Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Øystein Nytrø, Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Øystein Nytrø, Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Øystein Nytrø, Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget

2 2TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Læringsmål Oversikt over hva helseinformatikk er, - og ikke er Kursets struktur og metoder Motivasjon for at helseinformatikk er et eget fagområde Forståelse for at helsevesenet: –Er en svært stor sektor –I liten grad har tatt i bruk informasjonssystemer på en effektiv måte –Har et stort potensiale for bedre IT-bruk Forståelse for at bedre, og annerledes, IT-systemer: –Kan gi bedre helsetjeneste både lokalt og globalt Oversikt over spesialiseringer innen helseinformatikk og forskningsaktiviteter ved NTNU

3 3TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Fakta Forelesere Inger Dybdahl Sørby, stipendiat, IDI Thomas Brox Røst, stipendiat, IDI Undass Kristina Haugen, IDI Faglærer Øystein Nytrø, forskningstermin, CHI, UNSW, Australia Auditorietid (forelesninger/gjennomgang/øvinger) Onsdager 10:15 – 12:00 (R4) Torsdager 08:15 – 10:00 (F4)

4 4TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Kontakt og kommunikasjon Fagets hjemmeside: –http://www.idi.ntnu.no/emner/tdt4210/2005/http://www.idi.ntnu.no/emner/tdt4210/2005/ Informasjon sendes til mailinglisten og legges ut på hjemmesiden. Bruk mailinglisten aktivt! –Faglige spørsmål –Diskusjon Treffetider vitasser og undass: –Vil bli annonsert senere

5 5TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Hva vi venter av deg: Bakgrunn innen datateknikk og it-fag med spesielt vekt på: Informasjons- og programsystemer Systemutviklingsmetodikk Distribuerte systemer og arkitektur Brukergrensesnitt Kunnskapsteknologi og begrepsmodellering Brukernær utvikling Medisin for ikke-medisinere eller tilsvarende

6 6TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Kursstruktur Forelesninger Basert på lærebøker, artikler og rapporter Gjesteforelesninger fra KITH, SINTEF, NSEP, St.Olav og andre steder. Forsøker å dra på lokal kompetanse. Besøk og virkelighetskontrakt: Besøk hos aktuelle systembrukere Demonstrasjoner av systemer Snakke med klinikere Gjøre selv Prosjekt 1: Informasjons- og kunnskapsmodellering ifm. fenomener som beskrives i pasientjournalen Prosjekt 2: Representasjon av prosedyrer/guidelines for utvalgte kliniske problemer Prosjekt 3: Essay over ”fritt” valgt emne innen helseinformatikk Delta på HelsIT konferansen

7 7TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Eksamen og karakter Karakter: –2/3 eksamen –1/3 øving 3 (essay) Eksamen: –2. desember –Skriftlig, 4 timer, ingen hjelpemidler tillatt –Blanding av flervalgsspørsmål og drøftingsoppgaver

8 8TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Definisjoner: AMIA’97: Clinical information management Expert systems and algorithms Health information networks Image- and non-textual data Information retrieval and digital libraries Standards and policies Training, education and cognitive sciences User interfaces AMIA’99: Representing knowledge Acquiring and presenting data Managing change Integrating information CEN251 A scientific discipline that concerns itself with the cognitive, information processing and communication tasks of health care practice, education and research, including the information science and technology to support these tasks. CEN: Comité Européen de Normalisation, AMIA: American Medical Informatics Association

9 9TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Utviklingen av metoder, teknikker og teori for å lage IT-systemer for helsevesenet og det tilhørende studiet av informasjon og informasjonsprosesser i helsetjenestene Informatikkdisiplin, bruker og videreutvikler teori og metoder fra: Informasjonssystemutvikling Kunnskapsteknologi Data-, informasjons- og kunnskapsmodellering Menneske- maskingrensesnitt Empiriske metoder for å observere og beskrive Anvendelsesorientert, orientert mot systemer som: Brukes av dem som behandler pasienter (kliniske informasjonssystemer Inneholder og behandler data, informasjon og kunnskap om identifiserbare pasienter som behandles

10 10TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Hva er helseinformatikk? Helseinformatikk er vidtfavnende: Tar for seg den fulle kompleksiteten av mennesker, organisasjoner, problemer, sykdommer, omsorg og behandling. Ikke bare: –Bioinformatikk: Datatekniske metoder for analyse og syntese, ikke menneskeorientert –Medisinsk informatikk: Diagnostiske hjelpemidler for sykdomsstudier og behandling –Telemedisin: Helsevesen med telefon, telekonferanse og “lange windows-løsninger”

11 11TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Innholdsskisse Introduksjon - Motivasjon Organisering av helsevesen EPJ-bruk og utbredelse Journalstruktur og standarder Kodeverk og innholdsmodeller KunnskapsrepresentasjonØving 1, Kunnskapsrepr. HelsIT-2005Øving 1, Presentasjon BeslutningsstøtteØving 2, Beslutningsstøtte Utviklingsmetodikk. MMI. Spesialistsystemer, registre Aktuelle prosjekt, gjesteforelesningØving 2, innlevering ArkitekturØving 3, fritt essay Lovverk og tilgangskontroll Organisatoriske aspekter - integrasjon, gjesteforelesning Øving 3, presentasjon og innlevering Oppsummering og eksamensforberedelse

12 12TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Kursets vinkling Motivasjon og problemforståelse Illustrerende eksempler Tung teknologibasis Spesialiserte metoder fra datateknikken Representasjon Ikke (i utgangspunktet): –Systeminnføring og bruk –Sosiologiske/organisatoriske aspekter

13 13TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Nokre omgrep (Nyn.ordboka) I helse f2 (norr heilsa ; smh med I heil, hell ) 1) (vanleg) god fysisk (og psykisk) tilstand, friskleik, kraft få, ha helsa / miste helsa / det gjekk på helsa laus / slit det med helsa fast vending når ein gjev bort noko til bruk 2) fysisk (og psykisk) tilstand; konstitusjon ha dårleg, veik, god h- / helsebot det er h- i kvar drope medisi'n m1 (lat. ( ars ) medicina, av mederi 'lækje') 1) lækjevitskap, lækjekunst indrem- / naturm- / studere m- 2) lækjemiddel, medikament; botemiddel sovem- / ta m- / ofte overf: ein beisk m- helsetenest ( e ) teneste, service som offentleg helsestell yter primær h- helseteneste utanfor sjukehus el. tilsvarande institusjonar

14 14TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon - det vil si: Helse er: Subjektivt Individuelt Livets viktigste egenskap Medisin er: Flerfaglig, basert på naturvitenskap i studiet av sykdommer, ingeniørvitenskap i utvikling av verktøy og terapi, og rettet mot å forstå, behandle, kurere eller lindre innenfor et bredt spekter av fysiologiske, psykologiske og sosiale problemer. Kortsiktig, orientert mot sykdom og tiltak Helsetjeneste er: Kunnskapsintensiv: Om sykdommer, fenomener, diagnoser, tiltak Informasjonsintensiv: Om pasienter, behandlere, tilbud, pasienthistorie, observasjoner, befolkning, epidemiologi osv.. Langsiktig, forebyggende, omsorgsgivende

15 15TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Hvorfor “helse”-informatikk? (1) Fordi helsevesenet har: en lang historie av ambisiøse prosjekter praktisert “Bestill og BE” eller “Yellow-page contracting”: IT- systemer som handelsvare, og ikke som organisk del av helsevesenet. Troen på at leverandøren vet kundens beste. Stadig nye koster som skal “løse problemet og rydde opp”. Manglende innsikt i muligheter, men har stor tro på egen kompetanse Motvilje mot å bruke tid på å ta i bruk systemer, eller gi fra seg makt som ligger i å eie informasjon. Liten lokal/egen uttelling ved å forenkle informasjonsflyt eller informasjonskvalitet Liten koordinerende evne eller innsikt: Privatisert primærhelse glemt at de er informasjonsarbeidere (også).

16 16TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Hvorfor helse-”informatikk”? (2) Fordi IT-bransjen har Liten innsikt i helse og forståelse for kompleksitet Laget for mange dårlige og ubrukbare systemer liten fortjeneste, stor intern konkurranse, og ikke samarbeider. Alle skal gjøre alt, og helst knuge på kunden. Umoden bransje. Informasjonssystemer og utviklingsmetodikker som enda ikke er tilpasset informasjonsintensive, komplekse, hurtige samarbeidsprosesser For lett for å selge en løsning uten å forankre den: Utvikling skjer ikke sammen med dem som virkerlig bruker systemene

17 17TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Helse + informatikk Informatikken dreier seg om metoder, modeller og teorier om informasjon, behandling og representasjon. Nøytralt og anvendelsesuavhengig. Helse dreier seg om liv og livskvalitet. Helsevesenet er en vev av tjenester og personer. Informasjon om sykdom, observasjoner, hendelser, årsaker, prosesser, beslutninger, behandling, medisinering, biometri, planer, tiltak, utfall, veiledninger, mål, intensjoner, reaksjoner, …

18 18TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Status: Alle sykehus har EPJ Alle allmennleger har EPJ Du kan ikke ta med deg journalen din i elektronisk form fra sted til sted Ingen felles struktur eller semantikk for utveksling av informasjon. Meldinger som epikrise, henvisning, resept er så vidt i prøvedrift noen steder. På tross av vilje og investering: Helsevesenet ligger I- teknologisk 10 år etter det brukerne forventer mht. funksjonalitet –Sosiale og menneskelige fenomener og prosesser er vanskelige å støtte og representere i I-systemer. –I-systemer er vanskelig å integrere i uformaliserte prosesser. Helse er ekstremt informasjons- og kunnskapsintensivt Stort potensiale for økt kvalitet og effektivitet

19 19TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Vi fokuserer på anvendelse av teknologi Dette kurset er ikke en introduksjon til datateknikk for helsearbeidere… –men en introduksjon til spesielle problemer, metoder og løsninger tilpasset helsevesenets behov. Dette kurset er ikke en introduksjon til systemutvikling og systemutviklingsmetodikk for ingeniører Dette kurset gir: –Få oppskrifter og ferdige svar –Innsikt i noen problemområder og noen tilnærminger til løsninger som er videreføringer og tillempninger av informatikken Dette kurset er en introduksjon som er nyttig om du skal fordype deg videre i helseinformatikk... men langtfra nok :-)

20 20TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Er helse vanskeligere enn andre anvendelsesområder? Mye mer omfattende: –Alle innbyggere –Gjennom et helt liv –Mengder av forskjellige typer institusjoner og roller som egentlig skal samarbeide Folk sitter ikke stille og tutler med dataer og skjemaer og skjermer og mus: De behandler pasienter! Data er heft! Vanskelige, langvarige og kritiske prosesser Det dør flere i Norge av manglende eller feil informasjon i helsevesenet enn av trafikkulykker... Store krav til sikkerhet og pålitelighet Lang historie av overoptimisme og vankunne – internasjonalt…

21 21TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Det er utfordrende å være anvendelsesorientert! En felles, utenforliggende målsetting Direkete relevant for framtidens samfunn Virkelighetsnært Flerfaglig Gode ideer og snedige løsninger er et resultat av virkelige og vanskelige problemer! Teknologi har bare mening i en kontekst Den brukes av mennesker, i et samfunn, med en hensikt... Husk det!

22 22TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Noen motiverende tall (2002) Helsevesenet er norges største bransje liggedøgn på sykehus i 2001 I kommunehelsetjenesten (unntatt hjemme- og eldreomsorg) arbeider det: 3860 leger, 3745 fysioterapeuter, 279 jordmødre, 1801 helsesøstre. Mer enn 1/3 av et primærlegetiden er rapportering til det offentlige. En sykehuslege bruker mer enn 1/3 av arbeidstiden til å finne informasjon. Trondheim kommunes helse- og sosialbudsjett var i 2001 på ca. 4,5 milliarder kroner.

23 23TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Mer motivasjon... Helsevesenet er Norges (den vestlige verdens) største næring. Bedre diagnostikk og teknologi reduserer ikke behovet for helsetjenester. Komplekse, langvarige, flerfaglige prosesser og avhengighetskjeder Ekstremt informasjonsintensiv Nesten ingen IT-infrastruktur, 20 års etterslep. Manglende kompetanse og modenhet hos leverandør og bruker Offentlig investeringsvilje,men kunnskapsbrist og ansvarsvegring Lett tilgjengelig informasjon og viten om praksis er den lettese måten å bringe helsehjelp til utviklingsland. Telekom-satelittoperatørene vil i høst (2005) annonsere at de donerer 1% av trafikkapasiteten til helse i utviklingsland. Gratis teletrafikk til helse i Afrika!

24 24TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon De sentrale utfordringer: En skog av usammenhengende arvede systemer: –Regnskap –Planlegging og logistikk –Pasientadministrasjon –Systemer knyttet til Röntgen, laboratorier, MR,... Svært liten informasjonsflyt mellom organisasjoner og tjenesteytere: –En pasient vandrer fra en organisasjon til den neste, fra en lege til den andre, med forskjellige sykdommer og problemer... –Er det tilrettelagt for at disse kan kommunisere med hverandre for å gi pasienten effektiv helsehjelp? Relevant klinisk informasjon er ikke tilgjengelig for rett person til rett tid på rett sted. Relevant klinisk kunnskap er ikke tilgjengelig i informasjonssystemene. Lav informasjonskvalitet: Inkonsistenser og feil Pasienten er ikke del av informasjonsflyten: Ingen kontroll eller deltakelse.

25 25TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Noen metodiske spørsmål: Hvorfor, og for hvem er systemet utviklet? Virker systemet som ønsket/forutsatt/konstruert? Brukes systemet som antatt? Kost/nytte? Er resultatene som forutsatt? - Og hvordan måles effekten? Hvordan påvirker systemer organisasjonen, - og omvendt? Reduserer teknologi kompleksitet og øker robusthet?

26 26TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Ting i tiden: Pasient-sentrert dokumentasjon og bruk av helseinformasjon for sømløst samarbeid om helsetjenester. Prosess-integrert beslutningstøtte basert på empirisk basert medisinsk forskning (EBM). Omfattende bruk av pasient/journal-informasjon for forskning og rapportering Kombinere helse- og bio-data. Strukturerte og kunnskapsrike mål/plan-bevisste pasientjournaler. Arkitekturer som støtter samarbeid på kryss og tvers av organisasjon og nivå: Dvs. som støtter delegering, roller, tilgangskontroll, sikkerhet og trygghet. Felles stier og vegledere for helsetjenester, samarbeid, diagnostikk og behandling. -Integrert i kliniske informasjonssystemer.

27 27TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Journalplikten Alle som yter helsehjelp er i prinsippet lovpålagt å føre journal. (Lov om helsepersonell): § 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.... § 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd.

28 28TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Journalen ”Norgesjournalen” –Hierarkisk, folder-orientert, etter dokumenttype Samling av –notater –resepter –prøvesvar –bilder –logger av medisinadministrasjon –brev, rapporter –innleggelsesnotat –epikriser, henvisninger –...

29 29TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Elektronisk pasientjournal Norsk –EPJ: Elektronisk pasientjournal Engelsk –EHR: Electronic health record –CPR: Computerized Patient record –CMR: Computerized Medical record Journalen er: –Et legalt dokument som oppfyller lovens krav om dokumentasjon av helsehjelp. –En logg som brukes av helsepersonell –Et verktøy? –Forskningsbasis?

30 30TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon EPJ standard: Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring Utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet Tar utgangspunkt i lover og forskrifter samt relevante norske og internasjonale standarder Skal kunne benyttes av alle typer virksomheter i helsevesenet og inneholde alle former for informasjon –Beskriver bl.a. en grunnleggende, generell journalarkitektur (Konkrete dokumenttyper mv. beskrives ikke) –Skal danne grunnlag for utveksling av journalinformasjon mellom virksomheter i helsevesenet

31 31TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Innhold ≠ System ≠ Grensesnitt ≠ Modell Journalinnhold har potensiell betydning for mange roller og i mange situasjoner. Naturlig å tenke seg at det går an å utnytte et elektronisk medium slik at: –Man kan navigere i informasjonen –Informasjonen kan siles –Informasjonen kan tilpasses bruker (lege, sykepleier, pasient) og situasjon. Tilgangskontroll: –Bare pasienten –Gitt tilgang av pasienten –Helsepersonell med tiltaksrett –Blålys Forskning Deling –Legekontor/kommune/sykehus/ region/nasjonalt/internasjonalt Arkitektur av journal og journalsystem

32 32TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Samfunnets utfordringer Øke kvalitet gjennom –transparens av helsevesenet –sammenliknbarhet og samarbeidsevne Øke effektivitet gjennom –deling av informasjon –IT-støttete prosesser –integrasjon av alle bokser og ledninger Flytte fokus –fra verktøy til systemer, fra funksjon til bruk, fra transmisjon til informasjon Norge er et unik laboratorium for helse-IT

33 33TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Status VERDEN: Stor vitenskapelig aktivitet, konferanser, journaler, organisasjoner på globalt, kontinentale og nasjonale nivå. Spesialisering i medisin, og delvis i informatikk Ca. 100 univ.institutter i verden Fagmiljø i WHO, ISO, CEN oa. NORGE: Satsing på bioinformatikk Stor satsing på telemedisin Store investeringer, uten klare krav, i EPJ for sykehus Anarkistisk utbygging av infrastruktur (helsenett). Ingen sentral, styrende kompetanse KITH: Rådgivende, prosjekterdrevet Lægeforeningen: ELIN NFR: EPJ-senter Lav kompetanse hos leverandører, brukere og kjøpere

34 34TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Trondheim: 15 doktorgradsstipendiater i arbeid innen EPJ. 9 ulike veiledere. 5 stipendiater helsefaglig, 2 SV, 8 informatikk og ”IKT”-bakgrunn. Mer enn 65 seminarer/forelesninger i regi av Digimed FOU, Kvalis-prosjektet og HJELP-prosjektet. To utgaver av et kurs i helseinformasjonssystemer for informatikere. Videre- og etterutdanningskurs i helseinformatikk for informatikere kommer. 3. skandinaviske kurs i medisinsk informatikk for helsepersonell i 2002 KITH, SINTEF, HFMN, St.Olav og næringsliv har stor aktivitet smm. NTNU 5-6 faglærere ved IME, HF, SVT, DMF er aktive Undervisning ved HIST (gitt fra KITH) DIGIMED (NTNU, SINTEF, KITH, LEN). Inkubator og FoU-arena Høy IDI/DMF/NTNU-støtte til diverse laboratorietiltak

35 35TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Pensum Handbook of Medical Informatics, Springer mihandbook/r_3_3/handbook/home.htm Utvalgte artikler og rapporter Øvingslitteratur Litteraturen du legger opp til essayet Standarder, lovtekster Gjesteforelesninger og andre opplevelser...

36 36TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Pensum i håndboka (1) Ch 1: Background Ch 6: Coding and classification –Supplemented by ICPC handout, and talk (ppt) by KITH-people Ch 7: The patient record –Supplemented by talk (ppt) by me Ch 9: Medical imaging –Background material Ch 11: Primary care –Supplemented by material from Anders Grimsmo (ppt), Tom Christensen and Ole Martin Winnem –Various material from assignment 1 Ch 12: Clinical departmental systems –Not lectured (planned guest lecture)

37 37TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Pensum i håndboka (2) Ch 13: Clinical Support Systems Ch 14: Nursing Information Systems Ch 15: Methods for Decision Support Ch 16: Clinical Decision-Support Systems –And guidelines material through assignment 2 Ch 17: Strategies for Medical Knowledge Aquisition Ch 19: Health Care Modelling –And additional material about norwegian healthcare organization Ch 20: HIS: Clinical use Ch 28: Modelling for Decision Support Ch 29: Structuring the CPR –Additional material from Torbjørn Nystadnes/KITH Ch 33: Security in Healthcare systems –And Sampro lecture Ch 34: Standards in Health Care

38 38TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Globale helseutfordringer Helsevesenet koster stadig mer (spesielt om det er privatisert): –USA: 15% av BNP i 2003 –OECD snitt: 9% –Forventet å øke med 3-4 %poeng neste 5 år. Behandling blir stadig mer kostbar –Fokus på utvikling av prosedyrer, verktøy og medikamenter med høy kostnad (og fortjeneste). Massemedisinering av store befolkningsgrupper, skreddersøm av tiltak og medisiner. –Tvilsom kost-nytte effekt både nasjonalt og globalt. 90%-regelen: –10% av befolkningen bruker 90% av ressursene Globalt misforhold (leger/ 10 5 innbygger) (www.who.int/globalatlas): –Angola 7,7 –Norge 355,6 –Cuba 590,6 Jordens befolkning blir stadig eldre Konsumerisme: Bruk av helsetjenester er status og gode for de rike Teknologien skaffer mer kunnskap om nye metoder og sykdommer.

39 39TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Verdens helsevariable, 2000 KIlde: UN Population Division

40 40TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Flere tall og fakta (1) På europeisk nivå vokste pengebruken innen helsevesenet på 90-tallet 52 % raskere enn den samlede europeiske økonomien. Rikshospitalets overgang til elektroniske journalløsninger forventes å gi besparinger på $66 millioner av et totalt budsjett på $925 millioner. I en artikkel i Business Week påpekes det at dette i tillegg vil åpne for helt nye bruksområder: "More important, once all records are digitized, the hospital will be able to do things never possible before -- compare productivity in different departments, examine workflows to streamline operations, even mine anonymous patient records for hidden health- care patterns." –http://www.businessweek.com/magazine/content/05_13/b _mz001.htm

41 41TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Flere tall og fakta (2) I USA alene dør mellom og mennesker hvert år som følge av medisinsk feilbehandling, deriblant feilmedisineringer. En amerikansk studie estimerer at forbedrede informasjonssystemer kunne ha forhindret 2 millioner feilmedisineringer og sykehusinnleggelser i året. –http://economist.com/displaystory.cfm?story_id=

42 42TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Flere tall og fakta (3) En fersk studie estimerer at det amerikanske helsevesenet kan spare inn $77,8 milliarder per år ved innføring av standardiserte, samhandlende helseinformasjonssystemer –http://content.healthaffairs.org/cgi/content/full/hlthaff.w5.10/DC1

43 43TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

44 44TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Helsereformen Fastlegeordningen Fritt sykehusvalg Fristilling av fastlegene Nedleggelse av helse i fylkeskommunene, opprettelse av “regionale helsekonsern” som har alt ansvar for spesialisthelsetjenesten.

45 45TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Relevante nasjonale prosjekt og planer eNorgeplanen: Ambisiøse mål for bredbånd, uten offentlig satsing. Langsom utbredning. Liten offentlig satsing på IT-infrastruktur Offentlige strategiplaner (og prosjekt) for IT- helse: Nora (1980´s-) Medina ( ) Medakis ( ) Mer helse for hver bit , 2004

46 46TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Nær, men viktig historie: Den elektroniske pasientjournalen - status og områder for felles tiltak, (KITH,1998) 1/R09-97PlanEPJNorge.pdf 1/R09-97PlanEPJNorge.pdf Big is Beautiful (Ellingsen, Monteiro, 2001) Rapport om Informasjonsteknologiens innflytelse på den medisinske hverdag (DNLF, 2000) o/index.gan?id=7349&subid =0&PHPSESSID=622e891a 74041f7016fe7d b38

47 47TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Mål for 2007 Sømløst integrerte helsetjenester Mindre (“at”), mer “på tvers av nivå og sted”. Forbedre informasjonsflyt mellom deltakere som allerede HAR startet en form for elektronisk samhandling. Inkludere nye grupper i elektronisk samhandling, spesielt: –kommunehelsetjeneste - lokalsykehus –for å utbre standarder Svært lite penger sentralt, forutsettes finansiert av regionale helseforetak!

48 48TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Forskrift om individuell plan § 4. Tjenestemottakerens rettigheter Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det....

49 49TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Forskrift om individuell plan § 7. Innholdet i individuell plan Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: a.en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, b.en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, c.en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, d.en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet, e.en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, f.en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, g.en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, h.tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og i.en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater.

50 50TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Ambitions (what I want to change, by teaching you…) From an EHR system as a monolithic thing –To a collection of components and functions that encapsulates and separate: Representation, encoding and clinical content, Knowledge about use: Plans, guidelines and procedures Access control and security User- and situation-specific user interfaces From systems as something bought and installed –To systems developed in cooperation with the user, and integrated with organization and work processes. From a letter-based, responsibility-passing care system –To cooperation around common and shared patient plans. From a patient regarded as an object in an industrial plant –To an individual with a continouous history and plan From clinical users as distant production workers to –System designers with system “ownership”

51 51TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon Background The HER is an electronicly stored collection or composition of information about a patient gathered during a consultation Elektronisk pasientjournal (EPJ): En elektronisk ført samling eller sammenstilling av opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp –Alt helsepersonell som yter helsehjelp plikter å dokumentere denne i en pasientjournal –EPJ benyttes av en rekke virksomheter, f.eks: Sykehus, primærleger, pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjoner, tannleger, psykologer… –Det er knapt noen grense for hvor mange forskjellige typer informasjon som kan inngå i en pasientjournal Elektronisk utveksling av journalopplysninger forutsetter en høy grad av standardisering


Laste ned ppt "1 Øystein Nytrø, Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google