Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget

Presentasjon om: "Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning 1 Introduksjon til kurset og faget
Øystein Nytrø, Inger Dybdahl Sørby, Thomas Brox Røst

2 Læringsmål Oversikt over hva helseinformatikk er, - og ikke er
Kursets struktur og metoder Motivasjon for at helseinformatikk er et eget fagområde Forståelse for at helsevesenet: Er en svært stor sektor I liten grad har tatt i bruk informasjonssystemer på en effektiv måte Har et stort potensiale for bedre IT-bruk Forståelse for at bedre, og annerledes, IT-systemer: Kan gi bedre helsetjeneste både lokalt og globalt Oversikt over spesialiseringer innen helseinformatikk og forskningsaktiviteter ved NTNU TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

3 Fakta Forelesere Inger Dybdahl Sørby, stipendiat, IDI
Thomas Brox Røst, stipendiat, IDI Undass Kristina Haugen, IDI Faglærer Øystein Nytrø, forskningstermin, CHI, UNSW, Australia Auditorietid (forelesninger/gjennomgang/øvinger) Onsdager 10:15 – 12:00 (R4) Torsdager 08:15 – 10:00 (F4) TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

4 Kontakt og kommunikasjon
Fagets hjemmeside: Informasjon sendes til mailinglisten og legges ut på hjemmesiden. Bruk mailinglisten aktivt! Faglige spørsmål Diskusjon Treffetider vitasser og undass: Vil bli annonsert senere TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

5 Hva vi venter av deg: Bakgrunn innen datateknikk og it-fag med spesielt vekt på: Informasjons- og programsystemer Systemutviklingsmetodikk Distribuerte systemer og arkitektur Brukergrensesnitt Kunnskapsteknologi og begrepsmodellering Brukernær utvikling Medisin for ikke-medisinere eller tilsvarende TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

6 Kursstruktur Forelesninger Basert på lærebøker, artikler og rapporter
Gjesteforelesninger fra KITH, SINTEF, NSEP, St.Olav og andre steder. Forsøker å dra på lokal kompetanse. Besøk og virkelighetskontrakt: Besøk hos aktuelle systembrukere Demonstrasjoner av systemer Snakke med klinikere Gjøre selv Prosjekt 1: Informasjons- og kunnskapsmodellering ifm. fenomener som beskrives i pasientjournalen Prosjekt 2: Representasjon av prosedyrer/guidelines for utvalgte kliniske problemer Prosjekt 3: Essay over ”fritt” valgt emne innen helseinformatikk Delta på HelsIT 2005-konferansen TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

7 Eksamen og karakter Karakter: Eksamen: 2/3 eksamen 1/3 øving 3 (essay)
2. desember Skriftlig, 4 timer, ingen hjelpemidler tillatt Blanding av flervalgsspørsmål og drøftingsoppgaver TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

8 AMIA’97: Clinical information management Expert systems and algorithms Health information networks Image- and non-textual data Information retrieval and digital libraries Standards and policies Training, education and cognitive sciences User interfaces AMIA’99: Representing knowledge Acquiring and presenting data Managing change Integrating information Definisjoner: CEN251 A scientific discipline that concerns itself with the cognitive, information processing and communication tasks of health care practice, education and research, including the information science and technology to support these tasks. CEN: Comité Européen de Normalisation, AMIA: American Medical Informatics Association TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

9 Utviklingen av metoder, teknikker og teori for å lage IT-systemer for helsevesenet og det tilhørende studiet av informasjon og informasjonsprosesser i helsetjenestene Informatikkdisiplin, bruker og videreutvikler teori og metoder fra: Informasjonssystemutvikling Kunnskapsteknologi Data-, informasjons- og kunnskapsmodellering Menneske-maskingrensesnitt Empiriske metoder for å observere og beskrive Anvendelsesorientert, orientert mot systemer som: Brukes av dem som behandler pasienter (kliniske informasjonssystemer Inneholder og behandler data, informasjon og kunnskap om identifiserbare pasienter som behandles TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

10 Hva er helseinformatikk?
Helseinformatikk er vidtfavnende: Tar for seg den fulle kompleksiteten av mennesker, organisasjoner, problemer, sykdommer, omsorg og behandling. Ikke bare: Bioinformatikk: Datatekniske metoder for analyse og syntese, ikke menneskeorientert Medisinsk informatikk: Diagnostiske hjelpemidler for sykdomsstudier og behandling Telemedisin: Helsevesen med telefon, telekonferanse og “lange windows-løsninger” TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

11 Innholdsskisse Introduksjon - Motivasjon Organisering av helsevesen
EPJ-bruk og utbredelse Journalstruktur og standarder Kodeverk og innholdsmodeller Kunnskapsrepresentasjon Øving 1, Kunnskapsrepr. HelsIT-2005 Øving 1, Presentasjon Beslutningsstøtte Øving 2, Beslutningsstøtte Utviklingsmetodikk. MMI. Spesialistsystemer, registre Aktuelle prosjekt, gjesteforelesning Øving 2, innlevering Arkitektur Øving 3, fritt essay Lovverk og tilgangskontroll Organisatoriske aspekter - integrasjon, gjesteforelesning Øving 3, presentasjon og innlevering Oppsummering og eksamensforberedelse TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

12 Kursets vinkling Motivasjon og problemforståelse
Illustrerende eksempler Tung teknologibasis Spesialiserte metoder fra datateknikken Representasjon Ikke (i utgangspunktet): Systeminnføring og bruk Sosiologiske/organisatoriske aspekter TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

13 Nokre omgrep (Nyn.ordboka)
I helse f2 (norr heilsa; smh med I heil, hell)  1) (vanleg) god fysisk (og psykisk) tilstand, friskleik, kraft få, ha helsa / miste helsa / det gjekk på helsa laus / slit det med helsa fast vending når ein gjev bort noko til bruk  2) fysisk (og psykisk) tilstand; konstitusjon ha dårleg, veik, god h- / helsebot det er h- i kvar drope medisi'n m1 (lat. (ars) medicina, av mederi 'lækje')  1) lækjevitskap, lækjekunst indrem- / naturm- / studere m-  2) lækjemiddel, medikament; botemiddel sovem- / ta m- / ofte overf: ein beisk m- helsetenest(e) teneste, service som offentleg helsestell yter primær h- helseteneste utanfor sjukehus el. tilsvarande institusjonar TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

14 - det vil si: Helse er: Subjektivt Individuelt
Livets viktigste egenskap Medisin er: Flerfaglig, basert på naturvitenskap i studiet av sykdommer, ingeniørvitenskap i utvikling av verktøy og terapi, og rettet mot å forstå, behandle, kurere eller lindre innenfor et bredt spekter av fysiologiske, psykologiske og sosiale problemer. Kortsiktig, orientert mot sykdom og tiltak Helsetjeneste er: Kunnskapsintensiv: Om sykdommer, fenomener, diagnoser, tiltak Informasjonsintensiv: Om pasienter, behandlere, tilbud, pasienthistorie, observasjoner, befolkning, epidemiologi osv.. Langsiktig, forebyggende, omsorgsgivende TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

15 Hvorfor “helse”-informatikk? (1)
Fordi helsevesenet har: en lang historie av ambisiøse prosjekter praktisert “Bestill og BE” eller “Yellow-page contracting”: IT-systemer som handelsvare, og ikke som organisk del av helsevesenet. Troen på at leverandøren vet kundens beste. Stadig nye koster som skal “løse problemet og rydde opp”. Manglende innsikt i muligheter, men har stor tro på egen kompetanse Motvilje mot å bruke tid på å ta i bruk systemer, eller gi fra seg makt som ligger i å eie informasjon. Liten lokal/egen uttelling ved å forenkle informasjonsflyt eller informasjonskvalitet Liten koordinerende evne eller innsikt: Privatisert primærhelse glemt at de er informasjonsarbeidere (også). TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

16 Hvorfor helse-”informatikk”? (2)
Fordi IT-bransjen har Liten innsikt i helse og forståelse for kompleksitet Laget for mange dårlige og ubrukbare systemer liten fortjeneste, stor intern konkurranse, og ikke samarbeider. Alle skal gjøre alt, og helst knuge på kunden. Umoden bransje. Informasjonssystemer og utviklingsmetodikker som enda ikke er tilpasset informasjonsintensive, komplekse, hurtige samarbeidsprosesser For lett for å selge en løsning uten å forankre den: Utvikling skjer ikke sammen med dem som virkerlig bruker systemene TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

17 Helse + informatikk Informatikken dreier seg om metoder, modeller og teorier om informasjon, behandling og representasjon. Nøytralt og anvendelsesuavhengig. Helse dreier seg om liv og livskvalitet. Helsevesenet er en vev av tjenester og personer. Informasjon om sykdom, observasjoner, hendelser, årsaker, prosesser, beslutninger, behandling, medisinering, biometri, planer, tiltak, utfall, veiledninger, mål, intensjoner, reaksjoner, … TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

18 Status: Alle sykehus har EPJ Alle allmennleger har EPJ
Du kan ikke ta med deg journalen din i elektronisk form fra sted til sted Ingen felles struktur eller semantikk for utveksling av informasjon. Meldinger som epikrise, henvisning, resept er så vidt i prøvedrift noen steder. På tross av vilje og investering: Helsevesenet ligger I-teknologisk 10 år etter det brukerne forventer mht. funksjonalitet Sosiale og menneskelige fenomener og prosesser er vanskelige å støtte og representere i I-systemer. I-systemer er vanskelig å integrere i uformaliserte prosesser. Helse er ekstremt informasjons- og kunnskapsintensivt Stort potensiale for økt kvalitet og effektivitet TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

19 Vi fokuserer på anvendelse av teknologi
Dette kurset er ikke en introduksjon til datateknikk for helsearbeidere… men en introduksjon til spesielle problemer, metoder og løsninger tilpasset helsevesenets behov. Dette kurset er ikke en introduksjon til systemutvikling og systemutviklingsmetodikk for ingeniører Dette kurset gir: Få oppskrifter og ferdige svar Innsikt i noen problemområder og noen tilnærminger til løsninger som er videreføringer og tillempninger av informatikken Dette kurset er en introduksjon som er nyttig om du skal fordype deg videre i helseinformatikk... men langtfra nok :-) TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

20 Er helse vanskeligere enn andre anvendelsesområder?
Mye mer omfattende: Alle innbyggere Gjennom et helt liv Mengder av forskjellige typer institusjoner og roller som egentlig skal samarbeide Folk sitter ikke stille og tutler med dataer og skjemaer og skjermer og mus: De behandler pasienter! Data er heft! Vanskelige, langvarige og kritiske prosesser Det dør flere i Norge av manglende eller feil informasjon i helsevesenet enn av trafikkulykker... Store krav til sikkerhet og pålitelighet Lang historie av overoptimisme og vankunne – internasjonalt… TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

21 Det er utfordrende å være anvendelsesorientert!
En felles, utenforliggende målsetting Direkete relevant for framtidens samfunn Virkelighetsnært Flerfaglig Gode ideer og snedige løsninger er et resultat av virkelige og vanskelige problemer! Teknologi har bare mening i en kontekst Den brukes av mennesker, i et samfunn, med en hensikt... Husk det! TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

22 Noen motiverende tall (2002)
Helsevesenet er norges største bransje liggedøgn på sykehus i 2001 I kommunehelsetjenesten (unntatt hjemme- og eldreomsorg) arbeider det: 3860 leger, 3745 fysioterapeuter, 279 jordmødre, 1801 helsesøstre. Mer enn 1/3 av et primærlegetiden er rapportering til det offentlige. En sykehuslege bruker mer enn 1/3 av arbeidstiden til å finne informasjon. Trondheim kommunes helse- og sosialbudsjett var i 2001 på ca. 4,5 milliarder kroner. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

23 Mer motivasjon... Helsevesenet er Norges (den vestlige verdens) største næring. Bedre diagnostikk og teknologi reduserer ikke behovet for helsetjenester. Komplekse, langvarige, flerfaglige prosesser og avhengighetskjeder Ekstremt informasjonsintensiv Nesten ingen IT-infrastruktur, 20 års etterslep. Manglende kompetanse og modenhet hos leverandør og bruker Offentlig investeringsvilje,men kunnskapsbrist og ansvarsvegring Lett tilgjengelig informasjon og viten om praksis er den lettese måten å bringe helsehjelp til utviklingsland. Telekom-satelittoperatørene vil i høst (2005) annonsere at de donerer 1% av trafikkapasiteten til helse i utviklingsland. Gratis teletrafikk til helse i Afrika! TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

24 De sentrale utfordringer:
En skog av usammenhengende arvede systemer: Regnskap Planlegging og logistikk Pasientadministrasjon Systemer knyttet til Röntgen, laboratorier, MR, ... Svært liten informasjonsflyt mellom organisasjoner og tjenesteytere: En pasient vandrer fra en organisasjon til den neste, fra en lege til den andre, med forskjellige sykdommer og problemer... Er det tilrettelagt for at disse kan kommunisere med hverandre for å gi pasienten effektiv helsehjelp? Relevant klinisk informasjon er ikke tilgjengelig for rett person til rett tid på rett sted. Relevant klinisk kunnskap er ikke tilgjengelig i informasjonssystemene. Lav informasjonskvalitet: Inkonsistenser og feil Pasienten er ikke del av informasjonsflyten: Ingen kontroll eller deltakelse. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

25 Noen metodiske spørsmål:
Hvorfor, og for hvem er systemet utviklet? Virker systemet som ønsket/forutsatt/konstruert? Brukes systemet som antatt? Kost/nytte? Er resultatene som forutsatt? - Og hvordan måles effekten? Hvordan påvirker systemer organisasjonen, - og omvendt? Reduserer teknologi kompleksitet og øker robusthet? TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

26 Ting i tiden: Pasient-sentrert dokumentasjon og bruk av helseinformasjon for sømløst samarbeid om helsetjenester. Prosess-integrert beslutningstøtte basert på empirisk basert medisinsk forskning (EBM). Omfattende bruk av pasient/journal-informasjon for forskning og rapportering Kombinere helse- og bio-data. Strukturerte og kunnskapsrike mål/plan-bevisste pasientjournaler. Arkitekturer som støtter samarbeid på kryss og tvers av organisasjon og nivå: Dvs. som støtter delegering, roller, tilgangskontroll, sikkerhet og trygghet. Felles stier og vegledere for helsetjenester, samarbeid, diagnostikk og behandling. -Integrert i kliniske informasjonssystemer. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

27 Journalplikten Alle som yter helsehjelp er i prinsippet lovpålagt å føre journal. (Lov om helsepersonell): § 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.   ...    § 40. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen.  41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.I helseinstitusjoner skal den som har det overordnede ansvaret for journalen etter § 39, sørge for at det gis innsyn etter første ledd. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

28 Journalen ”Norgesjournalen” Samling av
Hierarkisk, folder-orientert, etter dokumenttype Samling av notater resepter prøvesvar bilder logger av medisinadministrasjon brev, rapporter innleggelsesnotat epikriser, henvisninger ... TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

29 Elektronisk pasientjournal
Norsk EPJ: Elektronisk pasientjournal Engelsk EHR: Electronic health record CPR: Computerized Patient record CMR: Computerized Medical record Journalen er: Et legalt dokument som oppfyller lovens krav om dokumentasjon av helsehjelp. En logg som brukes av helsepersonell Et verktøy? Forskningsbasis? TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

30 EPJ standard: Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring
Utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av KITH på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet Tar utgangspunkt i lover og forskrifter samt relevante norske og internasjonale standarder Skal kunne benyttes av alle typer virksomheter i helsevesenet og inneholde alle former for informasjon Beskriver bl.a. en grunnleggende, generell journalarkitektur (Konkrete dokumenttyper mv. beskrives ikke) Skal danne grunnlag for utveksling av journalinformasjon mellom virksomheter i helsevesenet TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

31 Innhold ≠ System ≠ Grensesnitt ≠ Modell
Journalinnhold har potensiell betydning for mange roller og i mange situasjoner. Naturlig å tenke seg at det går an å utnytte et elektronisk medium slik at: Man kan navigere i informasjonen Informasjonen kan siles Informasjonen kan tilpasses bruker (lege, sykepleier, pasient) og situasjon. Tilgangskontroll: Bare pasienten Gitt tilgang av pasienten Helsepersonell med tiltaksrett Blålys Forskning Deling Legekontor/kommune/sykehus/region/nasjonalt/internasjonalt Arkitektur av journal og journalsystem  TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

32 Samfunnets utfordringer
Øke kvalitet gjennom transparens av helsevesenet sammenliknbarhet og samarbeidsevne Øke effektivitet gjennom deling av informasjon IT-støttete prosesser integrasjon av alle bokser og ledninger Flytte fokus fra verktøy til systemer, fra funksjon til bruk, fra transmisjon til informasjon Norge er et unik laboratorium for helse-IT TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

33 Status VERDEN: Stor vitenskapelig aktivitet, konferanser, journaler, organisasjoner på globalt, kontinentale og nasjonale nivå. Spesialisering i medisin, og delvis i informatikk Ca. 100 univ.institutter i verden Fagmiljø i WHO, ISO, CEN oa. NORGE: Satsing på bioinformatikk Stor satsing på telemedisin Store investeringer, uten klare krav, i EPJ for sykehus Anarkistisk utbygging av infrastruktur (helsenett). Ingen sentral, styrende kompetanse KITH: Rådgivende, prosjekterdrevet Lægeforeningen: ELIN NFR: EPJ-senter Lav kompetanse hos leverandører, brukere og kjøpere TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

34 Trondheim: 15 doktorgradsstipendiater i arbeid innen EPJ. 9 ulike veiledere. 5 stipendiater helsefaglig, 2 SV, 8 informatikk og ”IKT”-bakgrunn. Mer enn 65 seminarer/forelesninger i regi av Digimed FOU, Kvalis-prosjektet og HJELP-prosjektet. To utgaver av et kurs i helseinformasjonssystemer for informatikere. Videre- og etterutdanningskurs i helseinformatikk for informatikere kommer. 3. skandinaviske kurs i medisinsk informatikk for helsepersonell i 2002 KITH, SINTEF, HFMN, St.Olav og næringsliv har stor aktivitet smm. NTNU 5-6 faglærere ved IME, HF, SVT, DMF er aktive Undervisning ved HIST (gitt fra KITH) DIGIMED (NTNU, SINTEF, KITH, LEN). Inkubator og FoU-arena Høy IDI/DMF/NTNU-støtte til diverse laboratorietiltak TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

35 Pensum Handbook of Medical Informatics, Springer mihandbook/r_3_3/handbook/home.htm Utvalgte artikler og rapporter Øvingslitteratur Litteraturen du legger opp til essayet Standarder, lovtekster Gjesteforelesninger og andre opplevelser... TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

36 Pensum i håndboka (1) Ch 1: Background Ch 6: Coding and classification
Supplemented by ICPC handout, and talk (ppt) by KITH-people Ch 7: The patient record Supplemented by talk (ppt) by me Ch 9: Medical imaging Background material Ch 11: Primary care Supplemented by material from Anders Grimsmo (ppt), Tom Christensen and Ole Martin Winnem Various material from assignment 1 Ch 12: Clinical departmental systems Not lectured (planned guest lecture) TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

37 Pensum i håndboka (2) Ch 13: Clinical Support Systems
Ch 14: Nursing Information Systems Ch 15: Methods for Decision Support Ch 16: Clinical Decision-Support Systems And guidelines material through assignment 2 Ch 17: Strategies for Medical Knowledge Aquisition Ch 19: Health Care Modelling And additional material about norwegian healthcare organization Ch 20: HIS: Clinical use Ch 28: Modelling for Decision Support Ch 29: Structuring the CPR Additional material from Torbjørn Nystadnes/KITH Ch 33: Security in Healthcare systems And Sampro lecture Ch 34: Standards in Health Care TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

38 Globale helseutfordringer
Helsevesenet koster stadig mer (spesielt om det er privatisert): USA: 15% av BNP i 2003 OECD snitt: 9% Forventet å øke med 3-4 %poeng neste 5 år. Behandling blir stadig mer kostbar Fokus på utvikling av prosedyrer, verktøy og medikamenter med høy kostnad (og fortjeneste). Massemedisinering av store befolkningsgrupper, skreddersøm av tiltak og medisiner. Tvilsom kost-nytte effekt både nasjonalt og globalt. 90%-regelen: 10% av befolkningen bruker 90% av ressursene Globalt misforhold (leger/ 105 innbygger) ( Angola 7,7 Norge 355,6 Cuba 590,6 Jordens befolkning blir stadig eldre Konsumerisme: Bruk av helsetjenester er status og gode for de rike Teknologien skaffer mer kunnskap om nye metoder og sykdommer. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

39 Verdens helsevariable, 2000 KIlde: UN Population Division
TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

40 Flere tall og fakta (1) På europeisk nivå vokste pengebruken innen helsevesenet på 90-tallet 52 % raskere enn den samlede europeiske økonomien. Rikshospitalets overgang til elektroniske journalløsninger forventes å gi besparinger på $66 millioner av et totalt budsjett på $925 millioner. I en artikkel i Business Week påpekes det at dette i tillegg vil åpne for helt nye bruksområder: "More important, once all records are digitized, the hospital will be able to do things never possible before -- compare productivity in different departments, examine workflows to streamline operations, even mine anonymous patient records for hidden health-care patterns." TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

41 Flere tall og fakta (2) I USA alene dør mellom og mennesker hvert år som følge av medisinsk feilbehandling, deriblant feilmedisineringer. En amerikansk studie estimerer at forbedrede informasjonssystemer kunne ha forhindret 2 millioner feilmedisineringer og sykehusinnleggelser i året. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

42 Flere tall og fakta (3) En fersk studie estimerer at det amerikanske helsevesenet kan spare inn $77,8 milliarder per år ved innføring av standardiserte, samhandlende helseinformasjonssystemer TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

43 TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

44 Helsereformen Fastlegeordningen Fritt sykehusvalg
Fristilling av fastlegene Nedleggelse av helse i fylkeskommunene, opprettelse av “regionale helsekonsern” som har alt ansvar for spesialisthelsetjenesten. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

45 Relevante nasjonale prosjekt og planer
eNorgeplanen: Ambisiøse mål for bredbånd, uten offentlig satsing. Langsom utbredning. Liten offentlig satsing på IT-infrastruktur Offentlige strategiplaner (og prosjekt) for IT-helse: Nora (1980´s-) Medina ( ) Medakis ( ) Mer helse for hver bit 1997 2001 2007, 2004 TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

46 Nær, men viktig historie:
Den elektroniske pasientjournalen - status og områder for felles tiltak, (KITH,1998) Big is Beautiful (Ellingsen, Monteiro, 2001) Rapport om Informasjonsteknologiens innflytelse på den medisinske hverdag (DNLF, 2000) TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

47 Mål for S@mspill 2007 Sømløst integrerte helsetjenester
Mindre (“at”), mer “på tvers av nivå og sted”. Forbedre informasjonsflyt mellom deltakere som allerede HAR startet en form for elektronisk samhandling. Inkludere nye grupper i elektronisk samhandling, spesielt: kommunehelsetjeneste - lokalsykehus for å utbre standarder Svært lite penger sentralt, forutsettes finansiert av regionale helseforetak! TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

48 Forskrift om individuell plan
§ 4. Tjenestemottakerens rettigheter Tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det.... TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

49 Forskrift om individuell plan
§ 7. Innholdet i individuell plan Den individuelle planens innhold og omfang skal tilpasses behovene til den enkelte tjenestemottaker. Det skal under utarbeidelsen av planen tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige forutsetninger. Planen skal inneholde følgende hovedpunkter: en oversikt over tjenestemottakers mål, ressurser og behov for tjenester, en oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen, en angivelse av hvem som gis et ansvar for å sikre samordningen av og framdriften i arbeidet med planen, en oversikt over hva tjenestemottakeren, tjeneste- og bidragsyterne og ev. pårørende vil bidra med i planarbeidet, e. en oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse, f. en beskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres, g. en angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen, h. tjenestemottakerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger og i. en oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner eller etater. TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

50 Ambitions (what I want to change, by teaching you…)
From an EHR system as a monolithic thing To a collection of components and functions that encapsulates and separate: Representation, encoding and clinical content, Knowledge about use: Plans, guidelines and procedures Access control and security User- and situation-specific user interfaces From systems as something bought and installed To systems developed in cooperation with the user, and integrated with organization and work processes. From a letter-based, responsibility-passing care system To cooperation around common and shared patient plans. From a patient regarded as an object in an industrial plant To an individual with a continouous history and plan From clinical users as distant production workers to System designers with system “ownership” TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon

51 Background The HER is an electronicly stored collection or composition of information about a patient gathered during a consultation Elektronisk pasientjournal (EPJ): En elektronisk ført samling eller sammenstilling av opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp Alt helsepersonell som yter helsehjelp plikter å dokumentere denne i en pasientjournal EPJ benyttes av en rekke virksomheter, f.eks: Sykehus, primærleger, pleie- og omsorgstjenesten, helsestasjoner, tannleger, psykologer… Det er knapt noen grense for hvor mange forskjellige typer informasjon som kan inngå i en pasientjournal Elektronisk utveksling av journalopplysninger forutsetter en høy grad av standardisering TDT4210 Helseinformatikk - Introduksjon