Gruppe J Devdas - En typisk film fra den tredje verden? Av: Ane Schjolden, Anne Linn Ensby, Solveig Hagelund, Trond Halvorsen.

Presentasjon om: "Gruppe J Devdas - En typisk film fra den tredje verden? Av: Ane Schjolden, Anne Linn Ensby, Solveig Hagelund, Trond Halvorsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gruppe J Devdas - En typisk film fra den tredje verden? Av: Ane Schjolden, Anne Linn Ensby, Solveig Hagelund, Trond Halvorsen

2 Teshome H. Gabriel: Towards a critical theory of third world films (kap. 18 i Stam & Miller) Tre faser: Tre faser: 1) Assimilation 2) Remembrance 3) Combative Vurderer tre elementer pr. fase: Vurderer tre elementer pr. fase: industri, tema, stil

3 Kjennetegn ved de tre fasene Faser/KjennetegnIndustriTemaStil 1) ’Assimilation’ Etterligner vestlig filmindustri Underholdning hovedmålet Romanser, komedier, drama, musical Preget av førsteklasses teknikk 2) ’Remembrance’ Mer egen kontroll over produksjon, distribusjon og artister Egen historie og kultur Rural vs. Urban Trad. vs. moderne Folklore og mytologi Romatisering av fortiden Noe endret for å tilpasse temavalget Vekt på det romlige Lange tagninger, vidvinkel 3) ’Combative’ Filmskaping som offentlig tjeneste “Lives and struggles of the people” Ideologisk synsvinkel (heller enn enkeltperson) ”kaotisk” klipping (flash-back & flash- forward)

4 Elementer fra kritisk teori Tekst: Lik konvensjonen (vestlig) ”Indigenous" filmspråk Mottagelse: FremmedgjøringIdentifisering Produksjon: Studio systemNasjonal institusjon Fase 1 Fase 3

5 Devdas jfr. Gabriels faser Devdas er produsert i en filmindustri som ligner Hollywood Devdas er produsert i en filmindustri som ligner Hollywood Temaet er romantikk, gjennomkommersielt. Reflekterer egen kultur noe Temaet er romantikk, gjennomkommersielt. Reflekterer egen kultur noe Indias dyreste film, med overdådig teknikk, kulisser og kostymer Indias dyreste film, med overdådig teknikk, kulisser og kostymer Minner om kjennetegnene i fase 1 Minner om kjennetegnene i fase 1

6 Gabriels forutsetninger vs. indisk film Forutsetter at ikke-vestlig filmindustri er ung Første indiske film ble produsert i 1913 Forutsetter at kommersiell film er et vestlig fenomen Bollywood er verdens mest kommersielle filmindustri Forutsetter at folk foretrekker filmer om sine egne problemer Folk flest elsker å drømme seg bort, selv folk i slummen ser amerikanske såper Forutsetter at sosialrealistiske filmer skal overta for kommersiell industri Både kommersielle og sosialrealistiske filmer produseres i India

7 Filmtekniske karakteristika Vestlig film Ikke-vestlig film Devdas Lyssetting Drama, mye kontrast og lavt hovedlys. Komedie, lav kontrast og sterkere hovedlys Lite utviklet som virkemiddel, (unntatt i Cubanske filmer). Høy kontrast og lavt hovedlys Kameravinkel Vanligvis i normal øyehøyde Bevisst bruk av over-/undervinklet kamera som politisk eller sosial kommentar (vise klasseforskjeller). I normal øyehøyde til karakterene Kamerabevegelse Kamerabevegelse Følger karakterenes utvikling og psykologisk atferd. Store tekniske operasjoner Brukes mest slik at scenen/sekvensen får en helhet. Mest enkle operasjoner som håndholdt kamera Følger karakterene. Store tekniske operasjoner Lange tagninger uvanligvanlig Brukes i overganger mellom scener. Etablering av nye steder

8 Fort.karakteristikaVestligIkke-vestligDevdas NærbildetvanliguvanligVanlig Settet Studio, full kontroll på lys o.l. På location, mer troverdig og fremhever det dokumentariske preget. Mest på location, men steder som fungerer som et studio Helterollen Klart og tydelig Ingen helterolle, mer som en hovedkarakter som driver historien Tydelig helt Skuespillere Store stjerner Som regel ekte mennesker som er karakteren Store stjerner i rollene Parallelle montasjer Viser konfliktene mellom karakterene Brukes mer til å understreke konraster, feks klasseforskjeller Viser konfliktene og kjærlighetsforholdet mellom Paro og Devdas. ”Synsvinkel” Ingen ser direkte i kameraet Ikke uvanlig at karakterene ser direkte i kamera for å henvende seg til publikummet Ingen ser direkte i kamera

9 Nei, Devdas kan ikke sies å være spesielt typisk for ”tredje verden film” slik Gabriel definerer det. Passer best med kjennetegnene fra fase 1, hvor det er størst likhet med vestlig film. Konklusjon