Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

18.04.06 Bente Kristiansen1 Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering Synets betydning for: Tidlig kommunikasjon og samspill Sosialisering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "18.04.06 Bente Kristiansen1 Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering Synets betydning for: Tidlig kommunikasjon og samspill Sosialisering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bente Kristiansen1 Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering Synets betydning for: Tidlig kommunikasjon og samspill Sosialisering Begrepsforståelse

2 Bente Kristiansen2 Disposisjon Konsekvenser av synsnedsettelse - 3 begrensninger Hvem er blind? - definisjoner Hvordan påvirker manglende syn: - Tidlig kommunikasjon og samspill - Sosialisering (identitetsutvikling. lek) - Begrepsforsåelse

3 Bente Kristiansen3 Fjernsans og organiseringssans. synet er en fjern sans gir oss oversikt skaper sammenhenger rundt oss - en sans som organiserer og setter sammen deler for oss samtidig som du gjør andre ting de andre sansen gir oss i større grad deler eller biter av helheten.

4 Bente Kristiansen4 Taktil/habtisk sans en nærsans gir informasjon om trykk, smerte, temperatur, overflatestruktur, tyngde og noe om form og størrelse. kan ikke oppfatte størrelse som er større enn det vi kan ta rundt eller ting vi kan inni hendene. må sette sammen delene for å få en helhet (benytter det habtisk, perseptuelle systemet)

5 Bente Kristiansen5 Hørsel - en fjern sans Hørsel brukes av seende mennesker hovedsaklig til å bli oppmerksom på hendelser. Identifisere ting, der det er kjente ting. Hørselen skiller seg fra det taktile ved at det en oppmerksomhetssans

6 Bente Kristiansen6 Hørsel - en fjern sans Gir blant annet innformasjon som vi kan orientere oss etter. Hørselsinntrykk av ting vi kjenner gir mye innformasjon om både hva det er og hvor det er. Hørselsinntrykk som vi ikke kjenner, må vi kontrollere med synet for å forstå Sammen med synet gir lydinntrykk en rekke informasjon. uten synet begrenser det seg. Dess mer erfaring en har dess mer informasjon gir lydinntrykk.

7 Bente Kristiansen7 Blinde barn og hørsel Blinde barn blir etter hvert bedre til å bruke hørselen til å lokalisere objekter spatialt. Blinde barn er mer eksakte enn seende barn til dette Blinde barn er også bedre til å bedømme avstand til en lyd (Ashmed et al. 1998, referert i Lewis 2003)

8 Bente Kristiansen8 ORGANISERINGSSANSEN SYN + LYD + BERØRING SAMLER INNTRYKKENE OG OG HJELPER OSS Å DANNE HELHET

9 Bente Kristiansen9 GEVINSTER SOM SYNET GIR OSS HJELPER OSS TIL Å FORBEREDE OSS HJELPER OSS TIL Å HUSKE HJELPER OSS TIL Å FORSTÅ

10 Bente Kristiansen10 BEGRENSNINGER VED SYNSHEMNING BEGRENSNINGER I OMFANG OG VARIASJON AV AKTIVITETER BEGRENSNINGER I BEVEGELSESEVNE BEGRENSNINGER I SAMSPILL I MILJØET (Lowenfeld)

11 Bente Kristiansen11 Definisjon av synshemning Synshemmet er den som har så nedsatt syn at det virker hemmende i den daglige livsførsel. En person som betegnes som synshemmet kan: Helt mangle synsevnen. Kan orientere seg men kan ikke oppfatte detaljer Se detaljer, men ikke orientere seg til sidene. (def: World Health Organization, WHO)

12 Bente Kristiansen12 Hvem er blind? Synshemmede med så nedsatt syn at det er vanskelig eller umulig å lese trykt tekst eller å orientere seg ved hjelp av synet defineres som blinde.

13 Bente Kristiansen13 Hvor mange? 3-4 promille av befolkningen i Norge årlig reg. ca 1000 synshemmede. 70 % over 70 år ca barn pr. årskull regnes som synshemmede. 6-7 er total blinde ca 70 % av alle som er født med synshemning har andre funksjonshemninger

14 Bente Kristiansen14 52% normal utvikling 26% moderat Avvikende utvikling 22% sterkt avvikende utvikling Brandsborg, Synspunkt 1993 Blinde barn født uten kjente skader på sentralnervesystemet ble vurdert ved 6 års alder.

15 Bente Kristiansen15 Tidlig kommunikasjon og samspill Litteratur: Barns språk (Tetzchner m.fl.) Utvikling av signaler og uttrykk Tidlig turtaking Betydning av språkmiljø

16 Bente Kristiansen16 Ansikt til ansikt samspillet De første mnd. er det foreldrenes ansikter som fanger barnets interesse Omsorgspersonene legger rammene for kommunikasjonen ved å legge til rette situasjonen ut fra barnets premisser Den voksne tar utgangspunkt i barnets signaler og regulerer samspillet ut fra det Utgangspunkt i barnets oppmerksomhet

17 Bente Kristiansen17 Den første dialogen Barnets kommer med initiativ – signaler Initiativene blir sett og tolket Det blir gitt respons tilbake Slik at barnet oppfatter svaret Barnet erfarer at egne initiativ fører til kommunikasjon

18 Bente Kristiansen18 Ansikt til ansikt samspillet Har ikke et fast innhold eller en fast handling dreier seg om å skape dette innholdet sammen. foreldre og barn følger hverandre - de tar tur - de imiterer hverandre - de fører inn variasjon over temaet

19 Bente Kristiansen19 Regulering av samspill er nødvendig. Barnet har behov for: - stimulans - pauser - få tid til å gi respons

20 Bente Kristiansen20 Synets betydning i regulering i tidlig samspill Regulering av samspill skjer mye på signaler som tolkes visuelt som smil og mimikk. Øyekontakt er det viktigste signalet for å regulerer det helt tidlige samspillet.

21 Bente Kristiansen21 Øyekontakt og blikkets betydning for samspill Regulerende funksjon - foreldre faser seg inn i barnets rytme Emosjonell funksjon - tolker hvordan barnet har det - tolker hva barnet opplever i relasjonen

22 Bente Kristiansen22 Andre kommunikative uttrykk - hvordan arter det seg hos blinde Smilet Ansiktsuttrykk kroppsuttrykk og bevegelser Vokalisering, lyd og talespråk.

23 Bente Kristiansen23 Smilet et viktig kommunikativt signal mellom omsorgs- personen og barnet og har en viktig sosial funksjon et kvalitetsstemple på samspillet. Fører lett til: - får lyst til å være mer sammen med barnet - snakke mer med og leke med det følelsesmessig viktig når barnet skiller ut hvem det smiler til - foreldrene er de spesielt utvalgte. smilet er viktig middel for å utløse omsorg, engasjement og positive følelser til spedbarnet

24 Bente Kristiansen24 smilet smilet forekommer sjeldnere hos blinde barn enn hos seende barn. (Fraiberg 1977) det som utløser smilet er mammas stemme og kroppskontakt. Flere undersøkelser viser at foreldrene bruker mye tid og anstrengelser på å få barnet til å smil/le. når en ikke får denne bekreftelsen gjennom smilet på at jeg liker å være sammen med deg, kan det føre til at en ikke snakker så mye med barnet sitt.

25 Bente Kristiansen25 Ansiktsmimikk Det seende barnets ansikt er i konstant variasjon og aktivitet og skiftet foregår raskt. Studier har vist at blinde barnet har et stort repertoar av ansiktsuttrykk. (Palmer og Preisler) Det kan avspeiler følelser som undring, forventning, glede, nysgjerrighet og tristhet - men

26 Bente Kristiansen26 Det blinde barnet skifter ikke ansiktsuttrykk så fort Det vanlige uttrykket er en nøytral mellomposisjon som en ikke ser hos seende barn – ”det stille ansikt” Antar at det er uttrykk for at barnet lytter Dette kan være vanskelig for foreldrene å tyde.

27 Bente Kristiansen27 Kroppsuttrykk hos blinde barn barnets reaksjon på kontakt fra foreldrenes side vises kanskje ikke i ansiktsuttrykk (nøytralt ansiktsuttrykk,) men barna kan vise forventning og nysgjerrighet i kropps- holdning, spesielt kan en se det på hendenes bevegelser Hos litt eldre blinde barn viser de ofte forventning eller at de er opphisset gjennom raske håndbevegelser.

28 Bente Kristiansen28 Kroppsuttrykk hos blinde barn Stille kropp og ansiktsuttrykk betyr oppmerksomhet kan tolkes som avvisning når det motsatte skjer ( barnet har sin fulle oppmerksomhet rettet mot samspillspartneren)

29 Bente Kristiansen29 Når barnet har andre signaler enn de vi forventer Undersøkelser har vist at foreldre kan føle seg avvist (Fraiberg, Rowland ) Tar ikke så ofte initiativ til samspill Blir selv stillere i samspillet

30 Bente Kristiansen30 Vokalisering Stillere enn seende barn Lytting er en aktiv prosess som gjør det viktig å være stille for det blinde barnet Trenger lengre tid for å svare på andres initiativ Vi må klare å vente på barnets svar

31 Bente Kristiansen31 Viktig med informasjon Foreldre må få kunnskap om at blinde barns signaler kan se annerledes ut enn seende barn - hva skal de se etter? Eksempel: Stille i kroppen og ”stille” ansikt fordi barnet lytter intens – er svært oppmerksom - ikke uinteressert. Bli kjent med barnets signaler – kanskje må en se ekstra nøye etter for å fange initiativene

32 Bente Kristiansen32 identitetsutvikling Jeg har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie Andre har en kropp, har følelser, kan handle og har en historie

33 Bente Kristiansen33 Meg og de andre Å oppfatte grensene mellom meg selv og andre Hva eller hvem forårsaker at ting skjer rundt meg - meg selv eller andre Er mer krevende å oppfatte når en ikke har synet å støtte seg til

34 Bente Kristiansen34 Tydelig kommunikasjon til barn som er blinde om hvem som gjør hva. Gi bekreftelse til barnet om at en ser hva det gjør Fortelle/vise barnet hva en selv gjør Gi bekreftelse til barnet at en ser hva det opplever, følelser, sanser Fortelle/vise barnet hva en selv opplever og sanser

35 Bente Kristiansen35 Å ta andres perspektiv sentralt i den sosiale utviklingen Empati – flere trinn i utviklingen Kognitiv forståelse – forstår at andre tenker/føler Ta andres perspektiv (”theory of mind”) Få egne følelsesmessige reaksjoner på andre mennesker reaksjoner Leve seg inn i andres menneskers reaksjoner - empati

36 Bente Kristiansen36 Ta andres perspektiv ”theory of mind”. Forståelse av - ”jeg forstår at du forstår at jeg tenker/føler” - ”jeg forstår at du forstår at jeg forstår at du tenker/føler”

37 Bente Kristiansen37 ”false belief” Sally og Anne - forsøket Wimmer og Perner (1983) Forståelse av ”false belief” er det mest brukte målet for å se om barn har tilegnet seg en forståelse av andre menneskers følelser, intensjoner eller handlinger (Theory of mind) Innebærer barnet forstår at andre kan ha en oppfatning av verden som er forskjellig fra den barnet selv har og handler ut fra det. 4 års alder kan seende barn klare Sally-Anne forsøket

38 Bente Kristiansen38 ”false-belief” – undersøkelse av synshemmede barn McAlpine & Moore (1995) Undersøkelsen viste at blinde barn klarte ”false belief” oppgaver ved 11-årsalederen (samsvarer med undersøkelser gjort av Farrenkopf Davidson, 1992) Forsinkelsen i forståelsen av ”false-belief” tilskrives graden av synshemming - ikke mental alder

39 Bente Kristiansen39 Begrepsutvikling og språk Utvikle begreper om: gjenstander/ting/leker handlinger og opplevelser følelser

40 Bente Kristiansen40 Kommunikasjon om objekter Ved 5 måneders alder er det vanlig at barn og foreldre ser på samme ting når de er i samspill med hverandre Det er foreldrene som følger barnet blikk og fokuserer på det samme - felles oppmerksomhet er sikret Først ved 1 års alderen er barnet evne å følge voksnes blikkretning godt etablert

41 Bente Kristiansen41 I kommunikasjon om gjenstander Er avhengig av felles oppmerksomhet Hva er barnet opptatt av ved gjenstanden? ”se ” sammen med barnet ved å kjenne sammen med barnet på gjenstanden

42 Bente Kristiansen42 Hvordan kommunisere om gjenstander Lage lyd med gjenstanden – samtidig eller etter ”tur” Manipulere med den sammen med barnet Lære funksjonen av gjenstanden Snakke om det en gjør – sette ord på det.

43 Bente Kristiansen43 Gjenstander/ting/leker Barn som er blinde trenger ofte lengre tid for å bli kjent med gjenstander og forstå funksjonen enn seende Leker som er interessante er ting med variasjon i materialet, overflatestruktur, ting som lager lyd. Godt å bruke ”bruksting” som: nøkler, børster, kjøkkenredskaper. Det gir stor variasjon – samtidig som de blir kjent med vanlige nyttige ting

44 Bente Kristiansen44 BEGREPER Nivåer i utviklingen Konkret - evne til å identifisere karakteristiske trekk ved objektet Funksjonell - evne til å forstå hva objektet gjør eller hva en kan gjøre med det. Abstrakt -evne til å se alle karakteristika ved objektet i en sammenheng

45 Bente Kristiansen45 Begreper om handlinger Barnet må gjøre handlingene selv Være med på hele prosessen for å skjønne hva det dreier seg om Sette ord på det man gjør og hvem som gjør det Ha felles oppmerksomhet med barnet slik at en setter ord på det som barnet er opptatt av

46 Bente Kristiansen46 SYNET SOM STARTMOTOR Synet er startmotor og inspirer til å imitere andres handlinger og roller. Barn etterligne og imiterer voksne og andre barn Mangel på synsinntrykk medfører færre rollemodeller og mindre informasjon om hvordan handlinger utføres. Får konsekvenser for parallell-lek og rollelek

47 Bente Kristiansen47 Begreper om opplevelser og føleleser Barnets følelser, opplevelser og sanser Andres følelser, opplevelser og sanser Skille mellom egne andres opplevelser

48 Bente Kristiansen48 Sosialisering gjennom lek Parallell lek – imitasjon, leker på en annen måte Rollelek og late som lek – benytter erfaringer inn i historien og leker sosiale situasjoner benytter situasjoner og rollemodeller

49 Bente Kristiansen49 Gi erfaringer som gjør at barnet kan bidra inn i leken Tema til rolleleken erfares gjennom å egne opplevelser Lære ”lissom” lek Roller - forklare og vise hva andre gjør


Laste ned ppt "18.04.06 Bente Kristiansen1 Synets betydning for språk, kommunikasjon og sosialisering Synets betydning for: Tidlig kommunikasjon og samspill Sosialisering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google