Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse Forelesning 15.02.2010 Karoline Andrea Ihlebæk Institutt for.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse Forelesning 15.02.2010 Karoline Andrea Ihlebæk Institutt for."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse Forelesning Karoline Andrea Ihlebæk Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

2 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Multiplattform formater med avstemningskomponent Hvilke dilemmaer ser bransjen med publikumsdeltakelse? Hvordan utføres kontroll i multiplattformformater som har en avstemningskomponent? –Økonomiske dilemmaer og regulatoriske føringer for avstemninger –Dilemmaer knyttet til kvalitet og kontroll på tilleggstjenester som Internett

3 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Teoretiske perspektiver Institusjonelle begrunnelser for deltakelseskultur (Jenkins 2006, Enli 2007) Endring i maktforhold og industrien bruk av kontroll (Bruns 2005, 2008, Ross 2008, Shirky 2008) Hovedargument for forelesningen: Ny teknologi har åpnet opp for en større dialog og mulig samarbeid mellom industri og publikum. Utviklingen åpner opp for nye inntjeningsmuligheter, men økonomi må balanseres med tillit. Deltakelse som satsningsområde skaper nye store muligheter for industrien, men også dilemmaer som det må tas stilling til.

4 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Syv grunner til hvorfor bransjen vil ha deg til å delta: 1.Bygge publikumslojalitet 2.Nye inntjeningsmuligheter 3.Eksperimentering og innovasjon 4.Merkevarebygging 5.Døgndrift 6.Umiddelbar respons 7.Demokratisering (Maasø, Sundet og Syvertsen, 2007)

5 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Redaksjonelle dilemmaer ved publikumsdeltakelse Økonomi: Inntjening og lojalitet versus ”pengemas”, utnyttelse og anklager om juks. Kvalitet: Innholdsmessige fordeler versus dårlig kvalitet. Kontroll: Behov for kontroll versus ytringsfrihet. –Ihlebæk, Karoline (2008): ”Tre redaksjonelle dilemmaer” i Digitale Dilemmaer. Spesielt viktig for tv-avstemning og MPG/ESC - økonomidilemmaer. Spesielt viktig for nettdebatter og MPG/ESC - kvalitet og kontrolldilemmaer.

6 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Medienes økonomi Press for å generere overskudd. Økt konkurranse. Nye utfordringer og finansieringsmodeller. Publikumsdeltakelse genererer penger. Skaper også mye gratis reklame og spin-of produkter.

7 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Økonomi: inntjening ”Satsning på publikumsdeltakelse er essensielt i alt du gjør, fordi det handler om inntekter. Uansett om det kommer på tv-skjermen, på Internett, på mobil-tv eller via MMS- eller SMS eller tradisjonelle avstemninger, vil publikumsdeltakelse alltid være et kjempeviktig moment for oss som driver med kommersiell tv. Det er der inntektene ligger, rett og slett.” (Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge)

8 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Økonomi: lojalitet ”Nytten ligger i at interaktivitet skaper lojalitet. Vi tror at lytterne våre setter pris på å delta i programmer på ulike måter og gjennom det gir kanalen våre lojalitet og bruker Kanal 24 aktivt.” (Sebastian Løberg, programdirektør i Kanal 24 )

9 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Økonomi: prismas ”En åpenbar  negativ konsekvens  som har bekymret meg litt og som sikkert bare blir verre, er at publikumsaktiviteter for en del mennesker nok kan oppfattets som et ’pengemas’. Noen vil oppfatte det som hyggelig å kunne delta i programmene, mens noen nok vil tenke at ”skal de tjene penger igjen nå da”. Hvis man har mange slike aktiviteter på alt man gjør hele tiden vil det som for noen høres ut som en hyggelig invitasjon for andre være en slags dørselger som vil ha penger. Det er en bekymring synes jeg.” (Rune Hafskjær, format- og utvikingssjef i P4)

10 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Økonomi: prisnivå og misbruk ”Du skal være varsom på hvordan du priser disse tjenestene. Å lage interaktivitet rettet mot barn er vi ytterst forsiktige med, i alle fall i forhold til å ta penger for det. Noe av dette er jo regulert via Lotterilovgivningen, men samtidig skal du ha litt etikk på hva du skal ta betalt for og ikke.” (Trygve Rønningen, programdirektør i P4 )

11 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Økonomi: utnyttelse ”Noen misforstår nok og tror de får større meddbestemmelsesrett enn det de kanskje får, og føler de blir utnyttet i form av at de skal betale en høy pris på telefonregninga for noe som egentlig ikke betyr så mye.” (Hans Peter Hognestad, programdirektør i TV3 )

12 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) En historie basert på skandaler Quiz shows skandaler i 1950-årene, avtalt vinner i Twenty-One. ”A terrible thing to do to the American people” - President Eisenhower. Talk shows: manipulert oppførsel. Laura Grindstaff (2002): “Guests are supposed to signify realness, ordinariness, and authenticity. At the same point, all the instruction about how to feel must give way to real feeling. In effect, guests are supposed to do deep acting so deeply that they do not appear to be acting at all […] They are expected to embody emotion, not just perform it – or else perform it so well that audiences cannot tell the difference between the two.” (p.142). Ekstrem variant: Jerry Springer: Reality shows: hva er manus og hva er virkelig? Hybrider: The Hills på MTV.

13 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Skandaler, UK Store bøter til den engelske tv- industrien fra det britiske tilsynsorganet Ofcom. Ofcom uttalelse: t/ stm t/ stm

14 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Mekanismer iverksatt Tillitsforhold satt i fare. Vanskeligere å tjene penger på konkurranser og avstemninger. Regelverk utbedres.

15 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Skandaler, Norge Færre skandaler. Kritikk i forbindelse med sms-tv. Regulert av Lotteriloven, Markedsføringsloven og Kringkastingsloven. Tilsynsmyndigheter: Medietilsynet, Lotteritilsynet og Forbrukerombudet. Felles uttalelse om regelverk for bruk av SMS-tjenester i kringkastingsprogram: sset/2527/1/2527_1.pdf sset/2527/1/2527_1.pdf

16 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Tvilsomme saker Skal vi danse, TV2 Holdt avstemning selv om ingen gikk ut. Programleder: ” Vi ø nsket en l ø sning som var s å rettferdig som mulig, uten å miste spenningsmomentet i sendingen. For at ikke seerne skulle f ø le seg lurt, var vi ekstra vare p å hvordan vi formulerte oss - og at det kom tydelig frem at alle stemmene gikk videre til neste program ” (Guri Solberg, intervju, ) Seerreaksjoner: ” Dårlig unnskyldning å si at stemme teller neste runde. Hvordan vet man hvem man ville stemt på neste runde? Kanskje danser den du stemte på helt elendig” Galt eller riktig av TV2?

17 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Brudd med Markedsføringsloven?

18 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Kritikk MGP og NRK NRK får penger gjennom lisens Debatt: hva kan de tjene penger på? Gjelder reklame på nett og tekst-tv, sponsing, salg av varer og avstemninger. Inntjening via sms må balanseres med publikums tillit.

19 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) PAUSE

20 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Nettdebatter Formater som kryssplattformfenomen (Ross 2008). Viktig å tilrettelegge for fans gjennom mulighet til å gi kommentarer og gjennom avstemninger. Journalistikken rundt slike formater er ofte preget av sladder. Kjendisdebatter ofte preget av hets. Er nettdebatter ute av kontroll? Hvordan kan de best kontrolleres?

21 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Nettsider NRK, MGP

22 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Debatten fortsetter...

23 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Do-kultur på nett?

24 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Dårlig journalistikk? ”Du får ikke gode debatter på søplejournalistikk. Det er en del forskjellig som publiseres hos oss og ikke alt er like bra. Vi kan ikke forvente at når vi er en sånn knallhard tabloid avis, så skal alle debattene bli geniale når vi lager tåpelig kjendisjournalistikk over en lav sko. Det blir ikke bedre enn det vi gjør det til.” (Mina Hauge Nærland, journalist i dagbladet.no)

25 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Dårlig kvalitet eller dårlig rykte? Skogerbø og Winsvold (2008): Analyser av nettdebatter i lokalaviser. Konklusjon: nettdebatter ikke så ille som sitt rykte. Få personangrep, mye argumentasjon, avvik fra tema og intoleranse blir slått ned på. Baldersheim (2009): Analyse av nettdebatt på dagbladet.no. Konklusjon: 0,7% rasisme, 0,7 % injurier og ærekrenkelser, 7% kranglende innlegg. Av 4306 innlegg blir 95 slettet. Verre enn i en debatt med elitekilder på radio eller tv?

26 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Kvalitetsdilemma Redaksjonelle gevinster: nærhet til publikum, gratis innhold, bedre journalistikk,. Problem: dårlig kvalitet og/eller dårlig omdømme. Mediebedrifter kan miste troverdighet og deltakelsen reell påvirkningskraft. Stikkord: kontroll og styring. Så hvordan styres nettdebatter?

27 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Juridisk ansvar

28 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)

29 Vær Varsomplakaten

30 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Presseetiske debatter: Forhånd vs etterhåndskontroll og anonymitet Forslag til revidert VVP, 4.17, 2005: ” Digitale meningsutvekslinger er underlagt samme redakt ø ransvar som annen debatt. Som hovedregel skal innlegg underlegges redaksjonell vurdering f ø r publisering, der hvor dette er teknisk mulig. Digitale debatter m å overv å kes fortl ø pende, og krenkende innhold fjernes og sperres s å raskt som mulig. ” (Revisjonskomiteen, 2005) Anonymitet: rett til å debattere uten fullt navn for å kunne varsle om forhold og t ø rre å si upopul æ re ting vs demokratisk ideal om en offentlig debatt mellom identifiserte borgere. Hva synes du?

31 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Interne regler

32 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Ulike kontrollmekanismer Bruk av moderatorer (kan utføre kontroll før eller etter bidrag er publisert) Systemer som rangerer bidrag Krav om full identifisering Ulike former for registrering og verifisering Selektivt utvalg av artikler som blir debattert Begrenset åpningstid Selvjustis

33 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Undersøkelse av norske nettaviser Kontroll utført hovedsaklig i etterkant, men ofte kombinert med skjønn om saker som trenger forhåndsmoderering. Ulike former for registrering er vanlig, men retten til å kunne debattere anonymt står fortsatt sterkt. Moderatorer er brukt av alle. En voksende rolle i medieindustrien som kan utføres av eksterne moderatorer, ansatte moderatorer, redaksjonelle medarbeidere eller brukere. Moderatorer jobber etter institusjonelle og organisatoriske rammeverk og retningslinjer, men også i stor grad etter skjønn. Kan stenge brukere ute, men modereringen foregår mest i form av å overvåke debatten, gi advarsler og redigere i tekst. (Ihlebæk og Ytreberg 200, Ihlebæk upublisert)

34 Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Sluttkommentarer Tv-programmer i dag er i økende grad multiplattformformater. Industrien ønsker å tjene penger på deltakelse. Må balansere ønsket om inntjening med lojalitet og tillit for at troverdigheten skal opprettholdets. Avstemninger regulert av ulike tilsyn og regelverk. Nettdeltakelsen regulert gjennom Norske lover, pressens plakater og interne regler. Det jobbes mye med å finne riktig nivå på kontrollen slik at debatten blir saklig og seriøs, samtidig som det er ønskelig med en åpen politikk slik at brukere ikke forflytter seg til andre mer liberale forum.


Laste ned ppt "Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse Forelesning 15.02.2010 Karoline Andrea Ihlebæk Institutt for."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google