Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Næringsutvikling i Norge Næringshagenes rolle i distriktene nå og i fremtiden. Statssekretær Frank Jenssen. Næringshagekonferansen, Hell 4.nov 2003.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Næringsutvikling i Norge Næringshagenes rolle i distriktene nå og i fremtiden. Statssekretær Frank Jenssen. Næringshagekonferansen, Hell 4.nov 2003."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Næringsutvikling i Norge Næringshagenes rolle i distriktene nå og i fremtiden. Statssekretær Frank Jenssen. Næringshagekonferansen, Hell 4.nov 2003

2 2 Regjeringens regional- og distriktspolitikk Strategier Bedre rammebetingelser for verdiskaping. Legge til rette for utvikling av vekstkraftige regioner over hele landet. Konsentrere den næringsrettede innsatsen mer mot innovasjon og nyskaping. Desentralisere virkemidler til regionalt nivå.

3 3 KRD vil i 2004: Økt satsing på næringshager og inkubatorer i regi av SIVA. Videreføring av programmer som er spisset mot knoppskyting, kunnskapsbaserte ideer og kommersialisering. Nyskaping gjennom regionale kunnskapsnettverk.  Utvikle en norsk modell for ”Centers og Expertice”. I dag pilotprosjekt i Ålesund som skal maksimere regionens ressurser og kompetanse for den maritime næringsklyngen.  Langsiktig arbeid blant ungdom: skape kultur for entreprenørskap

4 4 Regionene som sentrum for verdiskaping! Vekst skal komme i privat sektor og det må vi legge til rette for. Norge har mange sterke og nyskapende regionale næringsmiljøer. Regjeringen ønsker å støtte mennesker som vil noe og aktive næringsmiljø som støtter opp om dem. Næringshager og inkubatorer støtter opp under etablerere og bedrifter på en effektiv måte uten at det offentlige subsidierer den enkelte bedrift.

5 5 Næringshagene er viktige! Er tilpasset mindre regioners behov og muligheter. Tilrettelegger miljøer for nye tjenesteytende næringer som det er lite av utenfor store byer. Gjennom SIVA gis det tilgang til nasjonale støttemiljøer. Spennende distribuerte forsøk på gang, f.eks i Rogaland og Finnmark.

6 6 Vekstkraftige regioner styrkes gjennom. Gode rammebetingelser for konkurranseutsatt næringsliv. Skatte- og avgiftslettelser for næringslivet og en finanspolitikk som bidrar til positiv utvikling på rente og valutakurs. Selektive virkemidler i regional- og distriktspolitikken. Næringshagene er viktige. Fokus på nyskaping og innovasjon. Regionalt fokus på tilrettelegging for næringslivets behov. Fokus på ide-, utviklings- og kommersialiseringsfasene.

7 7 Rammebetingelsene er bedre! Regjeringens politikk har bidratt til lav lønnsvekst, lavere rente og lavere kronekurs Vi har til nå gjennomført skatte- og avgiftsreduksjoner på ca. 20 mrd kr Vi arbeider kontinuerlig med å forenkle regelverket for næringslivet Vi har styrket forskningsfondet med 3 mrd kr i år Vi har innført skattefradrag for bedriftenes utgifter til FoU – SkatteFUNN Vi har lagt frem forslag til ny konkurranselov. Vi har foreslått å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005 Vi har gjennomført endringer i plan- og bygningsloven

8 8 Helhetlig innovasjonspolitikk – også regionalt Samspill på tvers av geografisk og forvaltningsmessig nivå. Økt verdiskaping over hele landet. Helhetlig innovasjonspolitikk inkluderer; utdannings-, forsknings-, skatte-, konkurranse-, arbeidsmarkeds-, nærings- og regionalpolitikk. Regjeringen styrker virkemiddelapparatet, gjennom å etablere en ny virkemiddelenhet med felles brukerfront. SkatteFUNN stimulerer FoU i små og mellomstore bedrifter.

9 9 Verden går fremover

10 10 Viktige utfordringer Det fremtidige forsørgeransvaret. Mangel på arbeidskraft. Ulike regionale forutsetninger. Norske bedrifters evne til innovasjon. Nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Betydning for miljø, helse og utvikling.

11 11 Statsministeren om næringshager ”Et prosjekt som gjennom å samle flere virksomheter vil bidra til økt synlighet for den enkelte bedrift. Jeg vet av erfaring, etter å ha besøkt andre næringshager, at dette gir synergieffekter og grunnlag for vekst.”

12 12 Statsråd Solberg om næringshager ”Det er flott at SIVAs næringshageprogram har medvirket til etablering av alle disse arbeidsplassene. Fordelen med næringshagene er at de utgjør et miljø av bedrifter under samme tak. De kan dele kunnskap, ressurser og erfaringer. Dette skaper et dynamisk miljø som bidrar til nyskaping, nytenking og muligheter for flere arbeidsplasser i regionen.” Godt sagt!

13 13 Satsingen skal evalueres – hva lurer vi på? Bidratt til kunnskapsbaserte arbeidsplasser i distriktene? Etablering av bedrifter som ikke ville skjedd uten næringshagene? Større effekt enn alternativ anvendelse av midler? Attraktive arbeidsplasser for kvinner og ungdom? Er bedriftene annerledes mht bruk av FOU, produktutvikling, eksternt samarbeid?

14 14 Flere evalueringsspørsmål Bedre overlevelsesevne for bedriftene? Påvirket etableringsrater ellers i miljøet? Systematisk kontakt med kompetansemiljøer? Nettverk, samarbeid, fellesprosjekter internt? Lokal/regional medfinansiering? Vesentlig betydning for regional verdiskaping? Forutsetninger for å bli selvfinansierende?

15 15 Hva er forskjellen ?

16 16 Avslutning Næringshagenes rolle i distriktene nå er viktig på de stedene de finnes. Næringshagenes rolle i fremtiden vil avhenge av både dere, oss og de resultater evalueringen vil fremskaffe. Jeg håper at dere alle bidrar på beste måte til at resultatene blir så korrekte som mulig. Jeg ønsker dere to gode dager som gir inspirasjon med tilbake. Lykke til!

17 17 Deler av ordningen blir videreført Fortsatt fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Fiskeri og landbruk og næringsmiddelindustri basert på råvarer fra disse næringene holdes utenfor avgiftsøkningen. Fribeløpsordningen: Bunnfradrag på ca kr per år for alle foretak. Små foretak får dermed full kompensasjon.

18 18 Regjeringens kompensasjonstiltak Offentlig sektor får full kompensasjon Ny transportstøtteordning Overgangsperiode på 3 år i sone 3 og 4 Lettelser i el-avgift Næringsrettede utviklingstiltak i regionene

19 19 Provenynøytral omlegging kroner

20 20 Fribeløpsordningen (1) Innebærer at foretak fortsatt skal betale dagens satser for arbeidsgiveravgift inntil differansen mellom den avgiften foretaket har betalt hittil og det foretaket ville ha betalt med en avgiftssats på 14,1 %, når taket på kr.

21 21 Fribeløpsordningen (2) Fribeløpsordningen er ingen tilskuddsordning som foretakene må søke om. Foretaket får nyte godt av av fribeløpet gjennom den løpende beregningen av arbeidsgiveravgiften. En høyere sats vil ikke pålegges før ”fribeløpstaket” er nådd det året. Det er ikke noe krav om at fribeløpet skal fordeles over året. Avgiftsbetalinger med dagens satser kan beregnes fra begynnelsen av året og vedvarer inntil fribeløpet er brukt opp. Foretak i sone 1 og 5 vil også nyte godt av ordningen hvis de har ansatte som bor i sone 2-4.

22 22 Fribeløpsordningen (3) Eksempler: Foretak med alle ansatte bosatt i sone 4, vil fortsatt betale 5,1 % arbeidsgiveravgift for lønnskostnader opp til 3 mill kr. Deretter overgangssats (7,3 %). Foretak med alle ansatte i sone 3: fortsatt 6,4 % for lønnskostnader opp til 3, 5 mill kr. Deretter overgangssats (8,3 %). Foretak med alle ansatte i sone 2: fortsatt 10,6 % for lønnskostnader opp til 7,7 mill kr.

23 23 Antallet og andelen foretak som kompenseres gjennom fribeløpsordningen

24 24 Transportstøtteordningen Minst mulig byråkratisk i utforming og forvaltning for å redusere ressursbruken både for bedrifter og forvaltning. Men må oppfylle kravene i statsstøtteregelverk og nasjonale retningslinjer. Forvaltning av ordningen skal være brukervennlig og lett tilgjengelig for bedriftene.

25 25 Transportstøtteordningen - hovedregler Bedriften må ha et produksjonssted som ligger innenfor ordningens geografiske virkeområde. Transportkostnader som kan støttes: Inn- og uttransport av varer/produkter til/fra bedrifter i virkeområdet for transportstøtte, forutsatt minimum 350 km transportlengde. Det kan gis støtte til transport på vei, bane og sjø. Ved eksport kan transportstøtte kun gis som kompensasjon for ekstra transportkostnader frem til grensen eller nærmeste eksporthavn. Unntak: Transport til Sverige og Finland.

26 26 Notifisert virkeområde for ny transport- støtteordning

27 27 Transportstøtteordningen – støttesatser Transport-avstand i kilometer Sone 1Sone %20 % %30 %

28 28 Transportstøtteordningen - dokumentasjon Endelig avklaring av hva slags dokumentasjon som skal legges til grunn for beregningen av støtte vil komme i løpet av november. Det forutsettes som et minimum at -bedriften kan dokumentere sine transportutgifter i form av kvitteringer, fraktbrev o.l. -bedrifter identifiserer støtteberettigede transportkostnader i bedriftsregnskapet Det er et mål ikke å etterspørre informasjon som bedriftene allerede oppgir til andre instanser.

29 29 Næringsrettede utviklingsmidler Foreslått ramme for 2004: 355 millioner kroner Midlene vil øke for senere år når overgangsordningen trappes ned Vi vil ha med næringslivet når bruken av midlene skal bestemmes

30 30 Hva utviklingsmidlene kan brukes til Midlene kan brukes til en rekke tiltak innen ulike sektorer for å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt Eksempler: Samferdsel, digital infrastruktur, FoU og nyskaping, kompetanseheving, samarbeid skole-næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet Kan ikke brukes til ordinær drift av fylkeskommunale eller kommunale tjenester


Laste ned ppt "1 Næringsutvikling i Norge Næringshagenes rolle i distriktene nå og i fremtiden. Statssekretær Frank Jenssen. Næringshagekonferansen, Hell 4.nov 2003."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google