Trøndelag Forskning og Utvikling as Kultur og opplevelses - næringer Gjermund Wollan (HiNT / TFU) Jørund Aasetre (TFU)

Presentasjon om: "Trøndelag Forskning og Utvikling as Kultur og opplevelses - næringer Gjermund Wollan (HiNT / TFU) Jørund Aasetre (TFU)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Trøndelag Forskning og Utvikling as Kultur og opplevelses - næringer Gjermund Wollan (HiNT / TFU) Jørund Aasetre (TFU)

2 Trøndelag Forskning og Utvikling as Bakgrunn Kultur- og opplevelsesnæringene har et betydelig verdiskapingspotensial både direkte og indirekte Kultur- og opplevelsesnæringene har som innovative og lærende næringer egenskaper de fleste næringer etterstreber Kultur- og opplevelsesnæringene vitaliserer kultursektoren og øker steders attraktivitet for befolkningen, næringslivet og tilreisende. Kultur- og opplevelsesnæringene bidrar i betydelig grad til kvinnelig sysselsetting. Dette er viktig for bosettingen i distrikts-Norge. Kultur-og opplevelsesnæringene er ikke bare et byfenomen, men omfatter også bygdene. Kultur- og opplevelsesnæringene kan karakteriseres som miljøvennlige.

3 Trøndelag Forskning og Utvikling as Kultur og opplevelses – næringer - Noe nytt? Kultur og økonomi er integrert i senmoderniteten Produktverdi knyttet til symbolsk innhold og hvordan dette skaper opplevelser Individualisering – globalisering – konkurranseutsatt økonomi

4 Trøndelag Forskning og Utvikling as Forskjeller fra materiell vareproduksjon Opplevelser psykologisk ståsted Stemninger Humanistisk ståsted Det ekstraordinæer / Det meningsgivende Reisen som metafor Å fristille seg / åpne opp for det spesielle Livsprosjekt – Del av et levd liv Den doble produksjonsprosessen Tilbyder gir ramme om ”prosesser” Opplevelser, skaping og mening er knyttet til individene ”Møtet” som binder de to prosessene sammen

5 Trøndelag Forskning og Utvikling as Hva menes med kultur og opplevelsesnæringer Det kan være fruktbart å skille mellom fire diskurser innen kultur – og opplevelsesnæringene Kulturbasert næringsutvikling Kreativ industri og kreative næringer Opplevelsesøkonomi Turisme og reiseliv som opplevelsesnæring

6 Trøndelag Forskning og Utvikling as Kulturbasert næringsutvikling Kulturbasert næringsutvikling legger vekt på at kulturproduksjon av varer og tjenester er basert på lokale ressurser i vid betydning, Dvs; som strategi for både nærings- og stedsutvikling. Økende betydning siden midten på 1970- tallet, både i forhold til sysselsetting og produksjonsvekst i de fleste kapitalistiske land.

7 Trøndelag Forskning og Utvikling as Kreativ industri og kreative næringer Kreativ industri omfatter sektorer og leverandører innenfor f.eks. høyteknologi, film og televisjon, spill, nye medier, musikk, moter og kunst. Betegnelsen kulturindustri brukes også om slike virksomheter, fordi aktivitetene internasjonalt viser tilbøyeligheter til å anta organisatorisk form som komplekse, verdiskapende nettverk i klynger. Vellykkede klynger kan igjen tiltrekke seg dyktige, kreative talenter, det som kalles ”artistisk gravitasjon”. Nettopp denne dimensjonen har vært sentral i Richard Floridas tenkning omkring den kreative klasse og dimensjonene teknologi, talent og toleranse.

8 Trøndelag Forskning og Utvikling as Opplevelsesøkonomi Opplevelsesøkonomien har sitt opphav i Pine & Gilmore sin bok ”The Experience Economy. Work is Theatre. Every business a stage” (1999) Når noe benevnes opplevelsesøkonomi er fokus rettet mot de målsettinger og mulige fordeler ulike virksomheter kan oppnå ved å satse på opplevelser for kunden, der kunden definerer et produkts verdi Service i tradisjonell forstand er ikke nok; kundeopplevelsene er det sentrale Pine & Gilmore vektlegger det performative aspekt Dans, drama og musikk, m.m. er vesentlige elementer for å skape opplevelsesverdier i en bedrift

9 Trøndelag Forskning og Utvikling as Turisme og reiseliv som opplevelsesnæring Vanskelig å skille mellom turisme/reiseliv og spesielt kulturbasert næringsutvikling og opplevelsesøkonomi. Utgjør en egen diskurs så er det fordi turisme/reiseliv er en heterogen, men veletablert næringssektor, som hører hjemme innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. Turismen var faktisk først til å operere i skjæringspunktet mellom kultur og økonomi Introduserte begrep som kulturturisme, kulturarvturisme, med vekt på opplevelser. Turismen og reiselivet er spesielt viktig for de muligheter som ligger for næringsutvikling i de rurale områdene.

10 Trøndelag Forskning og Utvikling as Kreative Trøndelag Kultur og opplevelsesnæringer i Trøndelagsregionen Fra felles fylkesplan om strategier for næringsutvikling (side 10) Integrere kunst og kultur i regional steds- og næringsutvikling gjennom å styrke bevisstheten om kunstens rolle i innovasjon i det offentlige rom. Gjøre kreativiteten til driver i alt endrings- og utviklingsarbeid, og utnytte at mangfoldet i befolkningen gir større muligheter til å finne de kreative kreftene. Sette fokus på kreativitet som allmenn ferdighet og ikke bare som en gave noen få eier. Skape og utvikle gode vilkår for produksjon og formidling av profesjonell kunst og nye kreative næringer. Legge til rette slik at det nyskapende kunstmiljøet kan gi bidrag i verdiskapingen. Utnytte de sentrale museene i regionen i utviklingen av kulturbasert næringsutvikling

11 Trøndelag Forskning og Utvikling as Hva finnes i Trøndelag (ØF – Rapport 2004) Arkitektur Design Festivaler Film/foto Kunst Litteratur Markeds- kommunikasjon Media Mote Museer Musikk Måltid Opplevelsesbasert læring/ spill Scenekunst Sportsbransjen. Turisme/reiseliv

12 Trøndelag Forskning og Utvikling as VRI: Samarbeidspartnere Næring (I prosess) Nettverksutvikling Kysten Lysøysund Framtidsbåten Den kreative reisen Bedrifter (potensielt): Seil og damp; Skippertunet; Bjerkem natur og kultur; Sus i serken; Mølnargården Stiftelsen Frohavet m.m. Kompetanse- miljø Trøndelag FoU HINT HiST (?) Geografisk inst (NTNU)

13 Trøndelag Forskning og Utvikling as Hva bør vi gjøre ? Arbeidet vil variere langs et spekter beskrevet med følgende punkter Kunnskapsproduksjon kunnskapsformidling Skape ny viten samtidig som ny og eksisterende viten formidles Kunnskapsproduksjon kontra være med å skape nye produkter og organisasjonsformer Tradisjonell forskning kontra aksjonsforskning Nærhet kontra distanse Mange spesifikke metoder: intervjuer; surveys; fokusgrupper; passiv og deltagende observasjon; samt dokumentanalyser og lignende.