Samhandlingsreformen -

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen -"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen -
en utfordring for utdanningsinstitusjonene Helsereform: Endret ansvar/myndighet Endrede ressursstrømmer Endret tjenesteyting Endring innen helseprofesjoner Endring av det legale grunnlaget En svær kommunehelsereform Utdanningsinstitusjonene: Konsekvenser for utdanninger - og fagfelt forskning formidling forholdet mellom UH og primær-/spesialisthelsetjenesten Hvordan møte utfordringene: Ambisjonsnivå? Møte tidlig/ samtidig? Felles sak - felles arbeid? Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

2 SH-reformen – lest utenfra 1
Identifisert de områdene som gir mest samhandlingsutfordringer, brukergrupper med behov for sammensatte tjenestetilbud: …kreft, kols, hjertesvikt, slag, diabetes, demens, psykiatri og eldre… Mangel på systematisk samhandling: et organisatorisk og systemmessig problem: dårlig koordinerte tjenester som ikke understøtter helheten; ulik opplevelse av problemforståelsen … Ingen systemer eller strukturer bærer ansvaret for helheten, eller understøtter det samlede forløpet.. Organisering, ansvar og virkemidler er knyttet til de ulike deltjenestene. fragmenterte organisasjons- og ansvarsstrukturer; systemene har sine egne prioriterings- og beslutningsapparat; understøtter i liten grad prosesser som går på tvers. Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

3 SH-reformen – lest utenfra 2
For mange legges inn på sykehus unødig For mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging (og legges derfor ofte inn igjen) Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok I tillegg: For lite satsing på forbyggende helsearbeid Svarene på disse problemene bør utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform Halvdan Skard, KS ( ) Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

4 SHR-prosjektet – utviklingstiltak bl.a.
Søbstad helsehus Intermediær enhet 20 plasser TK og St. Olav Havstein sykehjem Palliativ enhet Fosen DMS Avtale mellom 8 kommuner og St. Olav. Tiltak Søbstad HH: Raskt ut fra sykehus Legehjelp, trening daglige aktiviteter Hjem etter ca 18 dager Resultat Færre reinnleggelser Riktig pasient på sykehjem Klarer seg hjemme Lavere dødelighet Sparer penger og senger I dette området er det over lang tid vært utviklet et omfattende samarbeid mellom Trondheim kommune og St Olavs hospital. De senere årene er også flere distriktsmedisinske sentre blitt utviklet, samt mange organiserte samhandlingstiltak imange deler av regionen; bl.a. på Søre Sunnmøre med samarbeid mellom syv kommuner og sykehusene i Volda og Ålesund, og i Nord-Trøndelag bl.a. innenfor rehabiliteringsområdet, med samarbeidet om Namdal Rehabilitering - Høylandet. I denne oversikten er det satt fokus på evaluerte tiltak; samarbeidet mellom Trondheim og St Olavs, med fokus på Søbstad helsehus, samt samarbeidet på Fosen. Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

5 SHR-utviklingstiltak - lærdommer
Overordnet felles forankring av samarbeidet i avtalesystem og lederstøtte for prosesser på høyt nivå både i kommune og i helseforetak. Felles strategiske prosesser skaper likeverd og gjensidighet, der partene sammen analyserer, setter i gang prosesser og iverksetter tiltak. Fokus på brukerperspektiv/-medvirkning og helhetlige behandlingsforløp – dette motiverer også fagfolkene. Kulturbygging: utvikling av felles forståelse og likeverd mellom aktørene er sentralt. Ta utgangspunkt i lokale utfordringer og behov, og å holde fokus på løsninger (ikke problemer) gir bedre forankring og grunnlag for langsiktig samhandling. Evaluere resultater, dokumentere avvik, sikre overganger fra prosjekt / forsøk til drift Betydning av finansieringssystemet er framhevet Overordnet forankring av samarbeidet i avtalesystem og lederstøtte for prosesser på høyt nivå både i kommune og i helseforetak er sentralt. Strategiske prosesser skaper likeverd og gjensidighet, der partene sammen Analyserer, setter i gang prosesser og iverksetter tiltak. Fokus på brukerperspektiv/-medvirkning og helhetlige behandlingsforløp – dette motiverer også fagfolkene. Kulturbygging: utvikling av felles forståelse og likeverd mellom aktørene er sentralt. Ta utgangspunkt i lokale utfordringer og behov, og å holde fokus på løsninger (ikke problemer) gir bedre forankring og grunnlag for langsiktig samhandling. Evaluere resultater, dokumentere avvik, sikre overganger fra prosjekt / forsøk til drift, sørge for dedikerte ressurser til samhandlingsaktivitetene. Betydning av finansieringssystemet er framhevet, herunder at det kan være fornuftig å diskutere en oppmykning av disse. Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

6 Samhandlingskonferanse 27.04.09_Arnulf Omdal_HiST
Høyere utdanning – 2008: Samfunnsmandat: utdanne, forske, formidle Statlige utdanningsinstitusjoner:39 7 universiteter, 24 statlige høgskoler, 6 statlige vitenskapelige høgskoler, 2 kunsthøgskoler. Private utdanningsinstitusjoner: 24 studenter ( ved private) årsverk 22 milliarder i bevilgninger. 0,76 til private (2009) Helsefaglige området (inkl. sosialfag): registrerte studenter i Norge, derav: i Trondheim: 4400, i Midt-Norges 3 fylker 7000. 6 800 kandidater (sykepleie 3300) i Norge Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

7 Ett svar: - Trondheim helseklynge
Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

8 Helseklyngen: interimsavtale
Norge står overfor store demografiske, økonomiske og samhandlingsmessige utfordringer i forhold til å kunne innfri befolkningens forventninger om effektive og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. Utfordringene må løses i fellesskap av et bredt spekter aktører, som både er problemeiere og som del av løsningene. Trondheim kan vise til tett samhandling mellom aktører innen helse – og omsorgssektoren på tvers av fag, institusjoner og forvaltningsnivåer. Sentrale aktører i Trondheim innenfor helse- og omsorgsområdet har startet en prosess for å etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid om utvikling innen vitale innsatsområder. Trondheim helseklynge skal bidra til å oppnå merverdi for hver enkelt aktør og for samfunnet. Et langsiktig mål er at Trondheim helseklynge skal bli et internasjonalt fyrtårn for verdiskapende samhandling innenfor innsatsområdene. Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

9 Helseklyngen - innsatsområdene
Helse- og omsorgstjenester Forebyggende og helsefremmende arbeid Utdanning Forskning og utvikling Kunnskapsformidling til pasienter, pårørende, profesjoner, skole Innovasjon/nyskaping/næringsutvikling som fremmer helse og omsorg Campus- og byutvikling som fremmer samhandling og rekruttering Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

10 Samhandlingskonferanse 27.04.09_Arnulf Omdal_HiST
Øya Helsehus HiST/DMF NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus m2 25 % NTNU-areal Nytt integrert sykehus ( m2) - mesteparten innflyttet sommeren 2010 Ca 25 % av arealene tilhører Det medisinske fakultet, NTNU Akademiske arealer i alle sentra, - integrerte forsknings- og undervisningsarealer 3 bachelorutdanninger på Øya (HiST) Øya helsehus (Trondheim kommune) Sintef Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

11 Samhandlingskonferanse 27.04.09_Arnulf Omdal_HiST

12 Samlokalisert Øya - fortrinn
St. Olavs Hospital og DMF- Integrerte universitetssykehus: * integrering teori og praksis * kopling basalforskn/klinisk forskn St. Olavs Hospital – bioingeniørutd. radiografutd. Øya Helsehus: Undervisningssykehjemkonsept HiST/sykepleierutdanning + VU NTNU/samfunnsmedisin Trondheim komm. HiSTs fysio, ergo, vernepl, sosionom, barnevern, audiograf ... også til Øya? SUM = potensialet for faglige synergier i mange retninger og krysninger: ikke utbetydelig – langt utover Midt-Norge Nasjonalt senter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene… Senter for helsefremmende forskning Nasjonalt senter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene En avdeling av NTNU samfunnsforskning AS, etableres i tett samarbeid med HiST, NTNU, Sintef Helse og regionalt kompetansesenter for brukerstyring og tjenesteutvikling. Senteret skal være permanent og er finansiert av Helsedirektoratet. Senteret er lokalisert i Øya Helsehus. Senteret blir etablert for å stimulere, understøtte og videreutvikle det psykiske helsearbeidet i kommunene. Det skal bidra til at fagfeltet fremstår som synlig og tydelig, og gjennom dette får økt legitimitet. Sentrale oppgaver for senteret vil være: Å samle inn, systematisere og dokumentere kunnskap, blant annet ved å opprette en kunnskapsbase. Formidle og overføre kunnskap Bidra til å samordne ulike fag- og kompetansemiljøer Vurdere behov for kompetansehevende tiltak Senter for helsefremmende forskning: NTNU/HiST Bidra til økt kunnskap og kompetanse om faktorer og forhold som gjør at mennesker holder seg friske eller kan gjenopprette helse, funksjon og livskvalitet etter sykdom Basalforskning - Grunnforskning - forståelse av grunnleggende mekanismer i sykdommer og i normal kropp. Grunnforskning trenger ikke ha noe anvendt siktemål, for eksempel biologisk forskning (herunder typiske laboratorieforsøk), for eksempel undersøkelse av menneskers gener og genenes funksjon. Forskning som ikke har direkte umiddelbar relevans for den daglige pasientbehandlingen. Basalforskning foregår hovedsakelig ved universiteter og det som kjennetegner et universitetssykehus er at vi er nært knyttet til slik grunnforsknings- miljøer. Klinisk forskning - Er forskning som er nært relatert til pasienters diagnose, behandling og prognose. For å kunne utføre slik forskning er man avhengig pasientenes samarbeid og positive innstilling. Klinisk forskning er forskning som skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, pasientbehandling, pleie av pasienter og bedre kostnadsutnyttelse av helsemidlene. Det er helseforetak som har et hovedansvar for å utføre klinisk forskning. Eksempel på klinisk forskning: Observasjonsstudier. Translasjonell forskning -  "samarbeidsforskning" mellom den pasientrettede klinisk forskningen og den typiske (basale) laboratorieforskning. Samarbeid og overføring av ideer fra grunnforskning til klinisk forskning eller motsatt. Resultatet av translasjonell forskning er tverrfaglige forskningsprosjekter som knytter basal og klinisk forskning tettere sammen. Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

13 Helseklyngen Øya - tall
STUDENTER, ØYA NTNU Medisin: 900 HiST: Sykepleier: 930 Bioingeniør 170 Radiograf 160 Totalt p.t: stipendiater TILSATTE, ØYA NTNU: 630 HiST: 120 St. OLAV: 8000 TK: Totalt ca PASIENTER og BRUKERE St. Olav: ld 111 sh Øya HH: Andre: Dersom HiSTs øvrige helse - og sosialfag- kommer til Øya: Tilvekst: 1200 Omfattende virksomhet: Omsetning: vel 10 milliarder St.Olavs: 6 milliarder NOK Tr.Kommune: 2,5 milliarder NOK NTNU/HiST/Sintef: ca. 1,3 milliard Næringsvirksomhet: 750 mill NOK Brukere: Innbyggere i Trondheim / (2025) Innbyggere Sør-Trøndelag: / (2025) St.Olavs er lokalsykehus for og regionsykehus for liggedøgn / 111 sykehjemsplasser Mennesker som arbeider og studerer: Over 6000 studenter: 700 medisin/4300 helse og sosial 300 stipendiater Mange i etterutdanning Ca 1000 skoleelever innenfor videregående skole (av ) 300 lærlinger Over sysselsatte 8000 i St.Olavs 3000 i TK 2000 innen utdanning, forskning og næringsutvikling Næringsvirksomhet: 67 bedrifter Pluss Dragvoll: 1000 Omsetning: 8-9 milliarder? Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

14 Helseklyngen – arbeid nå
Prosjektgruppen: medlemmer, ledet av Paul Hellandsvik. Organisert i 7 arbeidsgrupper ut fra de 7 innsatsområdene. Et dobbelt arbeid fram til sommeren: Utarbeide forslag til samarbeidsavtale for Helseklyngen Komme opp med utviklingstiltak – pågående og/eller framtidige – som har potensiale til bli lyssterke fyrtårn i et samhandlingsperspektiv. Tema som er aktuelle å skissere i utdannings-gruppen: Pasientforløp Studentaktive avdelinger Individuell plan Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

15 Utviklingstiltak - pasientforløp
Diagnose (Samhandlingsprosjektet): Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå Ulik forståelse av målet for tjenesten Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov Pasientens posisjon er uklar Utvikle standardiserte pasientforløp. Luke ut det som ikke er verd å bruke ressurser på i forløpet, skjære bort venting. Tverrfaglige team, raske forløp, jobbe mer smart. Pasientens perspektiv og opplevelse. Kvalitetsindikatorer. St. Olav har kommet ganske langt, andre det samme (Sverige, Danmark). Systematisk inn i utdanningen, konkret Øya: 3 profesjonsutdanninger: medisin, sykepleie, fysioterapi. Hvordan få inn vel 400 studenter inn i et felles løp, i mindre grupper i løpet av en måneds tid (Øya helsehus, St. Olav). Ganske mange studentgrupper. Følge ”sin” pasient. Gruppen skriver et refleksjonsnotat mht. yrkesrollen(e), veksling mellom tjenesteyterne, samhandling, pasientopplevelsen. Evaluere forløpet ut fra gitte indikatorer. Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

16 Pasientforløp – uten brudd i overgangene
Det er få systemer som understøtter helheten for de pasientene som har omfattende behov for tjenester. Kommunene har ansvar for forebygging, kommunal rehabilitering, legevakt, hjemmesykepleie, sykehjem og sosiale tjenester. Fastlegene har klare lov- og avtalebestemte forpliktelser men har en løs tilknytning til øvrig (kommune)helsetjenesten. Foretakene har ansvar for spesialisthelsetjeneste, spesialisert rehabilitering og ambulansetjenesten. Sykehusene tenker diagnose, behandling og helbredelse. Omsorgstjenesten tenker funksjon og mestring. Når systemene er rettet inn mot enkeltdeler av den samlede leveransen, er det stor sannsynlighet for at helheten/ forløpet ikke fungerer godt nok for pasienten. Dette gjelder systemer for finansiering, prioritering, kvalitetssikring, IKT, styrings- og rapporteringssystemer og brukermedvirkning. Vanskelig å oppnå noe uten økonomiske insitamenter for samhandling og koordinerte tjenester. Helse- stasjon Fastlege Pleie- og omsorg Habili- tering Univ.- sykehus Lokal- sykehus Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST 16

17 Utviklingstiltak– Studentaktiv avdeling
Samvirke helsehus, universitetssykehus, universitet og høgskole, og mellom ulike profesjoner. Løfter fram kliniske koblinger mellom ulike fagområder Større studentaktivitet enn i en vanlig sengepost, ulike studentgrupper Studentaktiv avdeling skal øke studentens interesse for geriatri og utfordringene innen eldreomsorg Prosjektet studentaktiv avdeling skal bidra til å utvikle studentenes tverrfaglige samhandlingskompetanse Sektorovergripende og på tvers av forvaltningsnivåer Studenter bidrar inn i tverrfaglige FoU arbeid Et kompetansesenter for eldreomsorg Studenter fra ulike helseprofesjoner jobber sammen. Eksperter i team ved HiST Modeller for kombinerte stillinger høgskole/St. Olav/Tr.komm Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

18 Utviklingstiltak – Individuell plan
Individuell plan – en lovpålagt rettighet for pasienter (Pasientrettighetsloven). Det å få etablert en individuell plan for en bruker går rett inn i kjernen som ligger som hovedintensjon bak Samhandlingsreformen: individuell plan skal sikre helhetlige og sammenhengende tjenester når du har behov for tjenester fra ulike instanser over tid. Planen kan innebære flere vedtak fra ulike organer. Planen er en rettighet, og for profesjonsutøvere en plikt å kunne håndtere. I realiteten er utfordringene/problemene relativt store. I Nord-Trøndelag har det vært et kompetanseutviklingsprogram (”Best på tvers”) som bl.a. har tematisert individuell plan, jfr. Evalueringsrapport (Inga-Karin Ellingsen Aune). Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

19 Reformtid: hva fremmer, hva hemmer?
Samarbeid med kolleger som kompletterer og inspirerer hverandre felles visjon Samling av helse-/sosialfag på Øya (Pluss utviklings- midler) Praktiske ting- ulike ”greier” i utdanningene, bindinger i rammeplaner og nedarvet sedvane (vanskeliggjør synkronisering) - og avstander - fysiske og andre Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST

20 Hva slags kandidatkompetanse...
Kanskje disse, utover solid profesjonskompetanse etc…? Forstå at vi må omstille Være villig til å omstille Skjønne hva vi må gjøre for å omstille Omstille Evaluere (Gunnar Bovim, ) .. og nye profesjonsutøvere som bidrar til å dempe FORVENTNINGS- GAPET … Samhandlingskonferanse _Arnulf Omdal_HiST