Alvorlige affektive lidelser

Presentasjon om: "Alvorlige affektive lidelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alvorlige affektive lidelser

2 ** betyr at studentene må absolutt kunne dette
* Studentene bør helst kunne dette

3 Agenda Alvorlige maniske symptomer Maniske vrangforestillinger
Stemningsinkongruente Stemningskongruente Objektive funn Alvorlige depressive symptomer Somatisk syndrome Depressive vrangforestillinger Nihilistiske

4 Agenda forts. Schizoaffektiv lidelse
Ikke stemningskongruente psykotiske symptomer Epidemiologi Årsaker? Annet

5 **Maniske symptomer, generelt
Humoristisk og leken Taletrang (mengde, tempo og intensitet) Normale sosiale hemninger går tapt Overdreven selvfølelse, tvil finnes ikke ”Impenetrable sense of self rightousness” Overoptimisme Ideflomm Motorisk hyperaktivitet Økt pengeforbruk Mange prosjekter Nedsatt søvnbehov Økt kjønnsdrift Konsentrasjonsvansker/ Oppmerksomhetssvikt/ Distraherbarhet (Avledbar) Økt sensitivitet, for f. eks farger Irritabilitet og sinne

6 Maniske symptomer, alvorlige konsekvenser
Normale sosiale hemninger går tapt Økt pengeforbruk Mange prosjekter Økt kjønnsdrift og seksuelt ukritisk

7 Maniske symptomer, fare for psykose
Redusert søvn Overdreven selvfølelse, ideeflomm Konsentrasjonsvansker/Oppmerksomhetsproblemer Irritabilitet og sinne

8 **Objektive funn ved mani
Tale Mengde Tempo Intensitet (Slipper ikke till) Motorisk hyperaktivitet Eufori (Smittsom) Flirt Sinne/irritabilitet Avledbarhet Rikelige assosiasjoner Forvirring Psykose

9 Maniske vrangforestillinger Stemningskongruente
Storhetsforestillinger Spesielle evner, kunnskap I kontakt med kjente personer Religiøse storhetsforestillinger Forfølgelsesideer

10 Maniske hallusinasjoner
Sterke sanseinntrykk Stemmer som forteller om pasientens spesielle evner Religiøse synsopplevelser

11 **Depressive symptomer
Depressivt stemningsleie Interesse og gledeløshet (anhedoni) Energimangel Redusert selvfølelse og selvtillit, mindreverdighetsfølelse Unyttighetsfølelse Skyldfølelse, selvbebreidelse, anger Triste og pessimistiske tanker om fremtiden Søvnforstyrrelser Innsovningsvansker Avbrutt søvn Tidlig oppvåkning Redusert appetitt Døgnvariasjoner Nedsatt sekslyst/kjønnsdrift Agitasjon Angst Isolasjon, sosial angst Konsentrasjonsvansker Selvmordstanker Dødeønsker Selvmordsfantasier Konkrete plan hvordan i tilfelle Forberedelser/avskjedsbrev Selvmordsforsøk Smerter/somatisering Depresjoner kan være vanskelig å diagnostisere hvis de presenterer som: Irritabilitet, alkoholkonsum, forverring av fobier og tvang, tøff, kul holdning etc.

12 *Somatisk syndrom; 4 av følgende:
Oppvåkning minst to timer tideligere enn vanlig Tap av appetitt og vekt Tap av libido Sterkest depresjon om morgenen Psykomotorisk retardasjon eller agitasjon Interesse-, og gledeløshet samt manglende reaksjon ovenfor positive aktiviteter.

13 Depressive symptomer som kan føre til vrangforestillinger
Søvnforstyrrelser Redusert appetitt Triste og pessimistiske tanker om fremtiden Katastrofefølelse/-tanker Skyldfølelse, selvbebreidelse, anger Konsentrasjonsvansker

14 **Depresjoner; Objektive funn
Nedsatt psykomotorisk tempo Mimikkfattighet Monoton stemme Latenstid Tårer/Gråt Depressivt ansiktsuttrykk og kroppsholdning

15 *Depressive vrangforestillinger
Skyldfølelse Selvbebreidelser Rettferdig straff (paranoid) Økonomisk ruin Katastrofefølelse

16 *Nihilistiske vrangforestillinger
”Blodet løper ikke rundt i kroppen/Hjertet har sluttet å slå ”Tarmene mine fungerer ikke/rottner” ”Jeg har ingen hjerne” ”Jeg er død” ”Alle familiemedlemmene mine er døde” ”Verden er gått under”

17 Hallusinasjoner Stemmer: ”Du er slem”, ”Du burte dø”, ”Du er ikke noe verdt”, ”Du er ikke noe å spare på”.

18 Depressiv retardasjon og stupor

19 Depressive vrangforestillinger stemningsinkongruente

20 *Schizoaffektiv lidelse
Tre forskjellige definisjoner: Alternerende affektive- og schizofrene symptomer i påfølgende episoder Blanding av schizofrene- og affektive symptomer forekommer samtidig I praksis brukes diagnosen når klinikeren ikke er i stand til å differensiere mellom en affektiv lidelse og schizofreni

21 Schizoaffektiv lidelse
Klassifisert som undergruppe av schizofreni i ICD 10 Klassifisert under affektive lidelser i DSM IV Genetikkere: Maniske formene klassifisert som bipolar lidelse

22 Forekomst SA 20% eller mindre av schizofrenier

23 Familiestudier Oppfølgingsstudier Tvillingstudier
*ER schizoaffektiv lidelse beslektet med schizofreni eller bipolar lidelse? Familiestudier Oppfølgingsstudier Tvillingstudier Depressive type SA; samme forekomst av schizofreni i slektninger som i slektninger til schizofreni pasienter

24 Vrangforestillinger

25 *Selvhenførende Pasienten føler at: Andre tenker stygt om han
Ser på han Ler av han Snakker om han Håner han

26 *Paranoide (persecutory)
Utrygg, redd Problemer med å stole på andre, mistenksom Føler seg motarbeidet Forfulgt, skygget Overvåket Fornemmelse Forklaring på hvorfor pas. er overvåket Ser overvåkningsutstyret

27 Vrangforestillinger forts.
Sjalusi vrangforestillinger Erotomane vrangforestillinger Storhets vrangforestillinger Somatiske vrangforestillinger Vrangforestillinger om å bli kontrollert* ”Reference” vrangforestillinger* Tanke kringkasting* Tanke innsettelse* Bisarre vrangforestillinger*

28 Hallusinasjoner Hørsels- Syns- Lukt- Smak- Taktile- Kropps-

29 Elimentary Hallusinasjoner

30 *Stemmer En stemme/flere stemmer Kjente stemmer/ukjente stemmer
Snakker: Til pasienten/ Ikke til pasienten Seg i mellom Kommenterer på pasienten Kommanderer pasienten

31 Kriteria A for schizofrenia
Vrangforestillinger Hallusinasjoner Kaotisk tale (tankeforstyrrelser) (Katatonia) Negative symptomer

32 Tankeforstyrrelser Kjemper desperat for å holde orden på tanker, følelser og ytre stimuli som synes å overvelde pasienten Assosiasjoner Tankeblokk (thought steeling) Tangentiallitet Circumstantiality Neologism Wordsalat Echolalia

33 Epidemiologi (unipolar)
Debuterer ofte i middelalder Gjennomsnittlig varighet 6 måneder Ofte fullstendig restitusjon mellom episoder Kan utløses av belastende hendelser Svært hyppig forekomst (3-49%) Hyppigere blant kvinner

34 Epidemiologi

35 *Vinterdepresjoner Kommer regelmessig i mørketiden, forsvinner om våren Symptomene er tretthet og andre depressive symptomer Økt søvn, og økt matlyst, spesielt søthunger Depresjonen forsvinner ved sydenturer, og ved lysbehandling Lysbehandling:

36 Etiologi Biokjemiske Arvelige Psykologiske/omgivelser

37 Noen biokjemiske funn ved affektive lidelser

38 Spinalveske Hos pasienter med depresjon og personlighetsforstyrrelser:
Lav CSF 5-HIAA er assosiert med suicidal og impulsiv adferd

39 Provokasjonstester Dexametason Suppressionstest (DST)
Fenfluramin tømmer ut endogenous 5-HT og inhiberer re-opptak, det fører til prolaktin utskillelse. Avflatet prolaktin respons på fenfluramin og L-Tryptophan hos deprimerte pasienter

40 Intracellulære messengers
Lithium demper phosphoinositol metabolismen G-proteiner er redusert i leukocytter både hos unipolar og bipolar pasienter og vinterdepresjonspasienter Økt intracellular calcium hos pasienter med bipolar lidelse

41 Reseptor-bindinger (og in situ hybridiseringer)
På blodceller Nedsatt paroxetinbinding i blodplater hos deprimerte pasienter Post-mortem hjerner Nedsatt presynaptisk imipramin binding i hjernen hos selvmordsofre Med PET, SPECT etc.

42 *Biorytmer Søvnforstyrrelser i depresjoner
Nedsatt søvnbehov ved manier Søvndeprivasjon Søvnstudier Deprimerte pasienter går fortere inn i REM-søvn (reduced REM-latency)

43 Stemningslidelser Melancholy (Hippokrates 460-357 B.C.)
”Depressed poeple are often born of depressed people” (Robert Burns 1621) Risikofaktorer Å bli tidelig foreldreløs Omsorgssvikt Traumatiske opplevelser Personlighetstrekk Depresjoner i familien

44 Hippokampus: Høy tetthet av glucocorticoide reseptorer
Langvarige høye konsentrasjoner av glucocorticoider fører til tap av hippokampale nevroner blant primater Bilateral hippokampal atrophy forekommer i Cushings’s syndrom og PTSD

45 Genetic factors in bipolar disorders
Classical studies Hypothesis-driven studies in BP Linkage studies in BP

46 Familiestudier Early age of onset in probands is associated with a higher risk of BP in relatives

47 Twin studies Concordance rates for MZ is 50-70% and ca 20% for DZ
If both parents have BP; 75% risk that the offspring will get BP

48 Adoption studies Proband is patient with BP disorder; Higher rates of affective disorders in biological parents than in the foster parents. Proband is parent; Significantly higher rates of affective disorders in adopted children of biological parents with BP compared with adoptees of healthy biological parents. Twelve MZ twin-pairs separated at birth; 8 were concordant for BP.

49 Parent of origin effect
Higher rates of affective illness in mothers of affected probands compared to their fathers Higher rates of affective illness in maternal relatives compared to paternal relatives A low rate of male-to -male transmission

50 Behandling Stemningsstabiliserende medikamenter Antidepressiva
Antipsykotica ECT Ikke biologiske terapiformer Forandre omgivelser/situasjon

51

52

53