Nytt denne uken. Kampen om videoavspillere: Googles videotjeneste.

Presentasjon om: "Nytt denne uken. Kampen om videoavspillere: Googles videotjeneste."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt denne uken

2 Kampen om videoavspillere: Googles videotjeneste

3 Digitalt bakkenett gikk videre  ikke alle er enige konkurransehemmende lite framtidsrettet  kan bremse bredbåndsutbygging  ingen returkanal

4 CD-salget går ned, iTunes ol. opp  cd-salget ned 1.9% ($200 mill.)  lovlige nedlastinger opp 259% ($220 mill.)  fremdeles kun 6% av totalen  platebransjen har vist dårlig dømmekraft

5 Apropos:  bøker og Google: EU har startet motprosjekt  internett vs vanlig telefoni: antall taleminutter synker, bredbåndstelefoni øker

6 Forrige gang  Castells fire kulturer  world wide web  digitale dokumentstrukturer

7 Denne gang  utviklingen av hypertekst  par digitale genrer  dataspill

8 Først: Hybridformer av digitale dokumentstrukturer  visse typer dataspill  digitale læremidler

9 Utviklingen av hypertekst - Reordering requires a new text; every reading thus becomes a new text – Hypertext narratives become virtual storytellers. Michael Joyce i bok om hypertekst, 1995

10 Idéfasen  Memex Vannevar Bush ”As we may think” ikke digitalt, men basert bl.a. på mikrofilm avansert arkivsystem med mulighet for ekstern lenking og personlige stier  Engelbarts Augement-system (NLS)NLS ”utvidelse av det menneskelige intellekt”  jfr. protese-tankegangen betydningen av GUI samarbeid og hyperlinking mente å integrere det med kommende ARPANET staben ’rømte’ til Xerox med datamusen

11 Eksperimentfasen  Xanadu - globalt Ted Nelson først ute med ’hypertext’/’hypermedia’ visjon om en ny Gutenberg-revolusjon basert på ikke-linearitet uenig i at web er en realisering av dette  HyperCard – på desktop applikasjon for utvikling av multimedia/hypermedia som fulgte med MacIntosh Lee viser til HyperCard i prosjektforslaget for www  Eastgate system for ikke-lineære fortellinger

12 Realiseringsfasen  World Wide Web  Tim Berners Lees snarveier ikke hypertekst-akademiker fulgte KISS-prinsippet (keep it simple stupid) baserte seg noenlunde på SGML (Standard Generalized Markup Language)  1960: maskinlesbart, men for trykk  1991: regnet som nisje-teknologi tok en enorm snarvei i forhold til lenking  skar gjennom kompliserte debatter  intern heller enn ekstern lenking

13 Intern og ekstern lenking 1)  intern: lenken er en del av dokumentet  ekstern: lenken er en egen ressurs, uavhengig av de lenkede dokumentene

14 Intern og ekstern lenking 2)  forskjellen mindre praktisk betydning i dag  funksjonalitet knyttet til ekstern lenking løses som regel av publiseringssystemer

15 Noen digitale genrer Det er ved å være et nytt medium, ikke bare en ny maskin, computeren kan forandre vår selvforståelse, våre tenkemønstre. Vi former våre verktøy, og deretter former våre verktøy oss. Jan Kjærstad i kronikk i 98

16 Digital kunst 1)  digital kunst (og design): en femte kultur i tillegg til Castells fire?!  påvirket og bidratt til multimediale uttrykk  digital kunst likevel nisje i forhold til kunstverden og kommersiell utvikling av web  teknologi som materiale er krevende  http://anart.no http://anart.no

17 Digital kunst 2)  ulike strategier: videreutvikling av f.eks. foto-/video-kunst  gjerne som digital manipulering i prosessen, men trad. presentasjon remediering  immediacy – ny estetisk umiddelbarhet  hypermediacy – estetisering av (digitale) mediers virkemidler i kollasje  også sammen med tradisjonelle materialer

18 Blog 1)  weblog 97, blog 99  startet som kommentert lenkeliste  datering gir det en logg-form  en overordnet sekvensiell struktur jfr. datering  men likevel en av de mest genuine hypertekstgenrene  og kanskje mest ’rene’ digitale genre

19 Blog 2)  realiserer på et vis Vannevar Bush’s sti jfr. blogging i forskning  blogging også knyttet til virtuelle fellesskap kombinasjon av sosial og saksorientert lenking  gjerne redaksjonelt uavhengig men også som del av publikasjon  ofte motkultur i forhold til vanlig pressemakt bloggere får pressepass

20 Dataspill - Their games were allowed to be 3D worlds only insofar as you were moving fast and killing stuff in them -- and you were allowed to be interactive in them only insofar as you were moving fast and killing stuff. fra anmeldelse av boken om Id Software, selskapet bak Wolfenstein 3D, Doom og Quake

21 Hot om dagen: ikke bare skytespill! Katamari Damacy Nintendogs, designet av Shigeru Miyamoto som i sin tid designet Donkey Kong

22 Spørsmål:  Er kabal på Windows et dataspill? ofte regner man ikke spill med forelegg i den virkelige verden som ’ordentlige’ dataspill dessuten er kabal heller et slags puslespill (puzzle er en egen genre/variant av dataspill)  Er The Sims et dataspill? the Sims karakteriseres ofte som ’software toy’ pga at det mangler egenskaper som ofte inngår i spill-definisjoner

23 To perspektiver  den vide – dataspill er alt som ligner spill, puslespill og programvareleketøy tilsammen  den smale – dataspill er det som faller inn under en avgrensende definisjon kun spill uten ’analoge’ forelegg

24 Hvordan forstå dataspill?  1) i forlengelsen av studier av andre genrer med vekt på narrativitet jfr Packer-artikler og innføringsbok  2) som noe helt nytt og som krever egen metodikk og begrepsapparat  i starten var 1 dominerende, nå mest 2 (– men kan låne fra 1)

25 Hva sier bransjen selv?  bransjen selv heller ofte mot en (ikke- akademisk) forståelse i forlengelse av film og fortelling jfr. debatt om ’Den lange reisen’ og spilliske vs narrative egenskaper  fortellinger oppleves som viktige, men problematiske  bedre fortellingsevne ses på som et modningspotensiale  og en mulighet for ’cultural cred’?

26 Bakgrunn  startet med Spacewar og Pong  tredelt utvikling arkadespill pc-spill (inkludert mikrodatamaskiner) konsoll-spill  store overlapp, men noen forskjeller i genrer og interaktivitet spilletid, målgrupper, læringskurve, kontroller og maskinvare

27 Noen hovdgenrer  adventure – gammel og ikke aktiv genre  action – i seng med filmindustrien  plattformspill – 2d-spill som resirkuleres på mindre skjermer  strategi – dominert av klassikere (civ. 4)  sportssimuleringer – populært i alle kanaler (bil, fotball, golf, snowboard etc.)  fly-simuleringer – tradisjonsrik stayer  rpg (role playing games) – mer populært online  mmorpg (massive multiplayer online role playing games) – hva det handler om for tiden

28 Hva er dette?

29 Onlinespill  multiplayer-varianter av actionspill sportspill strategispill mm blitt egen sport (jfr. turneringer etc.)  rollespill mer enn multiplayer  andre spillere erstatter ikke NPC-er*, men er spillet røtter i MUDS/MOOS  som igjen har røtter i adventuregames utvikling fra uavhengige tekstbaserte spill til store kommersielle satsninger med 3d- verdener * NPC-er er non-playing characters, dvs. karakterer styrt av datamaskinen etter en enkel form for kunstig intelligens.

30 Massive multiplayer online roleplaying games  har brakt det hele til et nytt nivå enorme spillbare verdener basert på narrative tema (selv om de ikke er fortellinger i seg selv)  store sosiale, økonomiske og etterhvert juridiske overlappinger med ’real life’ svart/grå økonomi med virtuelle gjenstander outsourcing av kvalifiserende spilling t.o.m tyveri av ’virtuelle identiteter’

31 Debatt om idétørke  spill er blitt enorme investeringer  sikrere med oppfølgere/lisenser enn nye, kreative spill "We need games with better stories, more interesting and complex characters; games that keep you up at night wrestling with whether you made the right ethical or moral choices"  Doug Lowenstein, president of the Entertainment Software Association

32 Debatt om hvordan trekke kvinnelige spillere  bransjen trenger flere kunder  hvorfor spiller ikke flere jenter oftere? feil spill? fordi spillbransjen er en gutteklubb?  lite, men noe forskning: jenter engasjerer seg mindre i spill, mer i sosiale situasjonen rundt men jenter spiller, og skyter, hvis de føler at det er lov/tillater seg det (gamer shame)  her er det mye ugjort, både i bransjen og i akademia!