Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fengsel og straff Idealer og realiteter Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fengsel og straff Idealer og realiteter Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fengsel og straff Idealer og realiteter Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel

2 Hvem sitter i fengsel? Forskning viser at fangebefolkningen kjennetegnes ved akkumulasjon av velferdsproblemer: 72 % har minst to velferdsproblemer Liten eller ingen kontakt med nær familie 33 % har en alvorlig kronisk sykdom Bostedsproblemer og økonomiske problemer 40 % har foreldre med narkotikamisbruk 1 av 3 var under barnevernet før fylte 16 år Kun 1 av 3 hadde inntektsgivende arbeid før innsettelse Nær halvparten har kun fullført grunnskole eller mindre Over halvparten har et alvorlig rusproblem (Skardhamar, 2003; Friestad & Skog Hansen, 2004) Likevel: Fangebefolkningen er ingen homogen gruppe

3 Ideologi og sammenheng Det er en grunnleggende ideologisk sammenheng mellom samfunnets og fengselets funksjonsmåte. Markedsliberalismen preger også fengselet. ”Enhver er sin egen lykkes smed”. Ansvar individualiseres. I samfunnet er enhver ansvarlig for sin adferd. I fengselet er enhver ansvarlig for sin soning og resosialisering.

4 Privilegiesystemet Grunnmuren i det norske fengselsvesenet. Også kjent som ”progresjonssoning”, ”differensiert soning” eller ”individuell behandling”. Det er ikke mulig å forstå livet i fengsel uten å forstå privilegiesystemet. I praksis: Fangen vil oppnå stadig flere privilegier og muligheter etter hvert som han gjør seg fortjent til det.

5 Løslatelse Prøveløslatelse Overgangsbolig Åpent fengsel Lukket fengsel Varetekt Nivå 7 ”Halvåpen” avdeling Mulighet for frigang. Nivå 6 Ordinær avdeling Mulighet for permisjoner og samtlige tillitsjobber. Nivå 5 Ordinær avdeling Mulighet for aktivitetsturer og et større utvalg av tillitsjobber. Nivå 4 Ordinær avdeling Mulighet for sosiale fremstillinger og enkelte tillitsjobber. Nivå 3 Ordinær avdeling Mulighet for ordinær sysselsetting, lufting, fellesskap og deltagelse på felles-/fritidsarrangementer. Nivå 2 Restriktiv avdeling Begrenset mulighet for ordinær sysselsetting, sosialt fellesskap og lufting. Ingen tilgang til felles-/fritidsarrangementer. Nivå 1 Isolasjonsavdeling (isolasjonsceller) Isolert lufting i ”bur”. Ingen mulighet for ordinær sysselsetting eller sosialt fellesskap. Privilegiesystemet

6 Forhold som gir progresjon: Rusfrihet Samarbeid med vokterne Konformitet / tilpasning Programdeltagelse Stabilt oppmøte på skole/arbeid Aktiv erkjennelse av skyld Forhold som medfører regresjon/stagnasjon: Positive urinprøver Manglende samarbeid med vokterne Ordrenekt og arbeidsnekt Manglende programdeltagelse Verbal og/eller fysisk ”utagering” Påstander om egen uskyld

7 Privilegiesystemet Nødvendige egenskaper for å vinne frem i fengselsregimet: Rusfrihet Taktiske samarbeidsevner Høy grad av toleranse og tålmodighet God impulskontroll og evne til behovsutsettelse God skriftlig og muntlig fremstillingsevne Evne til å finne mening i en situasjon som oppleves som håpløs Dagens fengselssystem er urettferdig. Ikke fordi mennesker straffes for begåtte forbrytelser, men fordi innesperringens innhold, belastninger og varighet avgjøres på grunnlag av fangens evner og ikke hans behov.

8 Privilegiesystemet Et klassesamfunn i miniatyr: Noen løftes frem mens andre holdes nede. De svakeste taper i alle ledd. Et maktmiddel for fengselsregimet: Den enkelte kontrolleres gjennom belønning og straff (splitt og hersk). En pervertert utgave av ”The American dream”: Det legges til grunn at alle har de samme muligheter, til tross for at ressurser og evner er meget ujevnt fordelt.

9 En typisk dag i et lukket fengsel 07:00 Fangen låses ut av cellen 08:00.14:30 Aktivitetsplikt (arbeid, skole eller program) 15:00 Middag 16:00 Lufting i luftegården 18:00 Evt. trening eller lignende 20:40 Fangen låses inn på cellen

10 Formelle tiltak PROGRAMVIRKSOMHET Kriminalitetsrelaterte samtalegrupper/undervisningsgrupper med målsetning om å påvirke fangens adferd og holdninger og dermed redusere tilbakefall. Hovedsakelig basert på kognitiv adferdsteori. Fokus på læring av problemløsningsstrategier. To instruktører og 4-8 fanger. Gjennomføres som undervisningsleksjoner/forelesninger.

11 Programvirksomhet Problematiske sider: Deltagelse gir progresjonsmessige goder. Frivillig tvang skaper ytre motivasjon. Instruktørene er fangevoktere. Vanskelig å etablere nødvendig tillitsrelasjon mellom instruktør og deltager. Vokterne er ikke terapeutisk utdannede men er kun gitt kortvarig opplæring. Manualbasert og teoretisk. Mangelfulle kognitive evner kan neppe sies å være en hovedårsak til kriminalitet.

12 Programvirksomhet Virker program? Det er ikke forsket på langtidsvirkninger eller gjennomført kontrollerte studier i Norge. Internasjonale metaundersøkelser viser i sum en viss positiv effekt, men resultatene er meget marginale. Kvalitative undersøkelser fra Norge viser at fanger i liten eller ingen grad opplever program som resosialiserende. Program virker derimot godt for fangevokterne som får nye arbeidsoppgaver og utfordringer.

13 SKOLE/UTDANNING Driftes av skolevesenet med avdelinger i fengslene. Følger ordinære læreplaner. Det tiltaket som av fangene utpekes som det mest konstruktive. Foregår på en arena der man kan tre ut av fangerollen og inn i rollen som elev eller student. Lærerne har ingen vokterrolle overfor fangen. Utdanning gir en ”kapital” som verdsettes i samfunnet.

14 KONTAKTBETJENTORDNINGEN Hver fange skal ha en fangevokter med et særskilt oppfølgingsansvar overfor den enkelte. Skal formelt være fangens talsperson overfor fengselssystemet. Kontaktbetjentens hovedoppgaver: –Gi fangen informasjon –Kartlegge fangens problemer, ressurser og behov –Støtte og motivere fangen –Hjelpe fangen med fremtidsplanlegging –Være samtalepartner og rollemodell for fangen

15 Kontaktbetjentordningen Problematiske sider: Kontaktbetjentens vokteroppgaver overfor fangen skaper alvorlige tillits- og relasjonsproblemer. I en konflikt mellom fangen og fengselet vil kontaktbetjenten være lojal overfor fengselet. Enhver fangevokters hovedoppgave er å sørge for at fangen forblir ufri.

16 Kontroll og sikkerhet Fengselets overordnede prinsipp. Fengselsstraffens innhold er først og fremst kontroll og sikkerhet. Konstruktive tiltak må alltid vike dersom de kommer i konflikt med fengselets behov for ”ro, orden og sikkerhet”. Inngripende sikkerhetstiltak skaper frustrasjon og kan føre til nettopp uro, uorden og usikkerhet.

17 Kontroll og sikkerhet Statiske sikkerhetstiltak –Murer, gjerder, piggtråd, overvåkningskameraer, låste dører, metalldetektorer, håndjern, køller, skjold, gass etc. Særlig inngripende sikkerhetstiltak –Kroppsvisitasjoner, urinprøver, spesialtoalett, reimseng, sikkerhetsceller, cellerazziaer, telefonavlytting, brevsensur etc. Dynamiske sikkerhetstiltak –Relasjonelt basert kontroll: Fangevokterne skal ha sosialt samkvem med fangene for å samle inn informasjon om hva som foregår i fangebefolkningen. Organisatoriske sikkerhetstiltak –Sikkerhet gjennom organisering og struktur av fengselshverdagen.

18 Kontroll og sikkerhet Fangens hverdag er totalkontrollert fra han står opp om morgenen til han legger seg om kvelden. Er det rimelig å forvente resosialisering og normalisering i en abnormal hverdag styrt av inngripende statisk, dynamisk og organisatorisk kontroll?

19 Del 2 Strukturelle trekk og overordnede problemstillinger

20 Byråkrati og detaljstyring Fangens hverdag reguleres gjennom et kompleks av lover, forskrifter, retningslinjer, rundskriv og lokale instrukser. Det meste må omsøkes skriftlig, ofte gjennom standardiserte skjemaer. Fangen fratas kontroll over og ansvar for sin egen hverdag. ”Innsatte skal … gå i privat tøy til jobb, skifte til arbeidstøy i garderoben og ved arbeidsdagens slutt skifte til privat tøy. Det vil ikke bli tillatt å bringe med seg pålegg eller annet spiselig … Det er ikke tillatt å ta med seg aviser/tidsskrifter.” (Instruks 5.9.3, Ila fengsel) ”Dersom dere trenger papir kan dere ta med noen tørk til privat bruk, men det er ikke tillatt å ta hele ruller med inn på cellene. Hvis dette ikke lar seg ordne ser vi oss nødt til å låse inn rekvisita av ovennevnte art.” (Oppslag på avdeling, Ila fengsel)

21 Byråkrati og detaljstyring Gode skrive- og leseferdigheter er nødvendige for å vinne frem i et byråkratisk system. Mange fanger sliter imidlertid med dysleksi. Mennesker med liten kontroll over sine omgivelser tror ikke at deres handlinger fører til ønskverdige resultater eller kan avverge ubehageligheter. De blir tillært hjelpeløse. Tillært hjelpeløshet og løslatelse: Fra en tilværelse preget av total kontroll og ytre detaljstyring skal fangen plutselig være selvhjulpen.

22 Rettigheter og rettssikkerhet Fanger har få absolutte rettigheter: Goder som må fortjenes: –Fremstillinger, permisjoner, aktivitetsturer, til dels løslatelse etc. –Kan nektes med henvisning til ”manglende egeninnsats”. Relative rettigheter: –Lufting, telefonering, brevveksling, besøk, sosialt samvær med medfanger, skolegang, fritidsaktiviteter (f.eks. trening) etc. –Kan nektes med henvisning til sikkerhets- og/eller kapasitetsmessige hensyn.

23 Rettigheter og rettssikkerhet Uten domstolsprøving kan fengselet ilegge fangen en rekke tilleggsstraffer i anstalten: Skriftlig advarsel Inndragning av dagpenger Inndragning av ”goder” (TV, PC, tillitsjobb, hobbyvirksomhet, handling hos fengselskjøpmannen) Permisjonsnekt Isolasjon (definert som ”utelukkelse fra fritidsfellesskapet” ettersom internasjonale bestemmelser avviser bruk av isolasjon som straff) Fengselet kan til enhver tid isolere en fange dersom man mener det er sannsynlig at fangen har begått en handling som kan føre til ovennevnte tilleggsstraffer.

24 Rettigheter og rettssikkerhet Hva gir grunnlag for tilleggsstraff? Formelt: –”Dersom innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt reglene for ro, orden og disiplin eller forutsetninger og vilkår fastsatt i eller i medhold av denne loven” (Straffegjennomføringsloven § 40, første ledd) Konkrete eksempler: –Bruk av narkotika og/eller alkohol –Skadeverk (ofte ”celleknusing” i frustrasjon) –Ordrenekt (nekte å adlyde en fangevokters ordre) –Ufin språkbruk –Nekte å rydde/vaske cellen –Nekte å avgi urinprøve –Søke på ”ulovlige” ord på skolens internett

25 Makt og motmakt Fengselstilværelsen er fundert på makt og maktutøvelse: Fangen fratas sin frihet og vokterens hovedoppgave er å sørge for at fangen forblir ufri. ”Det som først og fremst skjer i et fengsel er utøvelse av makt og motmakt”. Maktfordelingsprinsippet er tilsidesatt: Fengselet har trekk av både utøvende, lovgivende og dømmende makt overfor fangen.

26 Vokternes makt Belønnings- og sanksjoneringsbasert: –Belønning og straff gjennom privilegiesystemet –Straff gjennom tilleggsstraffer –Asymmetrisk bytteforhold: Vokteren kontrollerer forhold som er av betydning for fangen. Fangen kontrollerer få eller ingen forhold som er av betydning for vokteren. Definisjonsbasert: –Makt til å definere virkeligheten, særlig gjennom språklige virkemidler. –Påvirker opinionen og gir fengselet handlingsrom. ”kriminalomsorg” eller ”fengselsvesen”? ”innsatt” eller ”fange”? ”fengselsbetjent” eller ”fangevokter”? ”rom” eller ”celle”? ”utelukkelse fra fritidsfellesskapet” eller ”isolasjon”?

27 Fangenes motmakt Kollektiv motmakt Direkte konfrontasjon –Angrep på fengselets ro, orden og sikkerhet –Streiker, fangeopprør, nekte å la seg låse inn etc. –Virker dårlig. Regimet er godt rustet for å møte aksjoner. Indirekte konfrontasjon –Kollektiv motstand mot fengselets formelle tiltak –Kan virke. Ingen regler brytes direkte.

28 Fangenes motmakt Individuell motmakt Direkte konfrontasjon –Skape uro, uorden og usikkerhet –Arbeidsnekt, ordrenekt, urinprøvenekt etc. –Virker dårlig. Individet defineres som problemfange og sanksjoneres. Indirekte konfrontasjon –Skrive klager –Ikke søke slik at fengselet ikke får mulighet til å avslå –Reagere uforutsigbart –Selvaktivering: Skape mening i en relativt meningsløs tilværelse –Kan virke (særlig selvaktivering). Øker selvfølelse og motvirker tillært hjelpeløshet

29 Straff vs. behandling Dagens system er en blanding av straff og behandling. To ideologiske motsetninger blandes sammen. Intrarollekonflikt oppstår når fangevokteren skal være både vokter og hjelper. Vokterrollen: –Kontroll og sikkerhet –(Kropps)visitering, urinprøvetaking, vakthold, avhør, telefonavlytting, journalføring/overvåkning etc. Hjelperrollen: –Empati, omsorg og medmenneskelighet –Fremtidsplanlegging, samtalevirksomhet, programvirksomhet etc.

30 Straff vs. behandling Konsekvenser: –Resosialisering vanskeliggjøres (formelle tiltak fungerer dårlig grunnet relasjonsproblemer) –Skaper en belastende soningssituasjon for fangene –Skaper en belastende arbeidssituasjon for vokterne Stort sprik mellom idealer og realiteter: Det forventes tillit og nærhet i en sosial struktur som fremdyrker avstand og mistillit.

31 Straff vs. behandling «Per» hadde avlagt positiv urinprøve. Dagen etter at prøvesvaret forelå, ble han beordret av sin kontaktbetjent til å avlegge en ny urinprøve i hans påsyn. Etter at prøven var avlevert ble «Per» tatt inn til avhør av kontaktbetjenten vedrørende den første prøven. Senere samme dag fikk «Per» besøk av sin familie, og blir både før og etter besøket utsatt for kroppsvisitasjon av kontaktbetjenten. Etter avsluttet besøk, kommer kontaktbetjenten inn på «Per» sin celle og spør om de skal skrive fremtidsplan sammen. «Per» avviser kontaktbetjenten skarpt. Kontaktbetjenten svarer med å rapportere hendelsen og «Per» straffes for å ha utvist ”uakseptabel adferd”. Motsetningsforholdet mellom de to tilspisses over tid og «Per» opplever stagnasjon i sin soningsprogresjon da fengselet mener han ”ikke har vilje til å samarbeide med personalet”.

32 Fengselsstraffens belastninger ”Norske fengsler er som hoteller og feriekolonier. Samfunnet syr puter under armene på de kriminelle.” Materiell standard brukes ofte som argument for at straffene er for milde. Belastningene ved et fengselsopphold er i stor grad skjulte for allmennheten. Dette gjør at: Det er vanskelig å kommunisere belastningene til mennesker som ikke selv har opplevd fangenskap. Straffen kan utad virke mild når belastningene ikke er åpenbare. Fangenes livskvalitet er i liten grad forbundet med fengselets materielle standard. Materielle forhold må ikke forveksles med subjektiv velvære.

33 Fengselsstraffens belastninger Ensomhet og stimuliberøvelse Uforutsigbarhet Tap av sosial kontakt med familie og venner Tap av bevegelsesfrihet Tap av autonomi og ansvar Tap av identitet og tilhørighet Tap av privatliv Tap av romantiske og seksuelle relasjoner Stigmatisering, stempling og tillitstap Påtvunget sosial interaksjon (med voktere og medfanger) Et liv i konfliktfylte motsetninger –Motsetninger i fangebefolkningen og motsetninger mellom fanger og voktere Anger og skyld –Psykologiske og eksistensielle belastninger –Ødeleggende for mestringstro og selvfølelse I SUM: I stor grad tap av de ressurser, muligheter og kvaliteter som definerer selve mennesket som sosialt vesen.

34 Fengselsstraffens belastninger Holmes & Rahe (1967): De ti mest stressende hendelser som kan oppstå i livet: 1.Ektefelles død 2.Skilsmisse 3.Separasjon fra ektefelle 4.Fengselsopphold 5.Dødsfall i nær familie 6.Alvorlig personlig skade eller sykdom 7.Ekteskap 8.Oppsigelse fra jobb 9.Ekteskapelig forsoning med partner 10.Pensjonering fra arbeidslivet

35 Fengselsstraffens belastninger Selvmord skjer i fengslene hvert år. Enkelte fanger behandles psykoterapeutisk for de belastninger selve fengselsoppholdet påfører. Enkelte langtidsfanger er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse som følge av fengselsoppholdet. Poenget er ikke at man må synes synd på fangene. Hvorvidt belastningene er ”fortjent” eller ikke, er et verdispørsmål. Poenget er: Straffen er belastende og fengsel kan ikke på noen måte forveksles med hoteller og feriekolonier.

36 Virker fengsel? Hvis målet er sosial renovasjon: Til dels ja: Rømninger/svikt ligger på et promillenivå. Hvis målet er gjengjeldelse: Til dels ja: Fanger gir uttrykk for at straffen er meget belastende. Hvis målet er resosialisering: Sannsynligvis nei: Resosialisering forutsetter at fangen psykologisk og eksistensielt blir noe annet og mer enn forbrytelsen. Fengselet konsoliderer imidlertid krenkelsen. Fengselet med sitt fokus på makt, kontroll og detaljstyring er neppe i stand til å danne grunnlag for vellykket resosialisering. En tilpasning til livet i fengsel er samtidig en mistilpasning til livet i samfunnet. Større sannsynlighet for desosialisering enn resosialisering.


Laste ned ppt "Fengsel og straff Idealer og realiteter Fra et fangeperspektiv Forvaringsfange 03/43, Ila fengsel."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google