Bevissthet PSY 1000 høsten 2003 Christine Mohn

Presentasjon om: "Bevissthet PSY 1000 høsten 2003 Christine Mohn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bevissthet PSY 1000 høsten 2003 Christine Mohn

2 Definisjon Overvåkning og påvirkning av indre og ytre stimulering (Hilgard, s. 188)

3 4 bevissthetsnivåer Full bevissthet Underbevissthet Førbevissthet
Ubevissthet

4 Relevans for patologi Dissosiasjon, automatisering
Dissosiasjonsforstyrrelse (multiple personligheter)

5 Psykoaktive stoffer Avhengighet Misbruk Toleranse Abstinens
Tvangsmessig bruk Misbruk

6 Typer av stoffer Sedativa (alkohol, barbiturater, tranqulizers, inhalanter) Opiater (opium, -derivater, metadon) Stimulantia (amfetamin, kokain, nikotin, kaffein) Hallusinogener (LSD, meskalin, PCP) Cannabis (marijuana, hasj)

7 Søvn Metode: EEG Subjektiv rapportering

8 Fem søvnstadier (4+1) Stadium 1: thetabølger
Stadium 2: thetabølger, deltabølger Stadium 3 og 4: deltabølger Stadium 5: drømmesøvn / REM-søvn

9 Egenskaper ved søvn Hypothalamus og hjernestammen
Fysiologiske karakteristikker Aldersbetingede forandringer Subjektiv oppfattelse av søvnmengde Kjernesøvn og ekstrasøvn Søvnmengdens betydning overvurdert? Effekter av søvndeprivasjon

10 Teorier om årsaker til søvn
Hjernen hviler Energibesparing Vekst og reparasjon av hjernen Betydning for læring Betydning for motorikk Tidsfordriv mens det er mørkt Psykologisk ferie fra oss selv

11 Drøm (REM-søvn) Metode: EEG Subjektiv rapportering

12 Egenskaper ved drøm Fysiologiske karakteristikker ”Paradoksal søvn”
Aldersbetingede endringer

13 Teorier om årsaker til drøm
Nevrofysiologisk tilfeldighet Opprydning i hjernen Forhindring fra for dyp søvn Utløp for kreativitet Bearbeiding av ubevisste konflikter Konsolidering og bearbeiding av innlært materiale Effekter av drømdeprivasjon

14 Hypnose Definisjon: tilstand der en bruker sensoriske, kognitive og motoriske evner på andre måter enn i vanlig bevissthetstilstand Gåtefullt, ladet begrep Individuelle forkjeller mht hypnotiserbarhet

15 Dette skjer under hypnose:
Sterkt selektiv oppmerksomhet Økt suggestibilitet Rikere fantasiliv Redusert planlegging Redusert realitetstesting Aksept av realitetsforvrengning Ofte posthypnotisk amnesi

16 Hvorfor kan vi hypnotiseres?
Hilgards teori: oppdeling av bevisstheten Sosial-kognitiv teori: sosialpsykologisk prosess

17 Hypnose og smertepersepsjon
Terapeutisk hypnose Sensorisk vs. affektiv smertekomponent Endring i persepsjonen, ikke hallusinasjon! Hvordan virker hypnose smertestillende? Forventning Redusert angst Lukking av ”portene” i ryggmargen

18 Hypnose og smertepersepsjon
Grenser for smertestillende effekt av hypnose Hypnose ”light”: meditasjon, yoga