Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Statens vekst 1537-1660. Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) 1661 Arveenevoldsakten 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Statens vekst 1537-1660. Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) 1661 Arveenevoldsakten 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens vekst 1537-1660

2 Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) 1661 Arveenevoldsakten 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene

3 Statlig integrasjon Christian 3: ”Heller et øde land enn et ulydig land” Fortsatte det slik? 1539 – Opprøret i Telemark slås ned 1540 – Setesdalsbøndene slår ihjel fogden Men så?

4 Utbygging av rettsvesenet før 1660 1590- Fast instansordning: Bygdetingene førsteinstans, lagting, herredagen 1591- Sorenskriveren skal hjelpe lagretten 1599- Herredagen møtes hvert tredje år 1604 – Christian IVs Norske Lovbog ( oversatt og revidert utgave av Magnus lagabøtes landslov) 1634 – Sorenskriveren meddommer (1687 – Christian Vs Norske Lov, Sorenskriveren enedommer, bortsett fra i livs-, æres- og odelssaker)

5 Bondemotstand Få opprør Konfliktene søkes løst via retten....og supplikker og klageferder til lensherre og konge Bondekommunalisme (Bickle /Imsen): ansvarliggjøring og samarbeid lokalsamfunn - stat

6 To bondeplagere som blir dømt: Ludvig Munk (Trondheim len) Erik Munk (Nedenes len) Bjelkekommisjonen 1632-: Undersøker klager på fogdene nordenfjells

7 Statens moralske oppgaver 1617- Hundreårsjubilum for reformasjonen: Tre forordninger mot - trolldom - løsaktighet - luksus

8 Krigene 1563-70 Sjuårskrigen 1611-13 Kalmarkrigen 1625- 29 Keiserkrigen (del av trettiårskrigen 1618-48) 1643-45 Hannibalfeiden 1657-58, 58-60 Karl Gustavkrigene 1675-79 Krigen i Skåne 1700 1711-20 Store nordiske krig

9 Sjuårskrigen (1563-70) Fredrik 2. – Erik 14. Svenskene erobrer Trondheims len – men Erik Rosenkrantz med utskrevne vestlendinger klarer å ta Trøndelag tilbake. Svenske felttog i sør, Hordalendingene blir igjen utkalt og sammen med danske soldater samt et lokal bondeoppbud drives svenskene tilbake. Svenskene svir av Hamar, Osloborgerene svir av Oslo før svenskene får plyndret), Freden i Stettin – Jemtland og Herjedalen skal også geistlig sett høre under Norge

10 Kalmarkrigen (1611-13) Christian 4. – Karl 9 Gjelder nordområdene og Østersjøen Krigen foregår på grensa mellom Sverige og Danmark i Sverige Norske bondesoldater utkommandert: Svinesundleiren – norske bønder vil ikke gå i krig Freden i Knærød: Gustav 2. Adolf oppgir skattekrav i nord mot kysten, (men beholder kravet mot fjellsamene) mot å få tilbake Kalmar og Âlvsborg festninger

11 1625-1629 keiserkrigen - Christian IV går inn på¨protestantenes side som hertug i Holstein - Riksrådet protesterer - Keiseren får overtaket,. Jylland okkupert - Freden i Lübeck: Christian slipper med en advarsel

12 1643-45 Hannbalfeiden/Torstensonkrigen Christian IV blander seg inn i 30 årskrigen mot svenskene Svenskene besetter Jylland Freden i Brømsebro 1645: Gotland, Øsel, Jemtland og Herjedalen til Sverige

13 Karl Gustavkrigene 1657-60 1657-58: Danmark angriper hertugen i Pommern. Karl 10 Gustav bestetter Jylland, over beltene til Fyn, øyen eog opp Sjælland. Fredrik 3 kapitulerer i med freden i Roskilde, Danmark avstår Skåne, Halland, Blekinge, Bornholm, i Norge: Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal 1658-60 Karl Gustav beleirer København juli 1658- sommeren 1660 Nederlandske skip inn på dansk side i 1659 Freden i København – Danmark får tilbake Borholm, Norge får tilbake Trøndelag og Møre.

14 Hæren i Norge 1628-forordningen resultatløs 1643-45 Hannibal Sehested organiserer en norsk hær 1657-60 – Den norske hæren tar tilbake Trøndelag og holdt stand i Østfold

15 Innføringen av eneveldet 1660-1661 8. september: stenderforsamlingen innkalles for å diskutere finnanskrisen 4. oktober: borgere og geistlighet foreslår arvekongedømme valgt av stendene, med en håndfesting som begrenset kongemakten Fredrik 3. erklærer unntakstilstand 13. oktober tilbudt arvekongedømme av samlet stendermøte, adelen hadde gitt etter. Det var et kupp Fredrik 3.s håndfesting kasseres 10. januar Enevoldsregjeringsakten – overlater til kongen å utforme rikets styre, undertegnes av stendene I august undertegnes en tilsvarende i Kristiania, 474 bønder med 2700 underskrifter møter fram

16 Kongeloven 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene: ”Danmarckes og Norges EenevoldsArffveKonge skal være hereffter og aff alle undersaatterne holdes og agtes for det ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene.”

17 Sentraladministrasjonen etter 1660 (Kabinettet) Konseilet (Geheimekonseilet) Kollegiene: Kanselliet og Rentekammeret, militærkollegiene, m.m.

18 Lokaladministrasjonen etter 1660 i Norge 4 Stiftamt (før hovedlen) 12 Amtmenn (tidligere lensherrer) 50 Fogder, 50 Sorenskriver Skatteinnkreving: Fogdene blir kongelige embetsmenn og skal levere skatten de krever inn til Stiftamtstuene (4) Tollen leveres også inn til stiftamtstuene Etater: Tolletat fra 1649, Bergamt,

19 De militære byrdene- et regnestykke Fødselsraten i en førindustriell befolkning er 30 promille Dvs. 15 000 barn fødes i Norge ca 1660 (500 000 innbygger) 7500 gutter fødes 4 000 blir tjueåringer Militærtjenesten er på ca. 10 år 1 000 mann krever hæren av hvert årskull 500-800 mann krever marinen Dvs. nesten halvparten av menn 20-30 år sto under fanen

20 Veksten i skattene Kalmarkigen: 150 000 Hannibalfeiden 230 000 Karl Gustavkrigene 280 000 Dyrvik s. 27: Staten tok ut (i form av skatt, toll og tradisjonelle lensinntekter) 10-15% av bruttoproduksjonen i Norge midt på 1600-tallet

21 Krongodssalget For å dekke statsgjelden selger kongen krongods til kreditorene Krongodset blir redusert fra ca. 55% til 35% av jorda både i Danmark og Norge I Norge blir det starten på overgangen til sjøleie

22 Embetsmenn overtar for den norske adelen 1661 – lensinntekter faller bort for adelen som stand (len blir amt) Embetsmenn blir snart den nye eliten I

23 Kongerekka Christian 3 1537-1559 Fredrik 21559-1588 Christian 41588-1648 ( formynderstyre 1588-96) Fredrik 31648-1670


Laste ned ppt "Statens vekst 1537-1660. Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) 1661 Arveenevoldsakten 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google