Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007, etter «arbeidslinja» – Belønner dem som kan jobbe etter 67 – Straffer dem som går før 67 – Øker forskjellen mellom.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007, etter «arbeidslinja» – Belønner dem som kan jobbe etter 67 – Straffer dem som går før 67 – Øker forskjellen mellom."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007, etter «arbeidslinja» – Belønner dem som kan jobbe etter 67 – Straffer dem som går før 67 – Øker forskjellen mellom pensjonister og yrkesaktive Avtaler 2009 – Privat sektor godtar reformen – Offentlig avviser straff for dem som går før 67, mister belønning for dem som jobber etter 67 Ny, tilpasset uførepensjon 2011 – Uføre får lavere alderspensjon – Den som vil slutte før 67 skal ikke «fristes» av uførepensjon – Åpner for nye angrep på offentlig bruttopensjon

2 Fraværet av oppmerksomhet om trygden i det offentlige rom nører opp under en oppfatning om at trygd er vanskelig, og følgelig et felt som må overlates til en håndfull eksperter å forvalte og diskutere. Dermed står feltet i fare for å unndras demokratisk kontroll. For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene som det kan være vanskelig å trenge gjennom, hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til… (Bay et al. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15-16)

3 Har noen spurt deg? Er det mer rettferdig, at alderspensjonen skal svare til det hver enkelt har tjent, enn at alle skal ha del i velstandsutviklingen? Er det mer rettferdig at de trygdede skal bli hengende etter de yrkesaktive i inntektsutviklingen, enn at de skal følge dem? Er det mer rettferdig at de trygdede skal betale for ”eldrebølgen” enn at fellesskapet skal betale over skatten?

4 Bør offentlig sektor kreve nye forhandlinger? (Harald Engelstad) Bare om lag 11% av kvinner og 25% av menn i Norge jobber full tid (minst 4 G inntekt) til 67 år. Kun 1,5% av kvinnene og ca 5% av mennene jobber (minst 4 G inntekt) til 70 år. Offentlige tillitsvalgte bør ikke la hensynet til de få veie tyngre enn hensynet til det store flertall

5 V JP.dk ( ): VALG BLIVER FOLKEAFSTEMNING OM EFTERLØN KL. 10:33 HVIS S, SF OG ENHEDLISTEN HAR FLERTAL EFTER VALG, SÅ BEVARES EFTERLØNNEN, SIGER VILLY SØVNDAL.

6 " Nedslidte lønmodtagere skal ikke betale for de riges skattelettelser. Bevar efterlønsordningen. Der er brug for den, og der er råd til den.” Johanne Schmidt-Nielsen politisk ordfører Enhedslisten

7 Slik var det – før ny alderspensjon 62 år67år AFP Pensjon Pensjon Uføretrygd = alderspensjon ufør 3% 30% 67%

8 Pensjonsreformen 62 år67år Ny alderspensjon m. levealderjustering Redusert ny alderspensjon m. levealderjustering X ”Uførestønad ” Skattes som lønnstaker X % 30% 67% 70+år Forventet levealder Sveiser, truckfører Prest, professor Redusert ny alderspensjon m. delvis levealderjustering Ufør ”Midlertidig”

9 Verkstedklubben Aker Verdal 117 pensjonister* ( 3%) nådd folketrygd ved 67 år 35(30%) gått av med AFP 79(67%) forlatt bedriften som uføre

10 «Uførhet er et klassespørsmål» (Uttalelse om forslag til ny uføretrygd, Oslo LO 2010)

11 En reform for de friske og høytlønte Industri Energi Utgave 5 – Tekst: Martin Steen Vaskeriansatt og Industri Energi- medlem Gunn Oddveig Jørgensen har fått den brutale beskjeden fra NAV- kontoret. Hun får ikke gå av med AFP ved fylte 62 år. Hun er født for sent og tjener for lite. -Jeg må bare være så ærlig å si at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over. Derfor velger også mange i vårt yrke å gå av med AFP som 62-åring, sier Jørgensen.

12 Hvorfor «tilpasset» uførepensjon? Stenger en utvei for Gunn Oddveig Jørgensen og alle som vil/må slutte før 67 år Gjør det vanskeligere å trekke seg fra arbeidsmarkedet (=arbeidslinja) Forsikringsprinsippet framfor skatteprinsippet - åpner for privatisering Reduserer off. utgifter

13 Nødvendig reform? Ønsket reform Kommisjonens prognoser er imidlertid omstridt. Flere har påpekt at den underkommuniserer at inntektene kommer til å stige framover, og at veksten i inntekter også gjør det mulig å øke skatten til et nivå som er nødvendig for å beholde dagens pensjonssystem. (Bay m.fl. De norske trygdene. Gyldendal s.56. Mangler i 2.utgave, s.72.) for offentlig sparebehov

14 Forsikringsprinsipp Utbetalt = innbetalt “En ny uføretrygd som i større grad reflekterer den inntekten som falt bort på grunn av uførheten” (s.117).

15

16 Skatt- eller forsikringsprinsipp?..skattesystemet innebærer..at pensjonsretten og pensjonenes størrelse er helt uavhengig av om den pensjonsberettigede har ydet noe i form av innbetalinger.. Innskuddssystemet derimot bygger på at enhver person i den arbeidsdyktige alder..skal innbetale..et bestemt beløp.pensjonen..svarer til..innskudd med renter, og med tillegg av den ”arv”..på grunn av dødsfall før pensjonsalderen innen hans årsklasse. Ot.prp.nr.59 (1936) Lov om alderstrygd

17 1990 årene– sosialpolitisk omslag i Europa Arbeidslinja – ”større tilbud på arbeidskraft” 1992 Attføringsmeldingen: – Fra systemforklaringer til individforklaringer – det er viljen det står på 1995 Velferdsmeldingen: – Trygd skal gi ”incitament” til jobbsøking, ” - gjøre arbeid til førstevalg” 2005 Ny Arbeids- og trygdeetat - NAV – Skjerpet kontroll av misbruk, ikke av underforbruk – Det må lønne seg å arbeide – ”Work must pay more than benefits” (Thatcher 1999) 2007 Alderspensjonsreformen – ”Oppmuntrer til å stå til 67”/Straff for å gå før ”Uførestønad” i stedet for pensjon

18 Ny sosialpolitikk I Av politiske og økonomiske grunner har alle lands myndigheter innenfor OECD-området ledet folkemeningen i retning av et negativt syn på velferdsstaten og de stønadsavhengige. Det synes også å være tilfelle for de skandinaviske lands vedkommende, og henger sammen med et paradigmeskifte i økonomisk teori med større vekt på tilbudssiden i arbeidsmarkedet og incitamentsproblemer. Prof. Knut Halvorsen, Søkelys på arbeidsmarkedet, 1/2005

19 Ny sosialpolitikk II – I praksis vil vi nok dessuten måtte gå løs på de tunge sosiale overføringsordninger som folketrygd og barnetrygd. Det har også sine fordelingsmessige sider, og vil reise sterk politisk motstand. Sentralbanksjef Hermod Skånland, Aftenposten

20 Ny sosialpolitikk III Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle. Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene. Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst. Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker. Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er. (Prof. Kjersti Ericsson, RF, 1994)

21 Hvis vi ønsker et samfunn hvor færrest mulig er klienter av staten, må vi bygge opp en forståelse av at ens livssituasjon er et resultat av egne valg, skriver Anne Siri Koksrud. (Aftenposten ) Uføretrygd : et valg

22 ….ens livssituasjon er et resultat av egne valg «De ansatte maa holde sig friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom. Det anbefales at hver Ansat foretager Opsparing for at sikre sig mot Sygdomsfravær og for at forebygge Alderdommen, saaledes at de ikke bliver en Byrde for Samfundet.» (Arbeidsreglement fra 1873)

23 Arbeidsvillige eller arbeidssky? Få ting virker mer arbeidsbefordrende enn frykten for å stå uten jobb og inntekt Erstatt hele trygden med lønn for tilrettelagt arbeid eller aktivitet… mindre attraktiv for gratispassasjerene og mer attraktiv for de reelt yrkeshemmede.. Victor Norman, DN 17.juli 2010: Fjern uføretrygden!

24 «Arbeid må lønne seg» Work must pay more than benefits – Margaret Thatcher, Den første og viktigste av alle betingelser, ….er at hans (den understøttedes) stilling … ikke skal være så attraktiv som stillingen til den uavhengige arbeider av den laveste klasse. – Royal Commission for Inquiring into the Administration and Practical Operation of the Poor Law. London 1834.

25 K – Det første (prinsippet) er at de økonomiske stønadene personen mottar skal være lavere enn de laveste lønningene i arbeidsmarkedet. (Klassekampen 4. april 2011) Hanne Bjurstrøm: Prinsippene bak regjeringens fattigdoms- bekjempelse: Bjurstrøms billige B-lag

26 Flere jobbsøkere som må godta det de blir tilbudt. Et mer brutalt arbeidsliv. Smartjobber?

27 En reform for de friske og høytlønte Industri Energi Utgave 5 – Tekst: Martin Steen Vaskeriansatt og Industri Energi- medlem Gunn Oddveig Jørgensen har fått den brutale beskjeden fra NAV- kontoret. Hun får ikke gå av med AFP ved fylte 62 år. Hun er født for sent og tjener for lite. -Jeg må bare være så ærlig å si at man er helt utslitt når arbeidsdagen er over. Derfor velger også mange i vårt yrke å gå av med AFP som 62-åring, sier Jørgensen. som kan slås tilbake av de virkelige pensjonsekspertene

28 For selv om det er tekniske aspekter ved trygdene som det kan være vanskelig å trenge gjennom, hviler ordningene på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til… (Bay m.fl. De norske trygdene 2.utg. Oslo 2010 s.15.)


Laste ned ppt "Dette er skjedd…. Ny alderspensjon 2007, etter «arbeidslinja» – Belønner dem som kan jobbe etter 67 – Straffer dem som går før 67 – Øker forskjellen mellom."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google