Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Side 1 DocRef 355143-v1 Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2006 Kristin Normann.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Side 1 DocRef 355143-v1 Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2006 Kristin Normann."— Utskrift av presentasjonen:

1 Side 1 DocRef v1 Velkommen til forelesninger i selskapsrett v Kristin Normann

2 Side 2 DocRef v1 Fordeling av ulike selskapstyper registrert i Foretaksregisteret

3 Side 3 DocRef v1 Bestand registrerte selskaper pr  AS:  ASA: 522  ANS (ubegrenset ansvar)  ANS(delt ansvar)  Enkeltpersonforetak 

4 Side 4 DocRef v1 Sentrale kilder ANS:  Selskapsloven 21 juni 1985 nr 83  Foretaksregisterloven nr , regnskapsloven, konsesjons- og konkurranselovgivning.  (sentrale) Forarbeider til Selskapsloven:  NOU 1980: 19  Ot prp nr 47 ( )  Innst O nr 96 ( )

5 Side 5 DocRef v1 Sentrale kilder ANS forts.  Sentrale teoretiske fremstillinger:  Magnus Aarbakke/Asle Aarbakke: Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6 utg 2004  Geir Woxholth:  Selskapsloven 5 utgave 1998

6 Side 6 DocRef v1 Kilder AS og ASA  (Aksjeloven 4. Juni 1976 nr. 59)  Aksjeloven 13. Juni 1997 nr. 44  Allmennaksjeloven 13. Juni 1997 nr. 45  Forarbeider:  NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper (Aksjelovgruppen/Magnus Aarbakke)  Ot. Prp. nr. 36 ( )  Innst. O. nr. 45 ( )  Forhandlinger O. ( ) s. 627

7 Side 7 DocRef v1 Kilder AS og ASA forts  NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning  (aksjelovutvalget/Erling Selvig)  Ot. prp. nr. 23 ( )  Innst. O. nr. 80 ( )  Regnskapsloven 17. Juni 1998 nr. 56 (erstatter flere av reglene i aksjeloven 1976 Kap. 11 om årsoppgjør, konsern-  oppgjør m.m.)  28 juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet: 

8 Side 8 DocRef v1 Kilder AS og ASA forts  Foretaksregisterloven nr  Lov om foretaksnavn nr  Lov om verdipapirregister nr  Næringslovgivning for øvrig, f eks konsesjons- / konkurranselov  Revisorloven nr 2/1999  Børsloven nr og børsforskriften  Verdipapirhandelloven nr 79/1999

9 Side 9 DocRef v1 Kilder AS og ASA forts  SELSKAPSDIREKTIVENE  Link til EU side:  x_en.htm  EØS loven (nov.1992 nr. 109)  Anne Cathrine Sundby;  EUs arbeid med modernisering av selskapsretten, TFF 2003: 4, s

10 Side 10 DocRef v1 ASL OG ASL- OPPBYGGING Lovene har: Samme kapittelinndeling Såvidt mulig: Samme paragraftall (der reglene i de to lovene er innholds- messig det same)

11 Side 11 DocRef v1 Kapittel 1 – Lovens virkeområde. Definisjoner Kapittel 2 – Stiftelse Kapittel 3 – Regler om selskapskapitalen Kapittel 3, jfr. kapittel 8 om utbytte Kapittel 3, jfr. kapittel 9 om selskapets adgang til å erverve egne aksjer Kapittel 3, jfr. kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen Kapittel 4 – Regler om forholdet mellom selskapet og aksjeeierne Kapittel 5-7 – Selskapsorganene Kapittel 10 – Kapitalforhøyelse Kapittel 11 – Særskilte finansieringsformer Kapittel 12 – Nedsetting av aksjekapitalen

12 Side 12 DocRef v1 Kapittel 13 – Fusjon Kapittel 14 – Fisjon Kapittel 15 – Omdanning til annen selskapsform Kapittel 16 – Oppløsning og avvikling Kapittel 17 – Erstatning Kapittel 18 – Rettergangsregler Kapittel 19 – Straff Kapittel 20 – Særskilte selskaper Kapittel 21 – Ikrafttredelse og overgang

13 Side 13 DocRef v1 Begrepene ansvarlig selskap og aksjeselskap  Ingen alminnelig definisjon av selskapsbegrepet i norsk rett  Alm utgangspunkt: sel § 1-2 første ledd a jfr § 1-1første ledd. TEORIEN: ”et rettsforhold mellom to eller flere parter, som er basert på avtale eller annet faktisk grunnlag, og som går ut på at partene seg i mellom og i tilfelle overfor omverdenen skal utøve virksomhet for partenes felles regning og risiko”.

14 Side 14 DocRef v1 Definisjon - ANS  SEL § 1-2 LITRA B)  ”selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådan overfor tredjemann”

15 Side 15 DocRef v1 Definisjon – ANS forts.  Selskap - krav til ”Virksomhet” - Aktivitet av et visst omfang og en viss varighet - Selskapet; egen formue atskilt fra deltakernes særformuer - Et selskap er et Nettopartssameie eller bundet sameie

16 Side 16 DocRef v1 Definisjon – ANS forts.  ”Felles regning og risiko” - Aktiv opptreden for felles regning - Heftelsesformen utad overfor 3 mann - Den enkeltes eller samtlige deltakeres adgang til å forplikte de øvrige

17 Side 17 DocRef v1 Grensen ANS - tingsrettslig sameie  Sameigeloven § 1:  En eller flere ”eig noko saman på en slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetall:”  Hver sameiers eierandel angis i en brøk  Hver disponerer over sin ideelle part avgjenstanden, bruttoparten  Fritt sameie eller bruttosameie

18 Side 18 DocRef v1 Definisjon – ANS forts.  ” Ubegrenset personlig ansvar ”  Selskapets ansvar, sel § 2-1 (1)  Selskapsdeltakernes ansvar, § 2-4 (1)  Ubegrenset – ingen beløpsgrense, gjenstands eller verdigrense  Deltakernes ansvar er ”direkte, lett subsidiært og solidarisk”, sel § 2-4 (1) jfr (2)

19 Side 19 DocRef v1 Definisjon ANS forts.  ”opptre som sådan overfor tredjemann”  Sel § 2-1  Kan pådras forpliktelser  Har representanter til å handle for seg  Kan være saksøkt/saksøker  Kan få dom mot selskapet som er bindende for deltakerne

20 Side 20 DocRef v1 Definisjon - Aksjeselskap  Legaldefinisjonen i ASL/ASAL § 1-1 (2)  ”Selskap”  Begrenset deltakeransvar,  Økonomisk formål  Kan ha én eller flere deltakere, jfr asl /asal § 3-1 (2)

21 Side 21 DocRef v1 En ekskurs; Forskjellen AS - ASA  AS typiske trekk: færre aksjeeiere, færre ansatte, nærmere tilknytning mellom eierne og driften av selskapet  ASA typiske trekk: flere eiere, flere ansatte, eiere ikke tilknyttet driften, ”finansielle investorer”  NB: beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven. (Mange store AS og små ASA).

22 Side 22 DocRef v1 Eks på forskjeller AS – ASA som følger av loven  Bare ASA kan hente inn kapital ved henvendelser til allmennheten, asl 10-1 (1).  Bare ASA kan børsnoteres, børsf § 2-1  Kravet til minimum aksjekapital er forskjellig, asl/asal § 3-1 ( – 1 mio)

23 Side 23 DocRef v1 AS/ASA –definisjon  Begrenset deltakeransvar, jfr asl § 1-1 (2)  Aksjeeierne hefter bare med sitt innskudd overfor selskapskreditorene  Heftelsen er indirekte, asl § 1-2

24 Side 24 DocRef v1 IV Legislative hensyn Om behovet for rettsregler om den enkelte selskapsform:  Rasjonaliseringshensyn, f eks reguleringen av de danske anpartsselskapene vs regulering av norske AS.  Ulik tilnærmingsmåte til valg av reguleringsteknikk.  Regulering skal ivareta hensynet til sikkerhet og forutberegnlighet

25 Side 25 DocRef v1 IV Legislative hensyn forts.  Om ansvarsformens betydning for utformingen av øvrige selskapsrettslige regler:  Regulering av hva som kan deles ut til selskapsdeltakerne, asl/asal Kap 3,  Adgangen til omsette selskapsandeler, asl §§ 4-15, 4-16 flg, § 4-19, asal § 4-15, sel § 2-28.

26 Side 26 DocRef v1 IV Legislative hensyn forts. (AS og ASA) - AS og ASA som instrument for samfunnet og næringslivet til å skape produksjon og arbeidsplasser - ”Corporate governance” (CG) - ”Eierstyring og selskapsledelse” (ESL) – hva er det?

27 Side 27 DocRef v1 Corporate governance  Utspring i USA – Calpers 1980 tallet  I dag ulike coder – OECD fra 1999  Winther kommisjonen Rapport 4 november EUs kommisjonens action plan, jfr linken som er angitt på slide nr. 9 foran  Norsk anbefaling: endelig 7. desember 2004  Mindre endringer desember2005 

28 Side 28 DocRef v1 Corporate governance forts.  Corporate governance debatten og linken til asl/asal § For hvem ”styrer” selskapstyret? Overordnet målsetting når styret treffer skjønnsmessige beslutninger  Selskapsinteressen og ”stakeholders vs shareholders”  Norsk Hydro; nedleggelse av arbeidsplasser på bl a Herøya og i Årdal.  Nedleggelse UNION, Skien  Offentlige debatt februar 2006 etter regjeringsskifte høsten 2005

29 Side 29 DocRef v1 Corporate governance forts  Kortsiktig gevinst vs langsiktig avkastning. Dagens Næringsliv DNB avviser bud på 850 mio fra SAMPO om kjøp av DNB´s Storebrandaksjer. Pris over børskurs.

30 Side 30 DocRef v1 Corporate governance forts  Mars Fusjonsforhandlinger DNB og Gjensidige NOR. Bytteforhold for dårlig for NORs aksjeeiere? Burde styret i Gjensidige NOR åpne for budkamp? Den danske bank var på banen  Styrets oppfatning: fusjon best på sikt. Høsten 2004: Kursen på DNBNORs aksjer høyere enn bud fra Danske bank. Potensiell kortsiktig gevinst

31 Side 31 DocRef v1 Legislative hensyn AS/ASA forts. Kreditorene  Kreditorenes interesser i at aksjekapitalen virkelig innbetales til selskapet og at aksjeeiernes råderett over selskapskapital til selskapsfremmende formål begrenses, f eks asl/asal §§ 2-5,  2-6 og 2-19  Sikre at aksjekapitalen blir i selskapet, f eks § 8-1  Sanksjonsregler for styret og daglig leder, f eks § 17-1

32 Side 32 DocRef v1 Legislative hensyn AS/ASA forts. ”Aksjeeierne”  Lihetsgrunnsetningen, asl/asal § 4-1  Regler om organisasjon av virksomheten, (ledelse – eiere)  kapittel 6  Regler om forholdet mellom aksjeeierne, f eks Minoritetsvern, f eks asl/asal § 6-28 

33 Side 33 DocRef v1 Legislative hensyn AS/ASA forts. ”Aksjeeierne”  Beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold, særlig ASA, f eks asal § 5-4 første ledd, siste setning  Regler om omsetning av eierandeler (aksjer), asl/asal §§ 4-16 til  Regler om rett til utløsning ved mislighold. Finnes bare i AS, asl § 4-24 og 4-25

34 Side 34 DocRef v1 Legislative hensyn AS/ASA forts. Ansatte  Hensynet ivaretas som hovedregel i annen lovgivning, men:  Regler om bedriftsforsamling, asl/asal § 6-35  Rett til å kreve at ansatte representeres i styret, asl/asal § 6-4 tredje ledd

35 Side 35 DocRef v1 V Aksjeselskapers rettssubjektivitet  Selskapets fellesformue (adskilt fra deltakernes særformuer)  Selskapet driver egen virksomhet  Det oppstår ”fellesforpliktelser”  (dvs. selskapsforpliktelser) som påhviler selskapet  Aksjonærenes ansvar er: indirekte og begrenset

36 Side 36 DocRef v1 V Aksjeselskapers rettssubjektivitet forts.  Aksjeselskap/ allmennaksjeselskaper er:  En ”juridisk person” som  både er rettighets- og forpliktelsessubjekt  Selskapet har partsstilling overfor domstol jfr. tvml. § 42

37 Side 37 DocRef v1 Når får selskapet status som juridisk person? – selskapets ”FØDSEL”  Stiftelsen – etablerer som utgangspunkt status som juridisk person, jfr asl/asal § 2-9, se f eks Rt 1993 s 902 MEN:  Uregistrert selskap har begrenset adgang til å pådra selskapet forpliktelser, asl/asal § 2-20

38 Side 38 DocRef v1 Når får selskapet status som juridisk person? – selskapets ”FØDSEL”  Registrering - selskapet kan på dra seg forpliktelser og erverve rettigheter  Registrering - Forpliktelser pådratt før registrering overtas av selskapet

39 Side 39 DocRef v1 Opphør av selskapets status som juridisk person – selskapets ”DØD”  Utgangspunktet: Sletting i Foretaksregisteret  Men: Gjelder ikke ubetinget  Selskapets eget rettssubjekt inntil: - eiendeler realisert - utestående fordringer inndrevet - gjeld dekket - mulig overskudd utdelt til aksjonærene

40 Side 40 DocRef v1 ”GJENNOMSKJÆRING” Illustrasjon på del av problemstillingen A B A AS forpliktet v. avtale ?

41 Side 41 DocRef v1 GJENNOMSKJÆRING C D E F A B aksjeeiere AS selskap kontrakt (økonomisk forpliktelse) medkontrahent ?

42 Side 42 DocRef v1 HVORFOR ÅPNE ADGANGEN TIL Å ”GÅ BAK” ANSVARSBEGRENSNINGEN?  Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser  Andre mulige ansvarssubjekter Daglig leder/styremedlemmer - erstatningsansvarlige MEN:  Dreier seg ofte om store beløp  ”Aksjonæransvar” - på hvilket grunnlag ?

43 Side 43 DocRef v1 Aksjonærenes ansvar for selskapets forpliktelser  ”ANSVARSGJENNOMBRUDD”  ”GJENNOMSKJÆRING” av aksjeselskapsformen  Erstatningsrettslig eller et selvstendig grunnlag? - Aksjeeierne stilles som om selskapet ikke eksisterte - Aksjonærene blir betraktet personlig –direkte og ubegrenset - ansvarlige deltakere.

44 Side 44 DocRef v1 Rt s. 119 ” Loven gir gjennom aksjeselskapsformen adgang til ansvarsbegrensning nettopp for risikofylte virksomheter. Aksjeselskapets ansvar er begrenset til de midler selskapet disponerer over. Dersom kreditor ikke får dekning gjennom disse midler, må det kreves noe spesielt for at han skal kunne skjære gjennom ansvarsbegrensningen og søke dekning hos de enkelte deltakere -aksjonærene – eller hos styremedlemmene - som har stått for ledelsen av selskapet.”

45 Side 45 DocRef v1 NOU 1996: 3´s forslag om medvirkeransvar A/S A har ansatt C. A hefter for C etter reglene om sk erstl § 2-1 dersom C uaktsomt begår feil under utføring av sitt arbeid for A/S A  A/S A eier mer enn 50% av aksjene i A/S B, jfr asl/asal § 1-3 (2) A/S A er morselskap i konsern.  C velges som styremedlem i A/S B. C begår ansvarsbetingende feil under utøving av styrevervet, jfr asl/asal § 17-1 og ulovfestede regler.  Kan A/S A holdes ansvarlig???

46 Side 46 DocRef v1 Magnus Aarbakke Rapport19.okt 2004 FORSLAG  Forslag til Endring i asl/asal § Utvide kretsen av skadelidte til å omfatte også ”aksjeeiere og andre”.  NYTT § 17-1 annet ledd: Forslag til ny regel om medvirkeransvar. Ikke avhengig av om hovedmannen har utvist subjektiv skyld. Medvirkeren må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt  NYTT §17-3 tredje ledd: identifikasjon i konsernforhold

47 Side 47 DocRef v1 Rt s. 672 (KONGEPARKEN) (NYE KONGEPARKEN) PARK HOLDING A/S (1991)Eiendomsselskap Datterselskap:Kongeparken A/S drift service markedsføring Styret = styret i Holding + 1 nytt medlem 1 nytt medlem = adm. dir. Aksjekapital: Minimum 1.6 mill overført fra Park Holding Lån fra aksjonær i Park Holding med garanti fra Park Holding

48 Side 48 DocRef v1 Rt s Kongeparken VURDERINGSTEMA: 1. Om det fremtrådte som ”utilbørlig” overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen. 2. Om det hadde vært en sammenblanding mellom selskapene som gjorde at det formelle selskapsforhold ikke fortjente vern.

49 Side 49 DocRef v1 Rt s Kongeparken ad 1) Utilbørlig ? oppdeling eier- / driftsselskap? - nei morselskapet full kontroll? - nei økonomisk ubalanse mellom selskapene?- nei underkapitalisert?- nei (ansvarlig lånekapital på 1.6 mill.)

50 Side 50 DocRef v1 Rt s Kongeparken ad 2) Kongeparken ble behandlet som eget selskap inntil siste måneden før konkursen. ikke felles regnskaper inntekter/utgifter ført der ”de hører hjemme” Formelle forhold i orden. Oppsummering: Argumentasjon velkjent Skal evt. (svært) mye til før gjennom- skjæring kan skje

51 Side 51 DocRef v1 Rt s MINNORDOMMEN AKER ELKEM EIER MINNOR AS Minnors styre: ansatte i AKER og ELKEM Låneavtale Nordlandsbanken saksøkte: Minnor Styremedlemmene Eierne

52 Side 52 DocRef v1 Rt s. 742 Minnordommen Legitimt å ta risiko Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet Ingen underfinansiering Ingen utilbørlig sammenblanding: Formelt og reelt skille mellom ”mødrene” og ”datteren” Konklusjon: Ikke ansvar for eiere

53 Side 53 DocRef v1 Ansvarlige selskaper som eget rettssubjekt  Kan et ANS og Indre selskap være subjekt for rettigheter og forpliktelser?  Forpliktelser – Ikke så viktig, jfr sel § 2-4.  Størst interesse innad i selskapet, jfr regressreglene

54 Side 54 DocRef v1 Ansvarlig selskap som eget rettssubjekt  Selskapsloven § 1-2 (1) jfr § 1-1 bygger på flg.:  Rådigheten over rettighetene er en selskapssak (ikke en sak for den enkelte deltaker)  Selskapet opptrer som sådan overfor 3 mann  Utg pkt. Selskapet er eget rettssubjekt, men må løses konkret i forhold til den enkelte regel (utgangspunktet gjelder ikke det indre selskap)

55 Side 55 DocRef v1 Når blir ANS eget rettssubjekt og når opphører den? ”Selskapets ”fødsel”: – Når selskapsavtalen blir bindende (eller på basis av faktiske forhold) Selskapets ”død”: – Krever at det er foretatt en alminnelig avvikling av selskapet

56 Side 56 DocRef v1 Sammenligning  Både AS/ASA og ANS er egne rettssubjekter  Utgangspunktet er mindre absolutt for ANS enn for AS/ASA  Viser seg særlig i forhold til tvfl § 4-10 hvor det fremgår at dom mot selskapet på nærmere angitte vilkår kan fullbyrdes mot de enkelte selskapsdeltakere  Rt 1995 s 91 Bjerkvikdommen

57 Side 57 DocRef v1 Selskapsdeltakernes stilling i ANS  Begrepene selskapsmedlemmer, selskapsdeltaker  ANS – sel § 1-2 bokstav b, c og d: Felles betegnelse: ”Deltaker”  KS – to typer deltakere:  Komplementar, deltaker med ubegrenset ansvar, jfr sel § 1-2 bokstav f  Kommandittist: deltaker med begrenset ansvar, sel § 1-2 bokstavs g

58 Side 58 DocRef v1 Hvem kan være deltaker i ANS?  Sel § 2-2 (1): Fysiske personer  Juridiske personer ”av enhver art”: f eks et AS, utenlandsk selskap  Stiftelser, boer  Ikke offentlige institusjoner sammen med private, men kan etablere interkommunalt selskap med kommuner og fylkeskommuner som deltakere etter lov 1999 nr 6

59 Side 59 DocRef v1 ANS – den enkelte deltakers rettigheter  To hovedgrupper:  Organisatoriske: Rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse  Økonomiske: Retten til andel av selskapets overskudd

60 Side 60 DocRef v1 ANS – den enkelte deltakers plikter  Den enkelte deltakers ansvar for selskapets forpliktelser, sel § 2-4  Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet

61 Side 61 DocRef v1 Fordeling av rettigheter og plikter  Fordeling av økonomiske rettigheter:  Hovedregel: Fordeling etter antall deltakere, sel jfr § 2-25 (1)  Forutsetning og begrunnelse: Heftelse etter sel § 2-4  I selskaper med delt deltakeransvar: Fordeling etter den brøk som gjelder ved fordeling av ansvar for gjelden,  Sel § 2-25 (3)

62 Side 62 DocRef v1 Fordeling av plikter i ANS – deklaratoriske regler  Utg pkt: Deltaker hefter etter sel § 2-4 første ledd ubegrenset; og solidarisk  Regress mot selskapet, sel § 2-5 (1)  Regress mot de øvrige deltakerne, sel § 2-5 (2). Deltakernes ansvar er subsidiært  Deltakeransvaret i regressomgangen har en annen fordelingsnøkkel enn selskapets ansvar i regressomgangen.

63 Side 63 DocRef v1 Organisatoriske rettigheter i ANS  Øverste selskapsorgan er selskapsmøte, sel § 2-8  Hvilken innflytelse har den enkelte deltaker?  Stemmerett flg som hovedregel person og IKKE eierandel, jfr sel § 2-12 (1) 2. setning forutsetningsvis

64 Side 64 DocRef v1 AS/ASA  Deltaker i AS/ASA – aksjonær aksjeeier  Hvem kan eier aksje?  Fysiske personer  Selskaper  Andre sammenslutninger  Aksjeselskap som på grunn av avtale eller selskapsandeler i et annet aksjeselskap har bestemmende innflytelse i det andre selskapet, utgjør et konsern, asl/asal § 1-3(2)

65 Side 65 DocRef v1 Rettigheter knyttet til den enkelte aksje  Eierbeføyelsene knyttet til en aksje deles i to:  Organisatoriske rettigheter  Økonomiske rettigheter  Grensen er ikke skarp;  F eks vil det kunne knyttes betydelige verdier til organisatoriske rettigheter (f eks kontrollpremie ved aksjekjøp)

66 Side 66 DocRef v1 Økonomiske rettigheter knyttet til aksje, eksempler  Retten til utbytte  Retten til utbetaling ved kapitalnedsettelse, oppløsning av selskapet eller innløsning av aksjer

67 Side 67 DocRef v1 Organisatoriske rettigheter  Omfatter rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse  Stemmerett på GF  Møterett på GF  Talerett på GF  Rett til anlegge anfektelsessøksmål, jf asl/asal § 5-22  Rett til å kreve oppnevnt nøytral møteleder, bare i ASA, se § 5-12(2)

68 Side 68 DocRef v1 Likhetsprinsippet  Asl/asal § 4-2: Alle aksjer i selskapet har lik rett dersom ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter  Innflytelse beregnet etter kapitalandel istedenfor etter ”hoder” som i ANS  Beslutninger som medfører inngrep i likhetsprinsippet, krever kvalifisert flertall, se asl/asal § 5-18 (2) og § 5-20 nr 4

69 Side 69 DocRef v1 Atskille eiendomsrett til aksje og eierbeføyelsene knyttet til aksje?  Organisatoriske rettigheter kan som hovedregel ikke skilles fra eiendomsretten til aksjen  Utøvelse av stemmerett i forbindelse med overdragelse av eiendomsrett til aksje, Polarisdommen Rt 1966 s 1120  Ulike løsninger asl og asal § 4-2  Foreslått endring i asaloven  Min artikkel i NTS nr s 357 flg

70 Side 70 DocRef v1 Organisatoriske rettigheter forts  Fullmakt, asl/asal § 5-22  Forvalterregistrerte aksjer, bare i ASA asal § 4-10  Bare for utenlandske eiere, er under vurdering om ordningen skal utvides til også omfatte norske eiere  Kan betraktes som en form for fullmaktsforhold  Denne form for fullmakt gir bare rett til å ivareta aksjeeieres økonomiske rettigheter

71 Side 71 DocRef v1 Økonomiske rettigheter  Adgangen til å skille disse fra aksjen langt videre, jfr forutsetningsvis asl/asal § 4-2 første ledd annen setning  Selskapets adgang til å gjøre dette krever: vedtektsbestemmelse, forutsetningsvis asl/asal § 2-2 ved stiftelse  Senere vedta vedtektsbestemmelse om dette: se asl/asal § 5-19 første ledd

72 Side 72 DocRef v1 Økonomiske rettigheter  Aksjeeiers adgang til å skille disse fra aksjen:  Kan overdra retten til å utbytte til andre for en 2 årsperiode, jfr asl/asal § 8-3 (2)  Pantsettelse av aksjen, retten til utbytte kan overdras til panthaver  Ikke tidsbegrenset  MEN: panthaver oppebærer utbytte i pantsetters interesse

73 Side 73 DocRef v1 Registrering av aksjeeiere  Aksjeeierbok, asl § 4-5  Etablere verdipapirregister i en verdipapirsentral, asl § 4-4  ASA: Plikter å opprette et verdipapirregister, asal § 4-4

74 Side 74 DocRef v1 Stiftelse av ANS  Normalt ved uttrykkelig avtale  Registrering er intet vilkår for stiftelse  Krav til avtalens innhold etter sel § 2-3 (2) - et nødvendig vilkår for stiftelse?  Annet grunnlag enn avtale; f eks sameigeloven § 4,  ”Faktisk” grunnlag

75 Side 75 DocRef v1 INNSKUDD i ANS  Ingen lovbestemt innskuddsforpliktelse, sel § 2-6 (1)  Avtales innskudd, skal dette reguleres i selskapsavtalen, sel § 2-3 (2) e  Ingen krav til egenkapital i ANS

76 Side 76 DocRef v1 Registrering  Alle næringsdrivende selskaper skal registreres i freg, fregloven § 2-1 første ledd nr 3  Alle ANS som definert i sel § 1-2 (1) b skal registreres  Indre selskap skal ikke registreres, sel § 1-2 (1) c  Meldeplikten påhviler hver enkelt deltaker hvis selskapet ikke har et styre, sel § fregl § 4-2 første ledd nr 2  Registreringen intet vilkår for at selskapet kan pådra seg forpliktelser

77 Side 77 DocRef v1 AS/ASA STIFTELSE  Detaljerte regler om stiftelse i asl/asal kap 2.  Tre hovedhensyn bak reglene:  Reglene skal skape klarhet om selskapets eksistens og innhold  Reglene skal beskytte den enkelte deltaker som går inn i selskapet  Reglene skal sørge for at deltakerne oppfyller visse minstevilkår som motytelse til den begrensete heftelsen for selskapets forpliktelser

78 Side 78 DocRef v1 Stiftelsesprosessen i AS/ASA  TO (TRE) trinn:  Opprettelse av stiftelsesdokument med vedlegg  Underskriving av stiftelsesdokumentet  (Registrering i Foretaksregisteret)

79 Side 79 DocRef v1 Simultan og suksessivstiftelse Asl. 1976:  Simultanstiftelse - ”uten opphold”  Suksessivstiftelse - ”opphold i tid”  Suksessivstiftelse hadde liten praktisk betydning og  virket kompliserende. Ikke videreført i 1997 lovene

80 Side 80 DocRef v1 Når gjelder stiftelsesreglene ? √ Selskapets virksomhet nyetableres √ Aksjeselskapet viderefører virksomhet som er drevet i en annen form √ Fusjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § 13-4 annet alternativ √ Fisjon ved stiftelse av nytt selskap, asl./asal. § annet ledd, 1. alt. √ Enkelte av reglene kommer til anv. ved omdannelse fra AS til ASA, asl. § 15-1 annet ledd √ Virksomhet tas opp på basis ”tomt” AS/ASA ??

81 Side 81 DocRef v1 Simultanstiftelse asl/asal 1997  Asl./asal. 1997:  Åpner bare for Simultanstiftelse  Aksjespredning til allmennheten oppnås ved:  Salg (spredningssalg)  Etterfølgende kapitalutvidelse  Begrunnelse:  Lovteknisk forenkling  Erstatte stifterne med styret v/henvendelse til allmennheten

82 Side 82 DocRef v1 Stiftelsesprosessen  Opprettelse av stiftelsesdokument, jfr asl/asal § 2-1  § 2-1 (1) minstekrav til dokumentets innhold  § 2-1 (2) krav til dokumentets innhold dersom:  tingsinnskudd  noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen  Selskapet skal dekke utgiftene v stiftelsen

83 Side 83 DocRef v1 Stiftelsen  Stiftelsesdokumentet er i realiteten en stiftelsesavtale  Stifterne tar initiativet til og gjennomfører stiftelsesprosessen inntil selskapets organer er på plass  Stifterne kan pådra seg erstatnings- og straffeansvar

84 Side 84 DocRef v1 Minimumskrav til stiftelsesdokumentets innhold  Asl/asal § 2-1 første ledd jfr §§ 2-2 og 2-3:  Vedtekter, jfr § 2-2  § 2-3:  Stifternes navn mv  Antall aksjer hver stifter skal tegne  Aksjeinnskuddet  Tidspunkt for oppgjør av aksjeinnskudd  Styremedlemmer og revisor

85 Side 85 DocRef v1 Tillegggskrav til stiftelsesdokumentets innhold:  Fremgår av § 2-1 annet ledd som viser til §§ 2-4, 2-5  § 2-4:  Aksjeinnskudd med annet enn penger  Selskapet skal overta eiendeler og selv yte vederlag i annet enn aksjer  Noen skal ha særskilte rettigheter i selskapet

86 Side 86 DocRef v1 Selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene  Regulert i § 2-5:  §2-5 må sees i sammenheng med § 2-8:  Aksjeinnskuddet skal regnes netto etter fradrag for utgifter til stiftelse, § 2-8 tredje ledd, annen setning  Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital, § 2-8 fjerde ledd

87 Side 87 DocRef v1 Aksjeinnskudd i annet enn penger  Krav til redegjørelse etter § 2-6  Begrunnelse for regelen?  Innebærer ulikt krav til redegjørelse i AS og ASA en realitetsforskjell?

88 Side 88 DocRef v1 Aksjeinnskudd og aksjekapital  Krav til min aksjekapital, aslasal § 3-1  AS:  ASA: 1 mio.  Fordelt på en eller flere aksjer som lyder på SAMME beløp, § 3-1(2)  Aksjenes pålydende skal fremgå av vedtektene, § 2-2 (1) nr 5  Aksjenes pålydende  ”Aksjekurs” og ”tegningskurs”.

89 Side 89 DocRef v1 Styrets ansvar for forsvarlig egenkapital Anleggsmidler - Immaterielle eiendeler 0 - Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 0 Sum Omløpsmidler - Varer Fordringer Bank/Kontanter 300 Sum Totalt Egenkapital - Innskutt kapital 100’ - Opptjent kapital 900’ Sum 1 000’ Gjeld - Avsetning for forpliktelser 200’ - Langsiktig gjeld 800’ - Kortsiktig gjeld 1 700’’ Sum 2 700’ Totalt 3 700’

90 Side 90 DocRef v1

91 Side 91 DocRef v1 Registrering  Selskapet skal meldes til F.reg. innen 3 mnd. Asl/asal § (1)  Ved fristoversittelse nektes reg. § 2-18 (3)  Reg. betinget av at aksjekapital innskuddet er innbetalt i sin helhet, asl/asal § 2-11

92 Side 92 DocRef v1 Ugyldig aksjetegning  Asl/asal § 2-10 – ved stiftelse  Asl/asal § 10-7 gir bestemmelsen tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse.  Stiftelse: aksjetegning på stiftelsesdokument, asl/asal § 2-9  Aksjekapitalforhøyelse, i GF protokoll eller på særskilt tegningsformular, asl/asal § 10-7

93 Side 93 DocRef v1 AKSJETEGNING Er et gjensidig bebyrdende forhold mellom tegnerne og selskapet I utgangspunktet: Alminnelige avtalerettslige regler Modifikasjoner av hensyn til 3. mann – andre aktuelle og fremtidige tegnere – kreditorene Spesialregler i asl./asal. og lov om verdipapirhandel Etter registrering er adgangen for tegner til å påberope seg at tegningen er ugyldig, sterkt begrenset

94 Side 94 DocRef v1 Ugyldig aksjetegning  Svake ugyldighetsgrunner, jf § 2-10 (2) første setning jfr § 10-7(3) og mangelfulle/uriktige opplysninger i tegningsgrunnlaget kan bare gjøres gjeldende før registrering i Foretaksreg.  Labogasdommen Rt 1996 s 1463

95 Side 95 DocRef v1 Ugyldig aksjetegning  Sterke ugyldighetsgrunner kan gjøres gjeldende også etter registrering, § 2-10 (3) 2 setning og § 10-7 (3)  Rt 2003 s 1574 Scandic Markiser mislighold etter registrering kan ikke gi grunnlag for tilbakebetaling av aksjeinnskudd  Rt 2001 s 1513 selskapet kan påberope seg manglende kompetanse hos styret for å hevde seg ubundet av kapitalutvidelse også etter registrering

96 Side 96 DocRef v1 Tegnerens alternative beføyelser : - Selskapet kan de lege lata ikke holdes erstatnings- ansvarlig overfor sine aksjonærer som følge av uriktige opplysninger v (stiftelse) kapitalforhøyelse - Sammenheng med den begrensede adgangen til å påberope seg at aksjetegning er ugyldig. Det økonomiske resultatet langt på vei det samme for selskapet. - Selskapet kan ikke utstede gyldig skadesløserklæring overfor tilrettelegger

97 Side 97 DocRef v1 LOV OM GARANTISTILLELSE FRA STATOIL ASA VED EMISJON OG SALG AV STATENS AKSJER LOV § 1. Ved emisjon (kapitalforhøyelse) eller salg av statens aksjer i Statoil ASA kan selskapet med samtykke av Kongen stille nødvendige garantier i forbindelse med emisjonen eller salget, herunderavgi skadesløserklæring for krav som følge av uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i de prospekter som benyttes ved fremsettelse av tilbudet om å tegne eller kjøpe aksjer i selskapet. Slike garantier skal fastsette en beløpsmessig grense for selskapets ansvar, på hvilket tidspunkt Garantien bortfaller og angi andre bestemmelser om omfanget av selskapets ansvar.

98 Side 98 DocRef v1 LOV OM GARANTI FRA STATOIL ASA VED AKSJESALG § 2 LOV § 2. Krav etter garantier avgitt i medhold av § 1 kan gjøres gjeldende mot Statoil ASA uten hinder av ellers gjeldende selskaps- og verdipapirrettslige prinsipper og regler.

99 Side 99 DocRef v1 Tegnerens alternative beføyelser forts  Høring – etterkontroll av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper Forslag til asal § 10-7 (3) nytt 3. og 4. punktum om adgang til å utstede skadesløserklæring til tilrettelegger

100 Side 100 DocRef v1 VIII Selskapsavtale, AS/ASA vedtekter og aksjonæravtale  ANS: selskapsavtalen vesentlig samme funksjon som stiftelsesdokument og vedtekter i AS/ASA  AS/ASA krav til å opprette stiftelsesdokument/vedtekter  ANS: krav til å opprette selskapsavtale  Selskapsavtalen forutsatt å være enklere enn stiftelsesdokument/vedtekter i AS/ASA

101 Side 101 DocRef v1 Selskapsavtale ANS forts  Kan bare endres dersom samtlige deltakere er enige, sel § 2-12 første ledd annet pkt  Påskrift på selskapsavtalen, § 2-3 første ledd, annen setning  Alt. samtlige undertegner protokoll fra selskapsmøte  Formelle krav, sel § 2-3 første ledd (skriftlighet, datert, underskrift  Min. innholdskrav § 2-3 (2)

102 Side 102 DocRef v1 VEDTEKTER i AS/ASA Selskapets lover: - grunnleggende - varig karakter Loven oppstiller krav om vedtekts form for å kunne fravike enkelte bestemmelser: F EKS.: - § 4-1 aksjeklasser § 4-15 omsetningsbegrensninger § 5-3 unntak fra regelen om at hver aksje gir én stemme § 6-6 unntak fra regelen om styrets funksjonstid § 6-24 unntak fra regelen om styrets beslutningsdyktighet § 12-7 innløsning av aksjer

103 Side 103 DocRef v1 VEDTEKTER - MINSTEKRAV: Asl./asal. § 2-2 asl. § 2-2 nr. 1 - Foretaksnavn AS/ASA asal. § 2-2 nr. 2 Begrunnelse: Identifisere selskapet asl. § 2-2 nr. 2 - Forretningskontor asal. § 2-2 nr. 3 Begrunnelse: Aksjonærene, andre private, offentlige myndigheter kommer i kontakt med selskapet asl. § 2-2 nr. 3 - Virksomhet asal. § 2-2 nr. 4 Begrunnelse: Sette grenser for styrets kompetanse Sette grenser for det alminnelige GF’s flertalls kompetanse asl. § 2-2 nr. 4 - Aksjekapitalens størrelse asal. § 2-2 nr. 5 Begrunnelse: Ledd i regelverk til å beskytte kreditorene

104 Side 104 DocRef v1 asl. § 2-2 nr. 5 - Aksjenes pålydende asal. § 2-2 nr. 6 Begrunnelse: Angir den enkelte eierandel i selskapet. Har betydningfor retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet. asl. § 2-2 nr. 6 - Antall styremedlemmer asal. § 2-2 nr. 8 asl. § 2-2 nr. 7 - Om selskapet skal ha flere daglige ledere asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 2 bokstav d asal. § 2-2 nr. 7 - Antall aksjer Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 3 asl. § 2-2 nr. 8 - Hvilke saker som skal behandles på ordinær GF asal. § 2-2 nr. 9 Begrunnelse: Informasjon asl. § 2-2 nr. 9 - Om selskapet skal registreres i VPS Begrunnelse: For AS: Rettsvernregler ASA: Verdipapirregisterl nr § 2-1. § 2-2 annet ledd Begrunnelse: jfr. § 1-1 tredje ledd nr. 2

105 Side 105 DocRef v1 AKSJONÆRAVTALE Andenæs’ definisjon : ” en avtale mellom nåværende og potensielle aksjonærer eller mellom disse og tredjemann om utøvelse av aksjonærrettigheter i selskapet” Aksjonæravtale kontraktsrett selskapsrett

106 Side 106 DocRef v1 HVA KAN REGULERES I AKSJONÆRAVTALE ? Alle typer aksjeeierrettigheter Eksempler: Økonomiske rettigheter – retten til tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse – fortrinnsrett til nye aksjer v. emisjon – beslutning om utbytte Forvaltningsrettigheter – stemmerett og andre rettigheter på GF (stemmerettsavtale ) Avtaler som skal styrke minoritetsrettigheter Disposisjonsrettighet (retten til å overdra aksjer)

107 Side 107 DocRef v1 Rt s. 46 Aksjonærer: Kværneland børsnotert selskap N imbus Brudevold Vedtekts- fastsatt stemme- rettsbegrensning Nimbus - Brudevold: Avtale om at B skulle stemme i samsvar med N’s instrukser Motstrid: vedtekter - avtale Hel eller delvis ugyldighet ?

108 Side 108 DocRef v1 RG 1992 s. 982 Agder Vedtektsbestemmelse – aksjonærene forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer MOTSTRID med: Aksjonæravtale – en mindre krets aksjonærer forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer

109 Side 109 DocRef v1 AKSJEEIERAVTALE Kan inngås før selskapet stiftes Enklere å endre enn vedtektene Avtalefriheten strekker seg lenger enn adgangen til å regulere forholdet i vedtektene Partene har ikke det nødvendige vedtektsflertall PRO CON Vedtektsregulering kan være bedre valg ved regulering av permanent karakter Knytter seg betydelig usikkerhet til aksjonæravtalens rettsvirkninger. Aksjonæravtaler har som utgangs- punkt ikke selskapsrettslige virkninger Aksjeeieravtaler får ikke publisitet (kan også være en fordel)

110 Side 110 DocRef v1 Aksjonæravtale inngått mellom: Den norske statDen svenske stat Tingsinnskudd I egenskap av aksjeeiere i: Newtel AB (”TELIANOR”) Morselskap Datterselskap TELENOR Datterselskap TELIA

111 Side 111 DocRef v1 Telianoravtalen pkt. 9.8 ”Dersom det oppstår motstrid mellom bestemmelser i Avtalen og bestemmelser i Vedtektene, og med mindre noe annet følger av det som står i Avtalen, skal bestemmelsene i Avtalen ha forrang”

112 Side 112 DocRef v1 TELIANOR ”Partene skal gjøre alt de kan for å endre Vedtektene for å eliminere slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne avtalen implementeres i vedtektene”

113 Side 113 DocRef v1 STYRET aksjonærvalgte styremedlemmer + 4 ansatterepresentanter 12 medlemmer Vedtektsfeste Kvalifisert flertall på 9 styremedlemmer Kvalifisert flertall på 10 styremedlemmer

114 Side 114 DocRef v1 Oppsummering: Eksempler på rettslige problemer i tilknytning til aksjonæravtaler:  Partene har ulik oppfatning om avtalevilkår - tolkingsspørsmål  Aksjonæravtalen misligholdes av en part.  Er heving hensiktsmessig for den part viss rett er krenket ?  Kan heving av aksjeieravtalen gi en part rett til å kreve selskapet oppløst? 

115 Side 115 DocRef v1 Oppsummering forts:  Kan en aksjeeieravtale pålegge styret forpliktelser ?   Hvordan løse motstrid vedtekter - aksjeeieravtale ?  Kan aksjeeieravtalen inneholde regler om særlig flertallskrav i styret ?  Kan valg av styret delegeres til andre?  Kan avtale inneholde bestemmelser om adgangen for enkeltaksjonær til å instruere styret ?

116 Side 116 DocRef v1 IX Kreditorenes stilling i AS og ANS  ANS kan på dra seg forpliktelser, jf sel § 2-1 (1)  Grensen mellom selskapsforpliktelser og særforpliktelser  Avgjøres etter fortolkning av selskapsavtalen  Selskapsdeltaker betaler selskapsforpliktelse, refusjonskrav, § 2-5 og § 2-26 (2)

117 Side 117 DocRef v1 Selskapskreditorenes stilling (overfor selskapet)  Selskapet og deltakerne hefter solidarisk overfor selskapskreditor, jf § 2-4  Deltakeransvaret er direkte .. Men ikke ubetinget prinsipalt, kreditor må først fremme krav mot selskapet, jf § 2-4 annet ledd (beneficium ordinis)  Lovens normalordning kan fravikes i avtale, sel § 2-4 (3)  Det kan åpnes konkurs i ANS, dekn § 4-2 jf sel § 4-1. Selskapskreditorene har fortrinnsrett til selskapets midler

118 Side 118 DocRef v1 Selskapskreditorenes stilling (overfor deltaker)  Hovedregelen om det prinsipale og solidariske deltaker ansvaret kan fravikes ved avtale. Heftelsesformen skal registreres, fregl § 3-4  For eksempel:  Kan avtale delt ansvar (pro rata ansvar)  Kan avtale en mer omfattende beneficium ordinis enn hva som flg av sel § 2-4 (2).

119 Side 119 DocRef v1 Lovbestemt deltakeransvar overfor selskapskreditor  Hovedregel sel § 2-4  Personlig, direkte og ubegrenset  Ubegrenset - Ikke undergitt gjenstands-,beløps- eller verdibegrensning  Prinsipalt – kan ikke kreve at kreditor først krever dekning hos selskapet (modifikasjon i § 2-4 (2)  Solidarisk – betaling fra én deltaker frigjør selskapet og de øvrige deltakerne

120 Side 120 DocRef v1 Fravikelse av lovbestemt deltakeransvar  Det ubegrensete, solidariske deltakeransvaret kan fravikes i avtale, §2-4 (2)  F eks deltakerne hefter pro rata innebærer:  Selskapet fortsatt hoveddebitor for selskapsforpliktelsen  Den enkelte deltaker hefter bare med en brøkdel overfor selskapskreditor  Ikke solidaransvar mellom deltakerne, men mellom selskapet på den ene siden og deltakerne på den annen

121 Side 121 DocRef v1 Innfriende deltakers regress  Selskapsdeltaker kan straks kreve tilbake det han har betalt av fellesforpliktelser hos selskapet, sel § 2-5 (1) FOR HELE BELØPET  Deretter om nødvendig regress hos øvrige selskapsdeltakere etter fradrag for hans andel av gjelden, § 2-5 (2) jf § 2-4 (2)  Den enkelte hefter i regressomgangen etter den andelen som følger av selskapsavtalen.  Dersom en deltaker ikke kan betale, fordeles hans andel blant de øvrige

122 Side 122 DocRef v1 IX 2) Selskapskreditorenes stilling AS/ASA  Bare selskapskreditorene kan kreve dekning hos selskapet  Aksjeeiernes særkreditorer kan beslaglegge aksjene vedkommende eier  Aksjeselskapet kan tas under konkursbehandling  Aksjeeiers ansvar overfor kreditorene er begrenset og indirekte, asl/asal § 1-2  Selskapskreditorene kan ikke kreve dekning hos den enkelte aksjeeier i ikke innbetalt aksjeinnskudd

123 Side 123 DocRef v1 X 1) Selskapsformuen ANS  Grensen mellom selskapsformuen og deltakernes særformuer  Utøvelse av selskapets eierrådighet, jf reglene om forvaltningen av selskapet under avsnitt XI  Den enkelte deltaker kan bare råde over selskapets eiendeler i selskapets interesse  Den enkelte deltaker kan ikke råde over en andel av selskapets midler som tilsvarer hans eierandel  Deltaker kan bare råde over sin selskapsandel

124 Side 124 DocRef v1 Selskapsformuen forts  Selskapet ANS har fordring mot debitor A.  Selskapsdeltaker B skylder A penger. A er derfor særkreditor  A fremmer sitt krav mot B  Selskapsdeltaker B kan ikke motregne med selskapet ANS krav mot selskapdebitor A

125 Side 125 DocRef v1 Selskapsformuen forts  Selskapskreditor C gjør gjeldende selskapets krav mot selskapsdeltaker B  Selskapskreditor C skylder samtidig selskapet penger og er derfor også selskapsdebitor  B kan benytte selskapets krav mot C til motregning mot Cs krav (dersom selskapets krav er ubetinget)  Begrunnelse: sel § 2-4

126 Side 126 DocRef v1 Egenkapital og fremmedkapital  EK = summen av verdien av alle selskapets eiendeler minus gjeld  Innskutt egenkapital  Opptjent egenkapital  Gjeld

127 Side 127 DocRef v1 Utdeling fra ANS  Utg er regnskapsloven nr ´s regler sett i sammenheng med selskapsloven  Årsregnskapet består av to deler:  Resultatregnskapet og ….  Balansen

128 Side 128 DocRef v1 Utdeling fra ANS  Resultatregnskapet gir et bilde av selskapets drift i regnskapsåret (oversikt over utgifter og inntekter)  Balansen har en oppstilling over selskapets eiendeler og gjeld

129 Side 129 DocRef v1 Utdeling fra ANS  Resultatregnskapet skal angi resultatet for året, regnskapsl § 6-1 pkt 29  Er resultatet positivt, skal overskuddet godskrives selskapets balanse, regnskapsl § 6-2 C, pkt. 2  ANS: Andel av selskapets overskudd godskrives den enkelte deltakers kapitalkonto i selskapets balanse

130 Side 130 DocRef v1 Utdeling fra ANS  Underskudd belastes den enkelte deltakers kapitalkonto  Loven inneholder ikke lenger om bundne fonds  Begrensninger i utdelingsadgang kan avtales  Deklaratorisk hovedregel: overskudd/underskudd deles etter hoder, sel § 2-25 (1)  Kan fravikes v/avtale § 2-25 (4)

131 Side 131 DocRef v1 Utdeling fra ANS  Selskapsmøte fastsetter selskapets årsregnskap og dermed hva som skal utbetales i utbytte, sel § 2-26 (3)  Loven åpner for at hele årsoverskuddet kan utdeles

132 Side 132 DocRef v1 X Selskapskapitalen AS og ASA  Lovenes regler skal sørge for at den registrerte aksjekapital virkelig tilføres selskapet, f eks §§ 2-6, 2-7, 2-12 og  Skal bidra til at selskapskapitalen beholdes i selskapet, f eks §§ 8-1, 8-5, 8-6, 8-10  Materielle regler om krav til forsvarlig egenkapital, asl/asal §§ 3-4 og 3-5

133 Side 133 DocRef v1 X Selskapskapitalen AS og ASA  Skal begrense bruken av selskapskapital til formål uten tilknytning til selskapet, f eks §§ 3-8 og 3-9  Skal forhindre at ledelsen beriker seg selv på selskapets bekostning, f eks §§ 6-17 og 17-1

134 Side 134 DocRef v1 X Selskapskapitalen AS og ASA FRI EGENKAPITAL :  Har betydning for:  utbytte asl./asal § 8-1 (3) jfr. § 16-9  konsernbidrag - § 8-5  Selskapets tilbakekjøp av egne aksjer, § 9-3  selskapets adgang til å gi gaver § 8-6 (3)  Yte lån/stille sikkerhet for personer i bestemte stillinger § 8-7

135 Side 135 DocRef v1 Bundet egenkapital Aksjekapital + Bundne fonds = Bundet egenkapital  Jfr asl/asal §§ 3-2 og 3-3

136 Side 136 DocRef v1 Selskapskapitalen HVILKE REGNSKAPSPOSTER UTGJØR SELSKAPETS BUNDNE EGENKAPITAL, jfr ASL/ASAL §§ ) AKSJEKAPITALEN 2) OVERSKUDDSFOND 3) FOND FOR VURDERINGSFORSKJELLER

137 Side 137 DocRef v1 Reglene om BUNDET EGENKAPITAL:  Setter kvantitative begrensninger på selskapets disposisjoner.  Baseres på formelle kriterier  Sier intet om selskapets adgang til å råde over bestemte eiendeler

138 Side 138 DocRef v1 AKSJEKAPITALEN AKSJEKAPITALEN skal være fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene knytter seg til, jf asl/asal § 3-1 (2) Aksjenes samlede pålydende utgjør selskapets totale AKSJEKAPITAL. Aksjenes pålydende angir den enkeltes eierandel i selskapet. Eierandelen har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet. AKSJEKAPITALENS størrelse og aksjenes pålydendes kal angis i vedtektene, asl. § 2-2 nr. 4 og 5 og asal. § 2-2 nr. 5 og 6.

139 Side 139 DocRef v1 … fortsetter Aksjenes pålydende vil fremgå i F.reg, f.reg. § 3-1 nr. 1 og § 3-1 a nr. 1. Verdipapirregister: Aksjeeierregisteret inneholder opplysninger om størrelsen på AKSJEKAPITALEN og aksjenes pålydende, jfr. asl. § 4-4 jfr. asal. § 4-4 (2) nr. 2 og 3. Aksjenes pålydende angir det minste beløp, som må innbetales v/ stiftelsen.

140 Side 140 DocRef v1 HVA ER AKSJEKAPITAL? Innskuddskapital Tallangivelse ”Mellomstasjon for tanken” Ikke knyttet til bestemte eiendeler Hva betyr det at ”selskapet har tapt sin aksjekapital”? Aksjekapital er en egen post i selskapets balanse, regnskl§ 6-2 I nr 1

141 Side 141 DocRef v1 ASl/ASAL § 3-4

142 Side 142 DocRef v1 Asl./asal. § 3-4 Krav til forsvarlig egenkapital Egenkapitalen ”forsvarlig”i forhold til: Risiko ved virksomhetens art Omfanget av virksomheten

143 Side 143 DocRef v1 NÆRMERE OM § 3-4 Virksomheten må tilpasses egenkapitalen EK vurderes ut fra forutsetningen om fastsatt drift, så lenge denne forutsetningen er mest sannsynlig Den REELLE egenkapitalen; ikke den balanseførte skal legges til grunn basert på en forsvarlig vurdering Selskapets gjeldseksponering Forholdet mellom gjeld og egenkapital Type fremmed finansiering Kortsiktig versus langsiktig finansiering Risikoen ved virksomheten påvirker kravet til egenkapital

144 Side 144 DocRef v1 Handleplikt ved tap av egenkapital  Asl/asal § 3-5  Handleplikten utløses ved 2 alt:  1 alt innebærer en henvisning til vurderingen som må foretas etter § 3-4  2 alt. ”…hvis det må antas at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen”.

145 Side 145 DocRef v1 Handleplikt ved tap av egenkapital  Handlepliktens innhold:  Ved 1 alt. Styret skal straks behandle saken og innkalle til GF innen rimelig tid. Foreslå tiltak  Ved 2 alt. Straks behandle saken. Innkalle til GF innen 6 mnd i ASA og inne rimelig tid i AS.  Foreslått en presisering i Justisdept. Høringsbrev mht hva tiltaket skal gå ut på: sørge for at EK igjen blir forsvarlig.

146 Side 146 DocRef v1 UTDELING asl./asal. § 3-6 : 1.Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapital- nedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper og tilbakebetaling etter oppløsning 2.Som utdeling fra selskapet regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen

147 Side 147 DocRef v1 ASL/ASAL § 3-6 (2):  ”Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode……”  Nærmere om utbyttebegrepet:  Krav til sammenheng mellom aksjeeiet og utbetalingen, Rt 1995 s 1026  Eksempler på overføring:  Utbetaling av kontanter, overdragelse av fordringer, ettergivelse av gjeld, overdragelse av aksjer, fast eiendom, løsøre, vederlagsfri bruk, leie til pris under markedspris

148 Side 148 DocRef v1 Utbyttebegrepet forts  Rt 2000 s 2033 Sundal Collier dommen– spørsmål om rådgivningshonorar anses som utbytte. ”Jeg antar at utbyttesynspunktet må forbeholdes tilfeller der rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne”.

149 Side 149 DocRef v1 Utbyttebegrepet forts  -Aksjeeier som samtidig er ansatt i selskapet – grensen lønn/utbytte  Overføringer av verdier på grunnlag av gjensidig bebyrdende avtaler er ikke utbytte. Må skje til markedsvilkår  Utdeling til andre enn de som er aksjeeiere på overføringstidspunktet.

150 Side 150 DocRef v1 Utbytterammen ASl/asal § 8-1: Tre kumulative vilkår:  Selskapet må ha en egenkapital i forhold til senest godkjent balanse som etter visse fradrag overstiger aksjekapitalen og visse bundne fonds  Selskapet må en egenkapital som overstiger 10% av balansesummen  Det må gjøres fradrag i det beløpet som er gjenstand for utdeling (fri egenkapital) for underskudd som forventes å inntre etter balansedagen  (Forsiktighetsregelen, jf 4. ledd)

151 Side 151 DocRef v1 Asl/asal § 8-1  1 ledd: utbytte kan bare deles ut av årsresultatet og annen egenkapital med fradrag for bestemte poster  2 ledd: oppstiller krav til selskapets egenkapital  3 ledd: definerer fri egenkapital  4 ledd oppstiller ”forsiktighetsprinsippet”

152 Side 152 DocRef v1 UTBYTTERAMMEN FRADRAGSPOSTENE  Udekket underskudd  Forskning/utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel  Pålydende verdi av egne aksjer  Kreditt og sikkerhetsstillelser  Avsetning etter lov og vedtekter

153 Side 153 DocRef v1 UTBYTTERAMMEN forts  Selskapet kan ikke dele ut utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er eller blir mindre enn 10% av balansesummen  Ikke fradragsposter (GW;FOU o.l.)  All egenkapital teller med fullt ut ved beregningen  Alle utdelinger etter balansedagen som påvirker EK må hensynstas

154 Side 154 DocRef v1 UTBYTTERAMMEN FORTS.  Forsiktighetsregelen i asl/asal § 8-1 (4):  Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forvente så inntreffe  - negative resultater og tap

155 Side 155 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  ANS – selskapsmøtet  Øverste selskapsorgan, § 2-8 (1)  Eiermøte  Obligatorisk organ, jf sel § 2-8 forutsetningsvis  Alm regel at alle selskapsdeltakerne har rett til å delta, § 2- 8 (2)

156 Side 156 DocRef v1 IX Organisasjon og representasjon  Selskapsmøtets myndighetsområde/kompetanse  Øverste myndighet, sel § 2-8(1)  Hvis ANS ikke har styret/daglig leder, kan selskapsmøte treffe beslutning i alle saker  Selskapsmøtet kan instruere/omgjøre styrets og daglig leders vedtak dersom annet ikke er avtalt, men ikke treffe vedtak i første hånd i saker som hører under andre organers kompetanse

157 Side 157 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  Stemmerett: Bare deltakerne (ikke ansatte representanter, sel § 2-9), § 2-12  Utg pkt er at det gjelder krav om enstemmighet  Stemmeretten følger normalt person og ikke selskapsandel (hver deltaker har én stemme)  Kan fravikes

158 Side 158 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  Den enkelte deltakers forvaltningsmyndighet  Praktisk dersom selskapet ikke har styre/daglig leder  Sel § 2-20 første ledd: Den enkelte deltaker kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den daglige driften og som andre deltakere ikke har motsatt seg.  Dersom selskapet har styre/daglig leder, har deltaker ikke slik kompetanse

159 Side 159 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  Styret, sel § 2-13  fakultativt organ  Ikke minstekrav til antall medlemmer  Styret velges av selskapsmøtet, jf § 2-13 første ledd, annet punktum  Styret kompetanse: er å forestå den alminnelige forvaltningen av selskapets anliggender, § 2-13 (1) annet punktum  Kompetansefordeling styre/daglig leder, sel § 2-18 (3)

160 Side 160 DocRef v1 XI Organsisasjon og representasjon  Hva representasjon innebærer  Representasjonsrett er rett til å forplikte selskapet i forhold til 3 mann  Mest vidtrekkende representasjons rett er retten til å tegne selskapet; signaturrett eller firmategningsrett  Innebærer en alminnelig adgang til å forplikte selskapet  Prokura, se prokuraloven 1985 nr 80 § 1. Omfatter ikke retten til å selge/pantsette fasteiendom  Daglig leders representasjonsrett

161 Side 161 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  ANS – selskapsmøtet forvalter selskapet, mens den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel § 2-21 første ledd  Det kan avtales at bare en eller noen deltakere skal ha signaturrett eller at signaturretten må utøves i fellesskap, sel § 2-21 første ledd annet punktum

162 Side 162 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  Dersom selskapet har et styre, tilligger signaturretten dette, sel § 2-21 annet ledd  Styrets signatur inneholder ikke saklige begrensninger  Signatur tilligger styret som kollegialt organ dersom selskapsmøtet ikke har bestemt noe annet

163 Side 163 DocRef v1 XI AS/ASA –lovfestede organer - oversikt  Generalforsamling, asl/asal kap 5. Obligatorisk  Styre, obligatorisk, asl/asal § 6-1.  Daglig leder, asl/asal § 6-2  Obligatorisk i ASA  Obligatorisk i AS med aksjekapital over 3 mio.  Bedriftsforsamling, § 6-35, som utg. pkt. obligatorisk dersom selskapet har over 200 ansatte,

164 Side 164 DocRef v1 Generalforsamling  Øverste selskapsorgan, asl/asal § 5-1  Eiernes organ  Skal fatte vedtak i beslutninger som er av grunnleggende betydning for selskapets organisasjon, f eks vedtektsendringer, asl/asal § 5-18  Velger styret, § 6-3  Treffer beslutninger i saker av vesentlig betydning for aksjonærene, f eks om utdeling av utbytte, § § 5-5 (2)  Kan gi styret retningslinjer og instruere i enkeltsaker, omgjøre styrevedtak

165 Side 165 DocRef v1 Generalforsamling  Stemmerett – utg pkt. Hver aksje gir én stemme, asl § 5-3/asal § 5- 4  Stemmeretten er knyttet til aksje og kan ikke overdras til andre  Stemmerett i AS/ASA knyttes til kapitalinnehav og ikke prinsippet om at hver aksjonær har én stemme  Utslag av det aksjerettslige likhetsprinsipp, asl/asal § 4-1  Ulike former for stemmerettsbegrensninger kan flg av lov eller vedtekt, asl § 5-3/asal § 5-4

166 Side 166 DocRef v1 Flertallskrav på GF  Alminnelig flertall, asl/asal § 5-17 (simpelt flertall, mer enn 50% av stemmene)  GF er vedtaksført uten hensyn til antall fremmøtte  Kan fravikes i vedtekt og lov  Valg/ansettelser: relativt flertall, § 5-17 (2)  Kvalifisert flertall:  Vedtektsendringer, § 5-18 (1)  ”negativ kontroll”

167 Side 167 DocRef v1 Flertalls krav på GF  § 5-18 (2): Tilleggskrav i forhold til kravet i 1 ledd. Dvs at kravet i første ledd må være tilfredsstilt  PLUSS:  Beslutningen må ha tilslutning fra eiere av 2/3 av den representerte kapital i den klassen som får sine rettigheter forringet  § 5-18 (2) 2 setning: halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksje i noen annen klasse må ha stemt for  § 5-18 (3): Det kan inntas STRENGERE krav i vedtektene

168 Side 168 DocRef v1 Flertallskrav på GF  § 5-19: oppstiller krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den aksjekapital som er representert på GF:  Aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapsformuen reduseres på annen måte enn bestemt i § 2-2 annet ledd  Vedtektsendringer som gjelder omsetningsbegrensninger som styresamtykke, forkjøpsrett, aksjeeiere skal ha bestemte personlige egenskaper

169 Side 169 DocRef v1 Flertallskrav på GF  § 5-20 enstemmighetskrav  Fra samtlige berørte aksjonærer (ikke bare fremmøtte)  Gjelder bare for allerede utstedte aksjer  Særlig inngripende vedtak  Hva innebærer § 5-20 nr 2 ”innskrenkning i retten til å erverve aksjer”?

170 Side 170 DocRef v1 XI Organisasjon og representasjon  STYRET:  Underordnet GF (og bedriftsforsamling) overordnet daglig leder  Styret som hovedregel bundet av GF direktiver og instruks i enkeltsaker  Styret må ikke iverksette GF vedtak dersom disse strider mot lov eller vedtekter, § 6-28 annet ledd

171 Side 171 DocRef v1 Styrets oppgaver/kompetanse  Asl/asal § 6-12 – forvaltning  Asl/asal § 6-13 – Kontroll  Flytende grense mellom de to  Styrets plikter i større utstrekning lovfestet i 1997 lovene enn tidligere  Bidra til økt bevisstgjøring om styrets plikter  Gjøre det enklere for en domstol å ilegge styremedlemmene erstatningsansvar i ettertid

172 Side 172 DocRef v1 Representasjon  Et aksjeselskaps representanter er angitt §§ 6-30 (Styret) og § (Daglig leder)  Styret kan alltid representere selskapet utad og forplikte det gjennom avtaler  Det samlede styret tenger selskapets firma, asl/asal § 6-30  En annen ordning kan fremgå av vedtektene eller fullmakt, § 6-31  Det skal fremgå av melding til Freg hvem som representerer selskapet, fregl § 3-1 nr 6 og § 3-1a-nr 7

173 Side 173 DocRef v1 Representasjon  Daglig leder  Representerer selskapet på områder som faller under den daglige ledelse (daglig drift), § 6-32  Daglig leder kan gis prokura eller signaturrett, § 6-31 (se også prokuraloven nr §1)  Fullmakt etter alm avtalerettslige regler

174 Side 174 DocRef v1 Representasjon Overskridelse av myndighet  Asl/asal § 6-33 angir en legitimasjonsregel:  Selskapet kan bli forpliktet på de vilkår som angis i § 6-33,selv om: selskapsrepresentanten overskrider sin saklige kompetanse, f eks fordi:  representanten overskrider det vedtektsfestede formålet,  styret handler i strid med instruks fra GF  daglig leder handler i strid med styreinstruks,  styret ikke beslutningsdyktig  inhabile styremedlemmer deltatt

175 Side 175 DocRef v1 Representasjon Overskridelse av myndighet  § 6-33 gjelder ikke:  Ved overskridelse av preseptorisk funksjonsfordeling mellom selskapsorganene  Ved overskridelse av preseptoriske regler utenfor selskapsloven, f eks Rt 1995 s 46 Nimbus (jf gjennomgangen av aksjonæravtaler)  Om selskapet er forpliktet i slike tilfeller, avgjøres av andre regler

176 Side 176 DocRef v1 Representasjon Overskridelse av myndighet  Styret inngår avtale som er i strid med selskapets vedtektsbestemte formål  Utg pkt: asl/asal § 6-33, § 2-2 nr 3 for AS og § 2-2 nr 4 for ASA og fregl § 10-1 (1)  Vurdering av medkontrahentens gode/onde tro  Oppsummering: selskapets vedtektsbestemte formål har liten betydning som begrensning i styrets legitimasjon

177 Side 177 DocRef v1 Representasjon Overskridelse av myndighet  For at selskapet skal være ubundet kreves at medkontrahenten ”forsto eller burde ha forstått” den/de som representerte selskapet overskred sin myndighet  OG: at det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre disposisjonen gjeldende  Uklart hva som ligger i sistnevnte krav

178 Side 178 DocRef v1 XII Eierskifte ANS  Sel § 2-28  Selskapsandel kan ikke overdras (deklaratorisk hovedregel)  Overdragelse kan avtales  Erverver trer inn avhendes  Rettigheter og plikter, sel § 2-30 – i forhold til:  Selskapet  De øvrige deltakerne

179 Side 179 DocRef v1 XII Eierskifte ANS  Erververs stilling overfor selskapskreditorene,  Sel § 2-30 (2)  Avhenders stilling overfor selskapskreditorene  Sel § 2-30 (2) og (3)

180 Side 180 DocRef v1 EIERSKIFTE AS og ASA Utgangspunkt for aksjenes omsettelighet AS og ASA. § 4-15 første ledd – kan skifte eier ved overdragelse eller på annen måte dersom annet ikke er bestemt i : √ lov (samtykkekrav og regler om forkjøpsrett) √ vedtekter √ aksjeeieravtale

181 Side 181 DocRef v1 EIERSKIFTE AS og ASA  AS: Endring i forhold til asl  Selskapet står i utgangspunktet fritt til å til å regulere aksjeerverv og aksjeovergang i vedtektene. MEN:  Tvilsomt hvor langt adgangen rekker????  Asl har et annet utgangspunkt enn asl  Normalordning nå er samtykke/løsningsrett, § asl § 4-15 (2) jfr §§ 4-16 og 4-17 og § 4-15 (3) jfr §§ 4-19 – 4-23

182 Side 182 DocRef v1 ASA: Motsatt utgangspunkt (sml AS) - Aksjene fritt omsettelige Men: - Asal. § 4-15 annet og tredje ledd bestemmer at allmennaksjeselskaper kan innta bestemmelser om løsningsrett og styresamtykke i vedtektene. - I prinsippet er også her adgangen til å vedtektsfeste omsetningsings- begrensninger utvidet -Begge lover § 4-15 fjerde ledd: Rimelighetssensur, jfr avtl. § 36

183 Side 183 DocRef v1 VEDTEKTENE: To typer omsetningsbegrensninger Vedtektsbestemmelser som dekkes av de utfyllende og til dels ufravikelige reglene i asl./asal. §§ Vedtektsbestemmelser som faller utenfor disse rammene hvor reguleringsadgangen i utgangspunktet er fri

184 Side 184 DocRef v1 Krav til GF beslutning hvor regelen i § 4-15 (1) fravikes Hovedregel: Enhver innskrenkning i vedtektene av prinsippet om at aksjene skal skifte eier, betinget av samtykke fra samtlige som berøres.

185 Side 185 DocRef v1 Stiftelse - inntas i selskapets første vedtekter Kapitalforhøyelse - inntatt i vedtektene gjelder også for nye aksjonærer - gjelder bare for de nye, er et særskilt tegningsvilkår Etablerer ny aksejklasse, asl § 10-1 nr. 8/asal § 10-8 nr 9 Senere innføring ved vedtekstsendring– av begrensninger i omsettelighet for tidligere utstedte aksjer, kreves tilslutning fra samtlige berørte asl./asal. § 5-20 nr. 2 INNSKRENKNINGER I OMSETNINGEN

186 Side 186 DocRef v1 Unntak fra kravet til enstemmighet: § 5-19 annet ledd Innføring av samtykkekrav Innføring av forkjøpsrett Flertallskrav som definert i første ledd: Dvs……. Mer enn ni tiendedeler av aksjekapital representert på Generalforsamling + Vedtektsflertall

187 Side 187 DocRef v1 Aksjeovergang  Når går de ulike eierbeføyelsene som er knyttet til en aksje over fra selger til kjøper??  Ulik regulering i asl § 4-2 og asal § 4-2  Spørsmålet aktuelt primært for de organisatoriske eierbeføyelsene (f eks møte, stemme- talerett på GF. Valg av nøytral møteleder, asl/asal § 5-12 og aksjeiers anfektelsesrett asl/asal § 5-22)  Økonomiske rettigheter, gjelder til dels andre regler, asl/asal § 4-2.

188 Side 188 DocRef v1 Allmennaksjeselskaper  Asal § 4-2 forutsetter at det er en dødperiode hvor verken selger eller kjøper kan utøve organisatoriske eierbeføyelser  Rt 1966 s 1120 Polarisdommen  Aksjelovenes forarbeider viser til denne dommen  Juridisk teori fortolker dommen slik at ”allerede den avsluttede salgsavtalen medfører opphør av avhenders stemmerett m.v. i forhold til selskapet” (Andenæs, Myhre/Bergo, Kjørnes/Askheim. Annerledes: Aarbakke, Bråthen?, Falkanger og Aarum)


Laste ned ppt "Side 1 DocRef 355143-v1 Velkommen til forelesninger i selskapsrett v - 2006 Kristin Normann."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google