Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skiftarbeid og smerte Dagfinn Matre Forsker Avd for arbeidspsykologi og –fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skiftarbeid og smerte Dagfinn Matre Forsker Avd for arbeidspsykologi og –fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skiftarbeid og smerte Dagfinn Matre Forsker Avd for arbeidspsykologi og –fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

2 Agenda Litt om STAMI Arbeidstid og helse Smerte Skiftarbeid, søvn og smerte

3 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljøområdet Underlagt Arbeids- og sosialdepartementet Visjon: norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse 3

4 STAMIs rolle i samfunnet 4 ArbeidstakersidenArbeidsgiversiden Myndighetene

5 Forskning på arbeidsmiljø Epidemiologi Feltstudier Eksperimentelle metoder

6 Arbeidstid og helse To systematiske litteraturstudier fra STAMI (2008, oppdatert 2014) Primært basert på epidemiologiske studier 6

7 Arbeidstid som eksponering Overtid og lange arbeidsdager –Mer enn planlagt (> 8 timer) Skift-/turnusarbeid –Skillet mellom skift og turnus er et særnorsk fenomen, rapporten omfatter begge deler –Skiftrotasjon 3-skift (dag, kveld, natt) 2-skift (dag, kveld eller dag, natt) Mål for eksponering –Subjektive data (spørreskjema, dagbøker, intervju) –Registerdata (lønn) –Andre faktorer (psykososiale og mekaniske forhold) 7

8 Måling av helseutfall Subjektive Kliniske undersøkelser, biologiske prøver Registerdata (f.eks. kreftregisteret) Kombinasjonen av eksponering, utfall og design sammen med andre faktorer gjør bildet komplekst Eks: sammenlikning av dag/natt-arbeid forutsetter at den fysiske belastningen er lik 8

9 Rapportenes hovedfunn sortert etter utfall Søvn og søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet og ulykkesrisiko Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer, diabetes, hypertensjon, metabolsk syndrom, overvekt, ugunstig helseadferd Kreft Andre helseutfall –Fertilitet og reproduksjon –Mage- og tarmplager –Muskel- og skjelettplager 9 PågåendeSTAMI- prosjekt: ”Skiftarbeid, søvn og smerte”

10 Smerte En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med vevsskade eller truende vevsskade, eller beskrevet med ord som for en slik skade (IASP; Brodal 2013) Tracey and Mantyh, 2007

11 Smerte AkuttKronisk Fra Stein Knardahl

12 Forekomst Forekomst av smerte i Europa (Breivik et al, 2006) 41 % av alle legemeldte sykefraværsdager i 3. kvartal 2013 rapporterte muskelskjelett- smerter som den medisinske årsaken til sykefraværet (NAV 2013)

13 Eksempel på at forventning gir plager Medisiner mot migrene ble undersøkt (dobbelt blindt) Placebo resulterte i samme type bivirkninger som medikamenter (bl.a. svimmelhet, oppkast, kvalme) Forklaring: alle fikk informasjon om mulige bivirkninger Informasjonen ga forventninger som resulterte i plager (nocebo) (Amanzio et al, 2009)

14 Smerte ikke kun biologi Smerte må forstås i en biopsykososial modell Sosiologiske og psykologiske forhold –påvirker de nociceptive signalene og fortolkningen –styrer hvordan man oppfatter smerter Biologisk (nerve, vev, …) Psykologisk (kognitive, humør, kontekst, forventning…) Sosiologisk (miljø, media, familie, legen, …)

15 Skiftarbeid, søvn og smerte Hvordan henger de sammen? Skiftarbeid og søvn Søvn og smerte Skiftarbeid og smerte SkiftarbeidSøvnSmerte

16 Skiftarbeid og søvn STAMI-rapporter 2008 og 2014 Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme Toleranse varierer mellom individer Betydning av kjønn og alder usikkert

17 SkiftarbeidSøvnSmerte Nødvendig for overlevelse % med kronisk smerte har søvnplager Nødvendig for overlevelse 50 % med insomni har kronisk smerte ?

18 Kan belyses med ulik design Epidemiolgiske studier Eksperimentelle studier Feltstudier SøvnSmerte ?

19 Noen har tenkt på dette før –“During a period of prolonged wakefulness (60 hours) there is developed a marked increase in cutaneous sensitivity to painful stimulation, while there is no change in sensitivity to touch”

20 Søvn og smerte Epidemiologiske studier, tverrsnitt Edwards et al, 2008: –Befolkningsstudie (n=971) –Foregående natts søvn predikerte dagens smerte – 9 timer: mest smerte Sivertsen et al, 2009: –Befolkningsstudie (n=47 700), HUNT 2 –Prevalsens insomni: 13,5 % –Økt forekomst av bl.a. smerte blant insomni Sier ikke noe om årsakssammenheng

21 Søvn og smerte Epidemiologiske studier, prospektive Ødegård et al, 2011: –Personer uten hodepine (n=15 268), HUNT 2 og 3 –Insomni er risikofaktor for hodepine 11 år etter (RR = 1,4) –Søvnproblemer → smerte Gupta et al Rheumathology 2007: –3 171 voksne smertefrie ved baseline fulgt med 15 mnd intervaller (av totalt ca tilfeldig valgte) –Hvem utvikler smerte? –Risikofaktor: Skår > 9 på ”Sleep problem scale” –Utfall: OR 2.7 for utvikling av utbredte smerter

22 Søvn og smerte SkiftarbeidSøvnSmerte

23 Søvn og smerte Epidemiologisk studie, prospektiv Ødegård et al, 2013: –Personer uten søvnproblemer (n=19 271) –Kroniske muskelskjelettplager er risiko for insomni etter 11 år (OR = 2.2) –Smerte → søvnproblemer

24 Søvn og smerte

25 Eksperimentelle studier Tiede et al, 2010: –Søvnrestriksjon (2 netter, 50 %) –Laser-indusert smerte viser tendens til økning Smith et al, 2009: –53 pas med kjeveleddsmerter (TMD) –43 % diagnostisert med to eller flere søvnlidelser –Insomni assosisert med hyperalgesi både i og utenfor smertefullt område (trykk/varme) –Sentrale mekanismer involvert?

26 Skiftarbeid, søvn og smerte Skiftarbeid fører til søvnforstyrrelser Søvnforstyrrelser og lite søvn fører til –Økt forekomst av smerte (epid) –Økt følsomhet for lab-indusert smerte (eksp) Kan vi konkludere at skiftarbeid har en sammenheng med smerte? SkiftarbeidSøvnSmerte

27 Arbeidstid og smerte Lipscomb et al, 2002: –1 163 sykepleiere, spørreskjema, tverrsnittstudie –Risikofaktorer: lange arbeidsdager (> 12 timer/dag, > 40 timer/uke) og helge-/kveldsjobbing –Utfall: % økt riskiko for muskelskjelettplager i nakke/skulder/rygg Trinkoff et al, 2006: –2 617 sykepleiere, 3 spørreskj, ca 6 mnd imellom, prospektiv –Risikofaktorer: arbeidstid > 13 timer/dag, overtid, arbeid mens man har fri –Utfall: OR 2.9 for utvikling av nakkeplager Andre studier viser en effekt (Morikawa et al, 2007), noe effekt (Kleiven et al, 1998) eller ingen effekt (Leroyer et al, 2006)

28 Skiftarbeid, søvn og smerte Epidemiologiske og til dels eksperimentelle studier støtter sammenheng Mekanismer relativt ukjente –Skiftarbeid → smerte Via søvn? –Søvn → smerte Positiv og negativ affekt (humør, emosjoner) Dopamin- og opioid-systemene Inflammatoriske faktorer –Studiedesign Mikrolongitudinelle studier SkiftarbeidSøvnSmerte Finan et al, 2013

29 Skiftarbeid, søvn og smerte SkiftarbeidSøvnSmerte Epid Eksp?

30 Søvn og inflammasjon Haack et al, 2007: Lab-studie over 16 dager, n=18 Design: 8 eller 4 timer søvn pr natt i 12 dager Utfall, biomarkører: IL-6, CRP, TNF-R Etter 10 dager –Økt IL-6 i 4-t gruppen vs. 8-t gruppen –Sammenheng med kropslig ubehag

31 Skiftarbeid, søvn og smerte SkiftarbeidSøvnSmerte Epid Eksp Eksp?

32 Eksperimentelle studier Exposure: none (normal sleep) Exposure: two nights partial sleep restriction ControlTest Smertefølsomhet etter frivillig søvnrestriksjon og etter nattevakt PPTHeat pain N=22 volunteers Exposure: two nights’ work N=24 nurses Study I - experimental sleep restriction Study II – work-related sleep restriction Exposure: none (normal sleep) KSS KSS – karolinska sleepiness scale PPT – pressure pain threshold PPTHeat pain KSS PPTHeat pain KSS PPTHeat pain KSS

33 Experimental vs. work- related sleep restriction affects pain sensitivity Matre et al, in prep

34 Framkalte responser (ERPs) etter søvnrestriksjon Elektrisk pin-prick stimulering, underarm Subjektiv smerte N2P2 Matre et al, submitted ERPs – antatt objektivt korrelat til smerte

35 Økt smertefølsomhet, men hva så? Flere lab-forsøk viser økt smertefølsomhet etter lite søvn Hva betyr det i praksis? Kontrollert setting Konsentrasjon Forventning hos forsøksperson Kan vi avsløre om subjektive plager virkelig øker etter f.eks. nattevakt?

36 Studiedesign kan gi ny info Mikrolongitudinelle studier Subjektive helseplager varierer Følger arb.takere i vanlig jobb Kartlegger –Søvn –Smerte/helseplager –Arbeidstid

37 Mobildagbok Start arbeidstid Antall timer søvnHodepine Eksempeldata, 4 uker, 2 sykepleiere

38 Konklusjoner Muskelskjelettsmerter/plager –Smerte er en subjektiv opplevelse –Kronisk/langvarig muskelskjelett: Ofte ukjent årsak –Varierer –Påvirkes av psykologiske og sosiale forhold –Hovedårsak til legemeldt sykefravær Arbeidstid og helse –Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker helse –Søvnforstyrrelser viktigste enkeltfaktor –Mulig sammenheng med muskelskjelettplager, men få gode studier

39 Konklusjoner Søvn og smerte –Godt dokumentert sammenheng (epidemiologiske og eksperimentelle studier) –Søvn → smerte sterkere enn smerte → søvn –Mekanismer ikke godt kjent (emosjoner, inflammasjon, dopamin, opioid?) –Er søvn/smertestudiene relevant for skift-/nattarbeid? Til en viss grad, men ikke entydig Kan tyde på at andre faktorer enn søvn betyr noe for sammenhengen mellom skiftarbeid og smerte

40 Hva trengs av ny forskning? Flere oppfølgingsstudier –Over flere år, longitudinelle (eks. kreft, hjerte/kar) –Over dager, mikrolongitudinelle (eks. muskelskjelettplager, mage-/tarmplager) Eksponering –Lange arbeidstider / komprimert arb.tid / Nordsjøturnus Mekanismestudier –Eksperimentelle forsøk med god kontroll på parametre –Måling av biomarkører i feltforsøk (kan kombineres med mikrolongitudinelle studier) –Genetikk 40


Laste ned ppt "Skiftarbeid og smerte Dagfinn Matre Forsker Avd for arbeidspsykologi og –fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google