Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KS skoleeiernes organisasjon og politisk aktør Innlegg v direktør Eva Lian Skoleeiermøte i Troms 25.januar 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KS skoleeiernes organisasjon og politisk aktør Innlegg v direktør Eva Lian Skoleeiermøte i Troms 25.januar 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 KS skoleeiernes organisasjon og politisk aktør Innlegg v direktør Eva Lian Skoleeiermøte i Troms 25.januar 2010

2 Visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor. Formål: KS skal sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. Verdier: Synlig, tydelig og modig.

3 Grunnlaget for arbeidet i KS når det gjelder skole ligger her

4 Hvorfor er skoleeierrollen så viktig? Den handler om: vår evne til utvikling og nyskaping tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft ansvar for kvalitet, ikke bare bygg og skyss Den handler om framtida! Derfor må vi: skape engasjement for fornyelse og forbedring av skolen bygge positivt omdømme og satse på skole og utdanning

5 Skoleeier – hvem er det? Juridisk og formelt: Kommunestyret og fylkestinget. I praksis delegeres ansvaret til administrasjonen ved rådmannen/ fylkesrådmannen gjennom et delegasjonsreglement. Den politiske skoleeier er avhengig av styringsinformasjon og kunnskap om skolen for å ta gode og riktige beslutninger.

6 Innsatsområder og forventninger: 1.Læring i et livslangt perspektiv 2.Helhetlig og utfordrende ledelse 3.Kompetente medarbeidere - rekruttering og medarbeiderutvikling 4.Deltakelse og medvirkning

7 KS’ oppfølging Den utdanningspolitiske plattformen er en strategisk overbygning for en rekke aktiviteter og tiltak. KS vil følge opp innsatsområdene på følgende måte: Gi folkevalgtopplæringen et innhold som gir kunnskap om ansvar og handlingsrom i utviklingen av en god utdanning. Gi kommunene veiledning og støtte i arbeidsgiverrollen med fokus på ledelse. Bistå kommunene i deres arbeid med utvikling av et helhetlig kvalitetssystem for barnehage og skole som skal være knyttet til kommunens ordinære plan- og rapporteringssystem. Bistå kommunene i deres arbeid med utvikling av et forsvarlig system for å vurdere om opplæringsloven oppfylles. Bistå kommunene i arbeidet med å videreutvikle og styrke medvirkningen fra elever, lærlinger, foreldre og andre. Være pådriver overfor kommunene i forhold til opprettelse av lærlingplasser i kommunal sektor. Bistå fylkeskommunene i samarbeidet med partene i yrkesopplæringsnemndene. Spre gode eksempler og tilrettelegge for at kommunene kan lære av hverandre. Påvirke statlige myndigheter gjennom konsultasjonsordningen og i andre sammenhenger slik at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser og slik at det kommunale handlingsrommet utvides. Tilby deltakelse i nettverk som arbeider med kvalitet og effektivitet gjennom aktivt utviklingsarbeid, slik at ressursene brukes best mulig og kvaliteten på opplæringen økes.

8 KS mener at kommunene skal: Ha en oppvekst- og utdanningspolitikk som synliggjør kommunens kvalitetsmål og kriterier for en god barnehage og grunnopplæring. Ha nødvendig kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsresultater gjennom ulike undersøkelser og kartlegginger for å vurdere om den utdanningen kommunen gir, er likeverdig og tilpasset.

9 Læring i et livslangt perspektiv KS mener at kommunene skal: Ha en oppvekst- og utdanningspolitikk som synliggjør kommunens kvalitetsmål og kriterier for en god barnehage og grunnopplæring. Det handler om å svare på spørsmålet: Hva er en god barnehage, grunnskole og videregående opplæring hos oss? Ha gode systemer for overgang mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn og mellom grunnskole og videregående opplæring. Ha nødvendig kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsresultater gjennom ulike undersøkelser og kartlegginger for å vurdere om den utdanningen kommunen gir, er likeverdig og tilpasset. Lærings- og arbeidsmiljøet skal fremme læring, og læringsresultatene skal være gode nok i forhold til barns og unges videre muligheter for utdanning og yrke. Følge opp og sette inn tiltak overfor virksomheter som ikke har tilfredsstillende læringsmiljø og læringsresultater. Ha en skole og utdanning som er preget av utvikling og innovasjon.

10 Helhetlig og utfordrende ledelse KS mener kommunene skal: Utvikle ledelse innen utdanning i tråd med KS’ ledelsespolicy Ha politisk og administrativt lederskap som har kunnskap om barns og unges læringsmiljø og læringsutbytte og som bruker sitt handlingsrom. Ha ledere med faglig innsikt som viser retning, motiverer, støtter og utfordrer personalet og representerer virksomheten utad. Ha ledere som har høye ambisjoner på barnas, de unges og virksomhetens vegne, som utvikler en kultur for kunnskap og vurdering og som bidrar til kvalitetsutvikling.

11 Kompetente medarbeidere – rekruttering og medarbeiderutvikling KS mener at kommunene skal: Utvikle lokal arbeidsgiverpolitikk og utviklingsstrategier sammen med de ansatte, jfr Hovedavtalen i kommunal sektor. Ha plan og system for kontinuerlig kompetanseutvikling av personalet. Opprette et tilstrekkelig antall lærlingplasser for å sikre nok og kompetente medarbeidere Inngå forpliktende samarbeid om praksisopplæring for førskolelærer- og lærerstudenter og mentorordning for nytilsatte

12 Deltakelse og brukermedvirkning KS mener at kommunene skal: Utnytte de arenaene for deltakelse og medvirkning som finnes og utvikle nye arenaer ut fra lokale og regionale behov Ha en plan for foreldremedvirkning som synliggjør foreldres deltakelse og ansvar i barnehage og grunnskole Sørge for at barnehagen og skolen legger til rette for medvirkning i barns og unges egen utvikling og læring. Ha en plan og system for utvikling av demokratiforståelse og demokratisk deltakelse blant barn og unge

13 Hva er styringsoppdraget Avtaleverket for kommunal sektor, SFS 2213 Opplæringsloven med forskrifter, herunder Læreplanen for fag med kompetansemål –§ Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp – § Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunn- skoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova § Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring § Ansvarsomfang

14 Særlig om § Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. TILSYN 2010: § 9A

15 1. Hvor gode er vi egentlig ? 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ?

16 Utfordring nr 1: Elevenes/lærlingenes resultater: Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Internasjonale undersøkelser

17 (fra Fordelingsutvalget)

18

19 Lærerutdanning - Rektorutdanning Ny fra høsten 2010, todelt en for 1.-7.trinn og en for trinn. KS ønsker 5 årig lærerutdanning. Det er statens ansvar. Veiledning av nyutdannede, nytilsatte - avtalen mellom Kunnskapsdept og KS. Rektorutdanningen – burde vært unødvendig på statlig nivå, men den er viktig fordi vi vet hvor viktig ledelse er.

20 FoU: Hvordan lykkes som skoleeier Vær mer synlig! Sørg for et godt kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene sine! Ha folkevalgte med ambisjoner, engasjement og innsikt! Ha administrasjon med kompetanse, kapasitet og evne til å oversette politiske mål til hverdagen i skolen! Ha profesjonelle og ansvarliggjorte ledere og lærere!

21 Tidsbrukutvalgets råd LEDELSE, LEDELSE, LEDELSE På alle 3 nivåer: –Fra kommunen (pol og adm) til skolelederne –Fra rektorene/skolelederne til lærerne –Fra lærerne til elevene (klasseledelse)

22 Arbeidstidsavtalen Prolongert i 2 år Bruke det lokale handlingsrommet La de utviklingsorienterte skolene få frihet til forbedring og endring

23 Sannhetens øyeblikk Møtet mellom elev-lærer og lærling-instruktør. Læreren/instruktøren er leder. Møtet mellom lærer/instruktør og rektor/virksomhetens ledelse. Møtet mellom den enkelte skoles/virksomhets ledelse og kommunens/fylkeskommunens ledelse (rådmann/fylkesrådmann). Møtet mellom rådmann og politisk ledelse: ordfører og kommunestyret/fylkestinget.

24 Mål i sikte!


Laste ned ppt "KS skoleeiernes organisasjon og politisk aktør Innlegg v direktør Eva Lian Skoleeiermøte i Troms 25.januar 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google