Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen ► Kjetil Melvold 1 and Tron Laumann 2.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen ► Kjetil Melvold 1 and Tron Laumann 2."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen ► Kjetil Melvold 1 and Tron Laumann 2

2 ► Input data  Breensgeometri  Massebalanse og meteorologiske data ► Modelkalibrering og modelparametere  Resulter ► Klimaeksperimeter  Inversmodelering bestemme lille istids klima fra  Klimasenarier

3 Hvor er vi  Hardangervidda – Finse- Hardangerjøkullen

4 Midtdalsbreen Areal og lengde 6,6 km2, 4,7 km

5 Input data dynamiskmodellen  a) Overflate- topografi DEM (10 m grid)  b) Brefront- posisjoner fra (Andersen og Sollid, 1971)

6 ► c) Bunntopografi (10 m grid) fra radio-ekko målinger (Østen,1998)

7 Eksempel fra radarmålinger

8  d) Beregnet overflate- og bunntopografi langs en senterflytlinja (strømningslinje) for hver 100 m.  e) Beregne W o og  l  r for hver 100 m. For å beskrive tverrsnittsareal et vha trapetsoid

9 Kalibrering dynamiskmodell

10 Modellparameter dynamiskmodell

11 Massebalansemodell ► Graddagsmodell  Graddagssummen beregnes fra månedsmiddelverdier for temperatur (f.eks. Jóhannesson et al ) ► Nedbørsmodell  Faktoren som bestemmer andelen av nedbøren som faller som snø i en gitt måned beregnes fra månedsmiddelverdier for temperatur

12 Input data massbalanse modell ► Massebalanse data Remb. (Kjøllmoen, 2000) ► Månedsmidelv. for temp. nedbør fra Bergen og Bulken for Met.no

13 Kalibrering Degree-day model

14 Modellparameter Degree-day model

15 Koblinger ► Den dynamiske modellen er koblet til en graddagsmodell ► Massebalanse modellen beregner massebalanse ved tre gite høydenivåer basert på observert nedbør og temperatur ved synomtiske målestasjoner

16 Eksperimenter 1 ► Rekonstruksjon av klima fra brefrontmålinger ved bruk av inversmodellering

17 Simulering av 1750 breen

18 Simulering av 1750 klima

19 Resultat inversmodellering klima under den lille istid (1750)  0.5° C kaldere enn i dag og ingen reduksjon av nedbøren  0.67° kaldere enn i dag og 5% reduksjon av nedbøren  0.88° kaldere enn i dag og 10% reduksjon av nedbøren  Accumulation Area Ratio (AAR)  AAR = 0.62 i 1990 og AAR = 0.82 under lille istid (1750)  Det vil derfor være galt å anta at AAR er konstant over tid slik som f.eks. Dahl og Nesje (1996).  ELA  Vi fant enn endring i likevektslinjas høyde på 70 m fra 1650 m a.s.l. i til 1580 m a.s.l. under lille istid (1750)  Det viser at Nesje og Dahl (1991) overestimerer endringen i likevektslinjas høyde.

20 Eksperiment 2 ► Hva skjer med Midtalsbreen de neste 100 åra ?  Hva skjer med Midtdalsbreen frem til 2100 hvis vi ikke har noen endring i klima ( normal)  Hva som skjer med Midtdalsbreen hvis klima endres seg med and K/yr med eller uten endring i nedbør på 10 % per grad oppvarming  Hva som skjer med Midtdalsbreen hvis RegClim klima senarier (basert på regional klima modeller) slår til

21 Modellresulter ► Breens geometri

22

23

24

25 ► RegClim : ► Vinter = des.- feb + 1,2 °C og +15 % nedb. ► Vår =Mars- Mai + 1,0°C og 0% ► Sommer=Juni -Aug.+ 0.6°C og +5% ► Høst =Sept.- Nov. + 1,2°C og +20%. ► Ingen forandring etter 2030 “Forcing” data fra regionale klima modeller

26 Resultater klimaeksperimenter ► Studiet har vist at hvis ikke får fremtidig temperatur økning følges av en kraftig nedbørsøkning vil Midtdalsbreen reduseres kraftig

27 Vi kjører modell med deres input


Laste ned ppt "Et eksempel på modellering av breers respons på klimaendringer: Midtdalsbreen en utløper fra Hardangerjøkulen ► Kjetil Melvold 1 and Tron Laumann 2."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google