Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et øyeblikks tålmodighet kan bevare fra stor skade. Et øyeblikks utålmodighet kan ødelegge et helt liv 4.12.06 – 1.aman. Jorun Buli Holmberg 4.12.06 –

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et øyeblikks tålmodighet kan bevare fra stor skade. Et øyeblikks utålmodighet kan ødelegge et helt liv 4.12.06 – 1.aman. Jorun Buli Holmberg 4.12.06 –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et øyeblikks tålmodighet kan bevare fra stor skade. Et øyeblikks utålmodighet kan ødelegge et helt liv – 1.aman. Jorun Buli Holmberg – 1.aman. Jorun Buli Holmberg Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning

2 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Praksishistorie: Lederen i oppvekstetaten i Glansberg kommune bestemte seg for å sette i gang et innovasjonsprosjekt knyttet til tilpasset opplæring i utvalgte skoler og den pedagogisk psykologiske rådgivningstjeneste (PPT). Rådgiverne i PPT brukte hoveddelen av tiden til utredningsarbeid knyttet til enkeltelever. PPT brukte lite eller ingen tid ( fra 0 – 20%) som rådgivere i systemrettede utviklingsarbeider på skolene. Dette er en av hovedoppgavene til PPT rådgivere, og innenfor dette funksjonsområdet var det behov for kompetanseutvikling.

3 Praksishistorien fortsetter: Prosjektet var en kommuneintern kompetanseutvikling i tilpasset opplæring, både i PPT og skoleleder og lærere i deltakerskolene. PPT rådgiverne skulle være rådgiver (prosesskonsulent) i skoleinterne utviklingsprosjekterog var usikre på sin i skoleinterne utviklingsprosjekter, og var usikre på sin rolle som prosesskonsulent. Dette var en barriere som gjorde at det tok tid å skape eierforhold til prosjektet i PPT. Rådgiverne var i ulik grad aktivt deltakende i prosessen med skoleutviklingsprosjektene. Skolene hadde i større eller mindre grad eierskap til sine prosjekter og var ansvarlig for å sørge for at prosessen gikk framover i positiv retning. PPT rådgiver kom i liten grad i posisjon til å være den eksterne prosessdriveren, men de fikk erfaringer med utfordringer i å lede innovasjonsprosesser.

4 Praksishistorien fortsetter: Dette var prosjekt 1, og prosjekt 2 bygger på erfaringene fra prosjekt 1. PPT lærte at de fikk en sentral rolle med å: 1) sørge for at alle deltakere fikk et eierforhold til skoleprosjektene og ta rollen som prosesskonsulent. (Skape et følt behov) 2) være aktivt deltakende i målformuleringer og evalueringer. (Skape en felles forståelse for målet (visjonen) Prosjekt 2 er det prosjektet som brukes som bakgrunnsteppe og eksempel i denne læringsøkta

5 Praksishistorie prosjekt 2: Prosjekt 2 har tilsvarende organisering som prosjekt 1, men nå skulle en ferdigutviklet modell implementeres: Lærinsgtilsmodellen til Dunn og Dunn Den gir en helhetlig ramme for opplæring og Opplæringsbetingelser, og har en elevens læring i fokus for lærerens undervisning.

6 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Disposisjon for denne læringsøkta 1.System og individperspektiv på rådgivning 2.Innovasjon – et praksiseksempel knyttet til teori 3. PPT rådgiverens rolle i innovasjonsarbeid 4. Kvalitetsutvikling (innovasjon) av tilpasset opplæring

7 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Begrunnelse for de valgte temaer: System/individperspektiv Få en oversikt over de to perspektivene og betydning for tilpasset opplæring i spesialundervisning Få kunnskap om forebyggende spesialpedagogisk rådgivning i arbeidet med tilpasset opplæring og betydning for elever med spesielle behov i ordinær undervisning

8 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Begrunnelse for de valgte temaer: Innovasjoner i spesialpedagogisk rådgivning Få økt kunnskap om og plassert innovasjon inn i spesialpedagogisk rådgivning Få en sterkere synliggjøring av PPT- rådgiverens rolle i spesialpedagogisk innovasjonsarbeid Få beskrevet prosessen et innovasjonsprosjekt gjennomført i en organisasjon (en kommune, og forstå bedre hvilke utfordringer som en møter i praksis

9 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Spørsmål relatert til forelesningens temaer: Hva er individ og systemrettet innovasjonsarbeid ? Er det mulig velge et av de to perspektiver i spesialpedagogisk arbeid?Er det mulig velge et av de to perspektiver i spesialpedagogisk arbeid? Hvilket av de to perspektivene er som oftest utgangspunkt for spesialpedagogisk rådgivningsarbeid?Hvilket av de to perspektivene er som oftest utgangspunkt for spesialpedagogisk rådgivningsarbeid? Hvilke rolle har PP rådgiverens i innovasjonsarbeid?Hvilke rolle har PP rådgiverens i innovasjonsarbeid?

10 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Spørsmål relatert til forelesningens temaer: Hvordan gjennomføre rådgivning i innovasjoner? Hva er innovasjon ?Hva er innovasjon ? Hvilke rolle har rådgiverens i innnovasjonsprosessen?Hvilke rolle har rådgiverens i innnovasjonsprosessen? Hvordan sikre gjennomføring og forbedring i forhold til målHvordan sikre gjennomføring og forbedring i forhold til mål (Tilpasset opplæring)? (Tilpasset opplæring)? Hvordan kan evaluering i innovasjonsprosessen sikre kvalitetsutvikling? Hvordan kan evaluering i innovasjonsprosessen sikre kvalitetsutvikling?

11 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Spesialpedagogigisk rådgivning til skole/barnehage kan plasseres på flere nivåer i organisasjonen: SystemperspektivNærmiljønivåSkole-/barnehagenivå Alderstrinn- og gruppenivå Individperspektiv Brukernivå (barnet/ungdommen) Foreldrenivå Foreldrenivå

12 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Individet i systemet Individet i systemet Menneskets atferd er knyttet til de to hovedfaktorene: personen (individet) og omgivelsene/miljøet (systemet), Lewins (1935) forenklede formel : Lewins (1935) forenklede formel : Atferd = PO Atferd = PO P står for faktorer knyttet til Personen P står for faktorer knyttet til Personen O står for faktorer knyttet til Omgivelsene O står for faktorer knyttet til Omgivelsene

13 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Tre innfallsvinkler som kan velges som utgangspunkt for det spesialpedagogisk arbeid for å forbedre læringssituasjonen til den funksjonshemmede: individetsystemet både individ og system

14 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Spesialpedagogiske rådgivning innebærer å hjelpe (gi hjelp til selvhjelp) aktørene systemet til å mestre aktiv deltakelse i forandringsprosesser (innovasjon)

15 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Spesialpedagogisk rådgivning Spesialpedagogisk rådgivning tar som oftest utgangspunkt i tar som oftest utgangspunkt i Individene i Systemet, Individene i Systemet, men også i men også i Systemet for å bestyrke Individene Systemet for å bestyrke Individene

16 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Individets samspill med andre i systemet har betydning for læring og utvikling, har betydning for læring og utvikling, og er fokus i og er fokus i spesialpedagogiske tiltak og rådgivningsarbeid spesialpedagogiske tiltak og rådgivningsarbeid

17 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Individet i systemet 1 Samspill som er negativt for en selv 1 Samspill som er negativt for en selv 2 Samspill som er negativt for omgivelsene 2 Samspill som er negativt for omgivelsene Samspill som er positivt for en selv 4 Samspill som er positivt for omgivelsene (Holmberg 1997) (Holmberg 1997)

18 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Forebyggingsperspektivet på Forebyggingsperspektivet på individ og systemrettet spesialpedagogisk arbeid Caplan (1964) har en tredeling av forebyggingsbegrepet: Punkt 1 og 2 har utgangspunkt i systemrettet arbeid 1Primær forebygging 2.Sekundær- og Punkt 3 har utgangspunkt i individrettet arbeid 3.Tertiærforebyggende arbeid.

19 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Primær forebygging er forebyggende innsats som settes inn mot hele befolkningen i et land eller et mer avgrenset område, for eksempel en skole eller en barnehage evt en hel skoleklasse. Målet er å forhindre at problemer eller vansker oppstår, eventuelt at de oppdages tidligst mulig.

20 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Sekundær forebygging er tiltak som settes inn mot grupper som en vil anta befinner seg i en risikosone og som står i fare for å utvikle større eller mer omfattende problemer. Målet er å redusere varigheten av problemene. I skole- og barnehage vil en for eksempel kunne sette i gang kompetansehevingstiltak for å bidra til økt kunnskap og ferdigheter om tilpasset opplæring og inkludering.

21 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Tertiær forebygging er tiltak hvor siktemålet er å nå enkeltindivider eller grupper som har utviklet et etablert problemmønster, for eksempel i form av omfattende avvik/funksjonshemning. Målet er da i første omgang å redusere omfanget av avviket/funksjonshemningen. I barnehage- og skolesammenheng vil det her gjerne tradisjonelt dreie seg om alvorlige avvik/ funksjonshemningen.

22 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991)er mulige forløpere til problemutvikling som kan føre til at barn og ungdom utvikler psykososiale vansker Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som er mulige forløpere til problemutvikling som kan føre til at barn og ungdom utvikler psykososiale vansker (lærevansker), enten knyttet til elevens selv (individet), elevens selv (individet), familien eller skolen (systemet). familien eller skolen (systemet).

23 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Barnehage/skole er en sentrale institusjoner i systemet rundt brukeren av spesialpedagogiske tiltak, fordi barn og unge med spesielle behov har rett til: Individuell tilpasset opplæring Individuell tilpasset opplæring Opplæring i inkluderende fellesskap Opplæring i inkluderende fellesskap For å nå dette målet er systemrettede innovasjoner en sentral oppgave i spesialpedagogiske rådgivning

24 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Fra individ til system Fra individ til system - eleven med spesielle behov er i fokus og personer i systemet som omgir individet er støttepersoner Fra system til individ - skolen (systemet) besitter kompetanse fra spesialpedagogisk arbeid som de kan overføre når de skal til rette for lignende elevsaker (indvid)

25 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Barnehage/skole er en sentrale institusjoner i systemet rundt brukeren av spesialpedagogiske tiltak, fordi barn og unge med spesielle behov har rett til: Individuell tilpasset opplæring Individuell tilpasset opplæring Opplæring i inkluderende fellesskap Opplæring i inkluderende fellesskap For å nå dette målet er systemrettede innovasjoner en sentral oppgave i spesialpedagogiske rådgivning

26 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg PPT rolle på individ- og systemnivå 1) Individnivå Utredning og sakkyndig vurdering 2) Systemnivå: Kompetanseutvikling i skoleorganisasjonen innenfor det spesialpedagogiske fagområdet

27 Hvorfor er det behov endringskompetanse for å kvalitetsutvikle pedagogisk og spesialpedagogisk praksis i skole/barnehage? Kompetansekrav for å løse disse oppgavene er: Kompetansekrav for å løse disse oppgavene er:Omstilling Kvalitetsutvikling Kvalitetsutvikling Visjoner og idealer (ledestjerner) Visjoner og idealer (ledestjerner) Målforståelse Målforståelse Kontinuerlig forbedring av praksis for å kunne nærme oss målene

28 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Innovasjonsarbeid Hvilke omstillinger pågår her og nå i skolen utenom prosjektet og i forbindelse med prosjekt 2 Hvilke omstillinger pågår her og nå i skolen utenom prosjektet og i forbindelse med prosjekt 2 -I hvilken grad er Kunnskapsløftet knyttet til prosjektet? Hvordan jobbes det ved prosjektskolen med kvalitetsutvikling Hvordan jobbes det ved prosjektskolen med kvalitetsutvikling - I hvilken grad brukes skolevurdering som et virkemiddel til kvalitetsutvikling i prosjektet?

29 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Hvilke visjoner og idealer (ledestjerner) har skolen ? - I hvilken grad er tilpasset og inkluderende opplæring et synlig og overordnet mål for prosjektet? - I hvilken grad er tilpasset og inkluderende opplæring et synlig og overordnet mål for prosjektet? Er det en felles målforståelse ? Er det en felles målforståelse ? - I hvilken grad er det en felles forståelse for at tilpasset og inkluderende opplæring er overordnet for prosjektet og hvor synlig er det?

30 Innovasjonens mål kvalitetsutvikling av Tilpasset Opplæring Hvilke kontinuerlig forbedring av praksis har pågått som har ført til at skolen tidligere og i prosjektet kommer nærmere målene ? - Hvilke metoder brukes ved skolen for å nå målet og hvilke nye metoder tilfører prosjektet skolen? - Hvilke metoder brukes ved skolen for å nå målet og hvilke nye metoder tilfører prosjektet skolen?

31 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Innovasjonsarbeid forutsetter tydelige målformulering, for spesifikke tiltak (i vår sammenheng knytte til tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak) som sikrer at evalueringen blir målbar.

32 Systemperspektiv på innovasjon i spesialpedagogisk rådgivning aman. Jorun Buli Holmberg Faser i individ- og systemrettet innovsjon Valg målValg mål Valg av strategier/framgangsmåterValg av strategier/framgangsmåter Valg av handlingsplanValg av handlingsplan Tids-/gjennomføringsplanTids-/gjennomføringsplan Justering & evalueringJustering & evaluering Avslutning og resirkuleringAvslutning og resirkulering

33 Valg av strategier for å møte motstand og barrierer – hvordan PPT rådgiverne møtte disse utfordringene i prosjektet Praktiske barrierer – tidsplan for møter, ble ikke alltid satt opp i et langtidsperspektiv – skolene tok ansvaret og ikke PPT – frigjøring av tid, skolene så ikke muligheten til å frigjøre tid og det kunne dermed oppleves som om det var mangel på vilje til å frigjøre tid, -sørge for forpliktelser i forhold til avtalt tidsbruk, tider som ble avtalt ble brutt og det var sjelden alle var tilstede samtidig – en eller flere manglet på felles aktiviteter og gikk glipp av viktig informasjon og gikk på beskostning av kontinuitet -sørge for å overholde og prioritere det som er bestemt, ingen påtok seg å sørge for at felles forpliktelse ble overholdt – kulturen tillot at det var allment akseptert å bortprioritere

34 Prosjektmål og tiltak Prosjektmål: Implementering av Dunn og Dunn’s Læringsstilmodell som virkemiddel for å kvalitetsutvikle tilpasset og inkluderende opplæring Tiltak: Prosjektplan utarbeides og tiltak gjenspeiler målene, både på kommunalt og skolenivå Kursing i Læringstilmodellen Veiledning fra PPT

35 Prosjektorganisering, betydning av rolle og forventningsavklaringer Skolenivå Rektor eier skolens prosjekt og er intern prosesskonsulent og en prosjektgruppe PPT nivå Prosjektet er forankret i PPT med en egen prosjektleder PPT rådgiverne har en sentral rolle som eksterne prosesskonsulenter for skolene

36 Læringstilmodellen som virkemiddel for å kvalitetsutvikling Tilpasset og Inkluderende Opplæring Hvordan passer Læringstiler (LS) inn i tilpasset opplæring? Fasene i elevens læringsprosess 1.Målet (tilpassede læringsmål fra Læreplanen) som eleven skal veiledes mot LS forutsetter utarbeidelse av spesifikke læringsmål 2. Elevens ståsted – ”her og nå” Lærerproduserte prøver + LS-kartlegging 3.Tilrettelegging for at eleven kan nærme seg målet LS-metoder 4.Evaluering av elevens utviklingsprosess mot målet Lærerproduserte prøver (Skogen og Holmberg 2002)

37

38 En definisjon på hva læringsstil er En persons læringsstil beskriver under hvilke forhold og på hvilken måte personen best - konsentrerer seg, - tar opp i seg, - bearbeider og - husker ny og vanskelig kunnskap Læringsstilen beskriver altså individets sterke Læringssider (Dunn og Dunn 1993)

39 Innovasjonsmodeller som er anvendt i prosjektet SI-modellen: Nettverk er bygget mellom prosjektkommunen og andre kommuner som arbeider med tilsvarende prosjekter, og på tvers av skoler og PPT i prosjektkommunen som grunnlag for felles erfaringsdeling og kompetanseutvikling RDD-modellen: Dunn og Dunns Læringsstil modell er utviklet gjennom over 30 års forskning, og er i de senere årene spredd til Skandinavia, og til denne kommunen gjennom SI-modellen PS-modellen- følt behov som utgangspunkt for deltakelse. Prosjektet var frivillig for skolene og rektorene valgte deltakelse, og ikke alle hadde avklart dette med de øvrige prosjektdeltakerne. Deltakelse for PPT rådgiveren var ikke Frivillig, og dette førte til ulike grad av eierforholdet til prosjektet. Prosjektmål var formulert, men ikke utkommunisert til deltakerne på en slik måte at de var en felles forståelse.

40 Valg av strategier for å møte motstand og barrierer – hvordan PPT rådgiverne møtte disse utfordringene i prosjektet Praktiske barrierer – tidsplan for møter, ble ikke alltid satt opp i et langtidsperspektiv – skolene tok ansvaret og ikke PPT – frigjøring av tid, skolene så ikke muligheten til å frigjøre tid og det kunne dermed oppleves som om det var mangel på vilje til å frigjøre tid, -sørge for forpliktelser i forhold til avtalt tidsbruk, tider som ble avtalt ble brutt og det var sjelden alle var tilstede samtidig – en eller flere manglet på felles aktiviteter og gikk glipp av viktig informasjon og gikk på beskostning av kontinuitet -sørge for å overholde og prioritere det som er bestemt, ingen påtok seg å sørge for at felles forpliktelse ble overholdt – kulturen tillot at det var allment akseptert å bortprioritere

41 Psykologiske barrierer og hvordan disse ble møtt i prosjektet: - ambisiøse målsettinger, minske ambisjoner til et realistisk og gjennomførbart nivå -usikkerhet på mestringsevne i forhold til det som forventes, synliggjøre mestring og motivere for videre utvikling - trygging og bestyrkning på mestring, gjennom kursing og veiledning

42 Å legge til rette for endringsarbeid Sørge for å gi hverandre støtte til personlig mestring Arbeide med å se sammenheng mellom egne tankemodeller og personlig mestring – det er ikke alltid de stemmer overens Arbeide for å skape en felles forståelse for visjon/mål Arbeide for å skape en felles forståelse for visjon/mål Legge forholdene til rette for gruppelæring med kollegaer Legge forholdene til rette for gruppelæring med kollegaer Dette vil skape systemendring Dette vil skape systemendring (Senge 1999) (Senge 1999)

43 Innovasjonens mål Kvalitetsutvikling av Tilpasset Opplæring AVSLUTNINGSSPØRSMÅL AVSLUTNINGSSPØRSMÅL Hva er utfordringen til skoleleder, lærer og PPT rådgiveren for å bidra til måloppnåelse og innovasjonsrabeid knyttet til TPO for elever med spesiell behov ?


Laste ned ppt "Et øyeblikks tålmodighet kan bevare fra stor skade. Et øyeblikks utålmodighet kan ødelegge et helt liv 4.12.06 – 1.aman. Jorun Buli Holmberg 4.12.06 –"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google