Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Notater vedrørende kildekritikk (inspirert av Idar Helles notat (10.02.04)) Dag Wiese Schartum, AFIN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Notater vedrørende kildekritikk (inspirert av Idar Helles notat (10.02.04)) Dag Wiese Schartum, AFIN."— Utskrift av presentasjonen:

1 Notater vedrørende kildekritikk (inspirert av Idar Helles notat ( )) Dag Wiese Schartum, AFIN

2 Allment om kilder Kilder kan være skriftlige eller muntlige Langt på vei et definisjonsspørsmål i hvert arbeid hva som skal regnes som kilder og hva som skal regnes som litteratur Kan skille mellom primær- og sekundærkilder, men har mest betydning ved bedømmelse av kildens troverdighet Faglitteratur er normalt skrevet med formål å formidle en vitenskapelig innsikt mv, (andre) kilder har andre formål - f.eks. innenfor en beslutningsprosess (politisk, rettslig, faglig) En kan imidlertid også bruke litteratur som kilder Kilder er noe vi kan utlede kunnskap fra om hendelser, fakta, normer mv To hovedmåter å bruke kildemateriale på: –Som levning (dvs vi ser på kilden som uttrykk for en viss situasjon, mentalitet mv –Som beretning (dvs vi leser og fortolker innholdet i kilden)

3 Allment om kildekritikk Kildekritikk handler om å bruke kilder på en informert og reflektert måte, slik at en i størst mulig grad kan trekke holdbare konklusjoner på grunnlag av kildematerialet Krav om kildekritisk tilnærming gjelder ikke bare for historikere og journalister, men må ses som et krav til all vitenskapelig virksomhet som baserer seg på skriftlige kilder Det er imidlertid særlig innen historiefaget at kildekritisk metode er velutviklet, og der andre kan finne holdepunkter for kildekritiske overveielser som bør skje også innen andre fag Kildekritikk er veldig ofte nødvendig innen forvaltningsinformatiske oppgaver. Det er imidlertid få innslag av eksplisitte kildekritiske drøftelser i oppgaver som til nå er bedømt

4 Oversikt over hovedelementer i en allmenn kildekritisk tilnærming AKildesøking (kilde- og arkivkunnskap) BYtre kildekritikk (opphav og formål) CTolking (forstå innholdet) DIndre kildekritikk (relevans og troverdigehet)

5 AKildesøking Handler om å vite hvor det kan finnes relevant og fruktbart kildemateriale (vurdert i forhold til en forskningsproblemstilling) Idealet er tilgang til “fullstendig” kildemateriale, men må i praksis ofte foreta et utvalg, jf (særlig) indre kildekritikk For forvaltningsinformatikere handler dette bl.a. om å kjenne til store kildeserier og vanlige dokumenttyper: –NOUer –Stortingsforhandlingene og lovforarbeider –Norges lover og forskrifter –Forvaltningspolitiske og IKT-politiske dokumenter –Mer konkret handler det om å ha/skaffe kunnskap til hvor det kan finnes dokumener mv knyttet til konkrete prosjekter (SU- og omorganiserings- prosjekter mv) Kilde- og arkivkunnskap handler også om å vite noe om kvaliteten av et kildemateriale (fullstendighet, representativitet)

6 BYtre kildekritikk Handler om å kontekstualisere, dvs forstå den faglige, poltiske, jurdiske (mv) sammenhengen som kilden ble til i –Hva var opphavstidspunktet? –Hva var formålet med tilblivelsen av kilden? –Hvem var opphavspersonen og hvilke motiver kan vedkommende ha hatt for å skape kilden? –Hva var opphavssituasjonen og hvorledes kan denne ha virket inn på kilden? Kontekstualiseringen kan ha stor betydning for i hvilken grad vi anser kilden som troverdig

7 CTolking Tolking handler om å lese (høre) innholdet i kilden (“beretningen”) Er det spesielle språklige forhold som påvirker forståelsen av kildens innhold? –Programmeringsspråk! –Dommerspråk og lovspråk! (jf f.eks. legaldefinisjoner) –Diplomatspråk! Finnes det spesielle fortolkningsregler som kan benyttes for å forstå kilden i samsvar med dens funksjon og opphavspersonens intensjon? –Syntaktiske og semantiske elementer i programmeringsspråk –Rettskildelære Er det en mening “mellom linjene”?

8 DIndre kildekritikk Er kilden relevant ift min forskningsproblemstilling? –Hva er relevanskriteriet? –Trenger jeg å begrunne relevansen nærmere? Er kilden troverdig? –Er det feil eller faglige svakheter ved kilden som kan indikere at kilden heller ikke er troverdig for øvrig? –Er innholdet konsistent? –Hva er tendensen i kilden (hva vil opphavsmannen si), og hvilke holdepunkter finnes i kilden som kan tale mot denne tendensen? (“lese kilden mothårs”) Kontrastering av kilder –Ikke harmonisere: kontrastere! –Hvilke andre kilder kan jeg bruke for å kontrastere foreliggende kilde? –Motsatt tendens, samme tolking gir sterkere grunnlag for sikre konklusjoner enn felles tendens, samme tolking

9 Bruk av kilder Forvaltningsinformatikere bruker ofte kilder som f.eks.: –skriftlige kilder i form av dokumenter fra arbeids- og beslutningsprosesser –muntlige kilder i form av strukturerte intervjuer mv Kildekritisk refleksjon er alltid relevant som del av arbeidet med masteroppgaven Kildekritisk drøftelse er primært aktuelt der dette har spesiell begrunnelse i selve kildematerialet og/eller i problemstillingen Muntlige kilder supplerer ofte skriftlig kildemateriale, og skriftlige kilder vil derfor ofte bli gransket først Muntlige kilder: –kan være hovedkilde –kan benyttes for å konstratere andre skriftlige eller muntlige kilder –kan benyttes for å teste konsistensen i skriftlige eller muntlige kilder –kan brukes for å kontekstualisere Før fortløpende fortegnelse over kildene og lag et eget arkiv (ordnet samling) Nummerer og referer fortløpende til kildene mens dere skriver


Laste ned ppt "Notater vedrørende kildekritikk (inspirert av Idar Helles notat (10.02.04)) Dag Wiese Schartum, AFIN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google