Dialogmøte om kompetanse- behov og gjennomførings- modeller innen helse og omsorg - Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter, Otta NGLMS, den 22. mars.

Presentasjon om: "Dialogmøte om kompetanse- behov og gjennomførings- modeller innen helse og omsorg - Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter, Otta NGLMS, den 22. mars."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dialogmøte om kompetanse- behov og gjennomførings- modeller innen helse og omsorg - Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter, Otta NGLMS, den 22. mars 2013

2 Program for dagen 10.00 Velkomst og introduksjon ved Inger Oddrun Sverkmo Kort introduksjon av strategisk plan for utvikling av studietilbud hos de ulike høgskolene - ved hver av høgskolene Helse og velferdstjenestene: kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren Heidi Vifladt og Kristin Haugen, Høgskolen i Gjøvik Innovasjon i offentlig sektor Nasjonal Innovasjonsskole for kommunesektoren Arena Ny Omsorg Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd. Samspill i praksis Kjell-Ivar Iversen, dekan ved Høgskolen i Lillehammer. Kompetansebehov i 6K Nord-Gudbrandsdal innen helse og omsorg, folkehelse og sosialfeltet: Vigdis Rotlid Vestad, leder ved NGLMS Drøfting underveis - alle

3 Innspill fra møtet for Nord-Gudbrandsdalen 22. mars 2013: Om kompetansebehov i sektoren og muligheter framover: Det er behov for å endre systemene vi har for å kunne ta i bruk eksisterende kompetanse og utvikle ny for framtida; fokus på gevinstrealisering. Det er behov for å få fram en oversikt over antall ansatte/ kompetanse i sektoren i dag og behovene som finnes framover ift demografisk utvikling, endringer i tjenestene (som tall fra innleggelser på NGLMS) mm. Det finnes et opplegg for å få til dette allerede: kontakt Eirik Solberg, KS. Blant andre har Lunner kommune har erfaring med bruk av modellen. http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Rekruttering/Rekrutteringsmodell-til-bruk-for- kommunene/http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Rekruttering/Rekrutteringsmodell-til-bruk-for- kommunene/ Det er behov for tverrprofesjonell samhandling med utgangspunkt i brukerbehov der også legene er inkludert, samt felles opplæring. Konkrete behov/temaer: psykiatri og rus. Tilbud eksisterer allerede både på fagskole og på høgskolenivå. – http://www.fagskolen-innlandet.no/Studietilbud/Helsefag/Tverrfaglig-miljoarbeid-innen-rus-og-psykisk- helsearbeid/ http://www.fagskolen-innlandet.no/Studietilbud/Helsefag/Tverrfaglig-miljoarbeid-innen-rus-og-psykisk- helsearbeid/ – http://www.hig.no/studietilbud/helse/master/psykisk_helsearbeid http://www.hig.no/studietilbud/helse/master/psykisk_helsearbeid – http://www.hihm.no/content/view/full/3245 http://www.hihm.no/content/view/full/3245 Blant andre. Det er også et behov for å se på økonomisk opplegg rundt spesialisering – mot en annen type helsepersonell. Neste møte i 2014: At kommunene presenterer behov på kort og lang sikt og at høgskolene viser hva de kan tilby.

4 Innspill fra møtet for Nord-Gudbrandsdalen 22. mars 2013: Om gjennomføringsmodeller: Systemet er sårbart siden det hender at foreleser/lærer ikke kan stille opp og videoløsningene ikke fungerer. For å få til bedre forutsigbarhet og tilstrekkelig fleksibilitet, er det ønske om streaming av forelesninger – slik at de er tilgjengelige når deltakerne også har tid. OPUS NG mener det ville være en fordel om de kunne delta i prosessene der kommunene driver kompetansekartlegging og kompetanseplanlegging. Det ville gjøre arbeidet med planlegging og tilrettelegging i etterkant mye enklere og bedre.

5 Innspill fra møtet for Nord-Gudbrandsdalen 22. mars 2013: Fra høgskolene: Det er nye muligheter for kommunene nå når det ikke settes krav til studiekompetanse. Det legges opp til omsorgsforskning i tilknytning til samhandlingsreformen. Kommunene kan utvikle bestillinger til Senter for omsorgsforskning. Ønske om fakta om volum for ulike etter- og videreutdanninger. (Som et resultat av kompetanse- kartlegging og planlegging – jamfør mulig tema på møte som skal være i regionen i mai 2013). Det legges i større grad opp til at studiene kan endres i tråd med ønsker i markedet – dette gir kommunene nye muligheter som bestillere av kompetanse. Det kan være en fordel å koble kompetanse på tvers av OPUS-ene. OPUS NG arbeider godt – godt eksempel. Generelt (alle): At ledelse blir oppvurdert og som også innebærer at: – Ledere motiverer og initierer til kompetanseutvikling (forkant) og etterspør (i etterkant). – Arbeidsgivere / ledere legger til rette rammevilkår for kompetanseutvikling og er tydelige på hva kompetansen skal brukes til. Også for å beholde kompetansen. – (Innovasjonsledelse blir et sentralt tema framover). Mulig ressurs inn: i neste samling: Leder i teknologirådet.

6 Innspill fra møtet for Nord-Gudbrandsdalen 22. mars 2013: Om praksisnær forskning i tilknytning til utviklingen i sektoren og forskningsbaserte utdanninger: Kommunene kan i større grad være bestillere (Sentrene for omsorgsforskning mm). Dette kan også være tema på møtet i 2014. Finansieringsordninger for forskningsvirksomhet. Regionalt forskningsfond Innlandet; http://www.regionaleforskningsfond.no/prognett-innlandet/Om_fondsregion_Innlandet/1253953746948 Norges forskningsråd: http://www.forskningsradet.no/no/Artikkel/Innovasjonsstrategi_20112014/1253969750109 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1226994198626&p=1226994198626&pagename=helseomsor g%2FHovedsidemal http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1226994198626&p=1226994198626&pagename=helseomsor g%2FHovedsidemal http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=folkehelse%2FHovedsidemal&cid=1222932153103 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=psykiskhelse%2FHovedsidemal&cid=1228296355774 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=kliniskforskning%2FHovedsidemal&cid=122829618942 0 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=kliniskforskning%2FHovedsidemal&cid=122829618942 0

7 Dialogmøte avholdt for de andre regionene: Valdresregionen Gjøvikregionen Hamarregionen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark

8 Kompetansebehov Valdresregionen Prosjekt kompetansebehov: Utrede kompetansebehovet i samsvar med nytt ansvar for kommunene etter samhandlingsreformen. 8 fagområder: 1.Demens/geriatri 2.Kreft/palliasjon 3.Diabetes 4.KOLS 5.Rehabilitering 6.Ledelse 7.Folkehelse/livsstil 8.Rus/psykiatri Dimensjonere behov for videreutdanning, organisering fagnettverk, org. lokal opplæring, samarbeid, utdanningstilbud, stimuleringsordninger.

9 Kompetansebehov Hamarregionen Sykepleiere / vernepleiere Medisinsk kompetanse – sykehjemsleger Fysioterapeuter og ergoterapeuter Helsefagarbeidere Aktivitører Sosionomer Ledelse Videreutdanning Masterutdanning Utfordringer: Turnusarbeid og små stillinger Vikarkostnader vs studiekostnader Vilkår for utdanning Intern opplæring vs formell utdanning

10 Kompetansebehov Helseregion Sør-Gudbrandsdal Kompetansebehov ifht: samfunnsendringene og samhandlingsreformen: FOREBYGGE MER: Folkehelse / levekår / forebygging - Folkehelse innenfor alle fagområder («helse i plan») - Egenomsorg vs. selvhjelpstenkningen - Barn og unges oppvekstsvilkår og psykisk helse - Psykisk helse og rus (psykiatri / habilitering ) - «Identifiseringskompetanse» for å utsette progresjon, forhindre komplikasjoner, bidra til mestring BEHANDLE TIDLIGERE: Medisinsk behandling/helsefaglig kunnskap - Demens (utredning, helhetlig omsorg) - Psykisk helsearbeid og rusomsorg - Svingdørspasienter (eldre) /grupper hvor man kan forhindre innleggelser i sykehus - Økt fokus på funksjonsnivå / mestring - Velferdsteknnologi – medisinsk-teknisk kompetanse - Brukermedvirkning SAMHANDLE BEDRE: Forbedringskunnskap - Ledelse og endringskompetanse - Samhandlingskompetanse /erfaringsoverføring - Kvalitetsforbedring av strukturene og prosessene - Brukermedvirkning

11 Kompetansebehov Gjøvikregionen Gjøvikregionen planlegger å samordne innspill om kompetansebehov og gjennomføringsmodeller i løpet av 2013, og vil forberede sine innspill til neste møte.

12 Fra møtet på Gjøvik i 2012: Innspill til neste dialogmøte i januar/februar 2014 Mer fokus på innretning av studiene Har det skjedd noe med måten man tilrettelegger kunnskapsheving / kompetanseheving på i de enkelte regionene? Emnebasert tilnærming / desentralisering av studier/ e-system Streaming av forelesninger Hvordan kan kommunene markedsføre studiene man ønsker å satse på? Gjennomgang av statistikk fra Helsedirektoratet og drøfte hvordan de best kan brukes og forstås Folkehelse og sosialfeltet tas med som tema