Statsbudsjettet 2011 – KS vurderinger Utfordringer for kommunene.

Presentasjon om: "Statsbudsjettet 2011 – KS vurderinger Utfordringer for kommunene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statsbudsjettet 2011 – KS vurderinger Utfordringer for kommunene

2 Statsbudsjettet 2011 - meldte behov i konsultasjonsmøter 2004 5,5 mrd i frie inntekter - demografi - Økte pensjonskostnader - Tilrettelegge for 3 pst driftsresultat – redusert gjeldsbelastning - Økt vedlikeholdsinnsats - Kollektivsatsing - Fullfinansiere barnehageløft - ”Smøre” nye kostnadsnøkler

3 Kommuneopplegget 2011 målt i forhold til RNB 2010, mrd kr Frie inntekter2,75 kommunene 2,55 fylkeskommunene 0,2 Tiltak finansiert over rammetilskuddet1,5 Øremerkede overføringer1,2 Gebyrinntekter0,2 Samlede inntekter5,7

4 KS’ vurdering av Kommuneopplegget 2011 Mrd kroner Vekst i samlede inntekter5,7 Vekst i frie inntekter2,75 Demografikostnader2,1-2,6 Pensjonskostnader (minimum)0,6 I tillegg økte rentekostnader 0,2 Forsiktig innstramming

5 Øremerkede tilskudd - 1,2 mrd Barnevern 0,24 mrd Ny giv, økt kval på ungd.trinnet 0,175 mrd Ressurskrevende 0,03 mrd Utviklingstiltak (HOD) 0,06mrd Rentekomp/investeringstilskudd 0,7 mrd Belønningsordning kollektivtransport0,07mrd Rus0,07mrd Div tilskudd som trekkes ut/legges inn-0,1mrd

6 Helse, pleie- og omsorg Investeringstilskudd til 2000 sykehjem/omsorgsboliger – forbedring av ordningen kan være aktuelt for å nå målet i omsorgsplanen 2015 på 12 000 nye plasser 200 mill til nye samhandlingsprosjekter i stat og kommune –midlene smøres tynt ut over mange gode formål –sats heller på grunnleggende forutsetninger for å lykkes, slik som elektronisk samhandling – målt mot forventningene er 200 mill for lite Rus 70 mill til kommunale tjenester –for mange små tiltak –bør innlemmes i rammetilskuddet

7 Ressurskrevende tjenester KS er imot svekkelsen av tilskuddsordningen som kom i fjorårets statsbudsjett Utredning vist: hovedgrunnen til økte kostnader reell vekst i antall brukere og mer omfattende tilbud pr bruker KRD varsler at de vil vurdere ”ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen”

8 Barnevern: Byråkratisk satsing 240 mill øremerket til stillinger i barnevernet – fordeles av fylkesmennene, etter søknad fra kommunene – ressurskrevende søknadsprosedyre Midlene kunne vært fordelt etter kostnadsnøklene - mer legitimt og langt mindre ressurskrevende KS hadde ønsket en mer helhetlig, målrettet satsing

9 Endelig rammefinansiering for barnehageområdet! Positivt med helhetlig ansvar via rammefinansiering, et forenklet finansieringssystem er en stor fordel Opprettholdelse av full dekning – private barnehagers adgang til opptak av barn uten rett er en utfordring KS og PBL har avtalt å utarbeide ny mønsteravtale for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private

10 Present asjon | 2003 Lærertetthet i grunnskolen KS er kritiske til å lovfeste en ressursnorm i grunnskolen KS vil kreve en kostnadsberegning av en eventuell lovfesting Kostnadsberegning og utforming av en eventuell ressursnorm blir viktig sak i konsultasjonsordningen

11 Dialog om lokalkontorene i NAV KS er positive til dialog – men ønsker at resultat fra Forskningsrådets evalueringsprogram av NAV- reformen må være basis for dialogen Rapporten fra departementets ekspertgruppe om NAV mangler systematisk dokumentasjon om hvordan NAV og lokalkontorene fungerer

12 Infrastruktur – klart mest til staten Økningen i vedlikeholdsbudsjettet gjelder riksvegene - men 90 % av veiene er kommunale og fylkeskommunale KS mener at veksten i frie inntekter vanskelig kan gi rom for ekstra vedlikeholdsløft – Kostnadene i funksjonskontrakter for drift og vedlikehold øker dramatisk – burde resultert i en styrking av rammene til kommunesektoren Midler til rassikring er viktig for sikkerheten også i fylkesveinettet Belønningsordningen i byområder: KS er positiv til at det satses på kollektivtrafikk, men mener tilskuddet burde inngå i de frie inntektene

13 Gir statsbudsjett økt lokalt handlingsrom? Innlemming av øremerkede tilskudd går i riktig retning Finansiering av barnevernet går i gal retning Økonomisk er det ikke rom for nye satsinger, bedring i standard og dekningsgrad på tjenestene eller styrket vedlikehold, utover hva som kan oppnås gjennom effektivisering av driften Med strammere inntektsvekst og stigende renter framover – håndteringen av gjeldsøkningen vil måtte få økt fokus – veksten i driftsutgiftene må ned og nivået på investeringene må trolig reduseres

14 Utviklingen i statlig styring 1999-2009 Sterk økning i antall veiledere og planer –Medvirkende årsak: opprettelse av (for eksempel) Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Nasjonalt Kunnskapssenter Flere individuelle rettigheter Overgang mot rammestyring, og fortsatt stor organisasjonsfrihet Økt vektlegging av tilsyn og kontroll Krevende å kostnadsberegne – ikke alltid kompensert Kilde: DIFI-rapport 2010:4

15 Konsultasjonsordningen Struktur : Fire faste møter hvert år Hensikt – bli enige om virkelighetsforståelse – redusere behovet for statlig detaljstyring Virkemidler –felles faglig analyse av status i kommuneøkonomien - TBU – involvering i kostnadsberegninger –bilaterale samarbeidsavtaler

16 KS Agder fylkesstyre om konsultasjonsordningen KS bør forsterke overfor staten behovet for langsiktighet i økonomien Det må være omforente løsninger mht finansiering av nye reformer Der nye reformer innebærer betydelig økonomisk usikkerhet, må det forberedes gode etterberegninger og korrigeringer. Endringer i forutsetninger som også får tilbakevirkende kraft er uakseptabelt.

17 Vurdering av resultatoppnåelse - kommuneøkonomien 2011 ….Et stykke på vei……. (+) …. Fortsatt langt å gå….. (-) - Demografi og pensjonskostnader - Netto driftsresultat 3 pst - Innlemming av øremerkede tilskudd - Vedlikeholdssituasjon bygg og veier - Forventet nivå på kvalifiseringsprogrammet ved innlemming - Finansiering av kollektivtransport i tråd med politisk vedtatte ambisjoner - Ingen større negative overraskelser (nye kutt)

18 Det fjerde faste møte 2010 Avtaler om velferdstjenester (kvalitet/tjenesteutvikling) Avtale om utvikling av barnevernsområdet Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid Avtaler om samhandling mellom ulike deler av forvaltningen Avtale om bosetting av flyktninger i kommunene Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet Samarbeidsavtale om styrket samarbeid NAV og utdanningsmyndighetene