Samfunnsøkonomisk analyse. Kunnskap / Ferdigheter Kunnskapsmål –Redegjøre for metoder og beregninger som beskriver økonomisk vekst og utvikling. –Kjenne.

Presentasjon om: "Samfunnsøkonomisk analyse. Kunnskap / Ferdigheter Kunnskapsmål –Redegjøre for metoder og beregninger som beskriver økonomisk vekst og utvikling. –Kjenne."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samfunnsøkonomisk analyse

2 Kunnskap / Ferdigheter Kunnskapsmål –Redegjøre for metoder og beregninger som beskriver økonomisk vekst og utvikling. –Kjenne grunnleggende metoder for å analysere økonomiske data. –Kjenne grunnleggende spillteori. Ferdigheter –Kunne beskrive og analysere økonomiske problemstillinger med formelle modeller. –Ha et godt grunnlag for å kunne analysere den dagsaktuelle økonomiske situasjonen utfra økonomisk teori. –Analysere strategiske interaksjoner og situasjoner med asymmetrisk informasjon. Økonomisk institutt

3 Økonomiske tema Makroøkonomi (2310) –Bygger videre på makrodelen i ECON 1500 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet (3610) –Fordeling, effektivitet og eksterne kostnader. Mikro & Spill (3200) –Viderføring av ECON 1500 + Strategisk adferd. Økonometri (3150) –Vi kan ikke eksperimentere med økonomien, men må likevel prøve å tallfeste sammenhenger. Vekst (2915) –Vi er over 20 ganger så rike som i 1865, hvorfor er det ikke slik i alle land? Institutt for statsvitenskap

4 Økonometri versus statistikk STK 1110/2120/2130 i Finanas/Øko.&Stat. ECON 3150 i Samf. Øk. Analyse Langt på vei ulike ord på samme sak. God forståelse av matematisk statistikk er avgjørende for å god økonometri. Men problemstillingene økonomer jobber med gjør at vektleggingen blir noe ulik. Ofte viktigere med kreative ideer enn matematiske metoder – et eksempel: Institutt for statsvitenskap

5 Eksempel : Sykelønn eller sykelån? En høyt utdannet mann i privat sektor som er sykmeldt en uke i år har vesentlig lavere lønn om 2-3 år enn en i samme situasjon som ikke er sykmeldt i år. –Lønnsforskjellen vesentlig større enn det en har fått utbetalt i sykelønn for perioden en er syk. To forklaringer –“Sykelån”: En blir straffet i arbeidslivet for fravær, en bygger ikke humankapital, viser liten vilje til å prioritere jobben etc. En betaler en skyhøy rente på ‘lånet’. –Sykelønn: De som er syke i år er ofte folk med generelt dårligere helse, de kan ikke henge med på karrierejaget og taper lønnskampen. Heldigvis demper sykelønna de økonomiske konsekvensene. Institutt for statsvitenskap

6 Kan vi skille de to effektene? Noen leger sykmelder mer enn andre (vi vet hvem). Noen pasienter går fra en “streng” til en “snill” lege på grunn av listesalg, uavhengig av generell helse. Disse vil i gjennomsnitt bli mer sykmeldt. Hva skjer med lønna om 2-3 år? Den er lavere. Siden legeskiftet ikke skyldes generell dårlig helse, støtter dette ‘sykelån’-forklaringen. Markussen, S. 2010: The individual cost of sick leave (Frischsenteret) Institutt for statsvitenskap

7 ECON 2915: Vekst og næringsstruktur I 2008 er vi (målt med BNP per capita) ca –20 ganger så rike som i 1865 –14 ganger så rike som i 1900 –9 ganger så rike som i 1925 –5 ganger så rike som i 1950 –2 ganger så rike som i 1975 Primærnæringer har falt fra å være dominerende til marginale, i andel av BNP. Noen praktiske utslag av velstandsutviklingen:

8 Boligstandard byer, ca 1850 ”Han måtte ofte av mangel på ren luft gå ut i gården for å fullføre sin gjerning, rummet hvor de fattige leiere som oftest må spise og sove, var så fylt av røk og stank at det for folk som ikke var vant til slike forhold var umulig å oppholde seg der mer enn nogen få minutter. Det aller verste var at det fantes familier som bodde på åpne loft, i glisne boder og i fæle kjellere, og grisen som utgjorde en viktig del av deres formue, losjerte under bordet, ti anden plass gives ikke.” (Fra bladet For Fattig og Riig 1851 om en manntallssektretærs erfaringer)

9 Nattbilde av Korea fra rommet

10 Figure 1.1 The Parade of World Income

11 Lucas (1988) “I do not see how one can look at figures like these without seeing them as representing possibilities. Is there some action the government of Nigeria could take to lead the [Nigerian] economy to grow like [Taiwan]’s or [Botswana]’s? If so, what exactly? If not, what is it about the ‘nature of [Nigeria]’ that makes it so? The consequences for human welfare involved in questions like these are simply staggering: Once one start to think about them, it is hard to think of anything else.”

12 Mirko & Spillteori: ECON3200 Situasjoner der utfallet avhenger både av mine og av andre sine valg. Konkurranse mellom et lite antall bedrifter –Konkurransepolitikk –Fri konkurranse krever streng regulering Forvaltning av fellesressurser –Om Russland tar mer fisk blir det mindre igjen til Norge Biologi –Evolusjonær spilleteori –Evolusjonen fremmer genene som best formerer seg. Optimale egenskaper gitt egenskapene til andre dyr Økonomisk institutt

13 Andre samfunnsøkonomiske tema Miljø- og ressursøkonomi: –Hvordan skal vi best klare å kutte CO2 utslippene? Hvor mye? Arbeidsmarked –Er sykefravær og uføretrygd et problem. I så fall hva gjør vi? Rettferdighet –Effektivitet versus fordeling –Social Choice teori (matematisk moralfilosofi) Internasjonal økonomi –Hva er poenget med handel? –Hvorfor flytter mye industriproduksjon til Kina? Informasjonsøkonomi –Forsikring er mest attraktivt for de som selv vet de har stor risiko. –Forsikringsselskapet kan ikke fult ut identifisere risikogrupper. Institutt for statsvitenskap