Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eldreomsorgens ABC Introduksjon Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eldreomsorgens ABC Introduksjon Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eldreomsorgens ABC Introduksjon Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

2 | Fakta og utfordringer Ca personer med demens i Norge i dag – rammes hvert år personer er berørt under 65 år – like mange udiagnostiserte Flere eldre med minoritetsetnisk bakgrunn 80 % beboere i sykehjem har en demens sykdom Ca bor i eget hjem

3 Fakta og utfordringer forts. Antallet personer med demens vil fordobles i ,7 % over 90 år utvikler demens Kostnader demensomsorg ca 14 mrd i 1995 – 18 mrd i 2020 Mye tyder på at dette er for lavt

4 Sentralt i alle dokumentene er kompetanseheving Demensplan

5 ABC historikk Arbeidet med ABC’ en startet som et prosjekt under Utviklingsprogram om alderspsykiatri ( ) Alderspsykiatriens ABC Utviklet i ”Grünerløkka prosjektet ” Psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim

6 Historikk forts. Geriatri Nasjonalt Geriatriprogram ( ) Så de gode erfaringene med Alderspsykiatriens ABC, og ønsket fordypning i Geriatri. Spesialsykepleier Vigdis Drivdal Berentsen engasjert som forfatter

7 Historikk forts. Revisjon av Grunnmur og Reisverk permene startet 2001 revidert oppdatert utvidet Navnet endret til Eldreomsorgens ABC Vigdis Drivdal Berentsen (spesialsykepleier MSc) har hatt hovedansvaret for arbeidet

8 Målgruppe Alle yrkesgrupper med direkte pasient/bruker kontakt; Hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere Aktivitører Sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter Vernepleiere Andre

9 Målsetting Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten er å: motiverer for økt læring øke evnen til egenaktivitet øke evnen til selvrefleksjon gi øvelse i å drøfte faglige spørsmål i gruppe øke tverrfaglig samarbeid. gi øvelse i skriftlig framstilling faktakunnskap.

10 De tre hovedelementene i studieprogrammet er: Studiegruppene Studiematerialet Seminarene

11 Innhold i Eldreomsorgens ABC To basispermer –Grunnmuren –Reisverket Tre likestilte ”Loft” –Geriatri –Demens –Funksjonshemning og aldring

12 Grunnmur Brukerveiledning Studieteknikker og studie-grupper Kommunikasjon Aldringsprosessen Ernæring Hygiene Personlighet og utvikling Mestring, forsvar Følelseslivet Anatomi og fysiologi Holdninger og etikk

13 Reisverk Aktuelle lover Personalet og miljøet Samarbeid og omsorg for pårørende Validering Reminisens Realitetsorientering Transaksjonsanalyse Arbeidsmetoder del 1, 2 og 3 Legemiddelbruk del 1 og 2 Overgrep. Stress og kriser Godt liv i eldre år

14 Geriatri Infeksjonssykdommer Hjerte-karsykdommer Hjerneslag Opptrening etter hjerneslag Sykd. i luftveiene Sykd. i ledd, muskler og skjelett Fordøyelsessykdommer Sykd. i urinveiene Hormonsykdommer Nevrologiske sykd. Sykd. i syns- og hørselsorganene Kreft, årsaker og behandling De vanligste kreftsykdommene Ved livets slutt

15 Demens Demens og Alzheimers sykdom Ulike demenssykd. Utredning Yngre personer med demens Demens hos personer med utviklingshemning Demens og sansetap Atferdsendringer ved demens Behandlingstiltak ved demens Etiske utfordringer Pårørende Aktiviteter Måltidene som aktivitet Musikk bevegelse og avspenning Godt bomiljø Organisering av tilbud

16 Funksjonshemning og aldring Aldring ved funksjonshemning Utfordringer ved å eldes Livsløpsperspektivet Barrierer i miljøet, tilpasning og tilrettelegging Redusert syn og hørsel Lese- skrive og matematikkvansker Cerebral parese Seinskader etter polio Revmatiske lidelser Multippel Sklerose

17 Studiegruppene Gruppeprosessen drivkraften i opplæringsmodellen Grunntanken ved gruppearbeid er at medlemmene både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å Dele følelser med hverandre ved Sammenlikne holdninger og erfaringer Utveksle ideer, forslag og løsninger Utvikle personlige forhold seg imellom. ”Det blir således ikke bare logisk, men også en viktig prinsipperklæring, at man fremhever den overordnede betydningen av gruppeprosessen som hovedressurs i gruppearbeidet.” (Ken Heap 1999)

18 Selvdrevne studiegrupper Deltakerne skal styre gruppa selv uten hjelp utenfra Alle medlemmene i gruppen er likeverdige –alle har noe viktig å bidra med –alle må bli sett hørt og akseptert Ingen grupper er like, og det er ikke et mål at de skal arbeide likt. Hver gruppe må finne sin plattform: Søren Kierkegaard prinsippet: ”at man, når det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted -først og fremst må passe på at finne ham der; hvor han er, og begynne der.” Studiegruppene

19 Kontrakt for samhandling Bruke god tid innledningsvis på gruppeprosessen, og å finne ut hvordan vi vil arbeide sammen Nedfelle de viktigste områdene for samhandling i gruppa skriftlig Forpliktelse overfor hverandre Lederskap-fraværsgrunner-normer for diskusjonene- møtetidspunkt – i arbeidstid /fritid – i overgang mellom dag-kveldsvakt, lengde på gruppesamvær, sosial forhold- nye medlemmer- hvis noe skjærer seg m.v. Studiegruppene

20 ”Coctailmetoden” Ideell gruppestørrelse 6 – 8 deltakere Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsgrupper og profesjoner –Blanding av ansatte med ulik yrkesbakgrunn gir mangfold av erfaring og spennende læringsmuligheter Studiegruppene

21 Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsplasser –øker forståelsen for hverandres arbeidssituasjon og gir muligheter for bedre samarbeid –Får bedre belyst problemstillinger og en bredere diskusjon når perspektiver fra for eksempel hjemmesituasjon og institusjon trekkes inn –gjør det enklere å organisere studiegruppene Studiegruppene

22 DIALOGEN i gruppa viktigst! Samspillet i gruppa gir rom for undring, ved at man tar seg tid til å stoppe, stille spørsmål og reflektere sammen. Det er dialogen, deling av erfaringer og refleksjoner ut fra temaene i heftene, som gruppemedlemmene opplever som det viktigste. Får et fora for faglig vekst! Studiegruppene

23 Viktige faktorer for å lykkes med gruppene: god kontrakt ”følge med person” kontakt person i kommunen fagledere som følger med og etterspør kunnskaper rettferdig fordeling arbeidstid/fritid – likhet for alle gruppene Studiegruppene

24 Studiematerialet Fagstoffet er skrevet av leger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og vernepleier; alle med videreutdanning innen fagfeltet og med lang klinisk praksis Fagstoffet inneholder tallrike kasuistikker, problemstillinger og arbeidsoppgaver som deltakerne vil kjenne igjen fra egen hverdag. Dette sikrer at studiematerialet er faglig oppdatert og virkelighetsnært Tidsbruk: ca. et år pr. perm

25 Demensomsorgens ABC som lydbøker Studiematerialet er tilrettelagt for personer som er leseuvante, eller som har lese- og skrivevansker

26 Seminarene Et oppstartsseminar Deretter fagseminarer hvert ½ år –Erfaringsutveksling –Motivering for videre arbeid –Faglig påfyll

27 Studiebevis 80% frammøte

28 Utstedes på grunnlag av den enkelte deltakers fremmøte og beregnes ut fra de gitte kriterier Minimumskrav for å få studiebevis Lengde pr gruppesamling til faglig innhold skal være minimum 1 1/2 time Antall gruppesamlinger skal være minimum en samling per hefte Ved fullført studieperm leveres riktig utfylt fremmøteskjema til kommunens kontaktperson som kontrollerer og videresender skjemaet Studiebevis sendes samlet tilbake til kommunens kontaktperson for distribusjon til studiedeltakerne Studiebevis

29 Hva kan Eldreomsorgens- og Demensomsorgens ABC brukes til? Realkompetansevurdering Klinisk fagstige/ klinisk spesialist Helsefagarbeider med ABC til fagbrev På min CV

30 Nøkkelfaktorer for å lykkes: At en bruker god tid på gruppeprosessen At gruppene er satt sammen på tvers av faggrupper. Ulike arbeidsplasser representert i gruppene Ledelsen sentralt stiller seg bak opplegget. Deltakerne opplever anerkjennelse fra nærmeste leder, - kunnskap etterspørres. Kontaktperson.


Laste ned ppt "Eldreomsorgens ABC Introduksjon Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google