Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PROSJEKTORGANISASJONEN ved Per T. Eikeland prof II ved NTNU, prosjektrådgiver i Oslo Organisasjon og økonomi i BA-prosjekter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PROSJEKTORGANISASJONEN ved Per T. Eikeland prof II ved NTNU, prosjektrådgiver i Oslo Organisasjon og økonomi i BA-prosjekter."— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKTORGANISASJONEN ved Per T. Eikeland prof II ved NTNU, prosjektrådgiver i Oslo Organisasjon og økonomi i BA-prosjekter

2 PROSJEKT SOM PRODUKT - PROSESS - ORGANISASJON PRODUKTET BYGGE- PROSESSEN PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN FORMÅL MÅL MENNESKER

3 PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON hva er en organisasjon? hva er prosjektorganisasjonen? prosjektorganisasjonens grenser og omgivelser institusjoner og kultur en generisk modell av prosjektorganisasjonen generiske roller praktiske eksempler, entrepriseformer

4 HVA ER EN ORGANISASJON? ORGANISASJONSTEORI:..”et system for å integrere bidragene fra ulike aktører,... den formen for samarbeid mellom mennesker som er bevisst, overveiet, formålsrettet.” (Chester Barnard) ”Organisasjoner er sosiale enheter bevisst konstruert og rekonstruert for å arbeide mot bestemte mål” (Talcott Parsons)

5 GENERELLE KJENNETEGN VED ORGANISASJONER Organisasjoner karakteriseres av –(1) ARBEIDSDELING: fordeling av arbeidskraft, makt og ansvar for kommunikasjon, en fordeling som ikke er tilfeldig eller tradisjonsbestemt, men bevisst innrettet for å fremme visse mål –(2) STYRING: et eller flere maktsenter som styrer den samlede innsatsen mot felles mål, kontrollerer organisasjonens prestasjoner og endrer strukturen når det kan øke effektiviteten, –(3) MENNESKER SOM RESSURS: rekrutterer, omplasserer, fjerner/erstatter eller forfremmer personell (etter Amitai Etzioni)

6 PROSJEKTORGANISASJONEN - BEGREPSAVKLARING- Med begrepet organisasjon menes i det følgende et administrativt strukturert, sosial system hvor aktører handler og samhandler med en eller flere felles hensikter, oppgaver eller mål. Prosjektorganisasjonen er den skiftende organisasjon av aktører som bidrar til byggeprosjektet gjennom byggeprosessen

7 Eksempel på fremstilling av en organisasjon: RIT 2000 FKF - FORMELL ORGANISASJONSSTRUKTUR

8 Bilder av prosjektorganisasjonen vi kunne velge å se prosjektet som et (sam)spill mellom prosjektgrupper som tilhører ulike permanente organisasjoner, eller vi har valgt å betrakte prosjektorganisasjonen fra prosjekteierens prosjektledelse, som det systemet av aktører som han organiserer, rekrutterer og styrer for å realisere sitt prosjekt

9 BRUKER- BEDRIFTER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER Organisering av et byggeprosjekt, eksempel: PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIERPROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv PROSJEK- TERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. BYGGE- LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE- NØRER, LEVERANDØRER

10 SÆRLIGE KJENNETEGN ved prosjektorganisasjoner: midlertidig - arbeider ikke for evig liv dynamisk - skifter karakter, funksjoner, deltakere osv –dette betyr bl a at rekruttering, mobilisering, sosialisering, og avvikling blir viktig – kontinuitet/sammenheng (”integrasjon over tid”) blir et problem

11 BRUKER- BEDRIFTER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIERPROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv PROSJEK- TERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. BYGGE- LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE- NØRER, LEVERANDØRER Skiftende organisering av byggeprosjekt, eks:

12 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER Hvem er ”innenfor”? Prosjektorganisasjonen omfatter de relevante aktører som er underlagt prosjekteiers styringsrett gjennom ansettelsesforhold eller gjennom avtalte oppdrag mot betaling, direkte eller gjennom andre aktører.

13 Omgivelsene består av de eksterne aktører som prosjektorganisasjonen er avhengig av eller som på annen måte kan øve innflytelse over prosjektet. PROSJEKTORGANISASJONENS OMGIVELSER alle som ikke er innenfor? alle som ikke er innenfor og som prosjektet har betydning for (”Stakeholders”)? alle som som ikke er innenfor og som har eller kan ha betydning for prosjektet?

14 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER Prosjektorganisasjonen består av de relevante aktører som er underlagt prosjekteiers styringsrett gjennom ansettelsesforhold eller gjennom avtalte oppdrag mot betaling, direkte eller gjennom andre aktører. Omgivelsene består av de eksterne aktører som prosjektorganisasjonen er avhengig av eller som på annen måte kan øve innflytelse over prosjektet.

15 INSTITUSJONER OG KULTUR Prosjektorganisasjonens ytre miljø består også av Institusjoner som representerer viktige prosedyrer, prinsipper og adferdsmønstre for aktørene i byggebransjen. Kulturen i bransjen og i samfunnet, som utgjør viktige påvirkninger og referanser for adferden.

16 KULTURBEGREPET Kulturen omfatter –språk, –kunnskap, –tro og verdier, –normer og sanksjoner. Bransjen, yrkesgrupper og ulike firma har sine egne kulturelle særtrekk, som virker inn på prosjektorganisasjonen. Bare de aller største og langvarige prosjektene utvikler sin egen prosjektkultur.

17 INSTITUSJONER FORANKRET I PROFESJONER SOM ØNSKER Å REGULERE BRANSJENS ARBEIDSMÅTER REPRESENTERT F. EKS. VED ARKITEKTER /NAL, NPA (REGLER OM ARKITEKTKONKURRANSER, ETISKE REGLER) RÅDGIVENDE INGENIØRER / RIF (KONKURRANSEREGLER, ETISKE REGLER) ENTREPRENØRER / BNL, NELFO (ARBEIDSAVTALER, ANBUDSREGLER) FELLESFORBUNDET -LO (TARIFFER, HMS)

18 INSTITUSJONER FORANKRET I LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER, eks LOVER, FORSKRIFTER: PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MED FORSKRIFTER ARBEIDSMILJØLOVEN, BYGGHERREFORSKRIFTEN LOV OM OFF. ANSKAFFELSER MED FORSKR. (NY NOU 1997:21) KONTRAHERINGS- OG KONTRAKTSTANDARDER NS 3400 ANBUDSBESTEMMELSER NS 3430 ENTREPRISEKONTRAKTER NS 3431 TOTALENTREPRISER NS 8301 RÅDGIVNINGSAVTALER NS 8302 PROSJEKTERINGSAVTALER KVALITETSSTANDARDER NS-ISO 8402/ 9000/ 9001/9002/ 9003 ISO 10005/ 10006

19 PROSJEKTORGANISASJONEN med generiske roller PROSJEKTEIERSTYRINGSKOMITE BRUKERE:INTERNE/EKSTERNEbrukerorganisasjonverneombudtillitsvalgteØVRIGEOMGIVELSER:offentlighetnaboermyndighetermarkeder PROSJEKTERENDEENTREPRENØRERLEVERANDØRER PE’s PROSJEKT- LEDER& PROSJEKT- LEDELSE BRANSJENS INSTITUSJONER OG KULTUR

20 AKTØR ROLLE I PROSJEKTET FUNKSJONER, ANSVAR, RISIKO PROSJEKT BIDRAG BELØNNING Aktør - rolle - prosjekt - aktørene bringer med seg andre roller og identiteter som påvirker adferden i den rollen de har i prosjektet andre roller og identiteter

21 RIT2000-PROSJEKTETS AKTØRER OG ROLLER STFK prosjekteier RIT 2000 FKF prosjektledelse RiT, NTNU/DMF brukere arkitekt, rådg. ing.prosjekterende arkitekt, reg.ark. interiørark. landsk. ark. rib, riv, rie, geotekn., entreprenører installatører, håndverkere byggevareleverandører leverandører

22 PROSJEKTEIER ROLLEN Prosjekteier er den juridiske person som har eieransvaret for og eierrettighetene til prosjektet, og som i utgangspunktet bærer risikoen for prosjektets kostnader og bruksverdi. Prosjekteier er den sentrale oppdragsgiver -byggherre - for utviklingen og gjennomføringen av prosjektet.

23 BRUKERROLLEN I vid forstand må vi betrakte alle som gjør fysisk bruk av en bygning eller et anlegg, samt alle som bruker bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv) som brukere. Brukernes representanter er de aktører som opptrer i byggeprosessen på vegne av noen som planlegger å bruke bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv).

24 AKTØR A AKTØR B PROSJEKT- EIER BRUKER PROSJEK- TERENDE PROSJEKT ”FELLES BOLIG” BIDRAG BELØNNING ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER Aktører kan ha flere roller i prosjektet

25 STFKSTATENRiTNTNU/DMF PST HiST - RIT RIT 2000 BYGGE- PROSJ. + UTSTYR RIT prosjekt og hovedaktører RIT prosjektet omfatter utvikling av planer og modeller for det fremtidigeuniversitetssykehusets drift byggeprosjekter for sykehusanlegget, anskaffelse av tilhørende brukerutstyr forskning og utvikling (fou) RIT 2000 FKF

26

27 ROLLEN SOM PROSJEKTEIERS PROSJEKTLEDER Prosjekteiers prosjektleder ivaretar organisering og ledelse av prosjektet som helhet, med overordnet styring og delvis utførelse av de administrative prosessene, på vegne av prosjekteier. - Prosjektledelsen omfatter prosjekteiers prosjektleder og alle som bistår prosjektleder med dennes oppgaver eller som utfører delfunksjoner som inngår i de administrative prosessene for prosjektet som helhet.

28 RIT 2000 FKF organisasjonen januar 2000 Adm. direktør Informasjon og samfunnskontakt Samhandling og endring HMS og kvalitetssikring Nærings- utvikling Utbyggings- direktør Administrasjons- sjef Medisinsk- sjef Kvinne/ barnLaboratorieNevroUtstyr Barnehagen Stråleterapien Infrastruktur Parker.kjeller Prosjektstyring økonomi Sekretariat IT internt Personal Sykehusplanlegging IT Driftsplanlegging Transport/ forsyning KontraktOrganisasjonsutvikling

29 Utbyggings- direktør Ass. Utbyggings- dir. NevroKunst Veier/ land- skap VA Lab Kvinne/ barn HMS&K Arkitekt For- syning Tekn. Infrastr. Pasient Hotellet Kost/Plan Kontrakt Prosjekt sekretær VVS AET FDVU Sekreteriat IT = Utbyggingsavdeling = Adm.avd, felles stab = Utviklingsavdeling P -kjeller Utstyr Anskaffelser Programmering Barne- hagen Stråle- terapi Utv. Dok.kontr.

30 Eksempel: Telenor FBU

31 Eksempel: Telenor FBU - prosjektledelsen Adm.direktør Jur.direktør Viseadm. dir. Info.direktør Øk. direktør Økonomi HMS PLANLEGGING OG PROSJEKTERING UTBYGGING S UTBYGGING N P&P-direktør Utb. direktører ”Ledergruppen” linje stab

32 BRUKER- BEDRIFTER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIERPROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv PROSJEK- TERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. BYGGE- LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE- NØRER, LEVERANDØRER Skiftende organisering av byggeprosjekt, eks:

33 ROLLEN SOM PROSJEKTERENDE Rollen som prosjekterende innebærer å utføre tegninger og beskrivelser av prosjektet som ledd i beslutningsprosessen om prosjektet og gi grunnlag for produksjonsprosessen.osv). - ARKITEKT, RIB, RIV, RIE, GEOTEKN, AKUSTIKK, ANDRE SPESIALKOMPETANSER

34 BRUKER- BEDRIFTER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIERPROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv PROSJEKTERINGS- LEDELSE Organisering av prosjekteringen: individuelle kontrakter ARKITEKT RIB RIV RIE

35 BRUKER- BEDRIFTER BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIERPROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv PROSJEKTERINGS- LEDELSE HOS PE Organisering av prosjekteringen: gruppekontrakt PROSJEKTERINGSGRUPPE- LEDER PG: ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV..

36 Organisering av prosjekteringen: TOTALENTREPRISE PROSJEKTLEDELSE PROSJEK- TERINGS- LEDELSE TOTAL- ENTREPRENØRENS PROSJEKTLEDELSE PROGRAM- MERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER PE’s BYGGE LEDELSE BYGGE LEDELSE EGNE ENTREPRENØRARB.

37 ENTREPRENØR- ROLLEN Entreprenørrollen innebærer å påta seg et oppdrag som utførende med tilhørende ansvar for bestemte risiki knyttet til utførelsen. Utførelsen av de fysiske arbeidene på byggeplassen omfatter også de administrative funksjonene, planlegging, organisering og ledelse, som er knyttet til utførelsen av prosjekterte arbeider.

38 Entrepriseformer PROSJEKTLEDER PROSJEK- TERINGS- LEDELSE PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB BRUKER- BEDRIFTER BYGGE- LEDELSE BRUKER- UTVALG PROGRAM- MERINGS- LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL- UTREDNINGER karakteriseres av hvordan de utførende entreprenører er organisert. RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

39 DELTE (BYGGHERRESTYRTE) ENTREPRISER PROSJEKTLEDER PROSJEK- TERINGS- LEDELSE BYGGE- LEDELSE (CM) PROGRAM- MERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. ENTREPRENØRER LEVERANDØRER

40 HOVEDENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROSJEK- TERINGS- LEDELSE BYGGE- LEDELSE HOVED- ENTREPRENØR PROGRAM- MERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER SIDE- ENTREPRENØRER TEKNISKE SIDE- ENTREPRENØRER

41 GENERALENTREPRISE PROSJEKTLEDER PROSJEK- TERINGS- LEDELSE BYGGE- LEDELSE GENERAL- ENTREPRENØR PROGRAM- MERINGS- LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

42 PROSJEKTORGANISASJONEN ER ET KOMPLEKST ELEMENT I EN STØRRE HELHET: PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) BYGGE- PROSESSEN PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN SAMARBEIDSKLIMA IKT EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED INSTITUSJONER BRANSJEKULTUR PRODUKTTEKNOLOGI PRODUKSJONSTEKNOLOGI MARKED

43 Det finnes ingen beste måte å organisere byggeprosesser på. Men hvis vi har god oversikt over helheten - og er i stand til å se og forstå viktige sammenhenger, kan vi bedre klare å velge gode løsninger, tilpasset det prosjektet vi står overfor, omgivelsene, markeder, bransjens institusjoner og kultur.


Laste ned ppt "PROSJEKTORGANISASJONEN ved Per T. Eikeland prof II ved NTNU, prosjektrådgiver i Oslo Organisasjon og økonomi i BA-prosjekter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google