Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende.

Presentasjon om: "Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende eksemplene. Også arbeidsløshet som del av den økonomiske politikken. Uformelle eksempler - kjønnsrollene, fradragsregler på skatten. Utslag av alternative ulikhetsbevarende mekanismer. Det samme med marginaliserte grupper som fargede og kulturelle fremmedarbeidere. De med og de uten arbeid

2 Begreper om ulikhet Marginalitet –Sentrum - periferi-tenkning –Nasjonalt og internasjonalt Lagdeling –Strata, stratifisering. Oppr. geologisk uttrykk –i utg. punktet et statisk perspektiv –konsensus –Brukt av funksjonalistene for å beskrive ulikhet –Forklaringer beslektet med utilitarismen (nytte)-tenkningen

3 Forts. Klasse –Basis: Marx –I sosiologien - dynamisk begrep –Konflikt, interessemotsetninger mellom lagene –Eiendomsforhold (økonomiske forhold genrellt) og kamp mellom arbeider og borgerklassen –Ulikhet - utslag av kamper, konflikter, maktforhold

4

5 Formal, kompetanse, ressurs- og resultatlikhet Formallikhet –Juridisk, formalisert likhet –sjalter ut de som ikke har økonomisk evne til videre utdanning Kompetanselikhet –Ressurser settes inn proporsjonalt med kompetanse. De beste får mest

6 Forts. Ressurslikhet –Ressursene i det sosiale nettverket skal ikke påvirke dine livssjanser. Alle skal får økonomisk lik sjangse; du får det du trenger for å kunne ha den samme sjansen som de andre

7 Forts. Resultatlikhet –Resultatorientering i selve intervensjonen. Resultatene skal nås. Du ikke bare får det du trenger for å ha lik sjangse som andre, men du følges opp. Samtidig utvides repertoaret av goder som du tildeles. Ansvaret for å nå målet overtas av andre

8 ”Ulikhetens reproduksjon” anvendt f. eks. på kjønnsrollemønstre Oftung (1994) anvender Hernes på kjønnsrolle-problematikk: Kvinnene - ansvar for barna Kvinnene: ”mindre stabil arbeidskraft” Kvinnene - i liten grad får kombinasjonen ansvarsfullt og prestisjefyllt arbeid (mer lønn + mer kulturell kapital)

9 …og på barnehagesituasjonen B FD Brudte leke- og andre sosiale prosesser i bhg., vekker irritasjon, stimulerer til utstøting / negativ kommunikasjon (uønsket, ubevisst fra personalets side) Frustrasjon - Kjefting eller andre negative opplevelser hjemme Dårligere sjangse til utvikling av basiskompetanse spesielt viktig: sosiale ferdigheter Familie/livssituasjon som ikke passer inn i dagsrytmer m.m. i bhg., dårligere økonomiske kår el. ugyldig økonomik kapital

10 Bourdieu: Kulturell kapital –Kan forstås som et bidrag til eller en kritikk av det tradisjonelle klassebegrepet Kulturell kapital –Kunnskap, "finkultur", rett smak (etter borgerlige idealer"), talemåter, normer og verdier generellt. Bourdieu snakker om måter å fortolke kunst på) hva man bruker sin fritid til, hva man spiser, drikker etc

11 Forts. –Handler om mulighet til makt. Mulighet til å virkeliggjøre sine ønsker, få i gjennom sin vilje. Realisere seg selv Hvordan dette reproduseres og fordeles ujevnt –Bakgrunn 60-talls forskning innen skolevesenet i Frankrike Utdanningssystemet stedet for den skjeve fordelingen av kulturell kapital og på samme tid den kulturelle kapitals tilblivelsessted

12 Forts. Habitus –Kroppen som bærer av tegn på klassetilhørighet / symboler for kulturell kapital –Eks. fra det kabylske bondesamfunnet: Menneskekroppen som lagringssted for symbolske koder –muntlig overlevering –Klassens særegne kultur Kroppsliggjort Smak, talemåter, normer og verdier generelt.