Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Traumer og kriser, akutt stress Eksempler Historikk; Horowitz,M (1986) Definisjoner Omfang og konsekvenser (14-33 % ved alvorlige hendelser) Forklaringsmodeller,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Traumer og kriser, akutt stress Eksempler Historikk; Horowitz,M (1986) Definisjoner Omfang og konsekvenser (14-33 % ved alvorlige hendelser) Forklaringsmodeller,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Traumer og kriser, akutt stress Eksempler Historikk; Horowitz,M (1986) Definisjoner Omfang og konsekvenser (14-33 % ved alvorlige hendelser) Forklaringsmodeller, stressmodeller –Normale reaksjoner på unormale hendelser –Sårbarhetsfaktorer –Retraumatisering –Beskyttelsesfaktorer Forebyggingsperspektiver

2 Eksempler – akutt arbeidsstress Effekter av tog-ulykke 1866 Bank- og postran Ansatte opplever kollega-selvmord Lærer utsatt for elev-vold Brannpersonell opplever at kollega omkommer Ambulansepersonell opplever barn som omkommer under redningsoperasjon

3 Litteratur Dyregrov, A. (1993): Katastofepsykologi. Oslo: Gyldendal Kap. 18: Acute Stress at Work (Kleber, van der Velden) i The Handbook of Work & Health Psychology. 2nd ed. Av Schabracq, Winnubst & Cooper, 2003, Wiley Journal of Traumatic Stress

4 Hva er akutt stress? Lazarus (1981): diskrepans mellom kravene i miljøet og ressursene til individet Akutt innebærer at diskrepansen inntrer plutselig Ekstreme hendelser på jobben Radikale forandringer i organisering av jobben Ekstreme forandringer i soaislt nettverk Ekstreme ytre hendelser Ran på jobben og ekstreme klienter (konflikter)

5 Stress-mekanismer (1) Horowitz 1.Mangel på kontroll 2.Mangel på forutsigbarhet 3.Negativt grensesprengende i forhold til tidligere erfaringer og forestillinger

6 Stress-mekanismer (2) Selyes Generelle Adaptasjons Symdrom Akutte hendelser skaper: 1.Alarmreaksjon 2.Økt motstandsevne 3.Utmattelse, økt sårbarhet

7 Stress-mekanismer (3) Karasek & Thorells modell: Det oppstår feiltilpasning i krav-kontroll modellen: Jobbkravene tiltar – individets kontrollmulighet avtar Oppfølging av arbeidstakere over 1 år med 3 mnd intervall, måling av blodtrykk, søvn og testosteron (øket energi mobilisering), sammenholdt med subjektive plager, viste fysiologiske reaksjoner assosiert med økning av subjektive belastninger i jobben

8 Krav-kontroll-støtte modellen Modifisering av Karasek-Thorells Demand- Control (krav-kontroll) modell ved å inkludere ’sosial støtte’ som modifiserende faktor. Hva er sosial støtte (House, 1981): Bufferhypotesen: modifiserer effekten av ekstra belastninger Direkte effekt hypotesen: predikerer samhandling med andre mennesker

9 Akutt stress – DSM-IV (ICD-10: F43.0:Akutt belastningslidelse) A.1) personen har opplevd, vært vitne til eller blitt konfrontert med en hendelse eller hendelser som innebærer reell eller trussel om dødsfare eller alvorlig skade, eller trussel mot fysisk integritet knyttet til seg selv eller andre 2) Personens reaksjoner involverer intens frykt, hjelpeløshet, eller redsel

10 Akutt stress – DSM – B-kriteriet 3 eller flere av følgende symptom: 1.Følelsesløshet, avflatning eller fravær av emosjonelle reaksjoner 2.Mangel på realitetsorientering, fjernhet 3.De-realisering 4.De-personalisering 5.Retrograd Amnesi (tilbakevirkende hukommelsestap)

11 Akutt stress – DSM- C – E kriteriet C. Den traumatiske hendelsen gjenoppleves ved: tilbakevendende bilder, tanker, drømmer, illusjoner, flashback episoder, følelse av gjenopplevelse av hendelsen, stress ved stimulering for forhold som minner om den traumatiske hendelsen D. Markert unngåelse for stimuleringer som skaper minner om hendelsen (tanker, følelser, samtaler, aktiviteter, plasser, mennesker) E. Markerte trekk på økt angst eller øket ’arousal’(søvnvansker, irritabilitet, redusert konsentrasjon, hypervigilance, skvettenhet, motorisk rastløshet)

12 Akutt stress – DSM – F-H kriteriet F. Fører til signifikante forstyrrelser sosialt, arbeidsmessig eller personlighetsmessig, vanskelig å skaffe nødvendig assistanse eller å mobilisere personlige ressurser til å fortelle familiemedlemmer om hendelsen G. Varighet minst 2 dager og maksimum 4 uker, og inntrer innen 4 uker etter hendelsen H. Effektene skyldes ikke dirkete fysiske effekter av medikamenter eller generelle medikamentelle forhold, er ikke kortvarige psykotiske tilstander, heller ikke utvidelse av allerede eksisterende akse I eller akse II lidelser

13 Traume-responsene -Horowitz 1.Ekstremsituasjonen kan resultere i forvirring, panikk, aggressiv motstand, total blokkering av følelser, derealisering (tunnel-syn), depersonalisering, disorientering, kalles peritraumatisk dissosiasjon (Shalev, 1996) 2.Veksling mellom intrusjon og benekting; intrusjon er gjenopplevelse av traumatisk hendelse, benektinger skaper former for unngåelsesreaksjoner 3.Risiko for varige personlighetsforandringer som involverer sosiale, arbeidsmessige og vesentlige menneskelige aspekt

14 Traumeresponsene - tidsutvikling 1.Akutt traume respons, 2 dg – 4 uker etter traume, inntrer senset 4 uker etter traumet 2.Etter 4 uker kalles tilstanden post- traumatisk stress lidelse år er det registrert 10 – 25 % stress responser blant eksponerte mennesker

15 Risiko-faktorer Risiko-faktorer kan knyttes til forhold forut før, under og etter traumet (Foa & Meadows, 1998). 1.Tidligere kritiske hendelser kan være risiko for senere opplevelser av hendelser (McFarlane, 1989) 2.Peritraumatiske forhold kan gi selvopplevelse som er mer signifikant enn de objektive forholdene ved traumet (Foa, 1989) 3.Sosiale forhold etter hendelsen er vesentlige (Ullman, 1995). Positive forhold er lindrende, negative forhold er skadegjørende (politi, media, forsikringsselskap, medisinske autoriteter)

16 Lang-tids konsekvenser 10 – 30 % av traumatiserte personer lider av langtidsvirkninger (Breslau, 1998): Forstyrrelse av stemningsleie (depresjon) Post traumatisk stress lidelse Medikament og alkohol misbruk Utbrenthet Mentale forstyrrelser Sykefravær Senket produktivitet og økt risiko for feil

17 Intervensjoner Bakgrunn: den traumatiserte har ikke forårsaket sine egne skader, arbeidsgiver har behandlingsansvar Primær intervensjon: hindre forekomst eller risiko for at traumer opptrer, sikkerhetstiltak innen bank og varehandel. Sekundær intervensjon: Seleksjon og trening av arbeidstakere, stress-trening, aggresjons- regulering o.a. (ran 2 år etter trening – har treningen effekt uten vedlikeholdstrening?) Tertiær intervensjon: Tiltak i etterkant av traumatisering

18 Intervensjoner Intervensjonsprogram for utsatte (eksponerte) arbeidstakere Starttidspunkt for intervensjonsprogram Organisasjonskultur Selv-hjelp Psykologisk debriefing

19 Intervensjon for eksponerte arbeidstakere Omfatter eksempelvis ransutsatte, kapringer, fysisk misbruk; utviklet innen politi, bank, post, butikkjeder, vekterselskap, sykehus o.a. 1.Kollegial støtte – aksept for at den ansatte har vært utsatt for alvorlig hendelse og at reaksjonene er normale. 2.Informajon om normale reaksjoner, gir forutsigbarhet 3.Mulighet for å uttrykke tanker og følelser – verbaliseringseffekter (Pennebarker, 1997) 4.Konfrontasjonsteknikker – gir dette re-traumatisering eller bedret mestringsevne? Hvor hurtig skal sjåføren tilbake til førersetet? 5.Supplementerende korttidsterapi

20 Supplerende korttidsterapi Kognitiv adferdsterapi (systematisk desensitivisering o.a.) Eye Movement Desensitization and Reprosessing (EMDR - Francine Shapiro, Korttids psykoterapi Kognitiv terapi – løsningsfukusert kognitiv terapi

21 Starttidspunkt for Intervensjonsprogram – debrief og kollegastøtte 1.Alle som har vært involvert bør delta i 1 – 2 timers møte 2.Assistanse (støtte, informasjon, samtale) gis umiddelbart etter hendelsen 3.Assistansen bør følges opp med flere møter, eksempelvis 1 mnd – 3 mnd – 6 mnd – 1 år, flere møter ? 4.Organisasjonen bør velge ut en ansatt som er særlig ansvarlig for intervensjonen 5.Intervensjonen bør inkluderes som del av organisasjonens virksomhet 6.Organisasjonen bør tillate spesielle arbeidsforhold for traumatiserte, tilrettelagte arbeidsoppgaver (AML, § 13) 7.Særlig rammede ansatte bør tilbys profesjonell oppfølging

22 § 13. Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne 2. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeidstakeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l.

23 Organisasjonskultur og intervensjon (1) Internasjonal enighet om at de organisatoriske tiltak etter akutte stresshendelser er atskillig viktigere enn tidligere antatt. De fleste arbeidsgivere viser liten interesse for tiltak som ikke har direkte betydning for den del av produktiviteten som er relevant for arbeidsklimaet Organisasjoner oppfatter gjerne at organisatoriske intervensjonstiltak skaper løfre problemer enn de løser

24 Organisasjonskultur og intervensjon (2) Fremdeles organisasjonskulturer som preges av ”macho kultur” / ”John Wayne” kultur: ’Tåler du ikke belastningene – får du slutte’ ’Problemene på jobben må du kutte ut når du går hjem’ Intervensjonsprogrammer må gis grunnleggende forankring og oppfølging fra organisasjonens side. Traumatiserte arbeidstakere må ikke utelukkende behandles som individuelle pasienter, dette skaper liten organisatorisk læring

25 Selv-hjelp Selv-hjelps konseptet utviklet i 1935 av Bill W og Bob S: den beste støtte gis av kollega som kjenner problemets karakter gjennom selvopplevelse Utvikling av selv-hjelps grupper i politiet i USA på 1950-tallet 1991: Kollegastøtteordning i norsk politi 2004: kollegastøtteordning innen amulanse, brannvesen, sykehus, transportnæring, vekterselskap o.a.

26 Sosial støtte Støtte fra andre i vanskelige situasjoner (emosjonell førstehjelp) Teknisk bistand til å løse oppgaver Informasjon om forutsigbare hendelser Gir identitet og mening, selvrespekt og egenverdi (Self-esteem) Reduserer ensomhet Korreksjon fra andre motvirker uheldig adferd

27 Forpliktende samtaler Samtaler om kritiske livshendelser viste bedret immunfunksjon blant studenter sammenlignet med studenter som snakket om dagligdagse forhold Eksperimentgruppen hadde 50 % færre kontakter med helsetjenesten de påfølgende 6 mnd (Pennebarker, 1995)

28 Psykologisk debriefing Mitchell utviklet intervensjonsprogram etter ulykker kalt Critical Incident Stress Debriefing tidlig på 1980-tallet, i Norge benevnt psykologisk debriefing. Psykologisk debriefing fikk omfattende utvikling på 1990-tallet, en av modellene kalt 3 F: Fakta – Følelse - Fremtid

29 Debriefing Iverksettelse: 24 – 72 timer etter hendelsen bringes de eksponerte sammen Metode: En trenet hjelper foretar ’emosjonell ventilering’ (”Defusing” – ’ta sikringen ut av en tikkende bombe’) og gir stress-undervisning ut fra tilnærmingen om normale reaksjoner etter unormale hendelser

30 Debrief - evaluering 1990-tallet voldsom popularitet, metoden etterkom formodentlig betydelig udekket behov med store forventninger Effektene dårlige, om de i det hele ble funnet Debiefede personer hadde ikke mindre PTSD- symptomer sammenlignet med kontroller En-sessjons møter ga ikke effekt Debrief betegnelsen anvendt om et stort antall, uensartede teknikker

31 Debrief – evaluering (2) Oppfølging gir bedret jobb-tilgfredsstillelse, bedre sosial støtte, bedre planer for fremtiden, men i mindre utstrekning en umiddelbar emosjonell bedring. ”Sharing an emotion cannot change the emotional momory” (Rimé, 1999). Nødvendig med påfølgende tiltak og oppfølging, Inkluderende Arbeidsliv (IA) er ett eksempel på systematiske tiltak for oppfølging

32 Konklusjoner Akutt stress på arbeidsplassen kan gi forskjellige helseeffekter, som forvirring, sinne, frykt, likegyldighet, fravær Det er nødvendig for organisasjonen å motvirke årsakene til traumene Mange organisasjoner gir strukturert assistanse etter traumatiske hendelser Det er nødvendig med integrerte tiltak som ivaretar individet i organisasjonen, nye arbeidsbelastninger skaper ekstra stress- reaksjoner


Laste ned ppt "Traumer og kriser, akutt stress Eksempler Historikk; Horowitz,M (1986) Definisjoner Omfang og konsekvenser (14-33 % ved alvorlige hendelser) Forklaringsmodeller,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google