Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Gjenvinning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Gjenvinning."— Utskrift av presentasjonen:

1 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Gjenvinning og resirkulering av restprodukter Helge Brattebø

2 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 2 INNHOLD Kretsløpstenkningen –Naturlige og menneskeskapte kretsløp –Det Naturlega Steget Hovedstrategier for avfall –Avfallsreduksjon vs gjenvinning –Virkemidler for gjenvinning Gjenvinning i Norge –Utviklingstrekk –Et dypdykk i plastgjenvinning –Plastgjenvinning i Trondheim Materialselskapene og produsentansvaret –Materialselskapene, aktørene, vederlag –Forlenget produsentansvar i dag og fremover Avsetning, standardisering og livsløpstenkning –Om avsetningsmuligheter og standardiseringsbehov –Livsløpstenkning og optimerte systemer

3 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 3 GJENVINNING - Å LÆRE FRA NATUREN Kjennetegn: –lukkede kretsløp –avfall som ressurs –fornybar energi –dynamisk stabilitet –konkurranse og symbiose

4 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 4 PRODUKTSYSTEMER - LINEÆR MODELL Kjennetegn: –Avfall til spille, liten syklisk karakter –Energi til spille, lite fornybare kilder –Lite samarbeid, lite dynamikk

5 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 5 PRINSIPP FOR NYTENKING Kjennetegn: –Produser for levetid, ombruk og gjenvinning –Forbrukeratferd og -medvirkning –Avfallsselskap blir mer gjenvinnings- aktører –Lukning av sløyfer krever et marked! Nye fokusområder: –Dematerialisering –Materialkvalitet –Miljø og økonomi

6 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 6 ALUMINIUM - ET STJERNEEKSEMPEL! Produksjon av 1 tonn Aluminium: –17550 kWt/t –Diverse mengder kjemikalier, som igjen produseres –Red mud avfall –Elektrolyseavfall –Slagg Omsmelting: –1/6 av energi –minimalt med kjemikalier og andre stoffer –innsamling og transport

7 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 7 ”DET NATURLEGA STEGET” 3 typer ressurser som utsettes for press som følge av økende økonomisk aktivitet i samfunnet Biosfæren Litosfæren Teknosfæren Økende økonomisk aktivitet Fornybare ressurser Ikke fornybare ressurser Resipient- ressurser

8 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 8 ”DET NATURLEGA STEGET” Disse tre typene ressurser må forvaltes på en bærekraftig måte, ved at: –Innstrømmene av fornybare ressurser fra biosfæren til teknosfæren må ikke overstige rentene av naturkapitalen –Innstrømmene av ikke-fornybare ressurser fra biosfæren til teknosfæren må vurderes på basis av de totale tilgjengelige mengder av slike ressurser –Utstrømmene fra teknosfæren til biosfæren må ikke overstige det nivået resipientene (økosystemer) selv kan vedlikeholde Virksomheten innen teknosfæren og interaksjonen med biosfæren må være slik at disse prinsippene kan oppfylles

9 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 9 HOVEDSTRATEGI FOR AVFALL (”Avfallsmeldingen”, St.meld. 44 fra 1991/92) (”Rikets miljøtilstand”, St.meld. 8 fra 2000/01) 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. –Resultatmål 1: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse –Resultatmål 2: Basert på at mengden avfall til slutt- behandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde. 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet –Resultatmål 3: Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.

10 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 10 AVFALLSREDUKSJON ?? –Avfallsmengdene følger fortsatt konsumøkningen –Få tegn på at en ”frikopling” faktisk vil finne sted –Hvem tar i så fall ansvaret for at dette skal skje?

11 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 11 HUSHOLDNINGER ~ 310 KG/PERSON (MEN STORE VARIASJONER I LANDET)

12 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 12 AVFALLSREDUKSJON FREMOVER ?? Anslag for forventet vekst i genererte avfallsmengder fram til 2010: –Mengde generert husholdningsavfall er 32% høyere i 2010 enn i 1996 –Mengde generert næringsavfall er 20% høyere i 2010 enn i 1996 –Mengde generert avfall totalt er 22% høyere i 2010 enn i 1996 –Mengde spesialavfall generert i industrien er 7% høyere i 2010 enn i 1996 Basert på økonomisk utvikling som i referansebanen i Langtidsprogrammet Framskrivningene tar ikke hensyn til effekten av nye tiltak og sluttbehandlingsavgiften for avfall.

13 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 13 VIRKEMIDLER FOR GJENVINNING Regjeringen gikk i ”Rikets miljøtilstand” inn for å: –øke utnyttelsen av energipotensialet i avfall og redusere forurensende utslipp fra forbrennings- prosessen ved å: bedre avsetningsmulighetene for avfallsbasert energi, bidra til å øke kunnskap om utslipp fra forbrenning av utsorterte avfallsfraksjoner, skjerpe kravene til forbrenningsanleggene, –øke gjenvinningen av bygg- og anleggsavfall og redusere problemene med ulovlig dumping av denne avfallstypen ved å: gi tilskudd til ØkoBygg-programmet, gi kommunene myndighet til å kreve nødvendige opplysninger om avfallsmengder og disponeringsform fra tiltakshaver i byggesaker, –øke gjenvinningen av våtorganisk avfall ved å etablere et prosjekt som skal arbeide for bedre anvendelsesmuligheter for avfallet.

14 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 14 GJENVINNING ØKER

15 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 15 OPPNÅDDE GJENVINNINGSGRADER (www.materialretur.no )

16 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 16 GJENVINNING TAR BARE SÅ VIDT VEKSTEN I HUSHOLDNINGSAVFALLET

17 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 17 PAPIR OG PAPP MEST VELLYKKET

18 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 18 GLASS-INNSAMLINGEN ØKER

19 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 19 MYE GLASS LIKEVEL TIL DEPONI

20 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 20 3/4 GLASS I EMBALLASJE OG BYGG

21 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 21 METALL GANSKE VELLYKKET LENGE

22 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 22 METALL ER SVÆRT SAMMENSATT

23 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 23 PLAST HAR VÆRT VANSKELIG

24 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 24 PLAST OGSÅ SVÆRT SAMMENSATT

25 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 25 ET DYPDYKK I PLASTGJENVINNING

26 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 26 ET DYPDYKK I PLAST (forts.) Plastgjenvinningen er ifølge Plastretur: –Over måltallet for energigjenvinning (52,1%) –Noe under måltallet for materialgjenvinning (21,1%) –Litt under for plastgjenvinning samlet (73,4%) Dette bildet avhenger derimot av utgangstallene! –SFT/ICG har anslått 3 gg så mye plastavfall generert fra husholdningene

27 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 27 ET DYPDYKK I PLAST (forts.)

28 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 28 PLASTGJENVINNING I TRONDHEIM System for plastgjenvinning på kommune nivå (Trondheim) i dag: –70 % av befolkningen har kildesortering med henteordning –30 % har gammel ordning, får tilgang til returpunkt for plast –3 dunker (miljøavfall, papp og papir, restavfall) –Sortering i husholdninger og på sorteringsbånd –Noe tatt ut til materialgjenvinning, resten til forbrenning med energiutnyttelse Hva er konsekvensene ved dette? –Mer transport? –Høyere kostnader? –Bedre miljø? –Bedre servicegrad?

29 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 29 AKTØRENE I PLAST I TRONDHEIM Utført kvalitativt forskningsintervju med aktørene i systemet –MD (øverste organ i miljøpolitikken, fastsetter virkemiddel) –SFT (drift og oppfølging, ikke kontrolltilsyn med frivillig emb.avtale ) –Plastretur (organisering, vederlag, støtte) –Trondheim kommune - Avfallsseksjonen (ansvar for lokale systemet) –Trondheim Renholdsverk (innsamling og sortering) –Norsk Gjenvinning Trøndelag (innsamling) –Plastgjenvinnning i Tydal (palleklosser) –Folldal Gjenvinning (granulat) –Heimdal Resirk (paller) –Trondheim Energiverk (fjernvarme)

30 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 30 AKTØRENES SYNSPUNKTER Aktørenes synspunkt om systemet i dag: –Målsetningen i hele systemet er å få mest mulig plastemballasje til materialgjenvinning, ingen konkurranse –Plastretur gjør en meget god jobb med informasjon og koordinering, for eksempel med websidene sine –Det meste av kontakten går via Plastretur, liten kontakt og samarbeid mellom bedrifter og SFT og kommunene –Sorteringen, både i husholdninger og på sorteringsanlegget, fungerer ikke godt nok –Tilgangen av råvare er mye mer stabil nå enn tidligere, men gjenvinningsbedriftene trenger fortsatt mer –Positivt at bransjen selv organiserer systemet og tar tak i problemene –De lokale aktørene har fokus på egen virksomhet mer enn på helhetssystemet

31 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 31 PLAST SYSTEMET I TRONDHEIM 4904 tonn Papir/papp 1487 tonn miljøavfall (262 t plast) Folldal Gjenvinning (regranulat) Plastgj.vinning Tydal (palleklosser) Heimdal Resirk (plastpaller) Heggstadmoen (sentral sortering) tonn restavfall (2036 t plast) TEV Heimdal (forbrenning) S=1100 kr/t for utsortert S=400 kr/t for energifraksjon S=400 kr/t for energifraksjon S=1400 kr/t for videre til resirkulering S=1700 kr/t for faktisk resirkulert Tallene viser subsidier fra Plastretur (S kr/t) Subsidiene ”smører” systemet! 222 tonn 40 tonn 2,5 % 0 tonn

32 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 32 MILJØ OG ØKONOMI I PLAST I TRONDHEIM Bedre enn tidligere? –2,5 % materialgjenvunnet og unngår således tilsvarende uttak av jomfrulig ikke-fornybart materiale –Bedre kontroll over avfallstrømmene og dermed det som går til forbrenning –Økt miljøbevissthet i husholdningene?, men –Ikke økonomisk lønnsomt på kort sikt Mye støtte fra Plastretur Ekstrakostander, spesielt for sortering på Heggstadmoen Hvordan forbedre? –Informere husholdninger om betydning av sorteringen –Investering i ny sorteringsteknologi

33 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 33 MATERIALSELSKAPENE Materialselskapene i Norge: –er opprettet siden 1995 (F-loven og EU-direktiv) –på bakgrunn av bransjeavtaler mellom næringslivet og Miljøverndepartmentet Materialselskapenes oppgaver: –er næringslivets redskap. –skal sørge for innsamling og gjenvinning i tråd med de mål som er fastsatt i samarbeid med Miljøverndepartementet. –skal motivere alle som har emballasje- og folieavfall til å være med i de ordninger som etableres for innsamling og gjenvinning. –skal finansiere innsamling og gjenvinning. –skal rapportere til myndighetene.

34 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 34 AKTØRENE I MATERIAL-KRETSLØPET

35 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 35 MATERIALSELSKAP FOR EMBALLASJE Har 6 materialselskap for emballasjeavfall: –Norsk Returkartong AS: Har til oppgave å samle inn og resirkulere melkekartong m.v. –Norsk Resy AS: Samler inn og resirkulerer brukt bølge- og massivpapp. –Kartonggjenvinning AS: Ansvarlig for kartong som ikke er drikkekartoger, bølgepapp eller massivpapp. –Norsk GlassGjenvinning AS: Tar imot og gjenvinner selv all brukt engangs glassemballasje. –Norsk MetallGjenvinning AS: Skal drive og styre returordninger for metallemballasje –Plastretur AS: Skal utvikle, drive og styre returordninger for plastemballasje. Materialretur AS –Eies av materialselskapene –Skal koordinere medlemsregistre og fordele inntekt fra medlemskap til selskapene som igjen viderefordeler til de enkelte resirkuleringsordningene

36 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 36 VEDERLAG- SATSENE FOR EMBALLASJE

37 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 37 VEDERLAG OG KOORDINERING

38 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 38 FORLENGET PRODUSENTANSVAR Produsentansvar –er resultat av bransjeavtaler og EU-direktiver –har ført til omfattende innsamlingssystemer Produsentansvar = Innsamling  Gjenvinning –fordi markedet ikke er godt nok utviklet Må sette mye mer fokus på kvalitet enn på kvantitet i årene fremover –materialkvalitet med sikte på gode markeder for avfallsråstoffer –kvalitet i all transport i denne type systemer –kvalitet i sorteringsprosesser

39 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 39 FORLENGET PRODUSENTANSVAR Produsentansvaret må ta en annen form og derved få en langt sterkere ”dynamisk effektivitet” Miljøbelastning / avfall Tid [år] Utgangstilstand Den bærekraftige tilstand Endringsprosess over tid Produsentansvar introduseres Den oppnådd tilstand Den tilsiktede tilstand

40 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 40 FORLENGET PRODUSENTANSVAR Et fullstendig produsentansvar bør innebære: –produkter egnet for ombruk og resirkulering uten miljøfarlige stoffer –prioriter bruk av resirkulerte avfallsmaterialer i produksjon av nye produkter –merking av produkter som inneholder miljøskadelige stoffer –anvisning om retur-, gjenbruks- og utnyttelses- muligheter eller om panteordninger –informasjon på produktet om gjenbruk og krav til kassering –krav til produsenter og importører om å ta tilbake produktene etter bruk (evt. i kollektive ordninger) Problemet i dag er at produsentansvaret er svært re-aktivt, dvs. i liten grad en aktiv økodesign.

41 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 41 GJENVINNING KREVER AVSETNING Hvilke faktorer påvirker mottaks- og avsetningsmulighetene? –etterspørselen –større mengder –langsiktighet –kvalitetskrav –teknologiutvikling –produsentansvar Kan markedsoversikten forbedres? –enheter for utveksling av avfallsbasert råstoff (børs) –bedre avfallsstatistikk –økt bevissthet gjennom kampanjer rettet mot næringsliv og forbrukere - resirkulerte avfallsstoffer er ikke (nødvendigvis) ”dårlig kvalitet”

42 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 42 STANDARDISERING BLIR VIKTIG !! Standardisering blir viktig for å: –harmonisere spesifikasjoner og testmetoder –sikre at produktdesign tilstreber avfallsbaserte råstoff –fjerne diskriminerende standarder –undersøke mulige måter for å erstatte miljøskadelige stoffer –undersøke muligheter for merking m.h.p. resirkulering Avfall Behandling/ produksjon Produkt (avfallsråstoff) Produkt (avfallsråstoff) Standarder Avfall må ”opphøre å være avfall” ved oppgradering og standardisering etter definerte kvalitetskrav !!

43 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 43 FORSLAG OM ENDRET ANSVAR –En større del av avfallet unntas fra det kommunale ansvaret og blir gjenstand for tilbud og etterspørsel –Næringslivet er positive, kommunene skeptiske

44 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 44 LIVSLØPS-TENKING MÅ PRIORITERES –Materialgjenvinning er ikke nødvendigvis fordelaktig (miljømessig og økonomisk) –Dette kan likevel påvirkes i designfasen! FoU Økodesign Produksjons- anlegg Avfalls- behandling Forbruk Råmaterial- utvinning Energi- utvinning Miljø-utslipp Transport OppstrømsNedstrøms Ombruk og gjenvinning

45 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 45 Halvfabrikata- produksjon OPTIMERE ”END-OF-LIFE” SYSTEMER ”Jomfruelig” materiale Rafinne- ring Ferdigvare- produksjon Markeds- føring og distribusjon Bruk, service og vedlikehold Innsamling Ombruk kompo- nenter og systemer Høy- kvalitets resirku- lering Lav- kvalitets resirku- lering Forbrenning Deponering Kjemisk avfall Avhending Ombruk og resirkulering

46 SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 46 NYTT FYLLPLASS-DIREKTIV KOMMER Nytt EU-direktiv om fyllplasser og deponering kommer i 2001 Strengere krav til utførelse av deponier: –krav om teknisk utførelse –krav om forbehandling av avfall som skal deponeres –vil tvinge frem økte kostnader for deponering Strengere krav til hva som kan deponeres: –krav om fraksjoner som ikke kan deponeres (f. eks. våtorganisk avfall, gjenvinnbare fraksjoner, ….) –krav om forhåndsaksept for at avfall skal kunne mottas på fyllplassen Erfaringsmessig vil strengere krav og økte kostnader til deponering presse frem andre løsninger


Laste ned ppt "SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Gjenvinning og resirkulering av restprodukter”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Gjenvinning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google