Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

UFD Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002, 14.10.02 Kristin Clemet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "UFD Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002, 14.10.02 Kristin Clemet."— Utskrift av presentasjonen:

1 UFD Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002, Kristin Clemet

2 UFD Visjon: Høy kvalitet i hele utdanningssystemet - en av verdens beste skoler + En skole som gir alle muligheten til å utnytte sine evner og realisere sitt talent, uavhengig av bakgrunn. + En skole som gjør Norge til en kunnskapsnasjon i fremste rekke, og som bidrar til å trygge vår velstand og velferd. + En skole basert på tillit til at lærere, skoleledere, foreldre og elever vet best hvordan skolen skal styres - innenfor nasjonalt fastsatte mål.

3 UFD En god skole + Tilgjengelig for alle – Gratis utdanning – God kapasitet – Spredt tilbud + Høyt utdanningsnivå – Over 95 prosent begynner i videregående opplæring - relativt lite frafall + Høy kvalitet - på læringsutbytte og -miljø – Kvalitetsreform i høyere utdanning

4 UFD Grunnopplæringen - status + Høy ressursbruk + Middels kvalitet på læringsutbytte + Problemer med læringsmiljø - fysisk og psykososialt + Middels/lav brukertilfredshet

5 UFD Ressursinnsatsen i norsk skole er høy Kilde: OECD, Education at a Glance Utgifter pr elev - barneskolen 1998, PPP* justert i US$ * Purchasing Power Parities Utgifter pr elev - ungdomskole og videregående skole 1998, PPP* justert i US$ OECD gjennomsnitt

6 UFD Ressursinnsatsen har økt sterkt i grunnskolen Totale utgifter Milliarder Utgift / elev Tusen Utgift / klasse Tusen Note: Alle tall i 1999-kroner

7 UFD Utgifter pr. elev varierer mellom kommunene Kr / elev, 1996 Antall elever 80% av elevene bruker mellom 30,000 og 45,000 pr. år % av elevene Kilde: Lars Erik Borge og Ivar Pettersen; Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter (data fra kommuneregnskapene)

8 UFD Hvorfor er ressursinnsatsen høyere enn i andre land? + Geografi/skolestruktur? + Integrering av ressurskrevende elever? + Høy lærertetthet?

9 UFD Driftsutgifter etter skolestørrelse

10 UFD Hvorfor er ressursinnsatsen høyere enn i andre land? Den høye ressursinnsatsen skyldes i liten grad geografi og integrering. Den høye ressursinnsatsen skyldes i hovedsak at Norge har høy lærertetthet. OECD har gjennomsnittlig prosent flere elever pr. lærer enn Norge. Det er bra - og et godt utgangspunkt for forbedring!

11 UFD Kvaliteten i norsk skole er middels sammenlignet med andre land Gjennomsnittlig skår for 15-åringer OECD Kilde: PISA

12 UFD Nesten en femtedel har store lesevansker 15-åringer med store leseproblemer (%) Kilde: PISA

13 UFD De som starter i høyere utdanning kan stadig mindre matematikk ”På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent er jenter ?” Andelen studenter som svarte riktig på denne oppgaven: ing.siv.ing.lærere 1999-undersøkelsen undersøkelsen undersøkelsen Kilde: Norsk matematikkråd

14 UFD Dessuten: + Store kjønnsforskjeller + Stort sprik mellom sterke og svake elever + Disiplinproblemer + Få og dårlige læringsstrategier

15 UFD Har enhetsskolen lyktes med utjevning på bakgrunn av + geografi/bosted? + økonomi? + kulturell hjemme-bakgrunn? Enhetsskole - eller forskjellsskole?

16 UFD Hva er kvalitet? + Kan likhet og kvalitet kombineres? + Er det riktig (bare) å fokusere på ”nyttefag”/basisfag? + Har norsk skole andre kvaliteter, som ikke kan/bør måles?

17 UFD Hva påvirker resultatene? + Mer ressurser? + Bygninger, læremidler, IKT? + Klassestørrelse? + Antall elever pr. lærer? + Lærernes formelle utdanning?

18 UFD Ressurser og læringsutbytte (PISA)

19 UFD Eksamenskarakterer og ressursinnsats i grunnskolen Kilde: KOSTRA/LS

20 UFD Asbjørn Birkemo, 2002: Variasjoner i ressursbruk forklarer mindre enn én prosent av variasjonene i resultater

21 UFD Vi bør bruke mye ressurser på norsk skole, men uansett ressursnivå: Kan vi utnytte ressursene bedre?

22 UFD Hva påvirker resultatene? + Elevenes kulturelle hjemme-bakgrunn + Elevenes evner og motivasjon + Undervisningen

23 UFD Hva virker? + Kompetente, motiverte og ambisiøse lærere + Desentralisering og selvstyre + Valgfrihet

24 UFD Læreren - skolens viktigste ressurs ”I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes det i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. (…) Spør hvem som helst - det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting - absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske.” Jan Kjærstad - ”Oppdageren”

25 UFD Sammenheng læringsutbytte og selvstyre for skolene

26 UFD Eksempler på statlig styring i Norge + Forhandlingsansvaret + Arbeidstidsavtalen + Fag- og timefordeling + Klassedelingsregler + Kompetansekrav til rektorer/lærere + Læreplaner med krav til metoder og aktiviteter (pedagogiske moteretninger?)

27 UFD Komplisert arbeidstidsavtale + Ett lærerårsverk er 1687,5 timer, hvorav – Ca prosent leseplikt (=undervisningsplikt) - varierer med skoleslag/fag – 150 timer til annet arbeid på skolen (=rektors styringsrett) – 37,5 timer til etter- og videreutdanning – Resten er ubundet tid (for- og etterarbeid) + Mer tid på skolen? + Forsøk evalueres

28 UFD Brukertilfredsheten større i Sverige og Danmark: ”….valgfriheten (i Sverige) er et incitament for foreldrene til å skaffe seg kunnskap om den enkelte skole og om skoleetaten lokalt.” Helgesen, 2000

29 UFD Hva må gjøres? Noen synspunkter: + Skolen må styres nedenfra - ikke ovenfra - innenfor nasjonalt opptrukne mål + Skolens viktigste ressurs er lærerne og skolelederne: Frihet og ansvar + Skolen er til for brukerne: Innflytelse, innsyn og valgfrihet

30 UFD 1. Kompetanse + Ny lærerutdanning + Mer målrettet etter- og videreutdanning + ”Rektorskole” og mastergrader i skoleledelse + Individuell lønnsfastsettelse + Kompetente eiere og arbeidsgivere

31 UFD 2. Kvalitetsvurdering + Kunnskap om kvalitet + Inspirasjon til forbedring + Grunnlag for valg

32 UFD Kvalitetsportal + Ressurser + Miljø og motivasjon + Læringsutbytte: Nasjonale kartleggingsprøver

33 UFD

34 Ny meningsmåling: + Et svært dårlig tiltak11 pst + Et ganske dårlig tiltak17 pst + Et ganske godt tiltak49 pst + Et svært godt tiltak17 pst + Vet ikke 6 pst ”Regjeringen har igangsatt et arbeid for at alle landets skoler skal kunne måles i forhold til hva som læres, hvor store ressurser skolene har og hvor godt miljø det er på hver enkelt skole. Det betyr at skolene kan rangeres i forhold til hverandre. Synes du dette er:

35 UFD 3. Lover/regler og avtaler + Omfattende forsøksvirksomhet (evalueres) + Forenkling/fjerning av lover og regler + Forenkling av arbeidsavtalen

36 UFD 4. Finansiering av skolene + Mer forutsigbart og kvalitetsfremmende finansieringssystem + Rettferdig finansiering av offentlig vs. frittstående skoler + Incentivbaserte systemer - bonus- og demonstrasjonsskoler

37 UFD 5. Mangfold og valgfrihet + Friere skolevalg? + Ny lov om frittstående skoler

38 UFD 6. Kvalitetsutvalget for grunnopplæringen + 12 eller 13 år? + Alder for skolestart + ”Lek eller lær”? + Matematikk og annet fremmedspråk + Organisering av skoledagen + Fag- og timefordeling + Fagopplæringen - forholdet mellom teori/praksis + Hjem/skole: Samarbeid og grenser

39 UFD 7. Læringsmiljø + Lov om fysisk arbeidsmiljø og ”mobbelov” + Anti-mobbeprogram til alle skoler + Skolereglement + Manifest mot mobbing

40 UFD 8. Nye læreplaner + Enklere + Klarere mål + Mindre detaljstyring av aktiviteter og metoder

41 UFD Norsk skole - hva må gjøres? + Kunnskap om kvalitet + Forventninger og krav til resultater + Kompetente, engasjerte og ambisiøse lærere + Kompetente skoleledere og -eiere + Handlefrihet og incentiver til forbedring

42 UFD Ledelse i skolen + Gå foran og midt i + Ansvarsbegrepet i offentlig sektor + Påvirkningsmuligheter + Mål- og resultatorientering + Ansattes medbestemmelse/medinnflytelse + Lokale variasjoner + Pedagogikk/administrasjon + Åremål + Ledelse som fag

43 UFD Stortingets flertall om rektorkompetanse: ”… lederteamet ved den enkelte skole samlet må ha tilstrekkelig fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og lederkompetanse, herunder kompetanse i økonomi og personalledelse.”

44 UFD Hva sier skolelederne selv? + 56 pst. bruker mindre enn 80 pst av tiden til ledelse + 55 pst. opplever lojalitetskonflikter + 74 pst. har ikke tilstrekkelig kontorbemanning + 85 pst. har ikke lederavtale med kommunen + 47 pst. har ikke hatt vurderingssamtale med kommunen + 55 pst. mener at (kommune)politikerne ikke er opptatt av skolens innhold + 68 pst. mener at politikerne mangler kunnskap om skolen pst. mangler rutiner for å følge opp gode lærere, dårlige lærere, nyansatte

45 UFD Hva sier skolelederne selv? forts pst. oppgir at lærere ansettes på basis av asiennitet/utdanning + 32 pst. oppgir at lærere ansettes direkte av kommunen + 30 pst. mener det ikke er deres oppgave å observere lærerne + 60 pst. mangler formell lederutdanning

46 UFD ”Skolen vet best!” Foredraget finner du på


Laste ned ppt "UFD Skolepolitiske visjoner Skolelederkonferansen 2002, 14.10.02 Kristin Clemet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google