Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

2 Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Vekst Attraktivitets- modellen: Regionale næringer Basis- næringer Besøks- næringer Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

3 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Arbeidsplass- vekst

4 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Arbeidsplass- vekst Fødsels-balanse

5 Befolkningsutvikling i Glåmdalen Befolkningsutvikling i Glåmdalen, dekomponert Befolkningsvekst i regionen – Høyt fødselsunderskudd, men innvandringen sørger for vekst i noen perioder. Glåmdal har stadig større flyttetap mot andre regioner.

6 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Arbeidsplass- vekst Fødsels-balanse

7 Nedgang i antall arbeidsplasser i Glåmdal. Nesten alle andre har vekst.

8 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Arbeidsplass- vekst Fødsels-balanse Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen

9

10

11 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet

12 Strukturelle flyttefaktorer Glåmdalen har ganske gode strukturelle flyttefaktorer. Bedre vei vil gi enda bedre arbeidsmarkedsintegrasjon.

13 Antall som pendler ut av regionen synker. Antall som pendler inn øker. Synkende sysselsettingsandel. Hvis kommunikasjonene blir bedre, blir det da mer innpendling eller utpendling?

14 Pendling 2013 Bosted Kongsving Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Kongsvinger69,70,84,32,22,00,40,220,47836 Nord-Odal10,451,79,00,10,30,1 28,12328 Sør-Odal18,22,840,50,4 0,037,43841 Eidskog24,60,21,256,80,3 0,116,52821 Grue14,40,20,5 60,010,51,612,22243 Åsnes4,60,10,20,17,265,06,915,93353 Våler1,10,0 0,11,413,153,730,51756 Utenfor2,80,81,20,60,41,1 24, Arbeidsplasser

15 Pendling 2000 Bosted Kongsvin Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Kongsvinger69,90,43,41,51,30,50,023,08393 Nord-Odal8,850,29,20,1 31,52451 Sør-Odal16,81,846,10,20,1 0,034,93670 Eidskog24,80,21,357,40,20,0 16,12889 Grue11,60,4 0,163,88,10,615,12498 Åsnes3,20,10,20,06,068,56,215,93732 Våler0,80,1 0,99,363,525,31898 Utenfor1,60,41,50,2 0,50,924, Arbeidsplasser

16 Endring i pendling fra 2000 til 2013 Arbeidssted Bosted KongsNord-OSør-OEidskoGrueÅsnes VålerUtenfor Kongsvinger-0,30,40,90,7 0,00,2-2,6 Nord-Odal1,71,5-0,20,00,20,0 -3,4 Sør-Odal1,41,0-5,60,20,30,40,02,5 Eidskog-0,20,0 -0,60,10,20,00,4 Grue2,8-0,20,10,4-3,82,41,0-2,8 Åsnes1,40,10,00,11,2-3,40,60,0 Våler0,3-0,1 0,10,53,8-9,85,2 Utenfor1,20,4-0,30,40,20,60,2-0,4 ArbeidsplasserSysselsatte Kongsvinger0-557 Nord-Odal Sør-Odal Eidskog99-68 Grue Åsnes Våler Glåmdal Stadig større avhengighet mellom kommunene i regionen. Arbeidsmarkedet blir mer integrert.

17 Drivkrefter for nettoflyttingen i Glåmdal:

18 Svak arbeidsplassvekst har svekket flyttetallene i alle perioder

19 De strukturelle forholdene betyr ikke så mye for Glåmdalen

20 Flyttetallene har vært unormalt gode, men ikke de siste årene

21 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå

22 Færre arbeidsplasser i 2013 enn i Nedgangen er i næringslivet, spesielt siden 2008.

23 Antall ansatte i næringslivet synker, og ganske mye etter Finanskrisa fortsatte i Glåmdal, resten av landet fikk vekst igjen, Antall offentlig ansatte vokser tregt. Antall arbeidsplasser i Glåmdal – indeksert slik at nivået i 2000=100.

24 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Lokale næringer Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Basis- næringer Regionale næringer Besøks- næringer Strategiske næringstyper

25 Norge Glåmdal Overordnet struktur – Mye kommune – lite regionale næringer

26 Norge Glåmdal Stor netto utpendling. I forhold til sysselsetting og bosetting er Glåmdal næringsfattig. Lite næringsliv i alle typer.

27 2013 Glåmdal har mye: Landbruk Gruve (inkl stein og sandtak) Anna industri Prosessindustri

28 Vekst i bransjene LQ 2000

29 Antall ansatte i næringslivet i Glåmdal: SubnæringBransje Industri Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Natur Fisk Gruve Landbruk Tekn tjenester Olje og gass tjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Besøk Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Regional Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft

30 Sterk nedgang i basisnæringene. Bra vekst i regionale næringer. Ganske flatt i andre sektorer og næringstyper.

31 ArbeidsplassutviklingBefolkningsutvikling Lokale næringer Befolknings- vekst Flytting Andre forhold Bosteds- attraktivitet Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Arbeidsplass- vekst Strukturelle forhold Fødsels-balanse Basis- næringer Regionale næringer Besøks- næringer Strukturelle forhold Attraktivitet

32 Arbeidsplassvekst i næringslivet i Glåmdalen – hva er drivkreftene?

33 Nasjonale konjunkturer forklarer mye

34 Strukturelle forhold har vært stadig mer ugunstige

35 Men næringsattraktiviteten har i sum bidratt negativt

36 Andel med høyere utdanning i næringslivet i regionene, etter arbeidssted, Rangering blant landets 84 regioner. Utdanningsnivået i næringslivet er lavt.

37 Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert andel. Utdanningsnivået i næringslivet er lavt, og det skyldes ikke bare bransjestrukturen.

38 Det er også en lav andel bedrifter med innovasjon.

39 Men Glåmdal klatrer i NæringsNM

40 Og Glåmdal gjør det bedre på nyetableringer

41 Oppsummering: 1.Glåmdal har færre innbyggere i dag enn i Nedgang siste år også. 2.Glåmdal har også færre arbeidsplasser i dag enn i Det er spesielt sterk nedgang i basisnæringene. 3.Glåmdal har en ugunstig bransjestruktur, men har også svak attraktivitet i basisnæringene. 4.Glåmdals næringsliv gjør det svakt på andre indikatorer også, NæringsNM, utdanningsnivå og innovasjon. 5.Glåmdal holder godt på innbyggerne, tross arbeidsplassnedgang, gjennom god bostedsattraktivitet, men sysselsettingsandelen faller.

42 Takk for meg! Knut Vareide


Laste ned ppt "Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google