Øko-effektivitet og verdikjeder i dagligvarebransjen

Presentasjon om: "Øko-effektivitet og verdikjeder i dagligvarebransjen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Øko-effektivitet og verdikjeder i dagligvarebransjen
PULS-samling april. Annik Magerholm Fet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

2 Forprosjekt: Utvikling av indikatorer for bærekraftighet i norsk dagligvarebransje
Deltagere: Dagligvarebransjens Miljø- og emballasjeforum DMF Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved NTNU Coop Norge, Hakon Gruppen AS, NorgesGruppen og Reitan Narvesen ASA.

3 Resultater forprosjekt
Utkast til øko-effektivitets- og miljøprestasjonsindikatorer for dagligvarebransjen. Det er fokusert på områdene innkjøp, energibruk, avfall og transport. Aktørene er strukturert hierarkisk som Konsernledelse Kjedeledelse Distribusjonssentre Butikk: Butikk I: Lavpris, Butikk II: Supermarked, Butikk III: Stort supermarked

4 Uttesting I forprosjektet er anvendeligheten av indikatorene testet hos aktører som er på forskjellig nivå i hierarkiet: konsern (Coop Norge), distribusjonssenter (Rema 1000 Region Øst), og butikk III (Coop OBS City Syd).

5 Konklusjonen fra forprosjektet er at det er behov for:
å teste anvendelsen av indikatorene i de ulike trinnene i verdikjedene og å definere verdikjedebegrepet, å konkretisere en del av de indikatorene som er presentert i rapportene til forprosjektet og om nødvendig redusere antallet og gjøre et representativt utvalg, å finne modeller for hvordan informasjonen skal aggregeres i verdikjedene, og å finne metoder for beregning av økonomisk verdiskapning i forhold til miljøbelastning i verdikjedene. å beskrive enhetlige systemer og retningslinjer for anvendelsen av indikatoren i rapportering, både med tanke på interne forbedringsprosesser og med tanke på benchmarking (enten internt i en kjede å avklare behovet for miljøinformasjon for de ulike aktører innenfor / utenfor systemet eller mellom flere kjeder) og ekstern formidling.

6 Hovedprosjekt: Prosjektets hovedmål:
Prosjektet skal utarbeide retningslinjer for hvordan kvantifisere, beregne og bedømme øko-effektivitet for verdikjeder i dagligvarebransjen for å bidra til bærekraftig produksjon og forbruk.

7 Prosjektets delmål: Anbefale et sett med prioriterte kjerneindikatorer for bransjen. Utarbeidet modell for aggregering av data for beregning av øko-effektivitet. Eksemplifisering av hvordan øko-effektivitetsindikatorer bidrar til kontinuerlige forbedringsprosesser internt og til benchmarking formål. Forslag til driftssystem (retningslinjer) for datainnsamling og erfaringsoverføringer for bruken av data.

8 Forskningsutfordringer:
Metodiske: Hva er øko-effektive verdikjeder i dagligvarebransjen, og hvordan kan øko-effektive verdikjeder kvantifiseres, beregnes og bedømmes. Organisatoriske: Hvilke fordeler oppnås gjennom øko-effektive verdikjeder og bedriftsnettverk, og hvordan bør organisasjonen(e) utvikle seg for å optimalisere øko-effektiviteten. Samfunnsmessige: Hvordan kan mål for øko-effektivtet bidra til en dialog med myndigheter og andre interessenter

9 Metodisk tilnærming

10 Aktiviteter Identifisere interessenter og deres krav til miljøinformasjon for beskrevne systemer. Definere kravene til miljøinformasjonen for å tilfredsstille gjeldende og kommende krav fra interessenter. Definere indikatorene (herunder også øko-effektivitetsindikatorer) som gir tilstrekkelig informasjon om virksomhetens miljøprestasjoner Gjennom analyser og optimaliseringsprosesser prioritere mellom tiltak som gir de beste og mest lønnsomme miljøforbedringer Gjennomføre forbedringstiltak som er mulig innenfor prosjektets rammer samt etablere bransjespesifikke indikatorer (i tråd med RDS og GRI) Utarbeide rapporteringssystem i henhold til definerte systemer og verdikjeder

11 Prosjektorganisering
samarbeid mellom NorgesGruppen ASA, REMA 1000 Norge AS, COOP Norge AS, Hakon-Gruppen AS, bransjen hvor deltagelsen koordineres gjennom Daglivarehandelens Miljø- og Emballasjeforum (DMF), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Teknologisk Institutt (TI). 

12 Arbeidsfordeling Kontraktspartner:
NorgesGruppen ASA ved miljøansvarlig Kate Lindgjerdet, naturlig å koordinere prosjektet gjennom DMF som representerer alle fire dagligvaregrupperingene. Dagligvarebransjen (DMF) Prosjektansvar Koordinere deltagelse og ressurser fra de fire dagligvaregrupperingene Stille med spisskompetanse på relevante fagområder Samle inn tallmateriale relevante saksområder Formidling og implementering av prosjektresultater

13 Arbeidsfordeling: NTNU
Faglig prosjektansvar og fungerende prosjektledelse Forskningsaktiviteter på de definerte forskningsutfordringene Opplæringsaktiviteter hos prosjektdeltagerne Rapportering, publisering og formidling av prosjektresultater Veilede dr.grads kandidat knyttet til prosjektet Bistå prosjektet med forankring mot internasjonale forskningsaktiviteter på området Teknologisk Institutt (TI) Bidrag til metodeutviklingen, utnyttelse av internasjonalt kontaktnett, erfaringsoverføring fra Miljøfyrtårnprosjekter, logistikk - emballasjekjede, innspill basert på TI’s erfaring fra totalproduktivitet og avfallshåndtering, utvikling av opplæringsprogram.

14 Referansegruppe: Hensikten med referansegruppen er å sikre en medvirkning i prosjektgjennomføringen og informasjon til interessentene: Vera Krogsrud, Nærings og handelsdepartementet Øystein Nesje, Miljøverdndepartementet Sigrid Skjølås, Statens forureningstilsyn I tillegg vil følgende aktører delta i referansegruppen: Peter Walman (Hakon Gruppen AS) Roar Getz (Hakon Gruppen AS) Rolf Erik Lømo (COOP Norge AS) Knut Lutnæs (COOP Norge AS) Beate Storsul (REMA 1000 Norge AS)

15 Kontaktpersoner mot internasjonale organisasjoner er:
Øystein Nesje (MD) og Johnny Auestad (SFT) mot EEA Trond Kråkenes i Samferdselsdepartemetet er vår kontakt mot TERM-programmet Frode Brunvoll (Byrået) mot OECD Kjell Øren mot WBCSD.

16 I Kick-off møte med tema:
Gruppering av aktørene i prosjektet og fordeling av oppgaver og ansvarsområder Skisse til indikatorer med basis i forprosjektet Valg av casestudier Skisse til modell for aggregering av data for beregning av øko-effektivtet. Forventede resultater fra møtet er et første utkast til indikatorsystem og plan for utesting. I forkant av møtet skal krav til rapportering i dagligvarebransjen spesielt for de områdene som er valgt i forprosjektet; innkjøp, energi, avfall og transport i forhold til miljøpolitiske mål i Norge og krav fra viktige interessenter, være gjennomgått. Også krav til miljøinformasjon på produkter vil bli en del av dette. Et viktig rammeverk ved oppstart av prosjektet er regjeringens miljøvernpolitikk (RDS, Stortingsmelding nr 24) og i OECDs, WBCSD og UNEPs retningslinjer for rapportering.

17 II Modellering I denne aktiviteten skal indikatorsystemene modelleres. Det samme gjelder verdikjedene som skal betraktes, samt beregningsmetoder for øko-effektivitet. Det må her etableres metodikk og modeller for beregning av miljøprestasjon og verdiskapning langs verdikjeden. Det kan være aktuelt å etablere et sett økonomiindikatorer som sammen med miljøprestasjonsindikatorer skal anvendes i beregningsmodellene for øko-effektivitet. Det kan også være aktuelt å benytte livssyklusmetodikk (LCA / LCC) ved datainnhentingen. Aggregering av data fra laveste enhet (butikk) til nasjonalt nivå definert av Miljøverndepartementet, vil bli gjennomført. Anbefalinger gitt av GRI og i norsk strategiplan for bærekraftig utvikling vil bli benyttet. Modeller for benchmarking aktiviteter (se delmål 3) vil bli etablert.

18 III Gjennomføring av case.
Det blir her etablere et samarbeid med utvalgte underleverandører og aktører, og en systematikk for datainnhenting vil bli fulgt. Her vil en i så stor grad som mulig basere seg på data som er innhentet på gjeldende områder fra bransjen selv fra tidligere gjennomføret miljøprosjekter i bransjen. Basert på resultater fra analysene og på innhentede kravspesifikasjoner og standarder vil det bli utarbeidet dokumentasjon for øko-effektivitet for de utvalgte produktene/tjenestene, forslag til driftssystem (retningslinjer) for datainnsamling og erfaringsoverføringer for bruken av data (se delmål 4). Disse vil bli sendt på høring til aktuelle interessenter, eventuelt bransjeforeninger nasjonalt og internasjonalt.

19 IV Erfaringsseminarer
Det vil her legges vekt på at de testede øko-effektivitetsindikatorer blir implementert og anvendt i bransjens rapporteringssystemer. Det er aktuelt å se dette i lys av etablering av miljøstyringssystem hos bransjens aktører slik at systemet inngår i en kontinuerlig og forpliktende forbedringsprosess. Erfaringsseminarene (to, se fremdriftsplan) vil bli organisert og gjennomført slik at de fire delmålene i prosjektet vil bli drøftet og evaluert. DMF vil bidra som arrangør og invitere representanter for de andre hovedleddene i verdikjeden innen dagligvarebransjen. I tillegg er det aktuelt å utvikle modeller for systematiske opplæringsprogram som kan bidra til økt evne og motivasjon for forbedringstiltak. Bransjens behov vil dimensjonere denne aktiviteten.

20 V Sluttkonferanse og rapportering
Det vil bli lagt vekt på å spre resultatene fra prosjektet til bransjen i form av skriftlig rapport og en guide for hvordan anvende indikatorene i øko-effektivitetsrapportering i bransjen, både internt i en kjede og ved benchmarking mellom kjeder. Dette vil bli lagt frem på en sluttkonferanse for prosjektet. DMF har de siste årene arrangert fagseminarer inne relevante felter for dagligvarebransjen. Når prosjektet er ferdig vil dette være et meget relevant tema å legge frem på en slik konferanse. Resultatene fra prosjektet vil også bli formidlet i form av artikler i bransjetidsskrift og som vitenskapelig publikasjon i egnede tidsskrift, for eksempel i ”the Journal of Industrial Ecology” eller andre vitenskapelige tidsskrift, samt presentert på internasjonal konferanse. Prosjektresultatene vil også kunne anvendes som videre innspill til europeiske forskninsgproblemtillinger gjennom internasjonalt samarbeid, se neste punkt.

21 Tidsplan Aktivitet 1.kv.03 2.kv.03 3.kv.03 4.kv.03 1.kv.04 2.kv.04
Prosjektledelse I Kick off, prosjektmøter  X X  II Modellering III Case IV Erfaringsseminarer V Sluttkonferanse / rapportering / formidling X