Fagbevegelsen og krisen Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, Sandefjord 23. Januar 2012.

Presentasjon om: "Fagbevegelsen og krisen Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, Sandefjord 23. Januar 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagbevegelsen og krisen Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, Sandefjord 23. Januar 2012

2 Finanskrisen Oppsto i USA -Regulering av finansmarkedet bygd ned -Forvokst finanssektor -For lønnsomt å ta risiko, risikoen skjult -Lave renter ga eiendomsboble. -Økte inntektsforskjeller bidro. Krisen spredd gjennom finanssystemet. Nedgang stanset ved bruk av statsbudsjett og lave renter. Konsekvens: Økt ledighet, svekkete statsfinanser.

3 Eurokrisen 1 Felles valuta, rente og sentralbank i 1999. Politisk prosjekt. Reduserer vekslekostnader, letter handel. Land i Sør-Europa fikk lavere lånekostnad. Tyskland bedre konkurranseevne. Ikke felles budsjett, problemer om ulik økonomisk utvikling og rente og valutakurs ikke passer enkeltland. Devaluering ikke mulig for enkeltland for å bedre konkurranseevne. Vekst- og stabilitetspakten med krav til budsjett og gjeld, ikke fulgt opp.

4 Eurokrisen 2 For lav rente ga eiendomsboble i Irland og Spania. Den irske staten tok gjelden for fallerte banker. Felles valutakurs for sterk for Italia og Portugal, konkurranse fra Kina. Lav vekst. Finansene i Hellas dårligere enn antatt. Lønn i Sør-Europa økte i forhold til Tyskland etter 1999. Finanskrisen svekket statsfinansene.

5 Offentlig bruttogjeld andel av BNP

6 Rentedifferanse mot Tyskland. 10-års statsobligasjoner.Prosentenheter. 1. januar 2007 – 8.november 2011.

7 Arbeidsledighet i Europa

8 Eurokrisen 3 Alle land ønsker løsning på krisen. Ingen ønsker å betale regningen. Likner de internasjonale klimaforhandlingene. Tyskland vil ikke finansiere underskudd i andre land permanent. Krever større kontroll med budsjetter. Gir økt demokratisk underskudd. Begrensninger på hva sentralbanken kan gjøre. Pågående innstramming gir økonomisk krise. Tommelfingerregel: Innstramming på 1 pst. av BNP reduserer BNP med drøyt ½ pst. Europeiske ledere reagerer for sakte. Uvisst hvor ender.

9 Krisen og internasjonal fagbevegelse Utvikling med større forskjeller og redusert fagforeningsmedlemskap. Vanskelig situasjon: Massearbeidsledighet og økonomisk krise. Store budsjettkutt. Internasjonal og europeisk fagbevegelse ber om stimulans. Vil at EU stiller seg klarere bak kriselandene. Vil gi sterkere integrering i EU.

10 Norsk og nordisk fagbevegelse Samordning av lønnsdannelse gjør fagbevegelsen opptatt av gode statsfinanser. Norden med netto fordringer. Eurosonen og USA nettogjeld over 40 pst. av BNP. Med samordning kan tilby moderasjon mot ekspansiv politikk, når nødvendig. Små lønnsforskjeller gjør det lettere å kombinere lav ledighet og lav inflasjon. Dette gir høyere lønnsvekst og sysselsetting over tid.

11 Kilde: OECD NOEN HAR NEGATIV STATSGJELD! (Offentlige nettofordringer i pst. av BNP 2010)

12 “Nice” Philips-Curve an important mechanism Wage growth % Unemployment % “Continetal Europe” Norway

13 Vår gode lønnsvekst, årlig endring 2000-2011 Reallønn per ansatt næringsliv, iflg. OECD Economic Outlook no. 89

14 Kilder: OECD og SSB Utviklingen i relativ produktivitet målt ved bruttoprodukt per timeverk i industrien14. Faste priser og løpende priser i felles valuta. Indeks 2000 = 100.

15 Kilde: SSB Lønnskostnadsandeler i pst av faktorinntekt

16 Registrert sysselsettingsøking 2004-2010 (under nytt EØS) 4. kvartal hvert år, 1000 personer TotaltLandbakgrunn Andre land Første. gen. innvandrere (+ 90%) Kilde: Sammenstilling SSB s registerbaserte sysselsettingsstatistikk (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer) EU- øst Sverige 280 117 163 Norge (+ 6%)

17 Norge med godt utgangspunkt Høye eksportpriser og billig import. Har omstilt oss vekk fra områder som konkurrerer med Kina. Har Europas laveste ledighet. Relativt god regulering av finansmarkedet. Bør følges opp med mer skattlegging av finanssektoren. Forsiktig budsjettpolitikk, handlingsregelen, gir reserver å bruke. Stor offentlig sektor og sosiale ordninger demper en krise. Høye oljeinvesteringer. Trepartssamarbeid letter kriseløsninger. Kollektiv fornuft i lønnsdannelsen, konkurranseutsatt sektor et anker.

18 Den økonomiske utfordringen Sterk krone og svak utvikling ute skaper problemer for eksportindustrien – nedleggelser, permitteringer. Krever at renta holdes lav. Om nødvendig kan Norges Bank svekke valutakursen ved å selge kroner. Dersom alvorlig krise i pengemarkedet, får vi en annen situasjon. Hele økonomien rammes. Det trengs beredskap for økte offentlige utgifter. Stimulans på utgiftssiden i budsjettet langt mer effektivt for sysselsetting enn skattelette. Arbeidsledigheten i Europa vil være høy.

19 Den politiske utfordringen Fram mot 2013 vil Norge trolig være i en særstilling. Høyresiden vil si at dette skyldes oljen. Utfordringen er å synliggjøre politikken. En sterk fagbevegelse bidrar til lav ledighet og stabilitet. Borgerlige vil svekke fagbevegelsens rolle.