Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om risikoen ved koordinering og samordning – og om utfordringer i koordinatorrollen Nettverkssamling for koordinerende enhet (KE), ledere for rus- og psykisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om risikoen ved koordinering og samordning – og om utfordringer i koordinatorrollen Nettverkssamling for koordinerende enhet (KE), ledere for rus- og psykisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om risikoen ved koordinering og samordning – og om utfordringer i koordinatorrollen Nettverkssamling for koordinerende enhet (KE), ledere for rus- og psykisk helsefeltet og brukerorganisasjoner i Buskerud Sole hotell, 9. desember 2014 Alf Reiar Berge seniorforsker/daglig leder Rehab-Nor rådgiver i rådmannens stab og Koordinerende funksjon, Tvedestrand kommune

2 Min bakgrunn ●Forsker/prosjektleder i Sintef (daværende Senter for industri- forskning) i 10 år ●Utreder, så leder av Hjelpemiddelsentralen i Aust-Agder i 10 år ●Forsker, så dagl. leder/seniorforsker i Rehab-Nor fra forts. o Prosjektleder for samarbeids- og utviklingsprosjektene i Tvedestrand kommune (årene og ) o Prosjektleder for opplærings-, utviklings- og implementerings-prosesser i flere kommuner i årene etter år 2000, bl a Nedre Eiker, Gloppen, Bamble o Følgeevaluator for to nettverk under ”Samsynt og framsynt”, SKUR o Prosjektleder for kvalitative undersøkelser, bl a om brukererfaringer med individuell plan ●Rådgiver hos rådmannen, leder Koordinerende enhet i Tvedestrand kommune, kontaktperson velferdsteknologi, 80% siden

3 Alf Reiar Berge, dagl.leder/seniorforsker K K Lien vei 50 I, 4812 Kongshavn Tlf.: E-post: Hjemmeside:

4 Koordinering og samordning: Viktig og riktig!  Viktig for kvalitet: Tverrfaglighet, helhet, felles retning  Viktig for ressursutnyttelse: Det ene støtte opp under det andre Finnes det noe "men"?

5 Mor til ei jente med Downs syndrom: De kjører sitt løp, med læringsmål og aktivitet i forhold til disse. Nå for tiden synes alt fokus å være på at NN skal lære å gå trapper med vekselvis høyre og venstre bein, og vi har fått beskjed om at det er viktig at vi trener på det også hjemme. Men alt det andre: venner, fritid, aktiviteter uten foreldre o s v, er det ikke noe fokus på. Hva skal vi koordinere og samordne?

6 ”Kari” (35 år, småbarnsmor, MS): Helsepersonell var mest opptatt av om jeg fikk vasket meg. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg skulle klare å være mamma for barna mine. Det var viktig for meg å kunne klare å gjøre vanlige ”mammating” som å ha middag klar, følge barna til venner, hente barna i barnehagen og på skolen, dra på foreldremøter og lignende. Men dette var liksom ikke viktig eller interessant for ”hjelperne” mine. Hva skal vi koordinere?

7 Jo mer vi koordinerer og samordner, jo mer slagkraftige blir vi Jo mer slagkraftige vi blir, jo viktigere blir valg av retning, mål for prosessene

8 Jo mer vi koordinerer og samordner, jo viktigere blir det at det er brukers livskvalitetsmål som definerer retningen – hvis ikke kan "koordinering" og "samordning" bli virkemidler for overkjøring av bruker, selv om vi ikke mener det slik

9 Er det slik at  vår forståelse av nøkkelbegrep som "respekt", "brukermedvirkning", "brukers mål", "helhet"  våre retningslinjer  våre arbeidsrutiner  vår organisering sikrer at brukers livskvalitetsmål avklares, dokumenteres og legges til grunn for all vår koordinerte og samordnede innsats?

10 Det blir ikke kvalitet av å koordinere og samordne flere tiltak som ikke hver for seg er rettet mot brukers livskvalitetsmål. I verste fall kan det bli det motsatte. Kvalitet: Økt livskvalitet og deltakelse. "Koordinering" og "samordning" har ingen egenverdi.

11 Koordinatorrollen – noen sentrale utfordringer:  Fokus i koordineringsprosessen  Organisering av tverrfaglighet  Brukers advokat, systemets talsperson eller….?

12 Utfordring 1: Fokus i koordineringsprosessen  Hva skal være fokus?  Hvorfor dette fokuset?  Hvordan holde fokuset gjennom prosessen?

13 Hva skal være fokus? Brukerfokus, så klart!

14 Det er forskjell på å ha brukeren i fokus -

15 - og å ha brukerens fokus!

16 lRelasjon til koordinator og koordineringsprosessen, ikke "Individuell plan" Individuell plan er en god måte å dokumentere konklusjoner på, ikke et mål. lAt prosessen oppleves respektfull lAt prosessen bygger brukers selvrespekt og opplevelse av mestring på områder som hun/han kjenner som viktige lAt det skjer noe, at det kommer noe ut av prosessen lAt prosessen går i en retning som bruker ser som viktig: At brukers livskvalitetsmål er styrende for prosessen Hva betyr «å ha brukerens fokus»? Hva er viktigst for bruker?

17 At prosessen: lUtløser positive drivkrefter, motivasjon og egeninnsats hos bruker og i brukers nettverk. Forutsetter at bruker ser klar sammenheng mellom egne livskvalitetsmål og delmål og tiltak i prosessen. lHar rehabiliterende effekt, slik at støtte og hjelp (om mulig) kan trappes ned over tid, eventuelt at opptrapping kan utsettes lPå denne måten bidrar til god ressursutnyttelse samlet sett lOppleves meningsfull også for koordinator/medarbeidere Hva er viktigst for kommunen?

18 Fokus i prosessen: Utfordringer lAvklaring av mål: o Brukers livskvalitetsmål er et annet fokus enn faglige mål som fagpersonene er opplært til og trenet i. o Koordinators rolle i denne fasen ≠ fagpersonrollen o Krever opplæring, forståelse, aksept og internalisering o Krever metodikk og dokumentasjonsverktøy o Avklaring av brukers livskvalitetsmål en prosess i brukers tempo. Koordinator må ha tid og rom for dette lDet øvrige fagapparatets aksept av brukers mål som styrende

19 Helsepersonell var mest opptatt av om jeg fikk vasket meg. Jeg var bare opptatt av hvordan jeg skulle klare å være mamma for barna mine. Det er grunnleggende forskjell på fag- fokus og fokus på brukers livskvalitetsmål.

20 Fagpersonen som "navigatør": Det er brukernes liv det gjelder. Brukerne definerer derfor mål og retning (er pilot) Navigatøren har kunnskaper om kart, topografi, fjell en bør fly utenom og daler som er gode traseer for deler av turen. Navigatøren er viktig også i håndteringen av vanskelige situasjoner og uventede hindere, uten at det innebærer at han har myndighet til å legge om kursen mot andre mål. (Etter "Endringsagenter og barrierebrytere - Behov for en ny hjelperrolle?" av Marit Borg, professor Høgskolen i Buskerud, 2004)

21 Utfordring 2: Organisering av tverrfaglig samarbeid  Koordinator – ansvarsgruppe?  Organisere på brukers premisser?

22 uOftest kan mesteparten av det tverrfaglige samarbeidet foregå ved at koordinator, i samråd med bruker, drøfter enkelttema med en - tre fagpersoner uInnholdet i samhandlingsprosessen varierer oftest mye over tid. Hvilke fagpersoner som er relevante å involvere vil derfor også variere mye over tid. uBehovet for tverrfaglig drøfting varierer også normalt mye med i hvilken fase prosessen er. Tverrfaglig samarbeid: Jeg mener:

23 Tverrfaglig samarbeid: Jeg vet: uMøter i store "ansvarsgrupper" oppleves av mange brukere som svært vanskelige uMange fagfolk sitter i "ansvarsgrupper" uten å mene at de har noe særlig der å gjøre, i alle fall ikke annet enn i avgrensede perioder uFagfolk mener ikke de kan ta nødvendig tverrfaglige diskusjoner i en gruppe med bruker til stede

24 uFaste "ansvarsgrupper" med regelmessige møter er, som hovedregel, bad practice både faglig og ressurs-messig, ofte også etisk Jeg hevder:

25 Hva skal være tema for tverrfaglig drøfting? Det fagfolkene er fagfolk på: uDelmål, trinn på veien uMulige/hensiktsmessige metoder, tiltak, tidsplan for tiltak uFordeling av ansvar, oppgaver, samhandling uErfaringer Brukers livskvalitetsmål skal ikke være tema for "tverrfaglig drøfting"!

26 Utfordring 3: Koordinatoren: brukers " advokat " systemets talsperson overfor bruker eller….?

27 uNoen brukere trenger også "advokat", som kan tale brukers sak og argumentere, på vegne av bruker, for bestemte løsninger u"Advokat-rollen" betyr å engasjere seg i, og å "mene" noe om, hva ulike kommunale instanser "bør" eller "må" vedta og gjøre uDet er ødeleggende for samarbeidet om koordinator inntar en slik rolle overfor kolleger i kommunen uBrukere som trenger "advokat" bør få advokat (eller annen talsperson) uMange brukere trenger praktisk og "moralsk" støtte i møter med ulike instanser

28 Som koordinator skal du ikke mene så mye om hva andre "må" gjøre, innvilge eller iverksette. Som koordinator er du ikke ”brukers advokat”. Oppgaven din som koordinator er å bidra til å framskaffe et best mulig grunnlag for at andre som involveres: uSer og forstår brukers situasjon uSer og forstår brukers mål uSer og forstår behovet for å tenke helhet og samordning uSer og forstår konsekvenser av ulike tiltak og løsninger I koordinatoropplæringen i Tvedestrand sier vi bl a:

29 uAt brukers livskvalitetsmål avklares og dokumenteres (ofte trinnvis prosess over tid) uAt delmål og kombinasjon av tiltak for å realisere målene drøftes og avtales med nødvendig tverrfaglig forankring uAt bruker selv, evt. foresatte, brukers nettverk og/eller kommunale instanser gjennomfører avtalte tiltak uAt brukers evaluering innhentes og dokumenteres og legges til grunn for revurdering Koordinators rolle er å bidra til:

30 uDe må erkjennes uKoordinerende enhet må holde kontakt med praksis uUtvelgelse: Ikke alle egner seg som koordinatorer uKoordinatorene må gis opplæring og veiledning Hvordan møte utfordringene i koordinatorrollen?

31 Takk for meg, og for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Om risikoen ved koordinering og samordning – og om utfordringer i koordinatorrollen Nettverkssamling for koordinerende enhet (KE), ledere for rus- og psykisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google