Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 Bibliotekledermøte - Askim rådhus – 15. januar 2015 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra fylkesmannen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 Bibliotekledermøte - Askim rådhus – 15. januar 2015 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra fylkesmannen."— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNEREFORMEN Bibliotekledermøte - Askim rådhus – 15. januar 2015 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra fylkesmannen i Østfold Bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av bibliotekloven? 1 Gylden Gylden mulighet til å posisjonere biblioteket som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler! Enten: Eller:

2 Biblioteket i samfunnsutviklingen Kommunereformen aktualiserer kommunenes rolle som samfunnsutvikler Stedet hvor vi bor, lokalsamfunnet og nærmiljøet, er viktigere enn kommunen Behovet for gode offentlige møteplasser og «offentlige rom» Tiltak for bygging av identitet og tilhørighet Integrering Stedsutvikling ved samlokalisering av ulike tilbud og aktiviteter Større kommuner kan gi grunnlag for sterkere satsning på lokalsamfunn og nærmiljøer, men det forutsetter bevisst politikkutvikling 2

3 Stortingets oppdrag til alle kommunene Kommunene skal gjennomføre en vurdering av om de oppfyller forventingene som Stortinget har til «robuste» kommuner. I tilfeller hvor kommunene ikke oppfyller forventningene, skal kommunene vurdere sammenslåing med andre kommuner, slik at det kan dannes en ny kommune som er mer «robust». Kriteriene for «robusthet» fremgår av kommuneproposisjonen 2015, behandlet i Stortinget i juni Kriteriene ivaretar ikke bare lokale, men også regionale og nasjonale hensyn. 3

4 Kommunereformen – status i Østfold Nesten alle kommunene er nå godt informert om reformen, og utredningsoppdraget fra Stortinget/Regjeringen. Alle kommunene vil gjennomføre utredningsoppdraget, og leter etter måter å gjøre dette på. Regionrådene bidrar til koordinering og synkronisering av prosesser. Rådmennene gis oppdrag om utarbeidelse av prosjektplan og kartlegging av nåsituasjonen (første fase/statuskartleggingen). Østfold er i rute 4

5 Fylkesmannens rolle i Kommunereformen Se til at kommunene gjennomfører sitt utredningsoppdrag innen de fristene som er satt Bistå kommunene i arbeidet Oppsummere situasjonen i fylket sommeren 2016, som innspill til departementets arbeid med å fremme forslag til Stortinget om helhetlig kommunestruktur i

6 Mye mer enn bare kommunereform Staten vil gi kommunene nye og flere oppgaver, og mer myndighet Staten vil detaljstyre kommunene mindre Fylkeskommunene vil endre struktur, oppgaver og myndighet Fylkesmennene vil få endret struktur, oppgaver og myndighet Staten ønsker forenkling og effektivisering av offentlig sektor Kommunereformen er en av Regjeringens viktigste saker Kommunereformen er en styringsreform i offentlig forvaltning som generelt forutsetter større og mer robuste kommuner 6

7 Hvorfor trenger vi en reform ? Kommuneproposisjonen 2015 – behandlet i Stortinget juni 2014: Befolkningsutviklingen Sentralisering Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Mange og viktige oppgaver stiller økte krav til kommunene Økte krav til kapasitet og kompetanse Utfordringer for lokaldemokratiet Nåværende kommunegrenser ble i hovedsak fastlagt i 1964, eller enda tidligere 7

8 8 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Regjeringens mål for kommunereformen

9 9 Tre kommunale hovedprosesser Kommunen vurderer status Kommunene utreder sammenslåing Staten vurderer og konkluderer Kommunen vedtar å utrede sammen med andre Kommunen vedtar å fortsette som før Kommunene vedtar sammenslåing Staten vedtar sammenslåing Kommunene «bygger» en ny kommune 1 (2-3 mnd) 2 (3-12 mnd) 3 (18-30 mnd) Kommune vedtar ikke sammenslåing

10 Kommune AKommune BKommune CKommune DKommune E Hver kommune tar stilling til synkronisering av arbeidet med kommunereformen (tid, aktiviteter og prosess) - prosjektplan Hver kommune utreder «sin» situasjon, og gjør vedtak om enten å fortsette alene, eller utrede videre sammen med andre kommuner Flere kommuner utreder en eventuell sammenslåing av sine kommuner Flere kommuner vedtar sammenslåing Fylkesmannen innkaller de aktuelle kommunestyrene til fellesmøte - videre prosess reguleres av Inndelingslova Ny kommune er i drift Prinsippskisse – synkronisert arbeidsform 4. kvartal kvartal 2015 / 2. kvartal /

11 Tidsplan for Kommunereformen De kommunene som vedtar sammenslåing innen høsten 2015, kan bli sammenslått ved vedtak i Regjeringen våren Disse nye kommunene kan være i funksjon fra  Dersom kommuner fatter vedtak om sammenslåing vinter/tidlig våren 2015, vil departementet forsøke å imøtekomme dette ved å fremme kongelig resolusjon sommeren En slik sammenslåing vil kunne tre i kraft fra 1. januar Alle andre kommuner må gjøre vedtak innen sommeren Disse kommunene vil bli vurdert av Stortinget i juni 2017, etter forslag fra Regjeringen om ny helhetlig kommunestruktur. Kommuner som Stortinget da vedtar å slå sammen, vil være i funksjon fra Fylkesmennene vil sommeren 2016 vurdere kommunestrukturen i sine fylker som grunnlag for Regjeringens forslag til Stortinget. 11

12 Departementets tidslinje: Kommunevalg september Stortingsvalg september

13 Mulige konsekvenser av Kommunereformen Betydelig reduksjon i antall. Kommunegrensene vil i større grad falle sammen med «funksjonelle geografiske områder». (Det vil som områder med felles arbeids- og boligmarked, handelsområder, utdanningstilbud, kulturtilbud, medier, kommunikasjoner og andre forhold som skaper felles identitet). 4 (6) funksjonelle geografiske områder i Østfold. Kommunene kan bli delt i kommunetyper med ulike oppgaver. De minste får færre oppgaver og mindre myndighet, mens de store kan få flere oppgaver og mer myndighet. De største med «Oslo-oppgaver». Inntektssystemet kan bli endret slik at det ikke lenger favoriserer alle kommuner med lite folketall. 13

14 «Identitet og tilhørighet» er viktigst Vellykkede kommunesammenslutninger har «interkommunal identitet» som avgjørende kjennetegn. Innbyggerne føler at de er i «samme båt» (Bygdeforskning 2004) Identitet og tilhørighetsfølelse er en mulighetsbærer for nye kommunestrukturer (Bygdeforskning 2004) 14

15 Politiske plattformer som utredningsverktøy Når kommuner utreder kommunestrukturen, kan det være en god ide å utforme «politiske plattformer». Politiske plattformer som gir føringer for etableringen, utviklingen og driften av en eventuell ny kommune. Eksempler på innhold: Arealdisponering, transport og offentlige kommunikasjoner By- og stedsutvikling Lokalisering av virksomheter som har særlig betydning for befolkningens opplevelse av «nærhet» og «tilhørighet» Organisatoriske og andre grep som kan bidra til mer levende lokaldemokrati i en ny kommune (lokalsamfunnsutvalg, kommunedelsutvalg m.v) 15

16 Politiske plattformer kan: Være et godt svar på erfaringene fra tidligere sammenslåinger, der nye kommuneplaner kommer alt for sent etter sammenslutningen Bidra til å komme raskt i gang med den delen av Kommunereformen som er mest interessant og nyttig for folk flest, nemlig byggingen av en ny kommune, i de tilfellene hvor det blir resultatet Bidra til å etablere det «faktagrunnlaget» som er nødvendig for å gjennomføre kvalifiserte høringer, herunder også eventuelle folkeavstemminger Mobilisere politisk arbeid i partier og organisasjoner på tvers av kommunegrensene Gi energi og engasjement i debatten om kommunereformen, ved å fokusere på det som folk flest ser betydningen av 16

17 Effekter av tidligere kommunesammenslåinger Ulike studier finner praktisk talt ingen entydige generelle effekter. Funn som er trukket frem i studiene viser i det alt vesentlige positive effekter. Kommunenes brukere mener som oftest at de har merket lite til sammenslåingen. Styring og ledelse av kommunen blir sentralisert, mens tjenesteytingen stort sett skjer på samme måte og steder som før. Gode prosesser er avgjørende for å få realisert gevinster. Helt unik mulighet for kritisk gjennomgang og forbedring av kommunen, «fra kjeller til loft». Motstand mot sammenslåinger blir fort redusert og borte. 17


Laste ned ppt "KOMMUNEREFORMEN 2014 - 2020 Bibliotekledermøte - Askim rådhus – 15. januar 2015 Seniorrådgiver Tormod Lund og prosjektleder Torleif Gjellebæk fra fylkesmannen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google