Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI."— Utskrift av presentasjonen:

1 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI

2 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg2 Disposisjon 1Sensur: Hovedsakelig et spørsmål om tolking av Grunnloven [Grl] § 100, ytringsfrihetsbestemmelsen 2Tilgangskontroll: Hovedsakelig et spørsmål om hva tjenesteleverandørene lovlig kan avtale med kundene

3 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg3 Grunnloven § 100 [1. ledd] Ytringsfrihed bør finde Sted. [2. ledd] Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. [3. ledd] Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. [4. ledd] Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. [5. ledd] Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. [6. ledd] Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

4 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg4 Grl § 100 andre ledd første punktum: Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.

5 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg5 "retslig ansvarlig" betyr straffe- og erstatningsansvar i ettertid, dvs først og fremst - vern mot injurier (straffeloven § 249 flg) - vern mot krenkelser av privatlivets fred (straffeloven § 390) og - vern mot mot hatefulle, herunder rasistiske, ytringer (straffeloven § 135a, diskrimineringsloven 3.6.2005)

6 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg6 " med mindre det lader seg forsvare..." - ytringsfrihet skal i utgangspunktet gis forrang, jf den pågående striden om Muhammedkarikaturene - ytringsfrihetens grunnlovsvern understøttes av de viktigste internasjonale menneskerettslige traktatene som Norge og de fleste land er bundet av (EMK art 10, SP art 19)

7 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg7 Grl § 100 andre ledd andre punktum: Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. –Ordet "bør" betyr i grunnlovssammenheng "skal", jf ellers eksemplene på foil 5 foran –Lovskravet, som også finnes i de nevnte menneskerettsinstrumentene, sikrer stortingsbehandling av enhver innskrenkning i ytringsfriheten –Domstolene kan kontrollere om slike innskrenkninger er forenlige med Grl

8 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg8 Grl § 100 fjerde ledd første punktum: Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. –Straffeloven § 204a, som bl.a. forbyr besittelse av barnepornografi, hjemler en straffesanksjonert plikt for internettilbydere til bl.a. å filtrere nettet

9 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg9 Grl § 100 6. ledd: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. - Bestemmelsen er av typen "programformulering", som vanligvis antas ikke å gi borgerne rettigheter som kan forfølges i domstolene - Gir likevel en viss støtte for argumentet om at alle skal ha usensurert (herunder ufiltrert) tilgang til Internett

10 DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg10 Tilgangskontroll, hva kan avtales? Utgangspunktet er "avtalefrihet" Denne friheten modereres av alminnelige prinsipper og bestemmelser til beskyttelse av den svake part, dvs her den enkelte ikke- kommersielle aktør på nettet: –F.eks. avtaleloven § 36 (sensur med urimelige avtalevilkår) og 37 (sensur med urimelige klausuler i standardavtaler) –Markedsføringsloven § 1 (generalklausulen) og § 9 (forbud mot urimelige standardvilkår)


Laste ned ppt "DRI1002-v2006: Forsker J.P. Berg1 I hvilken grad er sensur med og tilgangskontroll til Internett lovlig 9. mars 2006 Forsker Jens Petter Berg, IRI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google