I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum.

Presentasjon om: "I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum."— Utskrift av presentasjonen:

1 I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum

2 Rammer for SU-prosjekter Lovgivning Generelle forvaltnings- politiske rammer Virksomhetsspesifikke rammer Prosjektspesifikke rammer og føringer Regjeringens digitaliseringsprogram, 2012 St.meld. nr. 17 (2006-2007), Eit informasjonssamfunn for alle St.meld. nr. 19 (2008-2009), Ei forvaltning for demokrati og fellesskap Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Statlig kommunikasjonspolitikk Digitalt førstevalg Prinsipper for IT-arkitektur Føringer i tildelingsbrev IKT-strategi Kommunikasjonsstrategi (særlovgivning og generell lovgivning) Vektlegge og aktualisere generelle og virksomhetsspesifikke rammer Føringer vedr.:  Formål  Automatisering/skjønn mv  Systemets bindende virkning og rutiner for avvik  Rettslig dynamikk og oppdatering  Støttefunksjoner/brukervennlighet  Regelverksutvikling  Avtaler MANDAT

3 Prosjektetablering og -sammensetning IKT-avdelingFagavdelingAdministrasjons- avdeling Prosjektgruppe Brukerrepresentasjon Andre forvaltningsorganer Eksterne konsulenter Direkte involverte avdelinger Prosjektgruppen som forum for saksforberedelse Identifisering av prosesser og sammenhenger Overlappende kompetanse Behandlingsansvarlig Daglig ansvarlig = ”systemeier” ? Livssyklus – organisering under utvikling, videreutvikling og drift Forvaltningsinformatikerens rolle ?

4 Forvaltningsorgan Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Underliggende forvaltningsorgan Delegasjon? Oppdragstaker Outsourcing? Prosjektgruppe Avtaleregulering Statens standard- avtaler (?) Nærmere om styring av SU-prosjekter

5 Neppe grunn til å se på out- sourcing av rettslige deler av SU som annet enn saks- forberedelse Rettslige systemavgjørelser og outsourcing forskrift? instruks? enkeltvedtak? Rettslige systemavgjørelser Må anses som myndighetsutøvelse, og da kan delegasjons- læren komme til anvendelse Gå ut fra at delegasjonsadgangen er begrenset; delegasjon forutsetter instruksjonsmyndighet; (jf. overordningsforhold, avtale) den er mindre begrenset for et departement enn for underliggende organer; det skal veldig mye til for å kunne delegere til private og sideordnede organer; delegasjonsadgangen avhenger alltid av en fortolkning av hjemmelsgrunnlaget

6 Lover Forskrifter Stortingets plenumsforslag EUs direktiver og forordninger Lovforarbeider Internasjonale traktater og konvensjoner Rettsavgjørelser Forvaltningsinterne regler (generelle instrukser og retningslinjer om rettsanvendelse og skjønnsutøvelse) Forvaltningens presedensavgjørelser Avgjørelser i eksterne klageorganer Uttalelser fra Sivilombudsmannen Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling Rettsoppfatninger i juridisk litteratur Avtaler Programkode fra andre relevante beslutningssystemer Aktuelle rettskilder i utviklingsarbeidet

7 De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (klargjøring) Begrunnelse: Fullstendighet, stabilitet over tid, gjennomsiktighet 1 Valg av grunnlagssystem (hvilke pålitelige informasjonssystemer kan vi gjøre bruk av?) 2 Utvalg av rettskilder fra grunnlagssystemet/-systemene (hva skal velges ut og hvorledes skal utvalget skje?) Subjektivt utvalg?Nei! Anvendelse av ”utvalgskriterier”?Ja! Benytte mest mulig stabile og vurderingsfrie kriterier: Type rettskilde, tidsangivelser, ansvarlig organ, hjemmel osv Eksempler: ”Alle forskrifter gitt med hjemmel i ligningslovens kapittel 6.” ”Alle høyesterettsdommer som det er vist til i etaten [X]s arkiv [Y] og som i fulltekstversjonen inneholder henvisning til lov [a] og forskrifter [b, c eller d]” fortsettes...

8 De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 3 Organisering i ”dokumentrekker” NOUProp. LInnst. L (lovvedtak) forskrift(er)høringsbrev mvInstrukser om rettsanvendelsen dommer forvaltningspraksis fortsettes...

9 De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 4 Innarbeiding av faste strukturer: Interne henvisninger Eksterne henvisninger Henvisninger og bruk av legaldefinisjoner § 2-4. Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) om rettigheter og plikter får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv […], jf. § 2-8. § 1-8. Arbeidstaker Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Ekstern henvisning …Og da skulle alt være klart for nærmere fortolkning og spesifisering av programkoden! Intern henvisning