Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

S Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "S Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 s Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg

2

3 Patentstyret  et forvaltningsorgan under NHD som forvalter lov om patenter design varemerker } Industrielle rettigheter 01-1-05

4 Patentstyrets hensikt  Vi skal være et nasjonalt kompetansesenter innen industrielt rettsvern, som behandler og avgjør søknader om patent, design og varemerker. Tilbyr og andre tjenester innen industriellt rettsvern, f.eks forundersøkelser for industri/næringsliv.

5

6 Du kan eie ….  Immaterielle verdier  ”Intellektuell kapital”  Intellectual Property Rights Foto: Frode Bryhn Kilde: Hellvik Hus Immaterielle goder: ä En sang (opphavsrett) ä Et ord eller navn (varemerke) ä En type medisin (patent) ä Utseende av en stol (design) Fysiske ting:

7 Industrielle rettigheter  Patent  Design  Varemerker 03-5-02

8 VISIPAQUE røntgenkontrastmiddel(Nycomed) R Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE Mønsterbeskyttet: Beholderens utseende R

9 Patent en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt Oppfinnelse Produkter -kjemiske produkter -apparater Fremgangsmåter Anvendelser

10 Patent er en forbudsrett  Gir rett til å nekte andre å utnytte din patenterte oppfinnelse Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse NB! 03-5-18

11 Et patent varer i max. 20 år - men  Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettigheten falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt  Gjennomsnittelig «levetid» for norske patenter er ca. 8 år. 03-5-15

12 For å få patent på en oppfinnelse må den:  være ny (ikke tidligere kjent)  skille seg vesentlig fra kjent teknikk  være industrielt anvendbar

13 Krav til oppfinnelsen  En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter Ha teknisk effekt Være reproduserbar

14 Ikke alt kan patenteres  oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder  kunstverk  planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer  fremleggelse av informasjon  fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr 03-5-35

15 Patent er en enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt  Begrensninger i tid sted bruk 03-5-16

16 OBS! Mange ødelegger sine muligheter for patentbeskyttelse ved:  publisering  utstillinger  foredrag 03-5-39

17 Patent - «kontrakt»  Ved å få patent inngår du en «kontrakt» med samfunnet: du får en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen du gir samfunnet tilgang til din kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer 03-5-05

18 Hovedhensikten med Patentsystemet: Stimulere til forskning og utvikling bidra til økonomisk vekst

19 Retten til oppfinnelsen  I Norge oppstår retten til oppfinnelsen hos oppfinneren  Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand  Skal arbeidsgiver stå som innehaver av retten til oppfinnelsen, må en overdragelse finne sted 03-5-11

20 Lov om arbeidstageroppfinnelser  Med virkning fra 1. januar 2003 er det foretatt endringer i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.  Endringene innebærer at lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler som tidligere var unntatt fra loven, nå skal regnes som arbeidstakere i lovens forstand.

21 Et patents oppbygning  Bibliografiske data  Sammendrag  Beskrivelse  Krav 03-5-61

22 Patentsøknaden Det stilles bestemte krav til utformingen  Beskrivelse Generell del (omtaler teknikken på området) Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, ev. med tegninger)  Patentkrav (definerer patentvernet)  Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp! 03-5-44

23 Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy!  Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst  Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer. 03-5-27

24 Alternativer til patentering / industriell rettsbeskyttelse  Først på markedet  Service, salg, kontinuerlig produktutvikling  Hemmelighold  Publisering  publisere i anerkjente tidsskrifter  publisere i Gjemtvekk-dalen tidende

25 Fra idé til patent Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden Idéen oppstår Er idéen tidligere kjent? Er oppfinnelsen patenterbar? Er det marked for produktet, osv. ? Patent gis i andre land (kan ta fra 3-6 år) ant. mnd Tid I denne perioden kan det protesteres mot patent (innsigelse) 3år! ca.20 Patent blir gitt i Norge Etter 7 mnd. får du svar fra Patent- styret som indikerer om du vil kunne få patent eller ikke eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Patentsøknad innleveres til Patentstyret 0 18 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig

26 Internasjonal patentering ?

27 «Verdenspatent» finnes ikke!  Et patentrettighet gjelder kun i de land hvor en innlevert patentsøknad har ført til en patentrettighet.  Beskytt etter marked - sjelden mer enn 10- 12 land. 03-5-84

28 Internasjonale avtaler/konvensjoner  Pariskonvensjonen 1883 - avtalen om prioritet  PCT - Patent Coorporation Treaty  EPC - European Patent Convention 03-5-85

29 PCT Patent Cooperation Treaty  Et patentsøknadssystem  Norge er medlem  123 land tilsluttet Forenkler innlevering av patentsøknad i flere land Hovedfordel: Man vinner tid 03-8-02

30 Prioritet  En internasjonal ordning som gjør at du kan søke patent i andre land inntil 1 år etter at du har søkt patent i det første landet. uten at teknologi som er blitt kjent i mellomtiden ødelegger for deg 03-5-40

31 Det innleveres ca. 6.000 patentsøknader i Norge hvert år For 2003 var tallene følgende: innkomst: 5861 patentsøknader hvorav 1162 var fra norske oppfinnere. Av er erfaring… over halvparten av disse blir antagelig aldri patent - blant annet fordi oppfinnelsen viser seg å være kjent.... 03-5-53

32 Flere rettigheter internasjonalt  Antall patenter som gis årlig: I Norge: ca. 2.500 I EPO: ca. 25.000 Bedrifter som etablerer seg i Europa har atskillig flere rettigheter å forholde seg til enn i Norge 03-5-51

33 Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? 03-5-07 Patenter som informasjons-kilde Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi? Beskytte egen teknologi? Unngå inngrep i andres patentrettigheter Unngå inngrep i andres patentrettigheter

34 Oppsumering Oppgave:  Bestem deg for en idè. Hva er din patentstrategi for ideen? Velger du å patentere (Hvorfor, eventuelt hvorfor ikke?)  Er det sannsynlig at du kan oppnå patentbeskyttelse av oppfinnelsen? Må du f.eks ta noen forbehold?  Hvordan vil du gå frem for å søke patent? (Hvor vil dere henvende dere? Når?)  Prøv å formulere et patentkrav som definerer hva du søker beskyttelse for.

35 Man vet hva det koster å søke patent, men  man vet aldri hva det koster ikke å søke patent! 03-5-73

36 Avgifter  Søknadsavgiften = grunnavgift + granskningsavgift  Redusert avgift for privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte  Det må begjæres redusert avgift, v/egenerklæring Normal Redusert GrunnavgiftKr 1000,-Kr 800,- GranskningsavgiftKr 3000,-- 07-3-06

37 Hva koster patentering i Norge? Avgifter til Patentstyret Innlevering av patentsøknad Saksbehandling Godkjennelse Årsavgifter Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) 15.000-20.000 Normal Redusert 1.000,- *800.- +2000.- ca. 5.000 3.000-6.000 + 500-800 pr. år. 1.000 + ev. tillegg for hver side over 14 Fra 500 for 1. år til 5.600 for 20. år Tot. 20. år: 52.900 Kostnader angitt i kr. NB! Kostnader til patentkontor vil kunne variere. *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte 07-3-07

38 Norsk Patenttidende  Norsk Patenttidende utkommer én gang pr. uke. Her gis det melding om patentsøknader som: er innlevert til Patentstyret er blitt allment tilgjengelig er blitt patent er blitt henlagt/trukket tilbake  Tidende publiseres på Patentstyret sine hjemmesider; www.patentstyret.nowww.patentstyret.no 03-5-49

39 Ulike aktører  Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av mønster og varemerker  Patentkontor, patentfullmektiger Private konsulenter som fungerer som et mellomledd mellom patent-, varemerke-, mønstersøkere og Patentstyret 01-1-02

40 Nyttige linker: www.patentstyret.no Elektroniske fritt tilgjengelige databaser:  http://ep.espacenet.com/ http://ep.espacenet.com/  http://www.delphion.com/ http://www.delphion.com/ Quick search funksjon i Espacenet finner du her: http://ep.espacenet.com/search97cgi/s97_cgi.exe? ction=FormGen&Template=ep/en/quick.hts Patentorganisasjoner:  http://www.european-patent-office.org/index.en.php http://www.european-patent-office.org/index.en.php  http://www.wipo.int/ http://www.wipo.int/  http://www.uspto.gov/ http://www.uspto.gov/

41 Noe du lurer på, som jeg kan være behjelpelig med?  Ta gjerne kontakt : ingvild.riisberg@bio.uio.no


Laste ned ppt "S Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google