Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

S Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "S Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 s Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg

2

3 Patentstyret  et forvaltningsorgan under NHD som forvalter lov om patenter design varemerker } Industrielle rettigheter

4 Patentstyrets hensikt  Vi skal være et nasjonalt kompetansesenter innen industrielt rettsvern, som behandler og avgjør søknader om patent, design og varemerker. Tilbyr og andre tjenester innen industriellt rettsvern, f.eks forundersøkelser for industri/næringsliv.

5

6 Du kan eie ….  Immaterielle verdier  ”Intellektuell kapital”  Intellectual Property Rights Foto: Frode Bryhn Kilde: Hellvik Hus Immaterielle goder: ä En sang (opphavsrett) ä Et ord eller navn (varemerke) ä En type medisin (patent) ä Utseende av en stol (design) Fysiske ting:

7 Industrielle rettigheter  Patent  Design  Varemerker

8 VISIPAQUE røntgenkontrastmiddel(Nycomed) R Patentert: Den aktive forbindelsen Varemerkeregistrert: VISIPAQUE Mønsterbeskyttet: Beholderens utseende R

9 Patent en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt Oppfinnelse Produkter -kjemiske produkter -apparater Fremgangsmåter Anvendelser

10 Patent er en forbudsrett  Gir rett til å nekte andre å utnytte din patenterte oppfinnelse Annen lovgivning kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse Andres patentrettigheter kan hindre bruk av din patenterte oppfinnelse NB!

11 Et patent varer i max. 20 år - men  Det må betales årlige avgifter for å opprettholde patentet Hvis slike årsavgifter ikke betales vil patentrettigheten falle, og oppfinnelsen kan utnyttes fritt  Gjennomsnittelig «levetid» for norske patenter er ca. 8 år

12 For å få patent på en oppfinnelse må den:  være ny (ikke tidligere kjent)  skille seg vesentlig fra kjent teknikk  være industrielt anvendbar

13 Krav til oppfinnelsen  En oppfinnelse må: Ha teknisk karakter Ha teknisk effekt Være reproduserbar

14 Ikke alt kan patenteres  oppdagelser, vitenskapelige teorier, matematiske metoder  kunstverk  planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller dataprogrammer  fremleggelse av informasjon  fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller dyr

15 Patent er en enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt  Begrensninger i tid sted bruk

16 OBS! Mange ødelegger sine muligheter for patentbeskyttelse ved:  publisering  utstillinger  foredrag

17 Patent - «kontrakt»  Ved å få patent inngår du en «kontrakt» med samfunnet: du får en tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen du gir samfunnet tilgang til din kunnskap slik at andre kan bruke den til å løse sine problemer

18 Hovedhensikten med Patentsystemet: Stimulere til forskning og utvikling bidra til økonomisk vekst

19 Retten til oppfinnelsen  I Norge oppstår retten til oppfinnelsen hos oppfinneren  Retten til oppfinnelsen kan overdras som en formuesgjenstand  Skal arbeidsgiver stå som innehaver av retten til oppfinnelsen, må en overdragelse finne sted

20 Lov om arbeidstageroppfinnelser  Med virkning fra 1. januar 2003 er det foretatt endringer i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.  Endringene innebærer at lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høyskoler som tidligere var unntatt fra loven, nå skal regnes som arbeidstakere i lovens forstand.

21 Et patents oppbygning  Bibliografiske data  Sammendrag  Beskrivelse  Krav

22 Patentsøknaden Det stilles bestemte krav til utformingen  Beskrivelse Generell del (omtaler teknikken på området) Spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, ev. med tegninger)  Patentkrav (definerer patentvernet)  Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp!

23 Et patent er ikke noe mål i seg selv- men kan være et viktig strategisk verktøy!  Om man skal søke patent må vurderes nøye ut fra: marked for oppfinnelsen produktets / oppfinnelsens levetid muligheter for å forsvare sine patentrettigheter økonomisk gevinst  Patent som strategisk verktøy må alltid vurderes opp mot andre alternativer

24 Alternativer til patentering / industriell rettsbeskyttelse  Først på markedet  Service, salg, kontinuerlig produktutvikling  Hemmelighold  Publisering  publisere i anerkjente tidsskrifter  publisere i Gjemtvekk-dalen tidende

25 Fra idé til patent Frist for å søke patent i utlandet med prioritet fra den norske søknaden Idéen oppstår Er idéen tidligere kjent? Er oppfinnelsen patenterbar? Er det marked for produktet, osv. ? Patent gis i andre land (kan ta fra 3-6 år) ant. mnd Tid I denne perioden kan det protesteres mot patent (innsigelse) 3år! ca.20 Patent blir gitt i Norge Etter 7 mnd. får du svar fra Patent- styret som indikerer om du vil kunne få patent eller ikke eksempel der patentsøknaden første gang innleveres i Norge Patentsøknad innleveres til Patentstyret 0 18 Patentsøknaden blir allment tilgjengelig

26 Internasjonal patentering ?

27 «Verdenspatent» finnes ikke!  Et patentrettighet gjelder kun i de land hvor en innlevert patentsøknad har ført til en patentrettighet.  Beskytt etter marked - sjelden mer enn land

28 Internasjonale avtaler/konvensjoner  Pariskonvensjonen avtalen om prioritet  PCT - Patent Coorporation Treaty  EPC - European Patent Convention

29 PCT Patent Cooperation Treaty  Et patentsøknadssystem  Norge er medlem  123 land tilsluttet Forenkler innlevering av patentsøknad i flere land Hovedfordel: Man vinner tid

30 Prioritet  En internasjonal ordning som gjør at du kan søke patent i andre land inntil 1 år etter at du har søkt patent i det første landet. uten at teknologi som er blitt kjent i mellomtiden ødelegger for deg

31 Det innleveres ca patentsøknader i Norge hvert år For 2003 var tallene følgende: innkomst: 5861 patentsøknader hvorav 1162 var fra norske oppfinnere. Av er erfaring… over halvparten av disse blir antagelig aldri patent - blant annet fordi oppfinnelsen viser seg å være kjent

32 Flere rettigheter internasjonalt  Antall patenter som gis årlig: I Norge: ca I EPO: ca Bedrifter som etablerer seg i Europa har atskillig flere rettigheter å forholde seg til enn i Norge

33 Hvorfor er kunnskap om patentsystemet viktig? Patenter som informasjons-kilde Patenter som informasjons-kilde Beskytte egen teknologi? Beskytte egen teknologi? Unngå inngrep i andres patentrettigheter Unngå inngrep i andres patentrettigheter

34 Oppsumering Oppgave:  Bestem deg for en idè. Hva er din patentstrategi for ideen? Velger du å patentere (Hvorfor, eventuelt hvorfor ikke?)  Er det sannsynlig at du kan oppnå patentbeskyttelse av oppfinnelsen? Må du f.eks ta noen forbehold?  Hvordan vil du gå frem for å søke patent? (Hvor vil dere henvende dere? Når?)  Prøv å formulere et patentkrav som definerer hva du søker beskyttelse for.

35 Man vet hva det koster å søke patent, men  man vet aldri hva det koster ikke å søke patent!

36 Avgifter  Søknadsavgiften = grunnavgift + granskningsavgift  Redusert avgift for privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte  Det må begjæres redusert avgift, v/egenerklæring Normal Redusert GrunnavgiftKr 1000,-Kr 800,- GranskningsavgiftKr 3000,

37 Hva koster patentering i Norge? Avgifter til Patentstyret Innlevering av patentsøknad Saksbehandling Godkjennelse Årsavgifter Kostnader med priv. patentkontor (inkl. avg.til Patentstyret) Normal Redusert 1.000,- * ca pr. år ev. tillegg for hver side over 14 Fra 500 for 1. år til for 20. år Tot. 20. år: Kostnader angitt i kr. NB! Kostnader til patentkontor vil kunne variere. *Privatpersoner/bedrifter med inntil 20 ansatte

38 Norsk Patenttidende  Norsk Patenttidende utkommer én gang pr. uke. Her gis det melding om patentsøknader som: er innlevert til Patentstyret er blitt allment tilgjengelig er blitt patent er blitt henlagt/trukket tilbake  Tidende publiseres på Patentstyret sine hjemmesider;

39 Ulike aktører  Patentstyret Den offentlige etat som tar imot og avgjør søknader om patent og registrering av mønster og varemerker  Patentkontor, patentfullmektiger Private konsulenter som fungerer som et mellomledd mellom patent-, varemerke-, mønstersøkere og Patentstyret

40 Nyttige linker: Elektroniske fritt tilgjengelige databaser:   Quick search funksjon i Espacenet finner du her: ction=FormGen&Template=ep/en/quick.hts Patentorganisasjoner:   

41 Noe du lurer på, som jeg kan være behjelpelig med?  Ta gjerne kontakt :


Laste ned ppt "S Oslo Seminar ved Grunderskolen 18.Januar 2005 Ingvild Riisberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google