IKT og etikk Personvern, opphavsrett og kildekritikk.

Presentasjon om: "IKT og etikk Personvern, opphavsrett og kildekritikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT og etikk Personvern, opphavsrett og kildekritikk

2 Noen begreper Etikk - fra gresk ethos, sedvane, skikker Moralfilosofi - den grenen av filosofien som beskjefter seg med moralske fenomener Norm - fra latin norma, samlebetegnelse for forskjellig typer handlingsdirektiver og vurderingsgrunnlag. Felles for alle normer er at de i én eller annen forstand er handlingsveiledende

3 Personvern

4

5

6 ”Når du besøk Google første gang, sender Google en informasjonskapsel ( ʺ cookie ʺ ) til datamaskinen din. En informasjonskapsel en datafil som identifiserer deg som en unik bruker. Google bruker informasjonskapsler til å forbedre kvaliteten på tjenesten, og til å forstå brukergrunnlaget bedre. Dette gjør Google ved å lagre brukerinnstillinger i informasjonskapsler og å spore brukertrender og mønstre for hvordan personer søker.” ”Google samler ikke inn unik informasjon om deg (for eksempel navnet ditt, e ‐ postadressen og så videre) bortsett fra når du spesifikt og vitende oppgir slik informasjon. Google noterer og lagrer informasjon om tidspunktet, weblesertypen, webleserspråket og IP ‐ adressen ved hvert søk. Denne informasjonen brukes til å kontrollere våre rapporter og for å kunne tilby mer relevante tjenester til brukerne. Google kan for eksempel bruke IP ‐ adressen eller webleserspråket til å fastslå hvilket språk som skal brukes til å vise søkeresultater eller annonser.” ”Google kan velge å vise søkeresultatene i form av viderekoblinger av webadresser. Når Google bruker en viderekobling av en webadresse, sendes informasjon om klikket til Google hvis du klikker en webadresse fra et søkeresultat, og Google sender deg deretter til webområdet du klikket. Google bruker denne webadresseinformasjonen til å forstå og forbedre kvaliteten til Googles søketeknologi. Google bruker for eksempel denne informasjonen til å finne ut hvor ofte brukerne er tilfreds med det første søkeresultatet, og hvor ofte de går videre til andre resultater.” Følgende er et utdrag fra Googles personverns policy13 (04.05.2005)

7 http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=136576

8

9 Kan skolen kreve å få elevens og foresattes fødselsnummer? Klasselister og lister over barn i barnehageavdelinger o.l Kan barnehager og skoler filme og fotografere barna? Kan skolen legge ut bilder av elevene på Internett? Kan skolen loggføre og kontrollere elevenes internettbruk? Innsyn i elevers e-postkasser på skolens system. Er skolen ansvarlig for publisering av opplysninger om elevene i pressen? Kan skolen kreve å få elevens og foresattes fødselsnummer? Klasselister og lister over barn i barnehageavdelinger o.l Kan barnehager og skoler filme og fotografere barna? Kan skolen legge ut bilder av elevene på Internett? Kan skolen loggføre og kontrollere elevenes internettbruk? Innsyn i elevers e-postkasser på skolens system. Er skolen ansvarlig for publisering av opplysninger om elevene i pressen?

10 Skolen må ha elevens fødselsnummer (11 siffer) i sitt register. Denne opplysningen trengs til entydig identifisering av elevene. Skolen kan registrere foresattes fødselsnummer dersom skolen har saklig behov for dette i forbindelse med administrasjon av skolen. For eksempel kan dette være aktuelt i forbindelse med betaling for skolefritidsordningen. Dette er fordi utgiftene kan trekkes fra på skatten, og derfor inberettes til skattemyndighetene. Dersom fødselsnummer registreres kun fordi systemet er lagt opp slik, er ikke kriteriet om saklig behov oppfylt. Hvis den som ber om fødselsnummer ikke kan vise til en lovhjemmel, eller ikke har et saklig behov, kan man nekte å gi fra seg opplysningene. http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake

11 Man kan få utdelt lister over klasser man er eller tidligere har vært elev i uten samtykke fra hver enkelt elev eller dennes foresatte. Om man er foresatt til en elev i en klasse har man også rett til å få utlevert klasseliste for denne elevens klasse. Det samme gjelder opplysninger om barn i samme barnehageavdeling. NB! Fødselsnummer (alle 11 sifre) skal ikke gis ut på slike lister. Klasselistene som deles ut i en klasse, eller til foresatte, kan inneholde: Elevenes og foresattes navn, adresse og telefonnummerElevenes og foresattes navn, adresse og telefonnummer Klasselister som deles ut til tidligere elever (for eksempel i anledning av invitasjoner til jubileum) kan inneholde: Elevenes navn i tillegg til daværende adresse og telefonnummerElevenes navn i tillegg til daværende adresse og telefonnummer Klasselister for klassestyrere, skolestyret, skolelege, skoletannlege og klassekontakter kan inneholde: Elevens navn, adresse, telefonnummer og fødselsdatoElevens navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato Foresattes navn, adresse og arbeidsadresseForesattes navn, adresse og arbeidsadresse Klasseangivelse, klasserom og klassestyrers navnKlasseangivelse, klasserom og klassestyrers navn Datatilsynet sa i utgangspunktet at lister over avgangselever i grunnskolen ikke kunne utleveres til private skoler. Fylkesmannen, bl.a. i Oslo, kom til et annet resultat. Datatilsynet har bedt Kunnskapsdepartemtentet ta stilling til spørsmålet. http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake

12 Dagligdagse gjøremål som filmes eller fotograferes for å studere samspillet mellom barn og voksne, vil verken være melde- eller konsesjonspliktig. Det bør heller ikke by på noe problem om lærere tar bilder av elever for å henge opp i klasserommet. Dersom man skal utlevere videoopptak eller bilder til foreldrene, kreves samtykke fra de foresatte til barna på videoen/ bildet. Om man filmer eller fotograferer enkeltelever for å for eksempel studere adferdsvansker, vil det kreve samtykke fra de foresatte. Denne bruken vil som regel være konsesjonspliktig. Vedvarende eller reglemessig kameraovervåking av barnehagen i åpningstiden vil som utgangspunkt være forbudt. Utenom åningstid kan overvåking skje hvis vilkårene i personopplysningsloven er oppfylt. http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake

13 Bilder av elever er likestilt med personopplysninger. Dersom man publiserer bilder på Internett krever dette samtykke fra den enkelte elev, eller fra elevens foresatte dersom eleven er under 15 år. (Samtykke kreves forøvrig også for publisering av bilder av ansatte på Internett.) http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake

14 Hvis formålet med loggføringen er å kontrollere sikkerheten i datasystemet, trenger ikke skolen samtykke fra elever eller foresatte. Ved andre formål må skolen få samtykke fra den enkelte elev, eller fra foresatte om eleven er under 15 år. Skolen skal uansett informere elevene tydelig om at de legger igjen spor etter seg når de bruker maskinene. Det skal også opplyses om at sporene vil bli undersøkt, og hvorfor skolen gjør dette. Nye elektroniske læringsverktøy kan også gi vanskelige problemstillinger i forhold til personvern. http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake

15 Skolen er elevenes arbeidsplass. Dersom skolen gir elevene tilgang på e-post over skolens system, må skolen forholde seg til de samme regler for innsyn som gjelder med hensyn til de ansatte. http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake

16 Journalistisk virksomhet er unntatt store deler av personopplysningsloven. Ved intervju og fotografering er det eleven, og ikke skolen, som gir fra seg opplysninger. I slike tilfeller er det andre lover enn personopplysningsloven som gjelder. Pressens etiske komité og opplæringsloven kan blant annet være aktuelle her. Alle journalister må følge "Vær varsom-plakaten", der det blant annet gis retningslinjer om intervju av barn. http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx Tilbake Videre

17 Opphavsrett

18

19 skrifter av alle slag muntlige foredrag sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill musikkverk, med eller uten tekst filmverk fotografiske verk malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst skulptur av alle slag bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art datamaskinprogrammer oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran” I åndsverkloven § i annet ledd sies følgende: “Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som

20 En som skaper et ”åndsverk” har økonomiske rettigheter til verket og rett til å bestemme når og hvordan det skal kunne brukes Du har lov til å ta kopier av et verk til eget bruk – dersom du tar kopi av et eksemplar du selv eier eller som en i din krets eier I skolen kan du kopiere på grunnlag av en fellesavtale Du har generelt ikke lov til å bryte kopisperrer – men kan bryte kopisperrene dersom det er nødvendig for å lage en kopi som f.eks kan spilles i bilen Sterke internasjonale interesser er for tiden knyttet til DRM. F.eks. Forbrukerrådes offensiv mot Apple’ iTunes Music Store Nøkkelpunkter fra åndsverksloven

21

22

23

24 Kildekritikk

25 Kildekritikk er vanskelig Barn og ungdom har store vanskeligheter med å forstå ironi, har de også vanskeligheter til å forholde seg kritisk til kilder. De tar ofte for gitt at det som står skrevet er sant Nettbaserte digitale kilder gjør kritikk enda vanskeligere. Er f.eks. wikipedia like troverdig som et leksikon utgitt på er norsk forlag? Som voskne kan vi vurdere elektronsike kilder ut fra språkføring, nettadresser, design, m.m. i kombinasjon med våre erfaringer og kunnskaper. Dette er betydelig vanskeligere for barn og ungdom Også erfarne journalister og avisredaksjoner kan vurdere feil

26 Dagbladet visste ikke at Kaja var blitt sminket på Westerdahls reklameskole

27 Fikk Dagbladet til å tro at han hadde funnet en rosin i en pølse

28

29

30 Tillit til elektroniske kilder Vi har lært oss å ikke stole på alt vi leser på papir Vi er ofte skeptiske til innhold på løpesedler vi får i hånden på gaten Påstander i reklamefilmer har vi også lært å ‘ta med en klype salt’ Vi har lært oss å ha mer tillit til noen medier enn til andre. F.eks. aviser, fjernsyn, skolebøker m.m. har høy grad av tillit Innhold på Internett er mer likt løpesedler vi får på gaten. Hvem som helst kan publisere på Internett og det er ingen redaksjon som kvalitetssikrer innholdet.