Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HOVEDVERNEOMBUD SAMLING Molde 2014. VÅR ELEKTRONISKE HVERDAG Og Kommunesammenslåing.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HOVEDVERNEOMBUD SAMLING Molde 2014. VÅR ELEKTRONISKE HVERDAG Og Kommunesammenslåing."— Utskrift av presentasjonen:

1 HOVEDVERNEOMBUD SAMLING Molde 2014

2 VÅR ELEKTRONISKE HVERDAG Og Kommunesammenslåing

3 SPØRSMÅLSSTILLING TIL GRUPPEARBEID  Erfaringsutveksling om hvordan de enkelte HVO arbeider nå.  Sette ned minst 5 punkter om hva vi skal gjøre for å få aktive og synlige verneombud  Årsplan  Møtearena for vernetjenesten

4  Grunnkurs  Leder kaller inn til møte  Vernerunder og tilbakemelding, meldes inn til AMU  Arbeidsmiljødager, ansvar på ledere  Ansvarlig gjøre lederne

5  Verneombudene må bli flinkere å kreve sin plass  Oppslag på alle arbeidsplasser om hvem som er verneombud og hva som er oppgavene til verneombudet  Vara til HVO og VO  Verneombud som «brenner» for vervet. Kjenner arbeidsplassen sin  Synlig HVO på arbeidsplassen som fremmer engasjement og støtter verneombudene. 

6  Bevisstgjøring av ledere på viktigheten av samarbeid med vernetjenesten.  Skolering av vo på møter, utenom grunnkurset  Oppdatering via arbeidsgiver på den rollen vi skal ha.  Faste samlinger for verneombudene  Hjemmeside  HVO kan være med på vernerunder sammen med de nye verneombudene.  HMS årshjul

7  Samu/hms grupper på arbeidsplassen, med årsplan og faste møter  Bruk av HVO nettverkene

8  Kompensasjon. Frikjøp, lønn  Behov for å utføre vervet i arbeidstiden  Arena for erfaringsutveksling  Bruk av eksterne forelesere som: Bht, NAV arbeidslivssenter, arbeidstilsynet, personalsjef

9 EKSEMPLER PÅ VÅR HVERDAG ( GEOLOKALISERING) 1. Stempler inn om morgenen  Får vite om du kommer tidsnok på arbeid 2. Elektronisk kjørebok  Kan hele tiden se om hvor du kjører 3. Nettbrett/Smarttelefon  Kan finne din posisjon og om du følger dagsplanen 4. Safemate  Kan brukes til å se hvor du er til enhver tid

10 GPS OG SPORING  Hovedregelen er at virksomheter skal be om samtykke fra brukerne når de tilbyr tjenester som krever informasjon om hvor brukerne befinner seg (geolokalisering).

11 UTFORDRINGER FOR PERSONVERNET Mange er ikke klar over at de ved hjelp sin smarttelefon gir andre informasjon om hvor de er og hvilke tjenester de bruker. Leverandører av tjenester med geolokalisering kan bruke data som samles inn til å lage profiler av deg som bruker. For eksempel kan det gi indikasjon på når og hvor du sover, hvordan du beveger deg og hvor du jobber, det vil si ditt bevegelsesmønster

12 VERNETJENESTENS ROLLE ?  Hva blir vernetjenestens rolle ved innføring av Informasjonsteknologi på arbeidsplassen?  Hva må vi særlig passe på i henhold til lovverket?

13 DINE RETTIGHETER  Som bruker av utstyret har du rett til å vite hvem som har tilgang til informasjon om deg og hva informasjonen brukes til. Du skal aktivt kunne gi ditt samtykke til at denne informasjonen brukes og du skal kunne trekke samtykke tilbake.

14 VÆR I FORKANT, FOREBYGG FREMFOR Å REPARERE  For å lage en personvernvennlig løsning, er det viktig å vurdere risikoene for personvernet så tidlig som mulig i utviklingsprosessen. Kostnadene ved å rette feil og mangler ved et ferdig system kan være høye. Dersom du tar hensyn til personvernet tidlig i utviklingen kan du unngå unødvendige krenkelser av personvernet. Eksempler på krenkelse av personvernet er manglende tilgangsstyring, at det samles inn flere personopplysninger enn nødvendig, samt lekkasje av, og manglende sletting av personopplysninger.

15 GJØR PERSONVERN TIL STANDARDINNSTILLING  Standardinnstillinger er førende for hvordan et system blir brukt, og hvordan personopplysninger blir lagret. For at et system skal ha innebygd personvern, må standardinnstillingene settes opp slik at ikke flere personopplysninger enn nødvendig samles inn eller vises, at det finnes et lovlig formål med innsamlingen, at det er satt tekniske begrensninger for bruken av opplysningene, at opplysningene slettes når formålet er oppnådd, og at man bare får tilgang til å se hvilke opplysninger som er registrert på seg selv. Et slikt system vil automatisk styre brukeren til en arbeidsmåte som gir bedre personvern.

16 IVARETA INFORMASJONSSIKKERHETEN FRA START TIL SLUTT  Informasjonssikkerhet må være del av løsningen fra vugge til grav. Det betyr at alt som skjer i systemet på forhånd er risikovurdert og hensiktsmessig sikret, helt fra før personopplysningene samles inn, mens de behandles, og til de er slettet. Personopplysningene skal sikres mot uautorisert tilgang, endring, ødeleggelse og spredning.

17 VIS ÅPENHET  Det skal være åpenhet om hvordan systemet fungerer, og hvordan personvernet blir ivaretatt. Virksomheten skal sørge for at brukerne får god informasjon og at det legges til rette for innsyn i egne opplysninger. Det skal være mulig å kontrollere at systemet ivaretar personvernet slik leverandøren oppgir.

18 RESPEKTER BRUKERENS PERSONVERN  Fremfor alt krever innebygd personvern at utviklerne, bestillerne og administratorene gir brukerens personvern høy prioritet. Dette vil si å sørge for at personvernet ivaretas gjennom standardinnstillinger, tydelige brukervilkår, og løsninger for at brukeren skal kunne kontrollere opplysningene sine selv.

19  Tilgangsstyring: regler for å styre hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger eller systemer. Synonym: tilgangskontroll  Tigjengelighet: Prinsippet om at systemet skal være tilgjengelig for det formålet de er tiltenkt.

20 SPØRSMÅLSSTILLING TIL GRUPPEARBEID  Hva må vi som HVO passe på ved en stadig økende bruk av geolokalisering  I forhold til lovverk  prosedyrer

21 HVA MÅ VI PASSE PÅ  En avtale i bunnen, som sier hva systemene skal brukes til og sikre at systemet ikke blir brukt til overvåking eller kontrolltiltak.  Egen avtale for hver enkelt

22 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI Med informasjonsteknologi menes her bruken av tjenester som kan vise informasjon om hvor brukerne befinner seg (geolokalisering).

23 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI  Det skal lages prosedyrer på enkelte systemene i samarbeid med arbeidstakernes representanter (verneombud og tillitsvalgte)I henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.  Det skal komme frem hvilket formål som er tiltenkt systemet og tilgjengelighet

24 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI  Brukere av utstyret skal ha rett til å vite hvem som har tilgang til informasjon om dem og hva informasjonen brukes til. De skal aktivt kunne gi ditt samtykke til at denne informasjonen brukes og de skal kunne trekke samtykke tilbake.

25 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI  Det skal settes opp standardinnstillingene slik at ikke flere personopplysninger enn nødvendig samles inn eller vises, at det finnes et lovlig formål med innsamlingen, at det er satt tekniske begrensninger for bruken av opplysningene, at opplysningene slettes når formålet er oppnådd.

26 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI  Det skal lages regler for hvem som skal ha tilgangsstyring.  Det skal stilles spørsmål om nødvendigheten av dobbel innlogging (leder samt arbeidstaker representant) ved andre formål av systemet enn det er tiltenkt å brukes til (overvåking, kontrolltiltak).

27 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI  Alt som skjer i systemet skal på forhånd risikovurderes og hensiktsmessig sikres, helt fra før personopplysningene samles inn, mens de behandles, og til de er slettet. Personopplysningene skal sikres mot uautorisert tilgang, endring, ødeleggelse og spredning.

28 OVERORDNET PROSEDYRE VED BRUK AV INFORMASJONSTEKNOLOGI  Det skal foretas jevnlige evaluering av systemet i samarbeid med arbeidstakers representant

29  Tilgangsstyring: regler for å styre hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger eller systemer. Synonym: tilgangskontroll  Tigjengelighet: Prinsippet om at systemet skal være tilgjengelig for det formålet de er tiltenkt

30 KOMMUNESAMMENSLÅING  Hvilken innvirkning blir det på den enkelte arbeidstakers arbeidshverdag ?  Hva blir vernetjenesten sin oppgave i en slik sammenslåingsprosess?  Organisering av vernetjenesten i den nye kommunen?

31  Felles AMU i de pårørte kommuner  Arbeidsgruppe av HVO, som organiserer vernetjenesten.  Flere HVO, etatsvis eller geografisk?  Sak i nettverkene. Invitere personalsjef/rådmann, tillitsvalgte  HVO være med i utvalg for sammenslåingen av kommunene  Hvilke grupper blir særlig berørt av sammenslåing?

32 SPØRSMÅLSSTILLING TIL GRUPPEARBEID  Hva må vi passe på ved kommunesammenslåing  Vernetjenestestrukturen  Møteplasser  Synliggjøring av vernetjenesten  tilgjengelighet


Laste ned ppt "HOVEDVERNEOMBUD SAMLING Molde 2014. VÅR ELEKTRONISKE HVERDAG Og Kommunesammenslåing."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google