Fisk Foto. Barrakuda.

Presentasjon om: "Fisk Foto. Barrakuda."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fisk Foto. Barrakuda

2 Fisk Fisk er virveldyr. Dette betyr at dei har ryggrad og sentralnervesystem, samt ein hjerne omgitt av eit kranium. Andre virveldyr er amfibium, krypdyr, fuglar og pattedyr. Fisker hører til virveldyrene. Dette vil si at fisk har ryggrad med sentralnervesystem, samt en hjerne omgitt av et kranium. Blant andre virveldyr finner vi amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Alle fisker er med andre ord beslektet med alle arter av virveldyr, som for eksempel krokodiller, frosk, sebra, ørn og mennesker. Virveldyrenes stamart levde for 500 millioner år siden. De første levde i vann og var fisker. Mange forskarar meiner at alle virveldyr har same opphav. Dette var fiskar som levde i havet for lenge sidan.

3 Fisk Dei fyrste fiskane på jorda levde for om lag 500 millionar år sidan. Desse hadde tjukke og pansra hovud. Fiskane var kjeveløyse. Dei togg med andre ord ikkje maten. Man antar at de første fiskene hadde tykke hoder som var pansrede. Et annet kjennetegn ved dem var at de var kjeveløse. De tygde med andre ord ikke maten, den ble snarere sugd inn gjennom munnen. Fisken sies å ha vært på omtrent samme størrelse som en gullfisk. Ein trur at dei fyrste fiskane på jorda var på storleik med dagens gullfiskar. Bilete: Stanton F. Fink

4 Fisk Gjennom millionar av år utvikla fiskane seg til ei rekkje nye artar. Nokre fiskar begynte å leve på land. Dei fleste heldt seg i vatnet og utvikla seg til dei fiskeartane vi kjenner i dag. Gjennom millioner av års løp utviklet fiskene seg til en rekke nye arter. Noen begynte å leve på land, siden luften over havnivå etter hvert ble mer oksygenrik. Andre arter holdt seg i vannet og fram til i dag har disse utviklet seg til kjente arter med ulike kjennetegn. Dagens fisker deles inn i flere hovedgrupper, deriblant beinfisker, bruskfisker, lungefisker, niøyer og slimåler. Beinfiskene er de mest tallrike, og det er disse denne presentasjonen i hovedsak vil dreie seg om. Foto: Jon Hanson I dag finst det om lag fiskeartar i verda sine hav, elvar og innsjøar.

5 Fisk Dei aller fleste fiskar er dekte av skjel. Skjela vernar kroppen.
Skjela hjelper også til å gjere fiskane straumlinjeforma. Foto: Seotaro Med forskjellige arter, har fisker naturlig nok en rekke ulike kroppsformer. Å gi en generell beskrivelse av fiskers anatomi kan derfor i enkelte tilfeller være misvisende. Likevel finnes det noen trekk som er vanlige hos de aller fleste fiskearter. De aller fleste fisker er dekket av skjell. Dette beskytter kroppen, og gjør samtidig at fisken er strømlinjeformet, noe som gir mindre motstand i vannet. Det finnes ulike former for fiskeskjell. Enkelte har skjell overlapper hverandre nærmest på samme måte som mennesker legger tak på et hus, mens andre fisker har skjell som ligger side om side. Skjellene hos de fleste fisker er dekket av et tynt lag slim, noe som kan gi beskyttelse mot bakterier og parasitter. Det finnes også enkelte fiskearter som ikke har skjell i det hele tatt. Noen har i stedet harde skall som de vi finner hos krokodiller, mens andre er uten beskyttelse. Skjela til fiskane er som regel dekte av eit tynt slimlag. Dette gir fiskane vern mot parasittar og bakteriar.

6 Fisk Dei fleste fiskar er vekselvarme.
Dette betyr at fiskar ikkje styrer sin eigen kroppstemperatur. Fiskar må derfor varmast opp av omgivnadene. Fisker kjennetegnes generelt sett av at de fleste artene er vekselvarme. Dette vil si at dyrene (alle virveldyr er dyr) ikke har en indre styring på egen kroppstemperatur. Fisker må varmes opp av omgivelsene. Dette betyr at fisker ikke trenger å bruke energi på å varme opp kroppen, slik vi mennesker gjør. Det kan likevel sies at vekselvarme dyr er mer sårbare for temperatursvingninger, siden de selv ikke kan påvirke sin egen kroppstemperatur. Dette til tross; det finnes fisker i verdens kalde havområder, så man kan si at fisker er omstillingsdyktige, i alle fall i et evolusjonsmessig perspektiv. Så lenge de får svært god tid på seg, kan også vekselvarme dyr overleve der det er kaldt. Enkelte fiskearter har en slags frostvæske i blodet som gjør at det ikke fryser når temperaturene i havet ligger på under null grader celcius. Menneska er varmblodige. Det vi seie at kroppane våre held same temperatur anten omgivnadene er varme eller kalde. Foto: Jon Hanson

7 Fisk Fiskar har gjeller som gjer at dei kan puste under vatn.
Gjellene består av blodfylte hudposar. Gjellene sørgjer for at oksygenet i vatnet blir overført til blodet. De aller fleste fisker har gjeller som gjør at de kan puste under vann. Gjellene består av mange blodfylte hudposer. Disse har stor overflate, og det er her blodet kommer i kontakt med vannet. Siden vann inneholder atskillig mindre mengder oksygen enn luft, må fisker ha et effektivt opptak av surstoff. For fisker medfører dette at blodet i gjellene går en vei, mens vannet går motsatt vei. Denne metoden kalles motstrømsprinsippet. For å sikre seg at mest mulig vann strømmer forbi gjellene, svømmer mange fisker med åpen munn. Og dersom de ligger i ro, lager de bevegelser med munnen for å pumpe vannet forbi gjellene. For å sikre at mest mogeleg vatn strøymer forbi gjellene, sym mange fiskar med open munn. Foto: Uwe Gille

8 Fisk Fiskar har ei rekkje finnar som dei bruker til å styre og skape framdrift med. Ryggfinne Feittfinne Halefinne Fisker har en rekke finner som de bruker til å manøvrere, styre og skape framdrift. Finnene har ledd som gjør at de kan beveges i forskjellige retninger. Hos de fleste beinfisker består finnene av et tynt lag av hud som er spent utover et skjelett av bein. Ryggfinnen sitter på ryggen av fisken. Finnen stabiliserer dyret slik at det ikke ruller rundt. Brystfinnene sitter foran på kroppens underside. Disse tilsvarer landdyrs frambein. Bukfinnene sitter under brystfinnene. Disse tilsvarer landdyrs bakbein. Gattfinnene er plassert bak fiskens tarmåpning. Stabiliserer fisken. Halefinnen sitter lengst bak på kroppen. Halefinnen er viktigst for fiskens framdrift. Brystfinne Bukfinne Gattfinne

9 Fisk Fiskar har eit godt utvikla sanseapparat.
Fiskar har fargesyn og kan sjå i alle retningar unnateke bakover. Smaks- og luktesansen gjer at fiskar veit om noko er etande. Fisker har et godt utviklet sanseapparat. Fiskers syn kan variere fra art til art. Enkelte fisker ser godt på både korte og lange avstander. Øynene er plassert på hver side av hodet, noe som gjør at dyret kan se i de fleste retninger unntatt bakover. Fisker har også fargesyn. Smaks- og luktesansen er svært godt utviklet hos fisker. Dette gjør at de kan skille mellom det som er spiselig og det som ikke er det. Fisker kan også lukte fiender og kjenne igjen artsfrender. Fisker har også god hørsel. Et spesielt sanseorgan for fisker er sidelinjen. Denne går fra gjelleåpningen til fiskens hale. Sidelinjen merker trykkforandringer i vannet. Sidelinjen kan dermed merke om det kommer lydbølger i vannet, og dermed vite om en fiende nærmer seg. Enkelte fiskearter har lange barter som egentlig er smaksløker. Foto: Jenny Huang Sidelinja heiter eit sanseorgan som gjer at fiskar kan merkje trykkforskjellar i vatnet. På denne måten kan dei vite om ein fiende nærmar seg.

10 Fisk Nokre fiskeartar et planteføde som algar, mens andre fiskar er rovdyr. Kvithaien er den mest berykta rovfisken som finst. Ein vaksen kvithai veg mellom to og tre tonn, og har ei lengde på seks meter. Ulike fisker har ulikt kosthold. En rekke fiskearter er rovdyr, mens andre spiser planteføde som alger. Fra våre havområder kjenner vi til at torsken spiser alt fra dyreplankton og krepsdyr til fiskearter som sild og lodde. I ferskvann finner vi gjedda, som er en kjent og fryktet jeger for både fisk og fugl. På sørligere breddegrader finnes imidlertid større og farligere rovfisk. Barrakudaen, som kan bli 3,5 meter lang, angriper ved å ligge å vente før de overfaller byttet. Med sterke kjever og skarpe tenner, samt med en svømmehastighet på opptil 43 kilometer i timen, kan disse fiskene være farlige for mange av sjøens dyr. Av andre kjente rovfisker er nok hvithaien den mest fryktede. Og ryktet fortjener den nok, for allerede i mors liv er det ikke uvanlig at haifostrene spiser hverandre. En voksen hvithai er ikke mindre skrekkinngytende. Med en størrelse på mellom to og tre tonn og en lengde på seks meter, med skarpe tenner og med en svømmehastighet på over 70 kilometer i timen, utgjør denne fisken en fare for omgivelsene. Hvithaien jakter på både sjøløver, delfiner, blekksprut, skilpadder og sel. Enkelte ganger kan den også spise mennesker, noe som i hovedsak skyldes at den har trodd at mennesket var en sel. Hai er for øvrig bruskfisk. Det vil si at skjelettet består av brusk. Foto: Niranjan Kvithaien jaktar på både sjøløver, delfinar, blekksprut, skjelpadder og sel. Enkelte gonger kan han også ete menneske.

11 Fisk Mange fiskeartar sym i stim.
Dette skuldast at sjansen for å bli ete av rovdyr er mindre enn om dei sym aleine. I ein stim er det også lettare å finne ein make. Mange fiskearter svømmer i stim. I havet finnes nemlig en rekke fiender, så sjansen for å bli spist er mindre dersom man bare er en blant mange. Samtidig vil også en stor samling fisk lettere kunne oppdage fiender enn hva tilfellet er om man er alene. Dersom en stim blir angrepet er det ikke uvanlig at stimen deler seg. Dette kan forvirre rovdyret. En annen fordel knyttet til å svømme i stim er at det er lettere å finne en make. Helt ufarlig er det likevel ikke å svømme i stim. Spekkhuggere og bardehval kan for eksempel presse stimfisk mot overflaten og utnytte at stimen pakker seg sammen. En bardehval kan da sluke hele stimen, mens spekkhuggeren nærmest beiter på den til den er mett eller til alle fiskene er spist. Foto: Jon Hanson Det er likevel ikkje helt ufarleg å symje i stim. Kvalar kan presse stimen mot overflata før dei sluker alle fiskane.

12 Fisk Dei fleste fiskar formeirar seg via ytre befruktning.
Dette vil seie at egg- og sædceller blir slopne ut i vatnet for å smelte saman. Som regel er det berre eit lite mindretal av yngelen som overlever og veks opp. De fleste fisker formerer seg via ytre befruktning. Denne formen for formering går ut på at egg- og sædceller slippes ut i vannet for å smelte sammen. Enkelte fiskearter slipper ut millioner av eggceller som må klare seg på egen hånd. Dette gjør avkommet sårbart, noe som medfører at bare ørlite mindretall overlever og vokser opp. Noen fiskearter har derfor helt spesielle ordninger for å passe på avkommet. Sjøhestene er ordnet slik at hunnen legger eggene i en rugelomme som befinner seg foran på hannens kropp. Her blir eggen befruktet og ruget på fram til de er klare til å komme ut. Andre fiskearter passer på eggene ved å ha dem i munnen. Mange fiskearter svømmer lange strekninger for å komme til en bestemt gyteplass. Et av de mest kjente eksemplene er laksen som i voksen alder vender tilbake til elva eller bekken den ble klekket i. Dette skyldes laksen er avhengig av ferskvann når det gjelder gyting, klekking og den første delen av livet. Lakseungene tilbringer to til tre år i elva, før de vandrer til havet. Her blir de i ett til fire år. Det fåtallet laks som har overlevd oppveksten kan da vende tilbake til det stedet de ble klekket. Foto: Melissa Doroquez Mange fiskeartar gyter berre på bestemde stader. Laks lever i havet, men når dei skal gyte, vandrar dei tilbake den elva dei blei klekte i.

13 Fisk Bilete: Lenkje: Rettar: Barrakuda
Krokodille Frosk Fisk Papegøye Elefnat Vekselvarme Gjeller Sanser Hai Laks Hval Første fisk Stim Skjell Finner