Nye initiativ og stagnasjon 1969-80. Økonomisk og monetært samarbeid Werner planen, 1970 –Fordypning av integrasjon –Svar på internasjonal krise –Tysklands.

Presentasjon om: "Nye initiativ og stagnasjon 1969-80. Økonomisk og monetært samarbeid Werner planen, 1970 –Fordypning av integrasjon –Svar på internasjonal krise –Tysklands."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye initiativ og stagnasjon 1969-80

2 Økonomisk og monetært samarbeid Werner planen, 1970 –Fordypning av integrasjon –Svar på internasjonal krise –Tysklands Ostpolitik –Fullstendig økonomisk og monetær union innen 1980 –Uenighet om fremgangsmåte: ”konvergens” eller ikke. Krise i internasjonal økonomi –Bretton Woods opphører. Smithsonian avtalen erstatter. –Oljekrise ”Slangen” –Begrense store endringer i valutakurs –+/- 2,25 % endring i kursen i forhold til øvrige eur. valutaer –Forvitrer fram til 74. Bare Vest-Tyskland og BeNeLux igjen EMS (European Monetary System) - 1979 –Motvirke inflasjon, øke investeringer –Oppretter ECU (European Currency Unit) –Alle bortsett fra UK deltar

3 ”Slangen i tunnelen” +2,25% -2,25% +2,25% $$ Europeiske valutakurser kan variere +/- 2,25 % i forhold til $ +/- 2,25 % i forhold til hverandre

4 Politisk samarbeid Davignon rapporten, 1970 –Halvårlige møter, utenriksministre –Politisk komite, kvartalsvise møter –Delvis gjennomført Det Europeiske Råd, 1974 –Vedtatt og gjennomført –2 ganger i året: møter statssjefer og utenriksministre –Styrket mellomstatlig karakter Tindemans rapporten, 1975 –Plan for politiske union –Basert på ØMU og felles utenriks og sikkerhetspolitikk –Styrke parlamentet –Flere hastigheter Fransk-tysk akse –V. Giscard d’Estaing – H. Schmidt

5 Hovedtrekk i utviklingen Ny-proteksjonisme –Resultat av krisen 1971,1973- –Non-tariff barriers CAP dominerer EF. 72% av budsjettet Svekket kommisjon –Søker nye kompetanseområder. Resultat av NP. Styrking av domstolen - konstitusjonalisering –Direkte effekt –EF rett overordnet nasjonal rett –EF rett har forrang –Nasjonal lovgivning kompatibel med EF lovg.

6 Ny-liberalisme Storbritannia: Thatcher (1979) –Liberal motrevolusjon –Spredning av liberalisme til resten av Europa –Muliggjorde senere integrasjon? Frankrike: Mitterrand (1981) –Nasjonalisering og statlig styring –Mislykkes, ny politikk fra 83

7 Oppsummering Stagnasjon –Økonomisk –Politisk, ingen politisk eller monetær union Institusjonel konsolidering –CAP –Domstoler –Nye kompetanseområder for kommisjonen Institusjonelle nyvinninger –Det Europeiske Råd: Statssjefer –Direkte valg til Europaparlementet (1979)

8 Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht

9 Fra krise til ny giv (79-84) Stagnasjon og økonomisk krise –Lave vekstrater og arbeidsledighet –Politisk ugunstig situasjon Storbritannia og budsjettet (BBQ) –Thatchers misnøye med UK bidrag til EF-budsjett: ”I want my money back”. Utfordre fransk-tysk posisjon –Forsuring av samarbeidsklima, hinder for utvidelse –Løsning åpner for videreføring av integrasjon Utvidelse –Hellas: Papandreou egentlig anti-EF –Portugal og Spania: Landbruk, fiske og regionale utviklingsfond –Middelhavsdimensjonen

10 Parlamentets traktatutkast 1984 –Europeisk Union –Subsidiaritetsprinsippet Mitterrand interessert i Europa –Ny øk. politikk fra 83 –Ønsker styrke politiske siden av EF: overnasjonalitet, flertallsvedtak, utenrikspolitikk, flere hastigheter? –Fransk-Tysk akse

11 Veien til Enhetsakten og indre marked Problemene tidlig 80-tall løses Jacques Delors, President i Kommisjonen, 1985 Dooge rapporten om EFs framtid (1985) –Opprette indre marked –Institusjonelle reformer: Rådet: flertallsbeslutninger. Parlamentet og Kommisjonen økt innflytelse Kommisjonens Hvitbok –”Completing the internal market” –Indre marked mål på veien til politisk enhet Utgangspunkt for IGC, høsten 1985

12 Enhetsakten Delors: målet er ØMU –Link mellom institusjonell reform og indre marked –Regioner og sosial dimensjon Single European Act, 1986 –”Tillegg” til Romatraktaten –Ikke direkte avvisning av Luxembourg kompr. –Kvalifisert flertall for å gjennomføre indre marked –Behov for utjevning mellom regioner –Koordinering av utenrikspolitikk (EPC)

13 Det indre marked Fri bevegelse av: varer, arbeidskraft, kapital og tjenester Kommisjonens hvitbok 1985: utgangpunkt i Romatraktaten –”ever closer union” –Ca 300 tiltak gjennomføres innen 31.12.1992 SEA var forutsetning for gjennomføring Fjerne tekniske handelshindringer: virket både regulerende og de-regulerende –Anerkjennelse nasjonale standarder –Utvikle EF-standard Det meste vedtatt innen fristen. –Kommisjonen la press på Ministerrådet

14 Politisk union (igjen….) Ikke nytt tema: EPC, Fouchet, Davignon og Tindemans Fokus på ØMU og Enhetsakten  politiske spørsmål ny akutalitet –Institusjonenes legitimitet –Demokratisk underskudd Delors rapporten (1989) –Tre stadier mot ØMU Ytre faktorer –Ny Sovjetisk politikk: Gorbatsjov –Murens fall 1989 Tysk gjenforening 1990 –Tysklandsspørsmålet tilbake Behov for politisk overbygning til ØMU: 2 parallelle IGC

15 Maastricht (1991) Traktat om den Europeiske Union Økonomisk og Monetær Union –Hvordan løse problemer med overgangen? Konvergenskriterier og ”opt-out” klausuler. –Opprettelse av europeisk sentralbank. Strid om rolle Politisk union: Tre pilarer – Innrømmelse til UK og Danmark 1. Romatraktaten: Institusjonell reform og indre marked –Flertallsbeslutninger –Parlamentets betydning i lovgivning 2. Utenriks og sikkerhetspolitikk –Begrenset: ”systematisk samarbeid” –Fremtidig felles politikk, men ikke på kort sikt 3. Justis og indre anliggender –Fri flyt av personer –Innvandring og grensekontroll

16 Hvorfor ny giv på 80-tallet? Bortfall av problemer med BBQ og utvidelse Den fransk-tyske akse –Vekslende betydning, men sentral i forsøk på å drive integrasjonsprosessen framover: Giscard-Schmidt, Mitterrand- Kohl Økonomisk liberalisme –Sammenfall av interesser, UK, Fra, V-Ty. Enkeltaktørers betydning: Delors, Mitterrand, Kohl –Samt en rekke ministere og diplomater på høyt nivå. EF institusjoner som forslagstillere og påvirkere –Parlamentet og Kommisjonen i forhold til Ministerrådet og nasjonale regjeringer. Ulike rapporter og komiteer. Den kalde krigen slutter