Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Løsningsforslag Eksamen 2008. Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Løsningsforslag Eksamen 2008. Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre."— Utskrift av presentasjonen:

1 Løsningsforslag Eksamen 2008

2 Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked. Litt mer presist betyr dette at konsum eller produksjon påvirker nytten eller produksjonsmulighetene til andre aktører uten at dette ivaretas i markedet. Ved eksterne virkninger vil ikke privat nytte/kostnad avspeile samfunnets nytte/kostnad. Eksterne virkninger kan være både positive og negative. Konsum – konsum Konsum – produksjon Produksjon – konsum Produksjon – produksjon

3 Positive eksternaliteter KonsumentProduksjon KonsumentVaksine, hage, snømåkingSunn livsstil (mindre fravær) Produksjon Vei som kan brukes til rekreasjon R&D (uten patent) epleproduksjon  honningprodusent Til Fra 3

4 Negative eksternaliteter KonsumentProduksjon KonsumentRøykingFritidskjøring som hindrer næringstransport Produksjon Forurensing Oljeutvinning på fiskefeldt Til Fra 4

5 b)Diskuter hvorfor private markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv løsning når det er negative eksterne virkninger i produksjonen. Private bedrifter tar kun hensyn til egne privatøkonomiske kostnader når de bestemmer sitt produksjonsvolum. Definisjonen på en negativ ekstern virkning i produksjonen er at det eksister en kostnad for samfunnet utover den privatøkonomiske for bedriften. Grunnen til at private markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv løsning er at det blir en forskjell mellom samfunnets kostnader og de private kostnadene. Dette kan illustreres grafisk: MPC = marginale private kostnader = tilbudskurven MD = marginal skade/marginal ekstern virkning MB = marginal nytte = etterspørselskurven MSC = MPC + MD

6 X MPC=S MSC = MPC+MD MSB=D X0X0 Privat løsning X 0 Samfunnsøkonomisk effektiv løsning X * Samfunnsøkonomisk tap Privat løsning gir for stor X  Markedssvikt! X*X* 6 MD P

7 c)Diskuter mulige løsninger på dette problemet. Offentlige løsninger: – Direkte reguleringer: kvoter, standarder – Markedsbaserte løsninger: bot, skatt, subsidier, omsettelige kvoter. Private løsninger: – Internalisering av den eksterne effekten gjennom sammenslåing. – Tvinge produsenten av den negative eksterne effekten til å kompensere skadelidende gjennom loven. – Etablere klare eiendomsrettigheter  Forhandlinger gir effektiv løsning  Coase teoremet.

8 Direkte reguleringer - kvoter Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå X*. X MPC MSC MSB=D X*X* Tak på tillatt produksjon 8

9 Markedsbaserte løsninger – bot/skatt Den enkleste markedsbaserte løsningen er å innføre bot eller skatt på nivået av forurensingen (den negative eksternaliteten). Dersom skatten/boten settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske kostnadene. Skatt/bot som settes slik at bedriften tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kalles en Pigou skatt. 9

10 Markedsbaserte løsninger – bot/skatt X MPC uten skatt MSC MSB=D Uten skatt er bedriftens marginale kostnader lik MPC. Etter innføringen av skatt, t=MD, per enhet produsert, vil bedriftens marginalkostnader være lik MPC+t=MSC X*X* t=MD 10 = MPC+t

11 Markedsbaserte løsninger – subsidier til rensing Myndighetene kan subsidiere rensing. Finner effektivt nivå på rensing, for gitt nivå på produksjonen. Andel av produksjonen som renses Marginal rensekostnad q*q* Marginal sosial nytte av rensing pris subsidie 11

12 Markedsbaserte løsninger – omsettelige kvoter To bedrifter med forskjellig renseteknologi. Bedrift A har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift B. 12

13 Markedsbaserte løsninger – omsettelige kvoter Rensing MB Marginal rensekostnad A Marginal rensekostnad B Totale marginal rensekostnad Effektivt nivå av rensing QKQK PB PA 13

14 Omsettelige kvoter Uten omsettelige kvoter, oppnår vi effektivt nivå på rensingen, men ikke til lavest mulig kostnad. Det koster mer for bedrift B å rense den siste enheten enn det koster bedrift A. 14

15 Markedsbaserte løsninger – omsettelige kvoter Rensing MB Marginal rensekostnad A Marginal rensekostnad B Effektivt nivå av rensing qBqB qAqA 15

16 Effektivt nivå av rensing finner vi der marginalkostnadene ved rensing er lik marginalnytten ved rensing. Bedrift A bør rense mer enn bedrift B, fordi denne bedriften er mer effektiv til å rense. Dersom begge bedriftene får tildelt utslippskvoter, og må rense resten – men de kan kjøpe og selge kvoter seg imellom. Bedrift B vil kjøpe kvoter av bedrift A, og bedrift A vil selge kvoter til bedrift B, ettersom det er billigere å rense for bedrift A. 16

17 Private løsninger – sammenslåing Dersom den som produserer den negative eksterne effekten og de som blir påført skade slår seg sammen, vil den sammenslåtte bedriften internalisere den eksterne kostnaden. De bedriftsøkonomiske kostnadene vil være de samme som de samfunnsøkonomiske kostnadene. 17

18 Private løsninger – rettssystemet Skadelidende kan saksøke produsenten av den negative eksternaliteten, og be om kompensasjon. Rettsystemet kan tvinge den som påfører skade til å kompensere den skadelidende. 18

19 Etablering av eiendomsrettigheter – Coase teoremet X MPC MSC MSB Forurenser har eiendomsretten  X F Skadelidende er villig til å betale opp til MD per enhet for å redusere produksjonen fra X F Forurenser er villig til å redusere X hvis de får et beløp større enn 0. Pga. produksjon lik X F er MB=MPC Mulig å etablere forhandlingsløsninger hvor skadelidende betaler mellom 0 og MD til forurenser for å redusere produksjonen. Dette er mulig helt til MD = MB – MPC  X* Konklusjon: Skadelidende betaler forurenser for å produsere X*, størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt. X*X* XFXF MD 19

20 Etablering av eiendomsrettigheter – Coase teoremet X MPC MSC MSB Skadelidende har eiendomsretten  X=0 Skadelidende vil tillate produksjon dersom forurenser betaler mer enn MD. Ved X=0  MB-MPC>MD Forhandlinger mulig inntil MB-MPC = MD Dette er mulig helt til MD = MB – MPC  X* Konklusjon: Forurenser betaler skadelidende for å få produsere X*. Størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt X*X* MD 20

21 Oppgave 2 a)Forkar hva som menes med et dødvektstap fra skatt. Maks U(X 1, X 2 ) gitt Y= P 1 X 1 + P 2 X 2  Gir E 21 Helning -P 1 /P 2 Introduserer en avgift t på X 1 Maks U(X 1, X 2 ) gitt Y= (1+t)P 1 X 1 + P 2 X 2 Gir E* Helning –(1+t)P 1 /P 2 Y/P 1 Y/(1+t)P 1 Y/P 2 +E +E* +A E*A er avgiften individet betaler til staten

22 Hvor mye inntekt må vi frata individet for å redusere nyttenivået fra i til ii?  ÊÂ 22 Y/P 1 Y/(1+t)P 1 Y/P 2 +E +A Staten generer bare AE* ved skatt på vare 1. Dødvektstapet, dvs. velferdstapet er FE* ÂÊ – AE*  FE* FA – E*A  FE* i ii +E* +Ê +Â F+

23 Skatt gjør at individet kommer dårligere ut enn det som er nødvendig for å generere skatteinntektene. Dødvektstapet skyldes endring i relative priser  Substitusjonseffekten. E  Ê er inntektseffekten Ê  E* er substitusjonseffekten Effektivitetsbetingelsen: MRS i = MRS j = MRT Prisen konsumentene står ovenfor er (1+t)P 1, mens produsentene bare får P 1. MRS = (1+t)P 1 /P 2 MRT = P 1 /P 2  MRS i =MRS j ≠ MRT Konsumentpris ≠ Produsentpris MRS>MRT: Raten som konsumentene er villige til å bytte X 2 mot X 1 er høyere enn raten det er mulig å konvertere X 2 til X 1.

24 Alternativt: Antar kontante MC ved produksjon av Q, eventuelt at Q bestemmes på verdensmarkedet. 24 Q P P(1+t) P S S’ Dødvektstap ved skatt/avgift D = kompensert etterspørsel (kun substitusjonseffekt)

25 b) Gjør rede for hvordan størrelsen på dødvektstapet som følger fra avgift på en vare vil avhenge av etterspørsels – og tilbudselastisiteten i markedet. I hvilke situasjoner er dødvektstapet særlig stort? Skatteinsidens bestemmes av tilbuds og etterspørselselastisiteten  Virkningen av skatt er uavhengig av hvor skatten kreves inn. I figuren er DVT = (ΔQ*ΔP)/2 La η være den kompensere etterspørselselastisiteten Setter inn for ΔQ i utrykket for dødvektstapet: Setter inn for ΔP = (1+t)P – P = tP 25

26 DVT øker med: 1.Etterspørselselastisiteten, η – Stor kvantumsendring for gitt prisendring  stort DVT. – Når indifferenskurven er flat er kompensert etterspørselskurven flat. 2.Verdien av produksjonen som omfattes av avgiften PQ 3.Kvadratet av størrelsen på skattesatsen, t 2 – Marginalt DVT er større enn gjennomsnittlig DVT. 26

27 Dødvektstapet er høyere jo høyere tilbud og etterspørselselastisiteten er! Dersom tilbud eller etterspørselselastisiteten er fullstendig uelastisk, så har vi ikke noe dødvektstap. Er illustrert i figurene under!

28 Perfekt uelastisk etterspørsel 28 P Q P0P0 P1P1 Q0Q0 Konsumentene bærer hele skattebyrden. Ikke noe DVT D S S’

29 Perfekt uelastisk tilbud 29 P Q P 0 =P 1 Q0Q0 Produsentene bærer hele skattebyrden. Ikke noe DVT S D

30 Dersom etterspørselselastisiteten eller tilbudselastisiteten ikke er perfekt uelastisk vil dødvektstapet øke med elastisiteten til tilbud og etterspørsel. Skal vise: For gitt tilbudselastisitet  DVT øker med etterspørselselastisiteten For gitt etterspørselselastisitet  DVT øker med tilbudselastisiteten

31 31 P Q Q0Q0 Q1Q1 S S’ Q2Q2 D (uelastisk) D (elastisk)

32 32 P Q S* (uelastisk) D S (uelastisk) S* (elastisk)

33 Effektivitetstapet er særlig stort når både tilbuds og etterspørselselastisiteten er høy! 33 P Q S S* D


Laste ned ppt "Løsningsforslag Eksamen 2008. Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google