Nytt denne uken. Video iPod-lansert ikke-nyhet varsler (kanskje) om nye tider.

Presentasjon om: "Nytt denne uken. Video iPod-lansert ikke-nyhet varsler (kanskje) om nye tider."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt denne uken

2 Video iPod-lansert ikke-nyhet varsler (kanskje) om nye tider

3 Småplukk: Anarchy Online angrepet (DoS- angrep) hevn for å fjerne økonomiske goder? Google utvider sin print-satsning i Europa voldsraten blant unge i USA har sunket de siste årene:

4 Småplukk forts.

5 Forrige gang kort om syndikering pinlig, men det heter syndikering, ikke syndikalisering som jeg brukte forrige gang nettverkssamfunnet nettverkseffekten virtuelle fellesskap digitalt demokrati

6 Denne gang forts. nettverkssamfunnet digital organisasjon rettighetsproblematikk sensur personvern digital divide oppsummering

7 Digital organisasjon webers beskrivelse: hierarkisk autoritet regulert arbeidsdeling formelle regler for arbeidsoppgaver ikke individuelt eierskap til ressurser rekruttering basert på kvalifikasjoner nyere: organisasjoner beskrevet ut fra dets informasjons- og kommunikasjonssystemer

8 Organisasjoner og Internett organisasjoner forstått som kommunikasjonsnettverk medier bestemmer effektiviteten nye medier gir nye rutiner, muligheter og virkninger og påvirker derigjenom organisasjonen som helhet internett brukes til det meste av intern og ekstern kommunikasjon mellom personer epost, video-konferanser etc. internett-/web-teknologi brukes i håndtering av ressurser dokumenthåndtering intranett/ekstranett

9 Nettverksorganisasjoner mindre byråkrati og hierarki betydningen av smarte relasjoner jfr. nettverkseffekten fleksibilitet internett et medium for organisering jfr Castell om organisering av sosiale bevegelser og internett

10 Castell om ”the network enterprise” firmaet: sentral enhet for akkumulering av verdier, strategisk ledelse etc. firmaets virksomhet: utført av adhoc- nettverk behovsstyrt fleksibilitet avhengig av nettverksteknologi kundeorientert (del av nettverket, så å si) kunnskapsintensitive

11 Castell om ”the network enterprise” stiller krav til arbeidsstokk kompetanse videreopplæring talent men skiller mellom ’self- programmable -’ og ’generic labor’ begge møter krav om fleksibilitet

12 Hva som det ikke sies noe om: arbeidsforhold? outsourcing?

13 Intro historien om digitale medier kan gi inntrykk av mye frihet, likhet og brorskap ikke uten grunn, jfr. Castell (frihetsideologi/delekultur) men friheten har begrensninger, ikke alle er like som kunder og borgere, og noen vil helst være sin brors vokter

14 Rettighetsproblematikk

15 Digital opphavsrett i prinsippet ikke et problem: digitale medier er dekket av eksisterende lovgiving i praksis litt verre: forestilling om at alt på nett er gratis lett å lage digitale kopier avgrensning av åndsverkslov delvis basert på praksis rundt analoge medier men: ignorans er ingen unnskyldning, er du i tvil, er det antagelig ikke lovlig!

16 Opphavsrett på 1-2-3! gjelder immaterielle produkter rett til å bli identifisert som eier og opphavsperson (ideell rett, kan ikke overdras) annerledes i USA rett til å kontrollere offentliggjøring og spredning (økonomiske retter, kan overdras) avgrensning: ’bruksrett’, privat kopiering, kopiering innen undervisning (mot vederlag), videresalg av eksemplarer

17 Balansering av opphavsrett og bruksrett internett og digitale medier har gitt nye muligheter og nye behov (på begge sider) omkamp om bruksrett internett har gjort spredning og bruk mye enklere drm (digital rights management) kan begrense bruksretten i praksis ’leie’ et åndsverk press på ny lovgiving (USA og EU) møter ideologisk/kulturell motstand informasjon bør være så fri som mulig

18 Work for hire? hvem eier materialet UiO-ansatte lager?

19 Offensiv lovgiving USA – Digital Millennium Copyright Act forbyr omgåelse av kopisperrer jfr. dvd-jon gir internettleverandører større ansvar kan medføre større grad av selvsensur EU – Infosoc-direktivet verner om beskyttelsesmekanismer

20 Jfr. siste runde i Norge ”a good compromise pisses everybody off!” utgangspunkt: harmonisering i forhold til EU-direktivet brukersiden: urimelig avgrensning av bruksrett kan ikke kopiere drm-beskyttet innhold ikt: motarbeider åpne standarder konkurransevridende og hemmer uavhengig utvikling opphavssiden: et ran! off. institusjoner kan kopiere fritt hvis ikke står annet

21 Alternative avtaleverk regulerer forhold innenfor aktuell lovgivning open source-style sikrer spredning, bruk og utvikling ivaretar idéelle rettigheter creative commons rettet mer mot tradisjonelt innhold åpen, fleksibel standard for lisensiering* kombinert med enkle mekanismer * lisens (her) = avtale om bruk/spredning av eksemplarer av åndsverk

22 Sensur

23 Hvorfor sensurere ulik motivasjon: verne barn/ungdom ulovlig innhold (varianter av pornografi ol) nasjonal sikkerhet grunngitt i: moral sikkerhet lov

24 Problemstillinger globalisering sanking/bruk av informasjon blir enklere tradisjonelle terskler er borte sammenlikning (’mining’) av data enklere kontroll/oversikt informasjonsmengden overveldende anonymisering sett på som trussel

25 Håndheves av myndigheter via lovgiving kontroll teknologi økonomi organisasjoner/bedrifter føre var! økonomiske hensyn

26 Eksempler: Google/MS og Kina google viser ikke lenker til sensurerte sider ” ingen vits i å vise lenker til sider som ikke kan leses” microsoft sensurerer blogger ” tilpasser oss lokal lovgiving” hvorfor? Kina et enormt ekspansivt marked!! også: store problemer med piratvirksomhet nye aktører må spille på lag med myndigheter

27 Hvor plassere ansvar? har internettleverandørene ansvar? for: innholdet ligger å deres servere mot: jfr. telefonnettet, har telenor ansvar for hva som sies på telefonen? har f.eks. avisene ansvar for debattstoff? jfr. nytt forslag om ”vær varsom” normale er en mellomting ansvar for å fjerne hvis man blir gjort oppmerksom på ulovlig innhold

28 Norge stort sett selvjustis hos leverandørene policyen går gjerne utover norsk lov medietilsynet har rådgivende funksjon filtre brukes for å skjerme barn hvem bestemmer hva som skal filtreres vekk? kommersielle filtre skjuler listene

29 Personvern

30 Behov/rettigheter ”Et hovedprinsipp i personopplysningsloven er at man i større grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv. Kontrollen ønsker man å oppnå blant annet ved at den enkelte skal informeres, ved innsynsrett og strenge krav til når personopplysninger skal kunne brukes. ”

31 Utfordringer  vi etterlater massivt med elektroniske spor  problemet er ikke bare enkeltoppføringer, men kobling av data  pluss enklere innhøsting av data  ”information at your fingertips” fjerner naturlige hindre  pluss tilgang til sensitiv informasjon  f.eks. sykehusdata

32 Hva legger vi i personvern  rett til å vite hvordan informasjonen brukes

33 Hvorfor presses personvernet?  fellesskapets interesser vs individuelle hensyn  f.eks. ”patriotic act”  mot kriminalitet  økonomiske interesser  kundedata og handlemønstre  sikre identitet  må oppgi retningslinjer for personvern  kjekt og greit at data er tilgjenglig  f.eks. bruk av LMS og rapportering

34 Castell om ’privacy’ 1) internett opprinnelig designet for frihet (teknologisk og institusjonelt) endret pga kommersielle hensyn krav til sikker kommunikasjon og identifisering google-paradokset myndigheter støtter utviklingen pga ønske om kontroll livet på nett er i utgangspunktet ’offentlig’ lovgiving reduserer anonymitet og forenkler overvåking

35 Castell om ’privacy’ 2) teknologisk grunnlag for mindre ’privacy’ i identifisering og pålogging tracking og overvåking av bruk bygger på identifisering oppsamling og kryssjekking av baser fra overvåking tilgjenglig informasjon kryptering sikrer informasjon, men samtidig identitet

36 Castell om ’privacy’ 3) ”The end of privacy” arbeidsplassens behov for kontroll jfr. vinmonopolet og redningsselskapet e-handel er alt nevnt reklame kundeinfo er salgsvaren rettghetskontroll automatisk overvåking av internett- trafikk

37 Sikkerhet og t errorkamp  Castell-boken skrevet før 9/11  alt som sies om kontroll i forhold til kriminell aktivitet kan ganges med 10  men usikkerhet har også gjort det enklere å oppgi personvern  følelse av trygghet viktigst  (de tryggeste av oss ønsker mer kameraovervåking)  kriminelle og terrorister er også nettverksorganisasjoner!  spørsmålet er om overvåkning er effektivt

38 Digital divide – langs ulike akser  inntektsgrupper/utdannelse  gapet minsker  minoriteter  like aktive på nett som andre  alder  60+ ligger etter  kjønn  har jevnet seg ut  geografi  angår bredbåndsutbygging  handicap  mer oppmerksomhet rundt problematikken  universell utforming

39 Digital divide – trender  trendene i Norge stemmer med Castells statistikk fra USA  unntak: i forhold til minoriteter, øker ikke gapet i Norge  dvs. jevnt over reduseres gapet bortsett fra hos pensjonist- generasjonen  ’universell utforming’ og bredbåndsutbygging bør fremdeles prioriteres