Innovasjon i innhold, distribusjon og gjestestrømmer Reason to Return – R2R.

Presentasjon om: "Innovasjon i innhold, distribusjon og gjestestrømmer Reason to Return – R2R."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innovasjon i innhold, distribusjon og gjestestrømmer Reason to Return – R2R

2 Innhold, distribusjon og gjestestrømmer Hvordan arbeider disse aktørene med innovasjon? gjestestrømmer distribusjon innhold infrastruktur

3 Aktørene Stor variasjon i størrelse – Alt fra enkeltmannsforetak (enkeltkunstnere) til store organisasjoner Stor variasjon i eierskap – Offentlige eiere (stat, fylke, kommune), stiftelser, private eiere Stor variasjon i oppdrag (misjon) og mål – Alt fra rene kommersielle aktører til forvaltning

4 R2R – eksempler på innovasjon Nytt for markedet Nytt for bedriften høy lav Nye bookingsystemer (nye kanaler) Investering i ny infrastruktur på nye steder med ny kapasitet (f.eks. kulturhus, museer, Abra Havn) Investering i nye back-office systemer (f.eks. CRM) Implementering av (dynamisk) prising Ny kunst (skapende, kuraterende, formidlende) Nye programmeringskonsepter Nye samarbeidspartnere Nye organiseringsformer (f.eks. teater/symfoni, konsolideringer) Nye forretningsmodeller

5 Utviklingsprosessen Viktigste kilde til innovasjon: Kunstnerisk og kulturell nyskaping – Innovasjons DNA Ofte vanskelig å beskrive «sluttproduktet» tidlig i prosessen – særlig for radikale innovasjoner Finnes kanskje ikke en beste praksis?

6 Men det er ikke rosenrødt… Uklart hvilke innovasjoner som er forretningskritisk Mangelfull forståelse for plassering i verdinettverk – hvordan påvirker innovasjonene til andre aktører kundeopplevelsen og motsatt?

7 Hvem deltar? Brytningstid mellom kunst, kultur og marked som gjenspeiles organisatorisk Settes ofte sammen prosjektteam med deltakere fra flere funksjoner Men også eksempler på «Maestro» styrte prosjekter

8 Andre ressurser Finansiering fra eksterne kilder synes ofte å være en forutsetning for å få til innovasjon i denne sektoren To typer eksterne finansieringskilder: – Private sponsorer – Offentlige virkemidler

9 Offentlige Virkemidler Næringspolitiske (innovasjonspolitiske) virkemidler - Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd Kulturpolitiske virkemidler - NORLA Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, OCA Office for Contemporary Art Norway, Norwegian Craft, Music Norway, Norsk Form, Danse- og Teatersentrum og Norsk Filminstitutt, Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet (ved Norsk Kulturråd )

10 Tre generasjoner innovasjonspolitiske virkemidler Første generasjon – Finansiell støtte til enkeltaktører spesielt tidlig i innovasjonsprosessen (typisk til FoU aktiviteter) – Utgangspunkt; Innovasjonsprosessen er en lineær prosess som starter med FoU og avsluttes med lansering av nytt produkt Andre generasjon – Tar sikte på å stimulere aktører til å samarbeide og utveksle kunnskap – Utgangspunkt; Innovasjonsprosesser er komplekse og det er viktig at flere aktører er involvert Tredje generasjon – Tar sikte på å stimulere innovasjon innen alle politikkområder hovedsakelig gjennom reguleringer – Eksempelvis kan miljøreguleringer være en driver for innovasjon innen mange områder

11 Virkemidler for denne sektoren Forskjell mellom private sponsorer og offentlige virkemidler – Private sponsorer legger seg sjelden opp i sluttproduktet som skal utvikles De finansierer en visjon Tillitsbasert – Mange offentlige virkemidler mer opptatt av produktet som skal utvikles De finansierer produktutviklingen Men hva hvis det verken er mulig eller smart å spesifisere sluttproduktet tidlig i innovasjonsprosessen? Betyr det at andre og tredjegenerasjons virkemidler er mest relevante for denne sektoren…?