Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bourdieus sosiologi Forelesning Annick Prieur 20/8/9.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bourdieus sosiologi Forelesning Annick Prieur 20/8/9."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bourdieus sosiologi Forelesning Annick Prieur 20/8/9.

2 PIERRE BOURDIEU ( ) ”For å arbeide [vitenskapelig], skal man være rasende. Og for å styre sitt raseri, skal man arbeide.”

3 En av verdens mest siterte samfunnsforskere Sterkt engagement, i de siste årene rettet mot neoliberalismen og de sosiale konsekvensene av den. La Misère du monde 1993 (The Weight of the world 1999) Sosiale lidelser - enkeltindividers smerte har samfunnsmessige årsaker.

4 Undring over regularitet, og over at dominans består. Utgangspunkt i en forundring over: ”at vår verdensorden (…) i det store og hele blir respektert slik den er, og uten at det forekommer flere overtredelser eller undergravninger (…). Enda mer overraskende er det at den etablerte orden, med sine dominansrelasjoner, sine rettigheter og overgrep, sine privilegier og urettferdigheder, til syvende og sist består, og det med en slik letthet, (…) og at de mest ulidelige eksistensbetingelser så ofte kan fremstå som akseptable eller til og med naturlige.” (fra Den maskuline dominans)

5 Dominans er hovedtemaet Hvordan klasseforskjeller oppretholdes og reproduseres i et moderne samfunn på tross av ideologier om likhet. Utdanningssosiologiske analyser: Skolen reproduserer ulikhet, favoriserer de som har en bestemt habitus og har arvet kulturell kapital. Eksamener anvender de privilegertes kriterier / perseptionsskjemaer. Symbolsk makt: makt over persepsjonskategoriene, framstillinger av verden. Kongens ridderslag/ universitetets eksamenspapir/ R. Cook om chicken masala.. Symbolsk vold er den vesentligste maktutøvelse.

6 Dominans – symbolsk vold De fleste er enige om at de sosialt dominerendes smak også er den beste smak. De dominerte tenderer mot å nedvurdere seg selv. Sosial dominans handler om et herredømme over persepsjonskategoriene. Den symbolske vold setter seg i kroppen. Kroppen er en huskelapp for sosiale erfaringer. Den forråder oss gjennom det ubevisste. Mot bevissthetsorientert sosiologi.

7 Dominans i kraft av kapital Økonomisk kapital (penger, formue …) Kulturell kapital (eller informasjonskapital) - objektivert (boksamlinger …) - institusjonalisert (utdanningstitler …) - kroppsliggjort (smak, kompetanse, habitus) Sosial kapital (nettverk, bekjentskaper …) Symbolsk kapital: Overordnet. I tradisjonelle samfunn = ære, i differensierte samfunn feltspesifikt

8 Symbolsk vold ifht andre maktforståelser I forhold til : - absolutt, fysisk tvang - bevisste overveielser, en fornuftsmessig innordning (Weber) - ideologi, falsk bevissthet (Marx) - disiplinering og dressur (Foucault)

9 Symbolsk vold og andre maktforståelser Disse maktforståelsene overser … at ”virkningen af symbolsk dominans (…) udøves ikke i de vidende bevidstheders rene logik, men i habitus’ dispositioners dunkle verden” … at dominans virker gjennom en dobbelt naturalisering – gjennom fysisk verden og gjennom kroppen (homologi sosiale/romlige/mentale strukturer). … og de mangler teori om dyp sosialisering. For intellektualistiske. Foucault: Diskurs (en form for world making, men rent verbal). Marx: Ideologi og falsk bevissthet. ”Bevissthet” er det gale ordet.

10 Dominans Eks.: reduksjon av antall bønder i Frankrike. Arvingene ble ofre for deres egne privilegier, ekteskap ble umulig. Eks. (fra La Misère du monde): gutter fra nordafrikanske familier i Frankrike ikke verdige ekteskapskandidater for jentene.

11 Forandring En skolastisk feilslutning å tro at det er nok å påvirke bevisstheten. Både sosiale, fysiske og mentale strukturer skal forandres. En motdressur er nødvendig. Men hvordan forklares da de store forandringer som faktisk skjer – f eks kjønn?

12 Det sosiales eksistens … av 1. grad: Rommet av sosiale posisjoner … av 2. grad: Mentale strukturer ”… i form af klassifikationssystemer …, der på et symbolsk plan fungerer som ramme for den enkeltes handlinger, adfærd, tanker, følelser og vurderinger” Finnes homologier mellom de to (og også den fysiske verden). Habitus danner bro mellom de to formene for sosial virkelighet.

13 Handlingsteori Søkte tredje posisjon i forhold til motsetningen mellom - strukturperspektiver (mekanisme, determinisme, strukturalisme) og - aktørperspektiver (finalisme, utilitarisme, rational choice theory, eksistensialisme). Verden har objektivitet av første grad (sosiale strukturer) og av annen grad (mentale strukturer). Begge deler skal gripes.

14 Habitus 1 Habitus - den sammenkoblende mekanismen mellem aktør- og struktur. Erhvervede og kroppsliggjorte (inkorporerte) disposisjoner. ”et socialt konstitueret system af strukturerede og strukturerende holdninger, der er tilegnet i en praksis og konstant er orienteret mod praktiske mål.” Strukturerte og strukturerende strukturer. Den strukturerte side av habitus: ytre strukturer inderliggjøres, inderliggjorte strukturer strukturerer væremåte Den strukturerende side av habitus: klassifikasjoner, vurderinger, praktiske skjemaer for oppfattelse og verdsettelse av verden.

15 Habitus 2 (fra Meditasjoner s 141) ”Verden er forståelig, umiddelbart forsynt med mening, fordi kroppen (…) lenge (helt fra opprinnelsen) har blitt påvirket av dens regel- messigheter. Idet kroppen derfor har tilegnet seg et system av disposisjoner som er tilpasset disse regelmessighetene, har den en tilbøyelighet og en evne til praktisk å kunne foregripe dem gjennom handlemåten som tar i bruk en kroppslig kunnskap, en kunnskap gjennom kroppen som sikrer en praktisk forståelse av verden som er helt forskjellig fra den intensjonelle og bevisste fortolkning som vi vanligvis tenker på i vår forestilling om forståelse.”

16 Habitus 3 Begrepet skal fange at verden erfares fra en bestemt posisjon, og at erfaringer preger. Fanger individers faste tilbøyeligheter, det trege. Grupper med felles posisjon og erfaringer vil ha lignende habitusformer. I La Distinction (1979) beskrives klassers og klassefraksjoners habitusformer. Sammenheng mellom posisjon i et sosialt rom og disposisjoner (livsstil, smak, holdninger …)

17 Habitus 4 Deterministisk? Ikke en passiv reproduksjon. Formidlet gjennom individenes egne strategier og praksisformer. Habitus er et generativt prinsipp, et åpent system av disposisjoner som stadig stilles overfor nye situasjoner. Interaksjon skal forstås ut fra den sosiale strukturen de handlende står i (posisjoner) og den historien de bærer med sig (disposisjoner).

18 Habitus 5 Rum for individuel historie, personlig stil? For forandring? Habitusbegrepet peker på noe tregt, men ikke uforandelig. Det nye gripes med de skemaer for oppfattelse og verdsettelse man har med fra sin historie. Griper reproduksjon bedre enn forandring. Men hvis nå tradisjon, kontinuitet og reproduksjon er mer framtredende enn fornyelse, brudd og mobilitet (skolen, klasser, mannsdominans …)? Ikke alltid harmoni posisjon – disposisjoner (habitus). Mobilitet. Motsetningsfyldte posisjoner. Manglende tilpasning til nye tider (Don Quijote).

19 Habitus 6 La Misère du monde (1993) En tradisjonell arbeiderklassehabitus er foreldet. Ny arbejdskultur Nye kontraktformer (lavere ansettelsesvern) og nye identiteter (høyere utdanning) Verdierne og normene (om solidaritet) kan ikke overføres til neste generasjon Fagbevegelsen taper terreng Hver generasjons habitus formes av livsbetingelsene

20 Habitus 7 Modernitetens betydning: Habitusformer blir mer komplekse og forskjellige, tilpasset forskjellige felter Fra studier av lavt differensierte samfunn til studier av høyt differensierte: Felt-begrepet blir sentralt Homologi verdens strukturer - indre strukturer objektive strukturer - kognitive strukturer. Kabylsk samfunn: sterk homologi, den sosiale verden har doxisk karakter. Komplekse samfunn: den sosiale verden ikke like selvfølgelig (doxisk)

21 Strategi, interesse, illusio Hva skiller Bourdieus tilgang fra rational choice theory? Utilitarisme og RCT: som om bevisste intensjoner ligger bak handling. PB: strategier er spontane tilpasninger, med utspring i en habitus. Når habitus er tilpasset et felt, faller visse handlinger naturlige. Utilitarisme og RCT: reduserer motivasjon til økonomisk interesse. PB: Mange kapitalformer. Symbolsk kapital viktigst. Interesse = illusio = libido (livsdrift). Være engasjert, besatt av spillet Finnes like mange former for interesser / illusio som det er felter.

22 Strategi, interesse, illusio 2 ”Når jeg bruger begrebet interesse, er det udtryk for en bevidst og foreløbig reduktionisme for at kunne indføre en materialistisk undersøgelsesmetode på hele det kulturelle område, hvorfra den historisk set blev bandlyst, da den moderne kunstopfattelse slog igennem og kulturproduktionen blev selvstændiggjort som et felt” Refleksiv s At være interesseret = at ikke være ligegyldig. ”At betragte noget med ligegyldighed er det samme som at sige, at man ikke er interesseret i spillet.” s.st. Problematisk økonomisk vokabular. Interesse = illusio = libido (livsdrift). Være engageret, besat af et spil.

23 Felt 1 Et felt er et system av krefter, et område for kamper om kapital Kriterier for at feltbegrepet kan anvendes: - alle deltagere kjemper om samme symbolske kapital - det består av forskjellige aktører/agenter i forskjellige posisjoner - det har autonomi, dvs at deltagerne kontrollerer selv tildeling av symbolsk kapital - det er en adgangsbegrensning, alle kan ikke delta

24 Felt 2 Eks akademisk felt Parallelt med kampen for anerkjennelse pågår en kamp om kriteriene for anerkjennelse Deltagerne inntar standpunkter som svarer til deres egne interesser i å bevare eller styrke en posisjon

25 Symbolsk kapital og felter 1 Finnes felter hvor uselvisk handling gir sosial anerkjennelse (symbolsk kapital). ”Det er altså muligt at forestille sig en i sociologisk forstand uegennyttig indstilling, men en sådan indstilling er kun mulig i det øjeblik nogle habitus der på forhånd er disponerede for at indtage en uegennyttig position, møder nogle universer hvor den uegennyttige indstilling bliver belønnet.” (Af praktiske grunde) Familien, vennskapsgrupper, trossamfunn..

26 Symbolsk kapital og felter 2 Felter for kulturell produksjon Ordvalg i motsetning til kreativitet – begge syn reduserer Litterært felt: suspekt å tjene penger Felter hvor man kan ha interesse i interessefrihet – eks religiøst felt Eller egeninteresse i å fremme fellesinteressen – som i et velfungerende byråkratisk felt Fordi symbolsk kapital = anerkjennelse driver verket


Laste ned ppt "Bourdieus sosiologi Forelesning Annick Prieur 20/8/9."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google