Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 3 Økonomisk styring og økonomifunksjonens rolle i bedriften BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 3 Økonomisk styring og økonomifunksjonens rolle i bedriften BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 3 Økonomisk styring og økonomifunksjonens rolle i bedriften BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1

2 2 Bedriftsøkonomiens sentrale fagområder Økonomiavdelingens plass i organisasjonen De viktigste stillingene og deres sentrale arbeidsoppgaver Den eksterne revisor Læringsmål

3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen3 målsetting Bedriftens målsetting er profittmaksimering. måloppnåelse Forutsetning for måloppnåelse er konkrete mål, planer, gjennomførings-vilje og -evne. informasjon Forutsetning for riktige valg og gode beslutninger er informasjon. presenteres Den økonomiske informasjonen må tallfestes og presenteres i en form som muliggjør styringsmessige vurderinger og beslutninger av brukerne. Bedriftens styringssløyfe

4 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen4 Bedriftens styringssløyfe Tiltaksplaner Spesialanalyser Avviksanalyser A. styringsparam. Driftsrapporter Driftsregnskap Strategier Budsjetter og handlingsplaner Registrering og rapportering Oppfølging og kontroll Gjennomføring

5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen5 Økonomistyringssystemet består normalt av flere delsystemer som har til formål å: Samle inn Registrere Behandleinfo om øk. hendelser Analysere og strukturere Slik at den kan formidles til økonomistyringssystemets brukere i et egnet format. Økonomistyringssystemet

6 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen6 Bedriftsøkonomiens sentrale deler Bilagsregistrering Lønnsomhetsberegninger Bedrifts- økonomisk analyse Investering og finansiering Intern- (Drifts-) regnskap Finans- regnskap Budsjettering Økonomisk styring og kontroll

7 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen7 Økonomistyringssystemet er en del av virksomhetens totale infosystem og skal: Ivareta intern kontroll med den økonomiske utviklingen. Fremskaffe ulik økonomisk informasjon som beslutningsgrunnlag. Tilfredsstille lovpålagte oppgaver i regnskapslov og skattelov. Økonomistyringssystemet

8 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen8 kontoplanen Helt grunnleggende i ethvert øk.st.system er kontoplanen som er en systematisk ordnet oppstilling av samtlige kontoer i et regnskap. Skal øk.st.systemet muliggjøre styring, må utformingen av kontoplanen være slik at den gir den info som ønskes; veldig viktig å sette klare krav til utformingen av kontoplanen. Dermed vil kontoplanen ha forskjellige nivåer; ett nivå som skal tilfredsstille lovpålagte oppgaver, og flere nivåer som skal tilfredsstille intern info. Kontoplanen

9 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen9 Hver konto i kontoplanen identifiseres med en kode (kontokode). Koden består av en rekke tall (kodestrenger). Tallene identifiserer til hvilke kontoer og til hvilke nivåer de øk.trans. skal registreres på. Virksomhetens øk.transaksjoner som lar seg måle (tallfeste) og dokumentere, gir input til systemet. Dokumentasjoner kaller vi bilag; eksterne og interne bilag. I IT-baserte system registreres bilagene kun 1 gang gjennom påføring av en kontokode. Kontoplanen

10 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen10 Alle regnskapssystem består av noen faste transaksjonssystemer som inngår i finansregnskapet: Kassedagbok Her skal alle transaksjoner bli registrert. Kunde- og leverandørreskontro Viser hva kundene til enhver tid skylder bedriften og hva bedriften skylder sine leverandører, dvs. mellomværende. Hovedbok Alle transaksjonene blir summert eller aggregert på sine respektive kontoer. Regnskapssystemet

11 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen11 Dagens IT-baserte økonomiløsninger gir i tillegg virksomheten muligheter for å integrere: Budsjettene som danner grunnlag for oppfølging og kontroll med utviklingen. Driftsregnskap. Betalingsstyring / likviditetsstyring. Registrering av innkommende ordre. Planleggingssystemer. Systemer for fakturering. Lagerstyring. Lønn. Et helhetlig og integrert økonomisystem som dessuten har en stor oppgave i å fremskaffe god og relevant info til støtte for ledelsens beslutninger. IT-baserte økonomiløsninger

12 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen12 Rapportering utad: Finansregnskapet - Eksternregnskapet Intern rapportering/kalkyler: Budsjettering Driftsregnskap - Internregnskapet Investering Finansiering De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner

13 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen13 Finansregnskapet skal utarbeides iht. en rekke prosedyrer, regler og lovpålagte krav. objektiv resultatmålingfinansielle stilling Hovedformålet med finansregnskapet er på en så objektiv måte som mulig å vise bedriftens fortjeneste for perioden, resultatmåling; og å vise bedriftens finansielle stilling ved regnskapsårets slutt. Når en avslutter finansregnskapet for året – gjennom årsoppgjøret – blir finansregnskapet til årsregnskapet, som er bedriftens offisielle regnskapsrapport. Finansregnskapet

14 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen14 Årsregnskapet danner grunnlag for beregning av skatt til staten. Årsregnskapet blir gjenstand for regnskapsanalyse. Nøkkeltall utarbeides som gir grunnlag for å sammenligne utviklingen ift. tidligere år og ift. andre virksomheter. Alle AS/ASA og andre som er pliktige til å registrere seg i Foretaksregisteret, plikter å sende inn årsregnskapet dit; regnskapene er dermed offentlig tilgjengelige. Årsregnskapet

15 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen15 Brukerne av årsregnskapet er interessentene og ledelsen i virksomheten ved at tallene gir input til mange ulike lønnsomhets- likviditets- og soliditetsanalyser som benyttes som beslutningsgrunnlag. historisk perspektiv Finans / Ekstern / Årsregnskapet har et historisk perspektiv ved at det tegner det økonomiske bildet av driften i en tidligere periode. Eksternregnskapet

16 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen16 Budsjettene er identiske med bedriftens målsettinger og planer for året. En har normalt 3 hovedbudsjetter: Resultatbudsjettet som viser forventet inntekter, kostnader og resultatet for perioden. Balansebudsjettet som viser forventet beholdning av eiendeler, gjeld og EK ved periodens slutt. Likviditetsbudsjettet som viser forventet inn- og ut-betalinger i perioden. Budsjettering

17 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen17 Kanskje det mest sentrale verktøyet innen bedriftsøkonomisk analyse. Omhandler bedriftens interne kostnadsforhold og hvordan en kan påvirke kostnads- og inntektsforhold for å forbedre drift og lønnsomhet, dvs. fokus på de interne brukerne. Driftsregnskapet vektlegger fremtiden. Det er ingen eksterne krav til utformingen, kun ledelsen setter krav til utforming og innhold, verdivurderinger kan være subjektive. Driftsregnskapet

18 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen18 Driftsregnskapet skal ideelt fremskaffe økonomisk informasjon for: Å kunne kalkulere kostnadene for varer/tjenester og aktiviteter: Grunnlag for prisfastsetting. Grunnlag for lønnsomhetsanalyse av den enkelte v/t. Hvor mye bidrar de ulike avdelingene til verdiskaping. Hvordan kan ny produktdesign påvirke salget. Internregnskapet

19 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen19 Planlegging og kontroll: Informasjon om kostnader og kostnadssammenhenger er uunnværlig når budsjettene skal utarbeides. Det hjelper ledelsen til å beslutte hva som skal gjøres, hvorfor og hvordan. En ser om utviklinger skjer som planlagt. Den løpende oppfølging og kontroll med driften skjer mot budsjettene, hvor avvik i forhold til budsjettet bli gjenstand for analyse og evt. korrigerende tiltak. Internregnskapet (forts)

20 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen20 Å understøtte bedriftens beslutningsprosesser med økonomisk info og vise de økonomiske konsekvensene av alternative valg. Driftsregnskapet utarbeides derfor hyppig; ofte hver måned og når det behøves, og med stor detaljeringsgrad. Internregnskapet (forts)

21 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen21 historisk perspektiv Finansregnskapet har et historisk perspektiv: tegner et bilde av driften i en tidligere periode. vektlegger fremtiden Driftsregnskapet vektlegger fremtiden: skal hjelpe oss til å ta best mulige beslutninger. Finans- og drifts(intern)regnskapet sett i et tidsperspektiv

22 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen22 En sammenligning KjerneområderFinansregnskapetDrifts/internregnskapet BrukereInteressenteneVirkosmhetems ledelse og øvrige medarbeidere.Bedriftens styre RegnskapssystemDet dobbelte bokholderiIngen restriksjoner Krav/retningslinjerRegnskapsloven av 1998 Aksjelovene av 1997 Skatteloven av 1991 Norsk Standard NS 4101 Norsk Standard 4102 «God regnskapssikk» Objektivitet Alle kostnader, også ekstraord. Ingen. Formålet er å skaffe riktigst mulig informasjon for best mulige beslutninger Ofte subjektive for planleggingsformål Kun ordinære, driftsrelaterte RegskapsprinsippHistorisk kost-prinsippetI prinsippet ingen. Fokus for regnskapetBedriften som helhetDe enkelte avdelinger, produkter, produktgrupper, etc. HyppighetValigvis hvert halvårOfte hver måned DetaljeringsgradLitenStor

23 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen23 Formålet med investeringskalkyler er å vurdere lønnsomheten til og risikoen og usikkerheten ved de ulike investeringsalternativene en kan velge blant. Finansiering er læren om de kapitalkilder virksomheten har tilgjengelig og deres kostnader og egnethet for de ulike investeringer eller tiltak som krev tilførsel av kapital. rente Ved lønnsomhetsberegninger av både investerings- og finansieringsprosjekter er det en viktig oppgave å fastsette den rente som skal benyttes i beregningene. Investering og finansiering

24 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen24 Det er økonomiavdelingens medarbeidere som har ansvaret for å utarbeide alle de ulike momentene vi nå har vært igjennom; dvs. ansvaret for det økonomiske styringssystemet. Ettersom økonomiavdelingen som regel er en stabsavdeling har avdelingslederen ingen ordregivende myndighet. Hvordan får så økonomiavdelingsleder den autoritet i organisasjonen som normalt følger med en slik stilling? Økonomiavdelingen og dens plass

25 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen25 Virksomhetens toppleder delegerer til økonomiavdelingen myndighet til å velge økonomistyringssystem, sette interne regnskapsstandarder og økonomiprosedyrer og å iverksette oppfølgingsrutiner gjennom avkreving a rapporter og lignende fra linjeorganisasjonen. Økonomiavdelingen opptrer på vegne av virksomhetens toppleder i de fleste spørsmål, og de er mange! Økonomiavdelingen

26 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen26 Fem hovedansvarsområder: Regnskapsførselen. Ledelse og koordinering av budsjettarbeidet. Økonomisk oppfølging og kontroll, inkl. Styringssystemer. Finansforvaltning. Økonomiske analyser. Økonomisjefen(direktøren)

27 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen27 Ansvaret for bedriftens regnskapsførsel Bokføring. Fakturering og faktureringsrutiner. Kunde- og leverandørreskontro, mva., arbeidsgiveravgift og andre offentlige avregninger/rapporter. Bankavstemninger. Regnskapsavslutninger. Utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer. Deltagelse i løpende endrings- og forbedringsarbeider av IT- systemer, regnskapsrutiner, o.l. Regnskapssjefen

28 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen28 Normalt budsjettkoordinator og ansvarlig for økonomisk oppfølging og kontroll: Koordinering av budsjettprosessen. Kostnads- og lønnsomhetskontroll. Utarbeidelse av analyser. Økonomisk rådgivning internt. Utvikling av nye og forbedrede styringsrutiner. Controller; en slags skipsnavigatør som assisterer kapteinen (adm.dir.) ved hjelp av sin spesialkunnskap. Kapteinen har suveren myndighet over skipet, men får råd av navigatøren med hensyn til kursen for å komme til bestemmelsesstedet på den beste måten. Controller

29 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen29 Tradisjonelt har økonomiavdelinger hatt fokus mot transaksjonsbehandling av historisk data. Pga. raske endringer i markedet og på produkter blir bedriftens konkurransebilde mindre forutsigbart. Ledelsen må derfor på et tidlig tidspunkt ta en rekke beslutninger med høy grad av usikkerhet knyttet til fremtidig investering. Som beslutningsgrunnlag for dette kreves rask og pålitelig informasjon som kan benyttes til analyse av fremtiden. Nye utfordringer for økonomiavd.

30 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen30 Informasjonen må kunne gjøre ledelsen i stand til: å handle proaktivt (fremovervirkende handlinger) i forhold til endringer i omgivelsene. Oppgaven blir dermed å opprettholde sine konkurransefortrinn innen sitt marked gjennom: å skape større verdier for sine kunder, og med stadig lavere ressursbruk pr enhet /oppgave utført. Økonomimedarbeidere må derfor: ha god forståelse for de rent tallmessige sammenhengene, gode kunnskaper om sin bedrifts verdikjede, og vite hvilken informasjon som er nyttig. Økonomifunksjonens nye rolle

31 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen31 Relevant i forhold til formålet. Forståelig for de som skal bruke infoen. Til rett tid; raskt kunne snu en negativ utvikling. Gi muligheter for sammenligninger. Objektiv; skjønn eller vurderinger må klart komme frem. Grunnlag for læring; lære av det vi har gjort tidligere. Det koster ressurser å fremskaffe informasjon. Prioriter derfor hva som er vesentlig slik at kostnad/nytte- forholdet blir positivt! Hva karakteriserer nyttig styringsinformasjon

32 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen32 Den eksterne revisjonen er lovpålagt for alle regnskapspliktige og næringsvirksomheter over kr 5 mill. i årlige driftsinntekter. Gransker om årsoppgjøret er gjennomført iht. det som kreves etter lover og forskrifter og at det ikke inneholder vesentlige feil. Fører kontroll med ledelsen og regnskapsførselen. Revisor arbeider selvstendig og uavhengig. Revisor velges av den årlige generalforsamlingen. Ekstern revisjon

33 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen33 Ekstern revisjon er ikke en del av bedriftens øk.avdeling, men utgjør både en lovpålagt og viktig funksjon i arbeidet med å få frem så riktige regnskaper som mulig. Større virksomheter har også etabler egen internrevisjon som har mange av de samme oppgavene som den eksterne, men har størst fokus på oppfølgingen av bedriftens egne rutiner og regler. Revisjon

34 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen34 Å revidere betyr å granske en bedrifts årsregnskap og årsberetning, og deretter avgi en rapport om årsoppgjøret til generalforsamlingen, revisors beretning. I revisors beretning redegjør revisor for om årsoppgjøret etter hans eller hennes mening er iht. det som kreves etter loven, og at det ikke inneholder vesentlige feil. Revisor må være selvstendig og uavhengig av alle brukere av regnskapet, men velges av generalforsamlingen. Ekstern revisjon

35 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen35 Revisorloven av og Den norske Revisorforening med ”God revisjonsskikk”. Dersom revisor finner feil / mangler ved regnskapsføringen, plikter revisor å skrive dette i sin beretning. Dersom revisor finner mangler / feil ved organiseringen av og kontrollen med de verdier som ligger i organisasjonen og som ledelsen forvalter, plikter revisor å si ifra til generalforsamlingen. Ekstern revisor

36 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen36 Det lovpålagte årsregnskap som revisor avgir sin beretning om, består av: Resultatregnskapet som viser inntekter og kostnader for regnskapsåret. Balanseoppstillingen som viser virksomhetens beholdninger av eiendeler, gjeld og egenkapital på regnskapsårets siste dag. Noter til regnskapet som gir utfyllende opplysninger om regnskapstallene. Kontantstrømoppstillingen. Revisjonsberetningen

37 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen37 I tillegg skal revisor påse at styrets beretning møter lovens krav til innhold. Styrets beretning har som hovedformål å formidle styrets syn på virksomheten og dens utsikter, samt å gi informasjon som ikke fremkommer i årsregnskapet, herunder forhold som er spesifisert i aksje- og selskapslovene. Revisorer brukes også som rådgivere for virksomhetene, spesielt innenfor skatte- og selskapsrettslige forhold og ikke minst vedrørende forbedringer av deres regnskapsrutiner og systemer. Revisors beretning

38 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen38 En skatterevisor jobber for Skatteetaten / staten og gransker bedriftens regnskaper for å påse at gjeldende lover og regler blir fulgt og at det blir beregnet korrekte skatter og avgifter. En spesialrevisor utfører tilsvarende oppgaver, men kan være mer komplekse. Andre revisorer er ligningsrevisor, kommunerevisor, fylkesrevisor, Riksrevisjon. Flere typer ”revisorer”


Laste ned ppt "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 3 Økonomisk styring og økonomifunksjonens rolle i bedriften BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google