Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

2 2 Prosjekt ”Samarbeid om etisk kompetanseheving” Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom –Helse- og omsorgsdepartementet –Arbeidstaker- organisasjonene –Helsedirektoratet –KS –Seksjon for medisinsk etikk Prosjektet følger Omsorgsplan 2015

3 3 Hvorfor jobbe med etikk?

4 4 Visjon for prosjekt; Samarbeid om etisk kompetanseheving Systematisk praktisk etikkarbeid som styrker brukerens opplevelse av at helse- og omsorgstjenestene ivaretar deres verdighet og integritet.

5 5 Mål for prosjektet Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester Fokus på: –grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen –holdninger og verdier i møte med brukerne –hvordan håndtere etisk vanskelige valg –god etisk praksis til beste for brukerne Kommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon.

6 6 Styrket fagmiljø –Motivasjon –Kreativitet –Mindre utbrenthet Styrket omdømme –Lettere å rekruttere –Større forståelse for utfordringene i tjenesten Styrket praksis –Mindre bruk av tvang –Økt brukermedvirkning –Kloke avgjørelser – bedre tjenester Hva kan systematisk arbeid med etiske problemstillinger føre til?

7 7 122 kommuner med i prosjektet - fra mai over 150 November Ressurskommuner: 8 Oktober Pulje 1: 27 April Pulje 2: 30 Oktober Pulje 3: 30 Juni Pulje 4: 27 Mai 2011 – Pulje 5: 36 - Tas opp nå Alle fylker representert

8 8 Etikk-kommuner i Hedmark Deltakere: Ringsaker Stor-Elvdal Stange Folldal Trysil Nord-Odal Elverum Hamar Eidskog (trukket seg) Nye søkere pulje 5: Grue Oversikt over alle deltakerkommunene på

9 9 Pernille Næss – prosjektveileder

10 10 Fru Hansen er 82 år og bor alene i egen bolig. Hun har fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke demens. Har fått vedtak på hjelp av hjemmetjenesten til personlig hygiene. Hun nekter personalet å hjelpe seg og sier at dette klarer hun selv. Hun begynner å se ustelt ut, og lukter stramt. Pårørende er opprørt. Er dette et etisk dilemma? Hvilke hensyn står mot hverandre?

11 11 Etiske dilemma – etiske utfordringer Ikke klart svar Mange hensyn Krever vurdering Hva er konsekvensene? Hva er min plikt? Noe står på spill! (Men hva?)

12 12 Modell for etisk refleksjon Saken –Fakta og forståelse Involverte parter –Rangering og konsekvenser for hver av dem Etiske utfordringer/dilemma –Verdier på prøve Mulige løsninger –Rangering og konsekvenser av hver av dem Råd –Mulige anbefalinger

13 13 Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern) Mer verdighet rundt livets slutt –Bedre grunnlag for faglige beslutninger Bedre livskvalitet for enkeltpasienter –Mer fleksibilitet i daglige rutiner. ” M å vi gj ø re det slik? ” Redusert bruk av tvang / makt –Kreativitet i tiln æ rming til konkrete case (id é dugnad) –Sorteringsarbeid. Bevisstgj ø re interessemotsetninger, skjulte verdier og f ø lelser Styrket tverrfaglig samarbeid –Tverrfaglige synspunkter blir h ø rt og verdsatt Nedsatt sykefrav æ r?

14 14 Erfaringer fra Trondheim (Nidarvoll)  Større bevissthet om etiske dilemmaer  Vi blir tryggere på hverandre – tør å si fra om ting vi reagerer på … (vi har forpliktet oss på å være tydeligere)  Taushetsplikt har kommet ”lenger fram i panna”  Økt bevissthet om betydning av fokus på bruker og arbeidsoppgave – mindre forstyrrelser fra kolleger som …skal bare… (ex i stellsituasjoner, ved måltider)  Mobilbruk er ikke lenger akseptert i avdelinga

15 15 Hvordan styrke kompetansen i etikk? 1.Arbeide med hverdagskulturen Refleksjon over praksis i det daglige arbeidet Sette av tid til refleksjon Fast post på avdelingsmøtet, egne jevnlige møter, lunsjen på torsdager eller lignende Etisk refleksjon skal være rutine 2.Etablere møteplasser der etiske utfordringer kan drøftes og råd kan gis i vanskelige saker Råd for etisk refleksjon Klinisk etisk komité Formaliserte refleksjonsgrupper med veileder 3.Kompetansetiltak Etikkseminar Kurse etikkveiledere Etikkopplæring Fra små drypp i hverdagen til utdanningsprogram i etikk

16 16 Christine Næss Evensen – prosjektveileder

17 17 Sentrale verktøy i prosjektet

18 18 Etisk refleksjon og god praksis Jobbe aktivt med etikk innenfor områder som: Brukermedvirkning Tvang. Begrunne tvangsbruk. Finnes det andre løsninger? Samhandling og tverrfaglig samarbeid Ledelse Organisasjonsetiske utfordringer

19 19 Suksesskriterier i etikkarbeidet Forankring og lokalt utviklet prosjekt Benytte etablerte møteplasser Praksisnær refleksjon Benytte enkle metoder og verktøy Kompetansepåfyll Leders rolle og engasjement

20 20 Verktøy, gode eksempler og mye mer finner dere på våre nettsider:

21 21 Prosjektmedarbeiderne i KS Pernille Næss, Christine Næss Evensen, Kari Hesselberg, Nettside: Følg oss også på Facebook


Laste ned ppt "Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google