Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nye krav til lønnsopplysninger i forbindelse med A-melding fra 01.01.15 November 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nye krav til lønnsopplysninger i forbindelse med A-melding fra 01.01.15 November 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye krav til lønnsopplysninger i forbindelse med A-melding fra November 2014

2 Informasjon om A-ordning Første informasjonsmøte ble avholdt på UiT i midten av mars 2014 Orienteringen ble gjennomført av representanter fra det sentrale A- ordningsprosjektet, samt Bluegarden Arbeidsgruppe for innføringen på UiT ble nedsatt og består av: Kim Kristoffersen fra Helsefak Marit Nilsen fra HSL-fak Harald Helland POA, Seksjon for lønn Rutt Veipe POA, Seksjon for lønn Lajla Johansen POA, Seksjon for lønn

3 Informasjon om A- ordning Bakgrunn for ordningen - Finansdepartementets Prop. 112L – forslag til lov om ny felles ordning for arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB - A-opplysningsloven 20.juni A-opplysningsforskriften fastsatt 24. juni 2014 Formålet med ordningen - å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger ved at man unngår dobbeltrapportering til flere etater

4 Informasjon om A- ordning I dag rapporterer arbeidsgivere samme opplysninger til flere etater og rapporteringen skjer til ulike tidspunkter A-melding erstatter følgende skjemaer/oppgaver: 1. Lønns- og trekkoppgave (Skatteetatens RF-1015) 2.Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (Skatteetatens RF-1037) 3.Årsoppgave for arbeidsgiveravgift / følgeskriv til lønns- og trekkoppgave (Skatteetatens RF-1025) 4.Melding til Aa-registeret (NAV ) 5.Oppgave til lønnsstatistikk (Statistisk sentralbyrå RA-0500)

5 Formål med ordningen NAV, SSB og Skatteetaten NAV skal bruke opplysningen som leveres etter a- opplysningsloven for å holde Arbeidsgiver- og arbeidstakerregistret oppdatert opplysningene i registret brukes til: -behandling av søknader om ytelser -arbeid med å reduserer sykefraværet -utarbeide statistikk -utbetaling av refusjon av sykepenger -avdekking av trygdemisbruk Statistisk sentralbyrå skal bruke opplysningene som leveres etter a- opplysningsloven til blant annet: -å utarbeide offisielle lønns og sysselsettingsstatistikk -statistisk bruk i forskning -SSBs nasjonalregnskap

6 Formål med ordningen NAV, SSB og Skatteetaten Skatteetaten skal bruke opplysningene som leveres etter a- opplysningsloven til : -utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen -arbeidsgivers beregning av oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift -selvangivelsesproduksjon - danne grunnlag for forhåndsutfylt selvangivelse til personlige skatteytere

7 A- melding Digital, samordnet innrapportering av inntekts-, arbeidsforhold og skatteopplysninger fra opplysningspliktig (arbeidsgiver) til Nav, SSB og Skatteetaten Opplysningene skal gis innen den 5. i måneden etter den måneden opplysningene gjelder for - opplysninger for januar 2015 skal gis innen 5. februar 2015 Rapportering skjer automatisk gjennom lønnssystemet med bakgrunn i informasjon som i dag registres i skjema i PagaWeb, bl.a. i feltene «avlønningstype», «type arbeidsforhold» og «arbeidstidsordning»

8 A- melding Hva skal rapporteres og hvem skal det rapporteres til: Ligningsloven § 5-2 første ledd: Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal ukrevet levere opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker etter reglene i a- opplysningsloven. Folketrygdloven § 24-2 første ledd: Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter § 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a-opplysningsloven. Skattebetalingsloven § 5-11 første ledd første punktum : Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om forskuddstrekket for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven.

9 Hvilke konsekvenser får dette for UiT Endring av rutine for honorar, timelønn, overtid Det skal rapporteres start og stoppdato på arbeidsforhold -har betydning for når rettigheter eller plikter starter og opphører i forhold til NAV, Skatteetaten og SSB Dette medfører at timelister og overtid må leveres månedlig til utbetaling Informasjon om dette kommer i eget brev Utbetaling til sensorer, eksamensvakter, honorarpersoner, har ikke samme krav til rapportering

10 Hvilke konsekvenser får dette for UiT Endring i rutine for registrering av nytilsetting, endring av arbeidsforhold og for å avslutte arbeidsforhold -fortløpende registrering av nytilsetting og endringer slik at den månedlige innrapportering blir korrekt -Når en ansatt sier opp sin stilling, eller går ut i ulønnet permisjon, må det meldes til lønningskontoret slik at lønnen stoppes til rett tid

11 Hvilke konsekvenser får dette for UiT For mye utbetalt lønn: Eksempel: Utbetalt for mye lønn i januar pga. stopp av lønn ikke registrert i PagaWeb Oppdages før terminforfall: –Arbeidstaker betaler tilbake det feilutbetalte nettobeløpet. –Skatteoppkrever må frigi trekkbeløpet fra skattetrekkskonto, det må søkes i eget skjema –Tilbakebetalingen rapporteres som negativt bruttobeløp og forskuddstrekk med motsatt fortegn for den måneden feilen gjelder, det vil si i melding for januar. Oppdages etter terminforfall: –Bruttobeløpet må tilbakebetales fra arbeidstaker. –Tilbakebetalingen rapporteres som negativt bruttobeløp, i melding for januar. –Forskuddstrekket korrigeres ikke da dette er et forhold mellom arbeidstaker og likningsmyndighetene

12 Hvilke konsekvenser får dette for UiT Endring i rutine for registrering av permisjon Permisjon skal rapporteres dersom en ansatt har hel eller delvis permisjon fra sitt arbeidsforhold i 14 dager eller mer Kortere permisjoner enn 14 dager er ikke pliktige å rapportere, men flere kortere permisjoner som til sammen varer i en periode utover 14 dager, er rapporteringspliktige Både lønnede og ulønnede permisjoner skal rapporteres Informasjonen om permisjoner i arbeidsforhold benyttes for å oppdatere arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret, samt som grunnlag i vurderingen av rettigheter og ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten

13 Yrkeskode Fra skal vi rapportere yrkeskoder på alle arbeidsforhold Yrkeskodene finnes i SSBs yrkeskatalog det utarbeides egen oversikt over aktuelle yrkeskoder som skal brukes ved UiT Formålet med yrkeskodestandarden er å gruppere yrker etter likhet i arbeidsoppgavene. Viktigste grupperingsvariable er kompetansenivå og spesialisering. Brukes i sysselsettingsstatistikk og statistikk over sykefravær m.fl. Hovedinndeling av yrkeskodene er slik: 1.Administrative ledere og politikere 2.Akademiske yrker 3.Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere 4.Kontor- og kundeserviceyrker 5.Salgs-, service- og omsorgsyrker 6.Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 7.Håndverkere og lignende 8.Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v 9.Yrker uten krav til utdanning 10.Militære yrker For UiT vil hovedinndeling 1,2 og 3 være mest brukt

14 Yrkeskode For vitenskapelige stillinger er det et en til en forhold mellom stillingskode og yrkeskode, mens for teknisk/administrative stillinger vil det være nødvendig å velge yrkeskoder ut fra arbeidsoppgaver F.eks. stillingskode 1009 universitetslektor vil ha yrkeskode: UNIVERSITETSLEKTOR F.eks. stillingskodene 1363 seniorkonsulent, 1408 førstekonsulent, 1434 rådgiver vil ha yrkeskode som saksbehandler definert på arbeidsområdet f.eks HR, økonomi /regnskap/lønn: SAKSBEHANDLER (HR) SAKSBEHANDLER (ØKONOMI/REGNSKAP/LØNN) SAKSBEHANDLER (FORSKNINGSADMINISTRASJON) SAKSBEHANDLER (STUDIEADMINISTRASJON)

15 Yrkeskode Dette medfører også at timelønnet personale må registreres med yrkeskode, her må det legges inn opplysning i papirskjemaet som sendes til seksjon for lønn Det er i utgangspunktet ingen kobling mellom den ansattes utdanningsnivå og yrkeskoden som velges

16 Utenlandsk identifikator for personer uten norsk fødselsnummer Ved innrapportering ved A-melding skal inntektsmottaker oppgis med norsk fødselsnummer eller D- nummer For inntektsmottakere som ikke oppfyller kravet til å få norsk fødselsnummer eller D-nummer, eller som i påvente av fødselsnummer eller D-nummer skal ha utbetaling, skal det oppgis en internasjonal identifikator Som identifikator skal passnummer + landkode benyttes Unntaksvis kan Social security number eller Tax identification number benyttes i kombinasjon med landkode I denne forbindelse må enhetene påse at kopi av pass innhentes og oversendes sammen med lønnsbilag, stipendbilag og reiseregning Bilag som leveres til utbetaling i 2015, der kopi av pass mangler, og der kopi av pass ikke er levert ved tidligere utbetaling, vil bli returnert til enheten med krav om innhenting av nødvendig dokumentasjon


Laste ned ppt "Nye krav til lønnsopplysninger i forbindelse med A-melding fra 01.01.15 November 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google