Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen"— Utskrift av presentasjonen:

2 Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen
Margunn Aanestad Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje INF oktober 2014

3 Linton (1936): «100 % American»
Our solid American citizen awakens and throws back his covers. He slips into his moccasins and goes to the bathroom. He takes off his pajamas and washes. He then shaves.

4 Our solid American citizen awakens in a bed built
on a pattern which originated in the Near East but which was modified in Northern Europe before it was transmitted to America. He throws back covers made from cotton, domesticated in India, or linen, domesticated in the Near East, or wool from sheep, also domesticated in the Near East.

5 He slips into his moccasins, invented by the Indians
of the Eastern woodlands, and goes to the bathroom, whose fixtures are a mixture of European and American inventions, both of recent date. He takes off his pajamas, a garment invented in India, and washes with soap invented by the ancient Gauls. He then shaves, a masochistic rite which seems to have been derived from either Sumer or ancient Egypt.

6 When our friend has finished eating, he settles back to smoke,
an American Indian habit, consuming a plant domesticated in Brazil in either a pipe, derived from the Indians of Virginia, or a cigarette, derived from Mexico. If he is hardy enough he may even attempt a cigar, transmitted to us from the Antilles by way of Spain. While smoking he reads the news of the day, imprinted in characters invented by the Semites upon a material invented in China by a process invented in Germany. As he absorbs the account of foreign troubles he will, if he is a good conservative citizen, thank a Hebrew deity in a Indo-European language that he is 100 percent American.

7

8 La oss i dag skille mellom to hovedtyper teknologier
Generelle verktøy, løsninger, teknikker (‘life hacks’) De som har spesielt med kommunikasjon og samhandling å gjøre Den siste typen krever enighet (koordinering, «standardisering») for at de skal virke

9 Teknologier for felles tidsmåling
Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer Solen, månen , planeten og stjernene Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money) Maya-kalender Egyptisk kalender Mesopotamisk kalender

10 Handels-standarder for mål og vekt
”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv. Senere med ”teknologi-støtte”: vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet Solen, månen , planeten og stjernene Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money)

11 Penger som byttemiddel og verdimåler
Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money) Kauriskjell fra det indiske hav – brukt som betalingsmiddel

12 Penger som byttemiddel og verdimåler
Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr. Runde, standardiserte bronsemynter (tredje århundre f.Kr) Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid.

13 Penger som byttemiddel og verdimåler
Greske/tyrkiske mynter Standardisert vekt Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money)

14 Penger som byttemiddel og verdimåler
Gull/sølv -> papir sedler) -> digitale penger Nye former/materialer krever nye institusjoner Kalenderen er over 5000 år gammel. Det ble utviklet både i den sumeriske sivilisasjonen i Tigris og Eufrat-dalen (30 dagers måneder), og av egypterne (365 dager, etter som Hundestjernen, Sirius viste seg og Nilen ble oversvømmet) f.kr. I forbindelse med handel ble vekt og mål standardisert (fot, alen, favn). Varehandel og bytte. Symbol:kauriskjell fra det indiske hav, Maldivene – funnet i Lødingen. Kineserne brukt også kauriskjell, og begynte å lage dem i metall, Deretter metall-redskaper (spade og kniver), men så de runde myntene som har vært i bruk opp til vår tid. Dagens tyrkia og hellas – viktig for myntproduksjon. Gull, edle metaller – papir (koblet til bankvesenet) (Glyn davis History of money)

15

16 Kommunikasjonsteknologier
Kommunikasjon krever standarder Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon) Språk (mening, syntaks), standard terminologi Prosess (initiering, sekvens)

17 Kommunikasjonsteknologier
Fysisk sammenkobling: Jernbane-strekninger med ulik sporbredde

18 Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania

19 The Space Shuttle and the Horse’s Rear End
Say friend, did you know that the US Standard railroad gauge (distance between the rails) is 4 feet, 8 1/2 inches?. That's an exceedingly odd number. Why was that gauge used? …. (osv)

20 Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse
Tidligere lokal tid i hver (lands)by Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider … og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner) November 1840, England: Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time) Unngå forvirring om anskomst- og avløpstider Unngå farlige situasjoner, kollisjoner ”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid”

21 India: ”Madras time” (1870)
Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land: India: ”Madras time” (1870) USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893) Sverige: ”Gøteborg tid” (1862) Norge (1895) Unngå forvirring om anskomst- og avløpstider Unngå farlige situasjoner, kollisjoner (http://www.w3.org/People/howcome/lover/ nr1.html)

22 Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig
1. Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig. Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider. 2. Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aa byta um noko klokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter.

23

24

25

26

27

28

29 Infrastruktur = ”underliggende”
The Free Dictionary: 1. An underlying base or foundation especially for an organization or system. 2. The basic facilities, services, and installations needed for the functioning of a community or society, such as transportation and communications systems, water and power lines, and public institutions including schools, post offices, and prisons.

30 GI-gruppen (forskningsgruppe v/IFI)
Informasjons-infrastruktur-teori OBS: Vi mener ikke (bare) den rent teknisk infrastrukturen, men den ”sosio-tekniske” informasjons-infrastrukturen En teori for det som er ”større” enn enkelt-systemer. Teorien fokuserer på kompleksitet – hvorfor den oppstår og hvordan håndtere/leve med den

31 Informasjonsinfrastrukturer
II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem” Ikke ett enkelt, men mange IS Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) Brukes ikke bare ett sted, men flere steder

32 Tema: Standarder Hva er en standard? Formål:
Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet Formål: Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m. Ulike typer standarder En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på Jeanne d’Arcs ”battle standard” fra 1429

33 Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet

34 Ulike typer standarder
Interoperabilitet For eksempel nettverksprotokoller, meldingsformat Design-standarder For eksempel hvordan støpsler og kontakter skal utformes Terminologi/språk/representasjon ASCII, html. UML Referansestandard En meter, en kilo osv. Kvalitetsstandarder For eksempel kvalitetsnormer for drikkevann

35 Teknologistandarder Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

36 Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

37 Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner
nomenklaturer, ontologier

38 Standardiserte brukergrensesnitt
§11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits- lova (1. juli 2011)

39

40 Forskrift om universell utforming av informasjons-
og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: CEN/TS 15291: Identification Card Systems: - Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems b. NS-EN : Identification card systems - Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface c. EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards d. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads e. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs f. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards g. NS-EN ISO : Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for i nformation/communication technology (ICT) equipment and services h. ISO : Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics i. ISO/TS : Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method j. ISO/TR 22411: Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities

41 Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web
Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: CEN/TS 15291: Identification Card Systems: - Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems b. NS-EN : Identification card systems – Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface c. EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards

42

43

44 Klassifikasjoner Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star:
”Sorting Things Out. Classification and its Consequences” Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m.

45

46

47 Hva er spesielt med standarder?
Vanskelige å få ”gode” Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen Videostandard: VHS vs Beta Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner) Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (momentum, dominans, irreversibilitet og lock-in)

48 Larger installed base More complements produced Further adoption Greater credibility of standard Reinforce value to users «Styrken» til en standard er ikke bare avhengig av teknisk kvalitet isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som bruker den samme standarden

49 Case: IKT i norsk helsevesen
Norge tidlig ute med digitalisering: Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall) Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA) Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008) Men fortsatt kan man ikke regne med at: Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem

50 Helse NORD IKT Helse Nord IKT (DIPS) Helse Midt-Norge HEMIT AS (DocuLive) Helse Sør-Øst Sykehuspartner AS (DIPS. Doculive at OUS -> DIPS idag) Helse Vest Helse Vest IKT (DIPS) 12

51 Standardiseringsinitiativer i helse-IKT:
Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4-ark Attraktivt - Fürst fikk flere kunder Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres” Både rekvisisjon (bestilling) og svar Alle typer bestilling/svar All informasjonsflyt i helsesektoren

52 Standardiseringsinitiativer:
Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv. KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning 1980-tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer. Disse var basert på EDIFACT FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), brukt i industri-samarbeid

53 Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk

54 Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down” standardiseringsprosess Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosess-modeller Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser) Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side) EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne Fikk derfor en begrenset utbredelse (”Trygd Helse postkassen”) Ulikt Danmark (Medcom) Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering)

55 (Eksempel på informasjons-modeller)

56 … Overgang til XML-baserte meldingsstandarder
Gradvis økning i andel digital kommunikasjon Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt) Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi) 2008: ”Meldingsløftet” ble startet: Et ”krafttak” fra helsemyndighetene Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 2010 Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter

57 En annen måte å drive standardisering
Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte Kort historisk oversikt 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere 1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) Fra Arpanet til Internet TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3 Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985 Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø (privatpersoner, småbedrifter) Domain Name System (1983) World Wide Web (1991, CERN) … osv. Advanced Research Project Agency 1957 MIT, pakke-svitsjing 1966

58 Gradvis teknologisk utvikling
Brukere = utviklere Dvs. insentiver og innsats var tett koblet Gradvis teknologisk utvikling Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.) Åpen arkitektur Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), –> kunne ”spise” sine konkurrenter) Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/’markedet’) Krav om ”running code” før løsningen ble standard Advanced Research Project Agency 1957 MIT, pakke-svitsjing 1966

59 Internett-standarder
Slagord: (the IETF Credo) ”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough consensus and running code” Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer) ”Request For Comments”

60 Internett-standarder
Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess Flere nivåer av ”modenhet” på standardene: Archival standard – informational standard - experimental standard – proposed standard – draft standard – standard Ulike grader av ”tvang”: Required – recommended – elective – limited use – not recommended.

61 Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen
Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling) ”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen” Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner): Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning) iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje-parts utvikling, AppStore) Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig)

62

63 IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet
IKT som kritisk samfunns-infrastruktur Avhengighet og sårbarhet Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene? Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den? Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på? Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap

64 Oppsummering Husk: Takk for oppmerksomheten!
Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige) og er sentrale for teknologi-utvikling Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google