Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Margunn Aanestad Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje INF1500 20. oktober 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Margunn Aanestad Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje INF1500 20. oktober 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Margunn Aanestad Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje INF oktober 2014

2 Linton (1936): «100 % American» 3 Our solid American citizen awakens and throws back his covers. He slips into his moccasins and goes to the bathroom. He takes off his pajamas and washes. He then shaves.

3 4 Our solid American citizen awakens in a bed built on a pattern which originated in the Near East but which was modified in Northern Europe before it was transmitted to America. He throws back covers made from cotton, domesticated in India, or linen, domesticated in the Near East, or wool from sheep, also domesticated in the Near East.

4 5 He slips into his moccasins, invented by the Indians of the Eastern woodlands, and goes to the bathroom, whose fixtures are a mixture of European and American inventions, both of recent date. He takes off his pajamas, a garment invented in India, and washes with soap invented by the ancient Gauls. He then shaves, a masochistic rite which seems to have been derived from either Sumer or ancient Egypt.

5 6 When our friend has finished eating, he settles back to smoke, an American Indian habit, consuming a plant domesticated in Brazil in either a pipe, derived from the Indians of Virginia, or a cigarette, derived from Mexico. If he is hardy enough he may even attempt a cigar, transmitted to us from the Antilles by way of Spain. While smoking he reads the news of the day, imprinted in characters invented by the Semites upon a material invented in China by a process invented in Germany. As he absorbs the account of foreign troubles he will, if he is a good conservative citizen, thank a Hebrew deity in a Indo-European language that he is 100 percent American.

6 7

7 La oss i dag skille mellom to hovedtyper teknologier –Generelle verktøy, løsninger, teknikker (‘life hacks’) –De som har spesielt med kommunikasjon og samhandling å gjøre –Den siste typen krever enighet (koordinering, «standardisering») for at de skal virke 8

8 Teknologier for felles tidsmåling 9 Mesopotamisk kalenderEgyptisk kalenderMaya-kalender Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer

9 Handels-standarder for mål og vekt 10 ”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv. Senere med ”teknologi-støtte”: vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet

10 Penger som byttemiddel og verdimåler 11 Kauriskjell fra det indiske hav – brukt som betalingsmiddel

11 Penger som byttemiddel og verdimåler Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr. Runde, standardiserte bronsemynter (tredje århundre f.Kr) 12

12 Penger som byttemiddel og verdimåler Greske/tyrkiske mynter Standardisert vekt 13

13 Penger som byttemiddel og verdimåler Gull/sølv -> papir sedler) -> digitale penger Nye former/materialer krever nye institusjoner 14

14 15

15 Kommunikasjonsteknologier Kommunikasjon krever standarder –Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon) –Språk (mening, syntaks), standard terminologi –Prosess (initiering, sekvens) 16

16 Kommunikasjonsteknologier 17 Fysisk sammenkobling: Jernbane-strekninger med ulik sporbredde

17 18 Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania

18 The Space Shuttle and the Horse’s Rear End 19 Say friend, did you know that the US Standard railroad gauge (distance between the rails) is 4 feet, 8 1/2 inches?. That's an exceedingly odd number. Why was that gauge used? …. (osv)

19 Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse –Tidligere lokal tid i hver (lands)by –Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider –… og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner) November 1840, England: –Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time) ”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid” 20

20 Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land: India: ”Madras time” (1870) USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893) Sverige: ”Gøteborg tid” (1862) Norge (1895) 21 (http://www.w3.org/People/howcome/lover/ nr1.html)

21 Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig 1. Fraa den 1ste januar 1895 skal mideltidi fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich, vera det loglege klokkeslætte i Norig. Kongen kan fastsetja ei anna sams normaltid for særskilte årstider. 2. Naar normaltid etter denne logi er innførd, og det daa maatte visa seg trong til aa byta um noko klokkeslætte, som er nemnt i eldre loger, skal kongen kunne taka avgjerd um slikt umbyte fyr det heile land elder fyr einskilde landsluter. 22

22 23

23 24

24 25

25 26

26 27

27 28

28 The Free Dictionary: 1. An underlying base or foundation especially for an organization or system. 2. The basic facilities, services, and installations needed for the functioning of a community or society, such as transportation and communications systems, water and power lines, and public institutions including schools, post offices, and prisons. 29 Infrastruktur = ”underliggende”

29 GI-gruppen (forskningsgruppe v/IFI) Informasjons-infrastruktur-teori –OBS: Vi mener ikke (bare) den rent teknisk infrastrukturen, men den ”sosio-tekniske” informasjons-infrastrukturen En teori for det som er ”større” enn enkelt- systemer. Teorien fokuserer på kompleksitet – hvorfor den oppstår og hvordan håndtere/leve med den 30

30 Informasjonsinfrastrukturer II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem” –Ikke ett enkelt, men mange IS –Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS –Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få) bruksområder, men med (potensiale for) mange ulike brukere/bruksmåter –Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp) –Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon, juridiske/økonomiske realiteter) –Brukes ikke bare ett sted, men flere steder

31 Tema: Standarder Hva er en standard? –Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet Formål: –Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m. –Ulike typer standarder –En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på 32 Jeanne d’Arcs ”battle standard” fra 1429

32 33 Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet

33 Ulike typer standarder Interoperabilitet –For eksempel nettverksprotokoller, meldingsformat Design-standarder –For eksempel hvordan støpsler og kontakter skal utformes Terminologi/språk/representasjon –ASCII, html. UML Referansestandard –En meter, en kilo osv. Kvalitetsstandarder –For eksempel kvalitetsnormer for drikkevann 34

34 Teknologistandarder 35 Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

35 36 Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

36 37 Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner nomenklaturer, ontologier

37 38 Standardiserte brukergrensesnitt §11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits- lova (1. juli 2011)

38 39

39 40 § Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: a.CEN/TS 15291: Identification Card Systems: - Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems b. NS-EN : Identification card systems - Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface c. EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards d. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 3: Keypads e. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 4: Coding of user requirements for people with special needs f. NS-EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards g. NS-EN ISO : Ergonomics of human-system interaction -- Part 20: Accessibility guidelines for i nformation/communication technology (ICT) equipment and services h. ISO : Ease of operation of everyday products -- Part 1: Context of use and user characteristics i. ISO/TS : Ease of operation of everyday products -- Part 2: Test method j. ISO/TR 22411: Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

40 41 Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for retningslinjene 1.2.3, og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard. Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder: a.CEN/TS 15291: Identification Card Systems: b.- Man-machine interface: Technical Specification: Guidance on design of accessible card systems b. NS-EN : Identification card systems – Man-machine interface - Part 1: Design principles for the user interface c. EN : Identification Card Systems: - Man-machine interface Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards

41 42

42 43

43 Klassifikasjoner –Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star: ”Sorting Things Out. Classification and its Consequences” –Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m. 44

44 45

45 46

46 Hva er spesielt med standarder? Vanskelige å få ”gode” –Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen Videostandard: VHS vs Beta Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner) –Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (momentum, dominans, irreversibilitet og lock-in) 47

47 48 Larger installed base More complements produced Greater credibility of standard Reinforce value to users Further adoption «Styrken» til en standard er ikke bare avhengig av teknisk kvalitet isolert sett, men av hvor mange andre (og hvem) som bruker den samme standarden

48 Case: IKT i norsk helsevesen  Norge tidlig ute med digitalisering:  Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall)  Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA)  Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008)  Men fortsatt kan man ikke regne med at:  Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk  At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett  At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset  Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem 49

49 50 Helse NORD IKT Helse Nord IKT (DIPS) Helse Midt-Norge HEMIT AS (DocuLive) Helse Vest Helse Vest IKT (DIPS) Helse Sør-Øst Sykehuspartner AS (DIPS. Doculive at OUS -> DIPS idag) 12

50 Standardiseringsinitiativer i helse-IKT: Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar –Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system –Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ- leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4- ark –Attraktivt - Fürst fikk flere kunder Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres” –Både rekvisisjon (bestilling) og svar –Alle typer bestilling/svar –All informasjonsflyt i helsesektoren 51

51 Standardiseringsinitiativer: Standardisering: –Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv. KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning –www.kith.nowww.kith.no 1980-tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer. Disse var basert på EDIFACT –FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), brukt i industri- samarbeid 52

52 53 Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk

53 … Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down” standardiseringsprosess –Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosess- modeller –Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser) –Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side) EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne –Fikk derfor en begrenset utbredelse (”Trygd Helse postkassen”) –Ulikt Danmark (Medcom) –Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen –Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering) 54

54 55 (Eksempel på informasjons-modeller)

55 … Overgang til XML-baserte meldingsstandarder Gradvis økning i andel digital kommunikasjon –Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt) –Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi) 2008: ”Meldingsløftet” ble startet: –Et ”krafttak” fra helsemyndighetene –Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 2010 –Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter 56

56 En annen måte å drive standardisering Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte Kort historisk oversikt –1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen –1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere –1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) –Fra Arpanet til Internet TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3 Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985  Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets- miljø (privatpersoner, småbedrifter) Domain Name System (1983) World Wide Web (1991, CERN) … osv. 57

57 Brukere = utviklere –Dvs. insentiver og innsats var tett koblet Gradvis teknologisk utvikling –Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling –Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.) Åpen arkitektur –Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), –> kunne ”spise” sine konkurrenter) –Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/’markedet’) Krav om ”running code” før løsningen ble standard 58

58 Internett-standarder Slagord: (the IETF Credo) –”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough consensus and running code” Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer) –”Request For Comments” –http://www.ietf.org/rfc/rfc2031.txthttp://www.ietf.org/rfc/rfc2031.txt 59

59 Internett-standarder Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? –Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess –Flere nivåer av ”modenhet” på standardene: Archival standard – informational standard - experimental standard – proposed standard – draft standard – standard –Ulike grader av ”tvang”: Required – recommended – elective – limited use – not recommended. 60

60 Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling) –”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen” Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner): –Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning) –iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje- parts utvikling, AppStore) –Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig) 61

61 62

62 IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet IKT som kritisk samfunns-infrastruktur –Avhengighet og sårbarhet Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT –Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene? –Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den? –Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på? Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap 63

63 Oppsummering Husk: –Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige) og er sentrale for teknologi-utvikling Takk for oppmerksomheten! 64


Laste ned ppt "Margunn Aanestad Standarder Eller: hvordan det har seg at verden henger sammen Eller: hvordan teknologien kommer med en bagasje INF1500 20. oktober 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google