Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Mappeoppgave Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk Materiale Oslo Bymuseums bibliotek av Bjørg Hebnes Donna L. Dolva Hege Glymer Karin Johansen Høgskolen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Mappeoppgave Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk Materiale Oslo Bymuseums bibliotek av Bjørg Hebnes Donna L. Dolva Hege Glymer Karin Johansen Høgskolen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Mappeoppgave Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk Materiale Oslo Bymuseums bibliotek av Bjørg Hebnes Donna L. Dolva Hege Glymer Karin Johansen Høgskolen i Oslo Avdeling for Bibliotek og informasjonsvitenskap 2003

2 2 Oslo Bymuseum Oslo Bymuseum ligger i Frognerparken ved siden av Vigelandsanlegget, og museet har lokaler i den gamle Frogner Hovedgård som er fra 1800 – tallet. Opprinnelig tilhørte gården Bernt Anker, men ble på begynnelsen av 1900 – tallet kommunens eie. Bymuseet har hatt lokaler på Frogner Hovedgård siden 1909, og i dag forvaltes hele gården av museet. Frogner hovedgård ble fredet i Oslo Bymuseum er et halvoffentlig museum med økonomiske tilskudd fra både stat og kommune. Dette betyr i praksis at det er Oslo kommune og Staten som står for deler av finansieringen, mens administreringen og forvaltning av museet gjennomføres av Oslo Bymuseum som er en privat organisasjon. Det finnes imidlertid planer for en eventuell omorganisering av denne organisasjonsmodellen, og bymuseet vil trolig bli kommunalt etter hvert. Denne omorganiseringen vil forhåpentligvis føre til bedre økonomiske vilkår for museet. I tillegg til dette har Staten gjennom stortingsmelding nr. 22 ( ) ABM-utvikling planlagt i en 5 års periode å bevilge midler til museer som er med på å styrke samarbeide for å oppnå mer effektive organisasjonsformer.

3 3 Museet kan by på byens egen historie gjennom tusen år, og har som mål å skape interesse og spre kunnskap om Oslo bys historie og utvikling. Museet legger stor vekt på formidlingsaspektet gjennom å drive utadrettet virksomhet i form av utstillinger, undervisning, arrangementer og markedsføring. ”Kjenn din by” er det samlende begrep rundt Bymuseets publikumstilbud. Ved siden av det å kunne formidle byens historie er museets bevaringspolitikk svært sentral. Museets samlinger består av kulturhistoriske gjenstander (alt fra kjøkkenredskap til klær, møbler, kjøretøy og landbruksredskap),en billedsamling (kunstsamling), en fotosamling og et bibliotek. Bymuseets personale består av mellom førti og femti mennesker, men bare i underkant av 20 stykker er fast ansatt. Resten av personalet har ulik tilknytning til museet gjennom vikariat, sivilarbeidertjeneste, prosjektstillinger og museumsvakter på engasjement. Bladet ”Byminner” som kommer ut flere ganger i året, gis ut i regi av Oslo Bymuseum. Ved siden av at det inneholder historisk stoff knyttet til byen, kan en også lese om museets egen virksomhet som for eksempel prosjekter, regnskap og aktiviteter

4 4 Biblioteket på Oslo bymuseum Fagområdet til biblioteket er Christiania og Oslos historie, arkitektur, kunsthistorie, skjønnlitteratur som beskriver byen og museumsfag. Biblioteket har også materialet om Frogner Hovedgård og dens tidligere eiere. Byarkivet innholder offentlige-arkiv, mens Bymuseet har fått dokumenter fra private arkivskapere og andre som har donert dokumenter. Lokalsamlingene ved Deichmanskes filialene dreier seg om spesifikke områder mens samlingen her omhandler hele byen. Biblioteket består av referanserom, lesesal og magasin, og har nokså nylig flyttet til lyse lokaler i administrasjonsbygget. Det er dermed blitt bortgjemt for publikum, men den primære brukergruppen er ansatte ved museet som trenger et fagbibliotek i deres arbeid med museets gjenstander, ved forberedelser av utstillinger og utvikling av undervisningsopplegg. Eksterne brukere er også velkomne til å bruke biblioteket som referansebibliotek. Biblioteket passer for elever fra videregående og oppover siden samlingen er ikke tilrettelagt for yngre brukere. Biblioteket er mye brukt av forfattere og arkitekter som vil kontrollere bakgrunnsstoff om bydeler eller spesifikke bygninger. Dokumentene må leses i lesesalen, men utlån kan vurderes i spesielle tilfeller. Besøk utenom åpningstidene kan også ordnes.

5 5 Sammensetning Samlingen består av bøker (ca bind) innenfor fagområdet. Biblioteket har abonnement på 50 tidsskrifter som dekker samme fagområdet og får flere gjennom en nordisk bytteordning. I tillegg finnes avisklipp, arkivalia og kart. Ordning Bøker er klassifisert etter en tilpasset form av Dewey og UDK. En del tidsskrifter og all tilvekst etter 1990 er katalogisert og analysert. Bibliotekaren katalogiserer resten av samlingen retrospektivt, men dette arbeidet tar tid og brukerspørsmål har første prioritet. Bibliotekssystemet er Mikromarc 2. Referanserommet Her finnes tidsskrifter, kopier av kart fra og med 1760 og generelle referanseverk som inkludere ordbøker og leksika som Den store norske og Salmonsens, Kristiania Historie og andre referanseverk om Oslo. Museumsfaglig litteratur er også plassert her. En kopimaskin kan brukes av publikum. Bok- og bildekatalogen er tilgjengelig på en PC. Bilder som er ikke skannet inn finnes i kortkatalogen. Bildesamlingen vedlikeholdes av en fotoarkivar og er egentlig ikke en del av biblioteket.

6 6 Lesesalen Det er ikke plass til mange reoler og mesteparten av boksamlingen er magasinert. Litteratur om Oslo, byplanlegging, kunst og arkitektur finnes i lesesalen. En av de viktigste kildene er adressebøkene fra Kristiania og Oslo. Her kan man spore opp individer og adresser. Biografisk- og slektslitteratur er plassert i dette rommet. Det finnes 4 leseplasser her. Magasinet Her oppbevares originale kart og resten av boksamlingen. Brukerne av biblioteket har ikke adgang hit, men bibliotekaren henter ønsket materialet. I magasinet finnes bibliotekets omfattende klippsamling fra aviser om adresser, bygninger, områder og personer i Oslo. Samlingen er todelt: og 1990-dags dato. I følge bibliotekaren er klippsamlingen mye brukt og sparer brukerne for mye tid. Flere privatarkiv er analyserte og ordnet i arkivesker. Annet privatarkivmaterialet er verken ordnet eller registrert og er pakket ned i pappesker. En annen gruppe arkivalia består av gamle ballkort, menyer, teaterprogram, begravelseskort og lignende. Disse er grovsortert etter dokumenttype i mapper. Dette materialet gir et bilde av livet i Oslo og Kristiania i forskjellige tidsepoker.

7 7 Utvikling av samlingen og fagområde Museets bibliotek opererer med et ganske lite budsjett kr. per år. Dette bidrar til at innkjøpene planlegges nøye. Bibliotekaren gjør nøye vurderinger og foretar bevisst innkjøp av relevant materiale. Bøker blir kjøpt inn hos Nordli, eller de blir bestilt via Internet. Det søkes aktivt etter relevant stoff. For eksempel i form av hovedoppgaver eller forskningsresultater. Der hvor det er aktuelt, foretas det bytteforbindelser. Forfattere, forskere eller andre som har hentet inn informasjon fra bibliotekets samlinger, sender eksemplarer av sitt materiale tilbake når det er ferdig. Mange historielag er flinke til å levere sitt bidrag til samlingen. Biblioteket mottar mange gaver fra private givere. Det kan dreie seg om alt fra invitasjoner, gamle ballkort, private brev osv. Materialet er magasinert. Som resten av samlingen, er disse dokumentene ikke til utlån, men spesielt interesserte kan få tilgang skattene. Biblioteket har en lesesal med plass til fire hvor brukerne kan sitte å arbeide når de henter opplysninger.

8 8 Samarbeid med andre Målsetningen for biblioteket er å fungere som et fagbibliotek for museets ansatte, og å være et referansebibliotek for eksterne brukere. Biblioteket gir råd til folk som trenger opplysninger og henviser videre til overlappende institusjoner, hvis det er nødvendig. Som tidligere nevnt er det et fruktbart samarbeide mellom institusjonen og forfattere/forlag og forskere/studenter/ universiteter og høgskoler. Samarbeidet med skoleelevene i byen blir kanalisert via læreren. Elever og andre blir også hjulpet via telefon og e-post. Lokale foreninger og foretak som for eksempel ”kjenn din by” og ”Osloguiden”, er det også naturlig å samarbeide med.

9 9 Forslag til nettsted Biblioteket på Oslo Bymuseum er lite med bare en ansatt. Det er derfor viktig å utvikle et nettsted som kan gi god informasjon og hjelp. Sidene må være innbydende og vekke nysgjerrigheten til publikum. Målsettingen for biblioteket er å fungere som et fagbibliotek for museets ansatte og det er her de største kreftene settes. Men biblioteket skal også være et referansebibliotek for eksterne brukere. Primæroppgaven til biblioteket er å dokumentere Oslo bys historie gjennom mange forskjellige typer kildemateriale. Det er derfor viktig at bibliotekets nettside har tekster som vekker nysgjerrigheten med spennende materiale. En kan f.eks. ha korte tekster som forteller om hvilke spennende kart museet har, gamle reguleringsplaner, forslag til renoveringen av Karl Johans gate osv. Nettstedet skal på en morsom måte fremheve at de blant annet har gamle adressebøker og videoer om Oslo. Som sagt er det viktig å få frem det spesielle med samlingen på en morsom, kort og spennende måte. Foruten å nevne samlingen, må nettstedet ha gode lenkesamlinger. Dette er litt avhengig av hva slags lenker moderinstitusjonen har med i sine lenkesamlinger. Hvis museet er med i prosjekter med andre bibliotek/museer må dette komme med. Nettstedet må også legge inn sin boksamling på en database slik at det kan foretas søk for verifisering. Åpningstider, e-post er viktige opplysninger. Lenker som er viktige å ta med er: Byarkivet, Riksarkivet, Slekt, Historielag, Digitalarkiv, samarbeids bibliotek/museer.

10 10 Biblioteket » Hovedsiden » Åpningstider » Utstillinger » Skoletjenesten » Omvisninger » Kjenn din by » Medlemskap » Byminner » Bibliotek » Lenker » Prosjekter » Kontakt biblioteket » Fotosamling » Kunstsamling » Kontakt oss » Søk i bibliotekets katalog Hva jobbet besterfar med og hvor bodde dine tippplderforeldre? Les mer i bibliotekets adressebøker Hvordan så din bydel ut for 200 år siden? Finn ut mer i kartsamlingen Visste du at man hadde planer om å bygge om Karl Johans gate med terrasseboliger og hengende hager? Se våre gamle reguleringsplaner Oslo Bymuseums bibliotek og arkiv er et byhistorisk referansebibliotek. Målet vårt er å dokumentere Oslo bys historie gjennom et bredt spekter av kildemateriale. Hos oss finner du bl.a. en boksamling på ca bind, rundt 50 ulike tidsskrift og en omfattende og informativ avisklippsamling som blant annet dekker adresser, bygninger og bydeler i Oslo. Kristiania/Oslo adressebøker finnes også hos oss. Vårt kartmateriale viser byens utvikling fra første halvdel av 1800-tallet og fram til idag. Vi har også en del videoer om Oslo. Les vårt tidsskrift ”Byminner” Åpningstidene våre er tirsdag,onsdag og torsdag fra 12-15, men vi tar gjerne imot besøkende på andre tidspunkt etter nærmere avtale. Biblioteket har en hyggelig, nyinnredet lesesal med 4 plasser. Vi har kopimaskin og publikumsterminal. Kopier av vårt materiale koster kr. 3 pr. ark. Kr 2,- for studenter og skoleelever. Hva med å se en god film fra de glade 50 årenes Oslo? Se vår videosamling

11 11 LITTERATURLISTE Oslo Bymuseum. Oslo Bymuseums hovedside (2003, april) [online]. – URL: [lesedato 2003 – 04 – 20] Samtale med bibliotekar Anne Birgit Lindaas


Laste ned ppt "1 Mappeoppgave Val 324 Lokalsamlinger og lokalhistorisk Materiale Oslo Bymuseums bibliotek av Bjørg Hebnes Donna L. Dolva Hege Glymer Karin Johansen Høgskolen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google