Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inntektsfordelingsutvalget Trøndelagsrådet 20/6-2008 Jon Magnussen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inntektsfordelingsutvalget Trøndelagsrådet 20/6-2008 Jon Magnussen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inntektsfordelingsutvalget Trøndelagsrådet 20/ Jon Magnussen

2 Omfordeling (mill kr) (basert på forslaget i Statsbudsjett for 2008) OmfordelingKroner per innbygger Pst. av basis bevilgning 2008 Helse Sør-Øst ,2% Helse Vest ,1% Helse Midt-Norge ,7% Helse Nord ,6%

3 Hva jeg skal snakke om Oppdraget Behov for helsetjenester Innspill fra høringsrunden –Klimavariabelen –Forskning –Kostnadsindeksen Hva nå?

4 Oppgaven ”Bred gjennomgang av fordelings- mekanismene i dagens inntekts- fordelingssystem med sikte på å komme fram til et mest mulig enkelt og rettferdig system.” Forskjeller i behov for tjenester Forskjeller i kostnader ved å dekke behovet

5 Om behov Hva kan medisinen si oss om behov for helsetjenester? Demografi (alder, kjønn) –(befolkningens sammensetning og størrelse) Antropometri (høyde, vekt, fedme) –(menneskets mål) Livsstil (kosthold, røyk, alkohol, aktivitet) Miljøfaktorer (fysisk, kjemisk, yrke) Biologi og genetikk (blodtrykk, kolesterol, hormoner, gener) Mao – forhold knyttet til oss som individer, vårt levesett, vårt yrke etc

6 Om å måle behov Vi har ikke data som gjør det mulig å koble for eksempel livsstil mot bruk av helsetjenester Må derfor forsøke å fange opp dette indirekte gjennom andre faktorer hvor vi har informasjon Eksempler –Trygdestatus (uføre, syke, attføring, rehab) –Sosioøkonomi (inntekt, utdanning) –Bosted (levekår, næringsstruktur) –Etc

7 Tilnærmingen blir da Kan vi finne systematisk sammenheng mellom bruk av tjenester og disse andre ”indirekte forholdene”? Og – hvor langt skal vi gå ift å kunne konstruere en ”plausibel” historie rundt disse sammenhengene?

8 Noen eksempler fra NOUen Lav utdanning går sammen med høyt forbruk Sykemelding, uføretrygd, rehab-stønad går sammen med høyt forbruk Ugift + 40 går sammen med høyt forbruk av rusbehandling og psykisk helsevern Ikke-vestlige innvandrere er skjønnsmessig antatt å gå sammen med høyt forbruk av psykisk helsevern

9 Noen eksempler fra NOUen Levekår (sosialhjelp, vold, attføring) går sammen med forbruk av somatiske tjenester Storby er skjønnsmessig antatt å gå sammen med høyt forbruk av rusbehandling Klima og breddegrad går sammen med forbruk av somatiske tjenester

10 Fra høringene 1: Klima

11 Argumenter for Gir klar effekt i analysene – statistisk argument Gir også effekt når den analyseres mot ”selvopplevd helse” – medisinsk argument Sykdomsspesifikke analyser gir positiv effekt for hjerte/kar og influensa/lungebetennelse – medisinsk argument

12 Argumenter mot Linearitet på breddegrad kan overvurdere effekten for Helse Nord – statistisk argument Ikke alle sykdomsspesifikke analyser (KOLS) gir forventet resultat – medisinsk argument Store regionale forskjeller i klima gir store omfordelingseffekter – usikkerhetsargument Variabelen er omstridt - legitimitetsargument

13 Utvalgets vurdering Ta inn klima med 1/5 del av dens empiriske verdi Må sees i sammenheng med andre skjønnsvurderinger på behovssiden –Ikke vestlige innvandrere – psykisk helsevern –Storby – rusbehandling –Levekårsindeks - somatikk

14 Fra høringene 2: Forskning

15 Merkostnader til forskning Viktig å skille mellom –Kostnader ved å forske –Dyrere pasientbehandling som følge av forskning NIFU-Step anslår samlede kostnader til forskning i 2006 til 1544 mill Inntektene (HoD og eksterne) er 601 Mao har vi ”egne kostnader” på 943 mill

16 Fordeling av kostnadene Helse Sør-Øst: 595 mill Helse Vest:194 mill Helse Midt-Norge: 92 mill Helse Nord: 62 mill Dette kan håndteres på to måter: –Tilleggsbevilgning – utenfor utvalgets mandat –Flytte midler til kap forskning

17 Flytting av midler til ForskningTrekkesNetto Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt Helse Nord Landet943 0

18 Forskningspolitikk Omfordeling for å dekke faktiske kostnader innebærer –En aksept av at fordelingen av forskningskostnader (NB! Ikke forskningsaktivitet) i 2006 skal være bestemmende for fordelingen av ressurser Dette vil ventelig være kontroversielt

19 Utvalgets forslag Gå igjennom forskningsfinansieringen med sikte på å se på –Omfang –Geografisk fordeling –Forholdet mellom forskning og pasientbehandling

20 Fra høringene 3: Kostnadsindeksen

21 Utvalgets tilnærming Hvilke forhold kan påvirke kostnadene ved pasientbehandling – og er utenfor RHFenes kontroll? Akuttberedskap Forskning/utdanning Reisetid/bosetting Særskilt kompliserte pasienter Annet?

22 Kostnadsindekser Historisk Utgangs- punktReisetidUtvalget Helse Sør-Øst0,98710,9840,985 Helse Vest0,95610,9950,980 Helse Midt- Norge1,02411,0191,020 Helse Nord1,12111,0741,095

23 Kostnadsindekser Historisk Utgangs- punktReisetidUtvalget Helse Sør-Øst0,98710,9840,985 Helse Vest0,95610,9950,980 Helse Midt- Norge1,02411,0191,020 Helse Nord1,12111,0741,095

24 Kostnadsindekser Historisk Utgangs- punktReisetidUtvalget Helse Sør-Øst0,98710,9840,985 Helse Vest0,95610,9950,980 Helse Midt- Norge1,02411,0191,020 Helse Nord1,12111,0741,095

25 Kostnadsindekser Historisk Utgangs- punktReisetidUtvalget Helse Sør-Øst0,98710,9840,985 Helse Vest0,95610,9950,980 Helse Midt- Norge1,02411,0191,020 Helse Nord1,12111,0741,095

26 Kostnadsindekser Historisk Utgangs- punktReisetidUtvalget Helse Sør-Øst0,98710,9840,985 Helse Vest0,95610,9950,980 Helse Midt- Norge1,02411,0191,020 Helse Nord1,12111,0741,095

27 Argumenter Historiske kostnader favoriserer ineffektive vs effektive –Da må det være regionale forskjeller i effektivitet – vi mangler sikker kunnskap om dette (samdata tall kan ikke tolkes som forskjell i effektivitet) Bruk av tall favoriserer de som er blitt mer ineffektive i denne perioden –Da må det være regionale forskjeller i utvikling i effektivitet – vi mangler sikker kunnskap om dette (samdata tall gir ikke klare konklusjoner på regional utvikling)

28 Alternativer Kun reisetid –fra Nord-> Vest (200+ mill) Nyere data ( ) –Fra Sør-Øst/Vest -> Midt/Nord) Lengre periode ( ) –Fra Sør-Øst/Vest -> Midt/Nord Kombinasjon av reisetid og ”annet skjønn” –Må i så fall hovedsak knyttes mot FoU / Nord Norge

29 Argumenter Historisk kostnad fanger opp reelle kostnadsforskjeller – Pro Historisk kostnad fanger opp effektivitetsforskjelelr – Contra Historisk kostnad er ustabil –Enten lengre periode –Eller bruk skjønn

30 Hva nå?

31 Ting å tenke på Utvalget har lagt vekt på en helhetlig modell –Mao bør justering av enkeltelementer sees i sammenheng med helheten Utvalget har lagt vekt på en kriteriebasert modell uten ”rene skjønnstilskudd” –Snarere enn å ”tukle” med den faglige delen av arbeidet er det bedre å være åpen på eventuelle endringer gjennom andre typer skjønnstilskudd Utvalget har laget et forslag til kriterier for fordeling av inntekter –Men forslaget er basert på gode faglige analyser, og supplert med et omforent skjønn

32 Flere ting å tenke på Fra et faglig ståsted: –Dette er ingen ”dokumentasjon av en skjevfordeling”, men et forslag til kriterier –Det betyr at det kan anvendes annet skjønn, og gjøres andre faglige vurderinger Fra et politisk ståsted: –blir dette (muligens) en helt annen sak…

33 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Inntektsfordelingsutvalget Trøndelagsrådet 20/6-2008 Jon Magnussen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google